Samisk bibliotektjeneste

Kategori: Biografier/Biografiijat

  • Mats Jonsson: Stinas jojk

    Mats Jonsson skildrer i tekst og bilder på sin unike måte historien om Stina og hennes samtid. De som har lest den prisbelønte tegneserieromanen När vi var samer (2021) fikk allerede der et glimt av Stina og hennes liv.

    Stinas joik er den fascinerende fortellingen om Stina Larsdotter, samejenta som ikke sluttet å vokse.

    Når hun levde – på midten av 1800-tallet – var det ikke uvanlig at mennesker med rare utseender ble vist frem mot betaling. Stina lot seg overtale. Den fattige renskjøterdatteren fra Malå ble en attraksjon i både travle ølkjellere og i fine salonger.

    Hun ble kjent over hele Europa, og med tiden ble hun stadig mer selvstendig. Hun som i begynnelsen var et offer for sin samtid, ble en dreven forrretningskvinne. I løpet av sitt korte liv kunne hun hjelpe sine foreldre økonomisk og kjøpe seg et eget hus.

    Stina ble målt og undersøkt da hun levde, blant annet av rasebiologen Anders Retzius. Etter sin død i 1854 ble hun stilt ut på Karolinska Institutet.

    I år – 2024 – ble Stinas levninger begravd i Malå.

    Svensk tekst. For aldersgruppen 9-12 år.

    ISBN: 9789150123135. Alfabeta, 2024. 363 sider. Innbundet. 214.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Bokus blant andre.)

    •

    Edel Olsen

    •

    , , , , ,
    , ,

  • Tommy Halvorsen: Trine Lise Olsen – kan noen elske meg?

    Dette er historien om Norges morsomste dame og hvordan hun overlevde en barndom preget av rus, utrygghet og omsorgssvikt

    I barndommen ble Trine Lise Olsen sendt fra fosterhjem til fosterhjem – og mistet etter hvert all tro på seg selv og tillit til de voksne rundt seg. I Kan noen elske meg? forteller hun hvordan hun klarte å snu situasjonen, hvordan hun lærte å stole på andre og stå opp for seg selv.

    Boken gir også innsyn i barnevernets rapporter – i hva de visste og valgte å se og hvilke tiltak som ble satt inn.

    Trine Lise Olsen er sterkt kritisk til oppfølgingen fosterbarn får – og er opptatt av at vi må se alle barn, ikke bare våre egne. Vi har alle en historie – og vi er alle verdt tid, omsorg og kjærlighet.

    ISBN:  978-82-8434-124-8. Pitch forlag AS, 2023. 258 sider. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , ,

  • Marianne Helene Storjord: Hvisken fra nord – kjærlighet og kulturelle oppdagelser

    Har du noen gang opplevd et livsforvandlende møte som knuste dine forutinntatte meninger og åpnet øynene dine for en helt ny verdensbiografi?

    I dette selvet fordyper vi oss i den fengslende historien om en norsk kvinne som legger ut på en ekstraordinær reise med selvoppdagelse, og møter et folk fra det urfolkssamiske miljøet.

    Gjør deg klar til å bli fordypet i en historie om kultursammenstøt, forskjeller og til slutt de vakre broene som kan bygges mellom tilsynelatende forskjellige verdener.

    Marianne Helene Storjord er født i Bodø, oppvokst i Oslo og har bodd i Karasjok siden 1978. Boka er selvbiografisk og vi følger forfatterens reise fra en norsk oppvekst til et liv med samene i Karasjok. Storjord ser på den samiske kulturen sett i relasjon til den norske kulturen.

    Rett bok til rett tid – om Bodø og det samiske (Stein Sneve, 11.02.24, Avisa Nordland)

    ISBN:  978-82-8263-539-4. ČálliidLágádus, 2023. 230 s. Innb. 325.- (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , ,

  • Jon Todal, Lovisa Mienna Sjöberg: Edvard Masoni – ein samisk misjonær i kolonialismens tidsalder

    Edvard Masoni vart fødd i husmannsgrenda Rasta i Rana på Helgeland i 1870. Han voks opp i djup fattigdom og som same høyrde han til eit folk med låg status både i lokalmiljøet og i det norske storsamfunnet. Det som likevel skilde Edvard Masoni frå dei fleste andre samar på denne tida, var at han etter kvart tok to lange akademiske utdanningar. Han studerte teologi ved misjonsskulen i Stavanger, og medisin i USA.

    Medisinutdanninga brukte han til å praktisera som lege på den kinesiske landsbygda frå 1912 og fram til slutten av 1920-talet.

    Masoni drog for første gong til Kina for å driva misjon i 1898. To år etter at han kom til landet braut det ut store opptøyar som følgje av sterke antivestlege stemningar, boksaropprøret. Mange misjonærar vart drepne. Alle misjonærane frå Noreg med unntak av Masoni reiste då heim. Masoni vart fanga av opprørarar og dømt til døden, men klarte på mirakuløst vis å berga livet. Om boksaropprøret skreiv han at det var den vestlege kolonialismen som hadde skulda, noko anna kunne ikkje Vesten venta seg med tanke på korleis europeiske styresmakter fòr fram i Asia.

    Historia om Edvard Masoni er ein viktig del av samisk historie. Saman med nokre få andre kjempa han hardt for politiske idear som femti år seinare vart førte vidare av den moderne samerørsla. Først rundt 1990 kom det store gjennomslaget, og nokre av desse ideane er no offisiell norsk urfolkspolitikk.

    Jon Todal og Lovisa Mienna Sjöberg er ansatte ved Sámi allaskuvla/Samisk høgskole.

    Tilgjengelig også som e-bok.

    Edvard Masoni: Samisk misjonær i kolonitida (Irmelin Klemetzen, Ságat, 20.09.23)

    Husmannsgutten som ble misjonær og kvinneforkjemper. (Roger Marthinsen, Rana.no, 26.10.18)

    ISBN: 978-82-530-4329-6. Pax, 2023. 282 s. Innb. 349.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)E-bok: 978-82-530-4399-9. 349.- (tilgjengelig i bsebok, ebok.no og AdLibris blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , , , ,

  • Mats Jonsson: Da vi var samer

    Norsk oversettelse av Mats Jonssons  När vi var samer (2021).

    Kritikerrost grafisk roman om samiske røtter og identitet. Da farfaren til Mats dør, åpner familien for første gang den låste og forbudte laupen som alltid har vært i forfedrenes hjem. Der ligger papirer som forteller om reineiere og reinmerking, brev fra lappefogden og fotografier fra reintrø, samleplasser for rein. Det viser seg at Mats stammer fra en slekt av skogsamer i Malå-traktene.

    Hvorfor har det blitt holdt hemmelig? Hvorfor sluttet de å være samer? Og hvorfor vet de så lite om sin egen historie? Mats Jonsson reiser tilbake i tid, gjennom Sveriges, Sápmis og sin egen slekts historie, i et forsøk på å bli kjent med sin egen bakgrunn. Familiens manglende kunnskap viser seg å være resultatet av en bevisst politikk, som den svenske staten praktiserte frem til langt inn på 1900-tallet.

    Samtidig som fjellsamene ble tildelt den nedverdigende rollen som eksotisk urbefolkning, skulle skogsamene utryddes som kulturell gruppe for å gi plass til nybyggere og skogsarbeid. Det var meningen at de skulle glemmes. Da vi var samer er en krønike om en slekts flere hundre års lange kamp for å bevare sitt levesett, og et empatisk portrett av forfedrene som til slutt måtte gi opp. Boka gir også en bred og lærerik skildring av samenes historie i Sverige, som skolen aldri bidro med.

    ISBN: 978-82-05-57262-1. Gyldendal, 2023. 352 s. 379.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , ,

  • Ella Marie Hætta Isaksen: Danne galggat diehtit mun lean sápmelaš

    Ella Marie Isaksens Derfor må du vite at jeg er same (2021) er gitt ut på nordsamisk.

    Bajásšattadettiin lei Ella Marie Hætta Isaksenii sámi rámisvuohta
    diehttelas, muhto dađistaga vásihii ahte ii buohkaide earáide lean
    dát ollenge seamma diehttelas, ja ahte dat nai sáhtii hárdit soapmásiid.
    Iežas historjjá guorahaladettiin gávnnahii ahte su lagamus bearrašis
    leat dovdan dáruiduhttima, heahpada ja identitehta massima.
    Ja son ieš lei maid vásihišgoahtán muhtun dain seamma áššiin.

    Ovtta beaivvis nubbái gárttai Elle Márjái rolla sámi álbmoga
    ambassadevran, go son dego geaidumiin darvehii NRK Stjernekamp
    gehččiid beroštumi go juoiggai Máze gili. Muitalusat, maid geahččit
    dan maŋŋel muitališgohte sutnje, movt buolvvat buolvvaid maŋis
    leat vásihan bajásšaddat sápmelažžan, gárte goasii beare noađđin
    20-jahkásažžii.

    Muhto son ipmirdii ahte go muitala iežas birra, de
    muitala seammás sin birra – vuostehágu, heahpada ja dáistaleami,
    muhto maiddái oktavuođa, ilu, rámisvuođa ja doaivaga. Ja ahte son
    ieš lea oassi ođđa nuorra sápmelaččaid lihkadusas mii sáhttá hábmet
    buoret boahtteáiggi.

    Ella Marie Hætta Isaksen vokste opp med en selvfølgelig stolthet over sitt samiske opphav. Men etter hvert innså hun at det ikke var en selvfølge for alle, og at noen til og med ble provosert. Dette ledet til en granskning av familiens historie. Her fant hun fortellinger om hvordan fornorskningspolitikken hadde ført til skam og tap av identitet, noe hun opplevde var i fred med å skje med henne selv.

    ISBN: 978-82-02-78744-8. Cappelen Damm, 2023. 218 s. Innb. 379.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , ,

  • Josefine Somby: Bojena-Risten – gávcci máná sámi eadni

    Josefine Somby lea čállán girji su eatni birra.

    Dát girji muitala eatni ja su eallima birra dan rájes go son riegádii 1932:s dassážii go son vádjolii jagis 1994. Mun gii lean okta su mánáin, muittán ahte son humai olu ahte soames galggašii čállit girjji su eallima birra ja maid son lea vásihan. Mun háliidan dán girjji bokte gudnejahttit su muittu. Mun muitalan su bajásšaddan- ja bearašeallimis, oanehaččat eváhkkoáiggis nuppi máilmmisoađis, giella ja identitehta, árvvuid ja olbmo girjás eallima birra.

    Mun sávan dán girjji sisdoalu bokte nagodan lohkkiide čábbát ja rehálaččat muitalit eatni eallimis mas vuolggasadji ii lean álki. Su nanu eallinmokta- ja sávrivuohta bargat dagahii goitge ahte manai bures loahpa loahpas. Lea muitalus gos don beasat mojohallat ja vel gatnjaliid čađa bohkosit.

    Josefine Somby fra Kautokeino har skrevet bok om sin mor Bojena- Risten (1932-1994).

    Hun pratet mye om at det burde skrives en bok om det hun hadde opplevd i livet og Josefine Somby  hedrer morens minne gjennom denne boka.

    Her skildres hennes oppvekst som pleiebarn,  familieliv og tvangsevakueringen under andre verdenskrig. Andre sentrale temaer er språk, identitet, verdier og hennes opp- og nedturer som menneske og mor.

    Bojena-Ristens liv hadde et dårlig utgangspunkt, men gjennom hennes iboende livsglede og stå-på-vilje, ble livet hennes godt tross mange utfordringer underveis skriver datteren.

    Nordsamisk tekst. Boka er også gitt ut på norsk.

    Mamma snakket mye om livsglede, til tross for forkastelse og traumer (Elin Margrethe Wersland, 05.01.22, Ságat)

    ISBN: 978-82-8263-502-8. ČálliidLágádus, 2022.  66 s. Innb. 245.-(kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen)/E-bok: ISBN: 9788282635073 (kan kjøpes gjennom ebok.no)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , ,

  • Josefine Somby: Bojena-Risten – Livet til en samisk åttebarnsmor

    Josefine Somby fra Kautokeino har skrevet bok om sin mor Bojena- Risten (1932-1994).

    Hun pratet mye om at det burde skrives en bok om det hun hadde opplevd i livet og Josefine Somby  hedrer morens minne gjennom denne boka.

    Her skildres hennes oppvekst som pleiebarn, familieliv og tvangsevakueringen under andre verdenskrig. Andre sentrale temaer er språk, identitet, verdier og hennes opp- og nedturer som menneske og mor.

    Bojena-Ristens liv hadde et dårlig utgangspunkt, men gjennom hennes iboende livsglede og stå-på-vilje, ble livet hennes godt tross mange utfordringer underveis skriver datteren.

    Norsk tekst. Boka er også gitt ut på nordsamisk.

    Mamma snakket mye om livsglede, til tross for forkastelse og traumer (Elin Margrethe Wersland, 05.01.22, Ságat)

    ISBN: 978-82-8263-510-3. ČálliidLágádus, 2022. 66 s. Inn.b 245.- (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen)/E-bok: ISBN: 9788282635080 (kan kjøpes gjennom ebok.no)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , , , ,

  • Niillas A. Somby: I ulvens time

    Norsk oversettelse av Gumppe diimmus (2016).

    En viktig bok der Niillas A. Somby trekker linjene helt fra motstanden mot utbyggingen av Altaelva, til åpningen av Sametinget og formaliseringen av samiske rettigheter.

    Samtidig er det Niillas sin personlige fortelling, hvor vi får følge ham gjennom denne tida, hva han følte, og hvorfor han dro for å forsvare samenes rettigheter på sin spesielle måte. Boka er en interessant skildring av samenes nære historie. (sitert Kirste Paltto).

    Somby håper at gjennom den norske oversettelsen så vil hans historie nå ut til et større publikum. Det er nå 40 år siden hendelsene og det samiske nasjonalteatret Beaivváš turnerer med forestillingen Ellos eatnu! Nullpunkt (2022) som blant annet er basert på Sombys historie. Ole Giæver holder også på med innspilling av spillefilmen La elva leve! 

    Oversatt til norsk av Anne Osvaldsdatter Bjørkli.

    Bitre minner (Ivar Bjørklund, Nordnorsk debatt, 23.04.22)

    – Áibbas eará go dalle go čállen girjji (Inger Kristina Gaup-Kaskea, 02.03.22, Ávvir).

    ISBN: 978-82-92649-59-6. ABC-Company/E-skuvla, 2022. 175 s. Innb. 387.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , ,

  • Anders Urheim: Muv gieres Erlend – bælostit EMAKU

    Anders Urheim mistet sin sønn Erlend i en tragisk bilulykke. Denne boken er en hyllest til sønnen, som ble bare 20 år gammel. Den er også fortellingen om kampen for å bevise at den som kan ha vært føreren av dødsbilen ble frikjent for statsadvokatens påstand om straff for uaktsomt drap.

    Den 13 år lange kampen har kostet den tidligere sametingsrepresentanten både økonomisk ruin og helsesvikt.

    Norsk tekst.

    ISBN: 978-82-3002-324-2. Kolofon forl., 2021. 224 s. Innb. 349,- (Kan kjøpes gjennom blant andre Biblioteksentralen,  Ark bokhandelen ).

    •

    Päivi Alanen

    •

    , ,
    , , , , , ,