
Saia Stueng har gitt ut oppfølger til ungdomsromanen Hamburgerprinseassa (2017).
Máren opplever det som hun hele livet har fryktet, og må bestemme seg for om hun vil leve med det eller dø. Hun gir livet en siste sjanse.
Vi blir kjent med Márens barndom, med moren og årsaken til spiseforstyrrelsen. Nå er det ikke lenger Máhtte som bestemmer, nå har hevnen nettopp startet.
Romanen handler om temaer som kjærlighet til samme kjønn, det å være annerledes, traumer, digital mobbing og om å finne livsgleden.
Romanen er nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2024 fra det samiske språkområdet.
Máren vásiha dan mas olles eallima lea ballan ja ferte mearridit áigu go eallit dainna vai jápmit. Son addá eallimii maŋimus vejolašvuoda.
Mii oahpásmuvvat Márena mánnávuodain, etniin ja borranváttuid álgguin. Dál ii leat sat Máhtte gii mearrida visot, dál lea mávssaheapmi aiddo álgán.
Romána giedahallá fáttáid nugo seamma sohkebeali ráhkesvuoda, earálaganvuoda, traumaid, digitála givssideami ja eallinmovtta gávdnama.
ISBN: 978-82-329-0549-2. Davvi girji, 2023. 189 s. Innb. 299.- (kan kjøpes gjennom Gavpi, Biblioteksentralen og AdLibris).
Finnmarkskommisjonens rapport med konklusjoner om
Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) har opprettet et samisk offentlig lovutvalg som skal se på behovet for å endre på dagens reindriftslov.
Denne boken handler om urfolksutdanning og statsborgerskap. Fokuset er på politikken for urfolksutdanning som skal settes ut i livet. Det legges vekt på de prosessuelle aspektene ved både utdanning og medborgerskap.
Ressursbok som skal bidra til at lærere får et godt grunnlag for å undervise om urfolkstematikk, og den skal hjelpe lærerstudenter og lærere til å ivareta intensjonene i gjeldende planverk om samisk i norskfaget.
Nordsamisk oversettelse av KS-heftet
Tilråding fra Kommunal- og distriktsdepartementet 22. juni 2022, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Støre)
Statistikken har i hovedsak en geografisk tilnærming, med vekt på samiske bosettingsområder nord for Saltfjellet. Grunnen til dette er at det ikke finnes noe datagrunnlag for å lage individbasert statistikk om personer med samisk-etnisk tilhørighet, fordi det ikke registreres informasjon om etnisk tilhørighet for personer bosatt i Norge.
Ragnhild Nilsson har skrevet doktoravhandling i statsvitenskap om samisk selvbestemmelse. Svensk tekst.
Denne boka er den tredje i en rekke av studier av sametingsvalg i Norge. Med utgangspunkt i velgerundersøkelser og kvalitative studier behandler boka ulike sider ved sametingsvalg generelt og valget i 2017 spesielt. Gjennom ni kapitler ser boka både på velgeradferd og valgresultat og på mer grunnleggende spørsmål om samepolitikkens oppbygging.