Ingen skal komme og fortelle 85-årige Máriddja at hun skal dø. Og det er i hvert fall ingen som skal fortelle det til ektemannen Biera. Den eneste hun betror seg til, er Siri, den hjelpsomme damen i mobiltelefonen.
Det unge paret Kaj og Mimmi har nettopp flyttet til Norrbotten. Mimmi stortrives og drømmer om barn, men Kaj føler seg rotløs etter morens død. Alt hun etterlot seg, var en eske med samisk håndverk.
Samtidig som Kaj begynner å grave i fortiden, bestemmer Máriddja seg for å oppsøke gutten hun og Biera en gang elsket som sin egen sønn. Men hvordan skal hun finne ham? Kan det være noe i Bieras drømmesyn der han så gutten bære uniform?
Folk som sår i snø er en sjarmbombe av de sjeldne – morsom og velskrevet med karakterer du blir glad i, og dialoger som får deg til å le høyt. Samtidig er den en gripende fortelling om hva det vil si å elske og miste noen.
Oversatt til norsk bokmål av Hilde Matre Larsen. Den er tidligere oversatt til dansk og finsk. Den er planlagt utgitt på en rekke andre språk. Den er også gitt ut som lydbok.
ISBN: 978-82-530-4472-9. Pax, 2025. 320 sider. Innbundet. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)
På vårparten dør den gamle fylliken Nilsen i den fornorska samebygda Planterhaug i Ofoten. Ingen forestiller seg at noe kriminelt har skjedd, men påfølgende høst ankommer likevel førstebetjent Huuva fra kriminalpolitiet i Oslo bygda for å etterforske dødsfallet.
Huuva er oppsatt på å avdekke sannheta om bygda, om hans egen fars krakelerte familie og om hvem eller hva tykjen som kuer bygda, egentlig er. På veien møter han den seksfingrede jenta, sjeleseeren, svinebonden Josva, urfrosken Čuoppomáddu og en imponerende rekke innmatbaserte måltider.
Men kommer førstebetjent Huuva seg, hvis man skal være ærlig, egentlig av flekken i etterforskninga? For hvordan avdekker man sannheta i ei bygd hvor sannheta for lengst er fortrengt og fortiet?
Planterhaug er en roman som handler om hva det betyr å være same, og om å ville finne heim, uansett hvor herpa heimen måtte være. Det er en djupt alvorlig og inderlig humoristisk roman om natur, kultur og tilhørighet.
Romanen er skrevet og utgitt på både tornesamisk (nordsamisk dialekt) og norsk. Den tornesamiske romanen er utgitt under tittelen Láŋtdievvá. Den er også gitt ut som ebok.
Ella-Maria Nutti debuterte som forfatter i 2022 med romanen Kaffe med mjölk, som skildret forholdet mellom en mor og en datter. Hennes nye roman skildrer forholdet mellom en ordknapp far og hans datter.
Til vanlig finnes en radio som fyller tomrommet mellom dem. Men når de blir fast på fjellet, isolert på en hytte, finnes det ikke lengre noe som kan fylle ut stillheten. De må selv gjøre det.
Romanen er en melankolsk skildring om det å forsøke å forstå hvorfor det har blitt som det har blitt og hvorfor det ikke ble.
Svensk tekst.
Ella-Maria Nutti, er fra Gällivarre og studerer psykologi ved Umeå universitet. Tidligere har hun undervist i samisk og studert ved Långholmens forfatterskole.
De kom til Europa omtrent samtidig, de to. Reinen kom gjennom en kronglete vei fra Amerika, via Beringstredet, før den krysset Uralfjellene, og kunne starte sin vandring sørvestover inn i Europa. Mennesket derimot, startet i Afrika, og kom inn i Europa lengst i sør. Reinen var tilpasset et liv i kulde omgitt av snø og is, mens mennesket var helt avhengig av varme fra en stekende sol.
At to så forskjellige arter skulle knytte sterke bånd og bli gjensidig avhengige av hverandre, ville gitt høye odds. Men slik ble det! Gjennom mer enn 500 000 år holdt flokker av vandrende rein tre ulike menneskearter i live i et svært krevende klima.
Et titalls ganger presser kulde og isbreer menneskene sammen i små istidsrefugier, og hver gang ble rein fortært i lyset av flammende bål. I dag står klimaendringene og tap av natur i fare for å utrydde reinen, og nå er det for første gang reinen som trenger hjelp fra menneskene. Dette er en overraskende og levende fortalt historie om hvordan menneskeslekten har utviklet seg frem til i dag – knyttet til reinen og jakten.
Mikkel Berg-Nordlie presenterer i denne boka det samiske urfolkets historie fra de eldste tider til i dag, med hovedvekt på de to siste hundreårenes politiske historie.
Sentralt i framstillinga står temaer som samarbeid og konflikt, undertrykking og oppreisning, og framveksten av samenes egne organisasjoner og institusjoner.
Hvordan har samene organisert seg for å bevare egen kultur og bli hørt av myndighetene?
Hvordan har samene arbeidet for at de samiske språkene kan overleve, særlig i møte med et fornorskende skolesystem?
Hvordan har samenes tradisjonsnæringer overlevd møtet med et vedvarende press om å ta samisk land og vann i bruk til andre formål?
Samenes historie er, som alle andre nasjoners historie, umulig å forstå hvis vi ikke ser den i sammenheng med større utviklingstrekk i verden. Boka viser derfor hvordan historia om samene og Sápmi er uløselig knytta til endringer i handels- og produksjonsforhold, ideologier og bevegelser, storpolitisk maktkamp og internasjonalt samarbeid.
Samene er et folk som har overlevd til tross for politiske forhold som tidvis har vært svært krevende.
I denne romanen fordyper Harnesk seg i en annen del av samisk historie og i sin egen lulesamiske slekts skjebne. Vi følger to kvinners liv i to ulike tidsepoker. Majalis fra 1980-tallet og frem til i dag og Nienna på 1600-tallet. Temaer er morsrollen og utnytteIsen av Sápmi, skildret med stor innlevelse og Harnesks unike og varme språkglede.
Majalis er utslått av den store verden og ulykkelig kjærlighet når hun vender tilbake til foreldrenes hjem fra Dublin. Bak det lune og kjente aner man at det ikke alltid har vært så bra hjemme heller.
Nå er begge foreldrene døde, og Majalis blar gjennom morens dagbok på jakt etter svar. Samtidig danner hun en treenighet med naboene Stigga og Torsten for å prøve å sette en stopper for den truende utnyttelsen av landet og fjellet i nærområdet. På 1600-tallet kjempet en kvinne ved navn Nienna på samme sted mot herrenes rå uvitenhet om naturkreftene.
Gruvetrusselen i Mödramärg er fiktiv, men akkurat nå pågår en rekke lignende prosesser rundt om i Sápmi der samer og naturvernorganisasjoner kjemper for å beskytte landet.
Svensk tekst.
Tina Harnesk er fra Jokkmokk og bor i Arvidsjaur. Debutromanen Folk som sår i snö (2022) ble kåret til Årets bok 2023 i Sverige og rettighetene er solgt til 20 land.
Elle Hallala, ung kunstner fra Utsjok, velger å forlate en lovende karriere som billedkunstner. Etter bestemorens død begynner hun å slite med helsa: alle årene hun har viet sin kunstnerkarriere kunne ha blitt brukt til å lære seg tradisjonelle samiske kunnskaper og ferdigheterer som holder på å forsvinne.
Hun levner livet som kunstmaler med internasjonal ære og flytter til forfedrenes marker i Gabbaduottar. Hun finner styrke og helse i fiske og duodji, samisk håndverk.
Etterhvert hjemsøkes hun av drømmer som antyder for henne og hennes finske venn at alt ikke er på stell likevel. Goatnelle er en roman om ambivalens, polariteter, kunst og samisk væremåte.
Elle Hallala, ohcejohkalaš dáiddár, hilgu dáidaga. Go su áhkku jápmá, de son buohcagoahtá: visot dan áiggi, man son lea bidjan dáiddaeallima ovddideapmái, livččii son sáhttán bidjat jávki árbedieđuid ja -dáidduid gazzamii. Son jorgala sealggi njuohtanbargui ja riikkaidgaskasaš fuopmášupmái, ja geassáda Gabbaduoddarii máttuidis eatnamiidda. Guollebivdu ja duodji dálkkoda su, muhto veahážiid mielde álgá niehkomáilbmi savkkuhit sutnje ja su suopmelaš irgeláganii, ahte visot ii leat ortnegis.
Goatnelle lea romána ruossalasvuođaid, vuostegežiid, dáidaga ja sámevuođa birra.
ISBN: 978-82-93830-09-2. DAT, 2024. 413 sider. Innbundet. 320.- (kan kjøpes gjennom Adlibris og Gavpi)
Ingen skal komme og fortelle 85 år gamle Máriddja når hun skal dø. Og det er ingen som skal fortelle hennes mann Biera, om kreftdiagnosen hennes. Siri i den nye telefonen er den eneste hun kan rådføre seg meg i full fortrolighet.
Det er på høy tid at Máriddja finner gutten de en gang elsket som sin egen sønn. Både Biera og hun trenger hans hjelp. I en visjon så Biera gutten som en voksen iført uniform. Så nå må Máriddja sørge for at alle slags uniformerte menn kommer innom slik at hun kan få sønnen sin hjem – det er på tide å starte et bål og skyte en elg.
Oversatt til finsk av Leena Virtanen. Omslagsillustrasjonen er laget av Britta Marakatt-Labba.
Vilpittömässä esikoisromaanissa punoutuvat lomittain riehakas huumori ja suru menetetyistä perinteistä.
Máriddjá saa tietää, ettei elä enää kauan. Omapäinen 85-vuotias hyväksyy kohtalonsa rauhallisella raivolla ja keskittyy olennaiseen: kukaan ei saa tietää syöpädiagnoosista, ei etenkään aviomies Biera, joka sairastaa dementiaa. Perinteisesti saamelaisperheissä nuoret polvet huolehtivat vanhemmista, mutta Máriddjá ja Biera eivät koskaan saaneet lapsia. Aikoinaan heidän perhepiiriinsä kuitenkin kuului pieni poika, jota he rakastivat. Missä poika on nyt? Máriddjálla on kiire saada asiat järjestykseen. Yhdessä Máriddjá ja hänen uusi uskottunsa, puhelinkojeaparaatista konemaisella äänellä vastaileva Sire, laativat suunnitelman.
Anders Somby har gitt ut en kortroman – en grøsser om en edderkopp.
Hytta ved tjernet får besøk av en familie med to barn som skal tilbringe sommerferien i fredelige omgivelser. Men hytta har også en annen beboer. En som foretrekker å være aktiv i nattens mørke, når mennesker vanligvis sover.
Elin Anna Labba romandebuterer med en fortelling om samebyene som ble lagt under vann når Sverige ble moderne på 1900-tallet og det var behov for vannkraft til den voksende svenske industrien.
Når Ingá og moren Rávdná og tante Anne kommer til sin sommerboplass ligger den allerede under vann. Vattenfall har uten forvarsel igjen oversvømt innsjøen. I dypet kan du skimte takene på hyttene mens de ror ut for å redde det de kan.
Rundt dem kommer det moderne samfunnet nærmere, men de nye kraftlinjene trekkes høyt over dem, uten å koble seg til. I luften knitrer strømmen og fuglenes kvitring forsvinner.
Når Rávdná bestemmer seg for å bygge et ekte hus, selv om hun egentlig ikke får lov til det som nomadesame. Hun protesterer og bli stadig mer isolert. Datteren ønsker å legge alt bakom seg for å bli som alle andre.
Svensk tekst. Romanen er gitt ut som e-bok og lydbok og også gitt ut i nordsamisk oversettelse: Ale mana merrii (2024).
