Hvordan formes et folk når livsgrunnlaget utfordres, og historien blir usynliggjort?
Boka gir en grundig og tankevekkende reise gjennom sjøsamisk historie, kultur og rettigheter – fra middelalderens handel og tørrfiskproduksjon til dagens kamper om fjordfiske, havbruk og miljøvern.
Boka løfter frem sjøsamisk kunnskap, sedvane og motstandskraft i møte med statlig regulering, fornorskingspolitikk og moderne koloniale inngrep.
Her flettes rettshistorie sammen med fortellinger om fiskeri, tradisjoner, sagn og endringer i naturen, og gir et kritisk blikk på hvordan nasjonale og globale krefter har formet – og fortsatt former – sjøsamisk liv langs kysten.
Med kapitler om sannhet og forsoning, marginalisering, juridiske krav, og samtidige utfordringer som elektrifisering og havbruksutbygging, retter boka søkelyset mot det som står på spill når rettigheter, identitet og økologi veves sammen.
Et uunnværlig bidrag til forståelsen av det sjøsamiske Finnmark – og en viktig bok for alle som vil forstå dagens politiske og miljømessige stridsspørsmål i lys av historie, arv og rett.
Sveriges siste naturskoger er livsviktige for reindriften og den samiske kulturen. Men respekteres samenes rettigheter av de store skogbruksselskapene? Denne rapporten fra Greenpeace og organisasjonen Renskog gir et dystert bilde.
I rapporten undersøkes det hvordan de to store skogbruksselskapene SCA og Holmen opptrer i Sápmi. Til tross for at selskapene er sertifisert i henhold til FSC-bærekraftsmerket, som er basert på internasjonalt anerkjente prinsipper for menneskerettigheter, viser rapporten alvorlige mangler i hvordan de respekterer samenes rettigheter.
Casestudien i rapporten, som fulgte samplanleggingsprosesser mellom Ohredahke Sameby og SCA, og Vilhelmina Södra Sameby og Holmen, bekrefter dette bildet. Den viser eksempler på hvordan selskapene ikke følger FSC-standarder, legger press på og noen ganger hugger ned skog uten engang å involvere de berørte samebyene.
Katri Somby går gjennom historien til samebevegelsen og deres kamp. Historien viser også hvor viktig denne kampen var for globale urfolksrettigheter. Engelsk tekst, med sammendrag på engelsk, nordsamisk og norsk.
Avhandlingen tar for seg samebevegelsens strategier fra 1968 til 1990, med fokus på samenes politiske, aktivistiske og interseksjonelle bevegelser i Norden. I 1968 ble samene i de nordiske land betegnet som en minoritet.
Men som et resultat av internasjonalt arbeid og samfunnsutviklingen avsluttes forskningsperioden med Norges ratifisering av ILO-konvensjon nr. 169 i 1990. Et sentralt tema i denne studien er på hvilken måte Nordisk sameråds (NSC) rolle var i utviklingen av samenes rettigheter, både regionalt og internasjonalt. NSC søkte politisk godkjenning i nasjonale og internasjonale plattformer som FN og deltok i Verdensrådet for urfolk (WCIP), som de var med på å danne. Hva var strategiene, og hva var resultatene?
Studien peker på viktige begivenheter som Alta-kampen (1979-1981), der samiske aktivister brukte urfolksrettigheter som argument for å utfordre norsk samepolitikk og gjennom dette påvirket en felles nordisk samepolitikk. Denne kampen samlet samenes bevegelse og skapte større internasjonal oppmerksomhet rundt samiske spørsmål.
This thesis examines the strategies of the Sámi movement from 1968 to 1990, focusing on the Sámi’s political, activist, and intersectional movements in the Nordic region. In 1968, the Sámi were considered a minority in most Nordic countries. However, as a result of international efforts and societal developments, the research period concludes with Norway’s ratification of ILO Convention No. 169 in 1990. A central theme of this study is the role of the Nordic Sámi Council (NSC) in the development of Sámi rights, both regionally and internationally. The NSC sought political recognition through national and international platforms such as the UN and participated in the World Council of Indigenous Peoples (WCIP), which they helped to establish. What were the strategies, and what were the results?
The thesis highlights significant events such as the Alta struggle (1979-1981), where Sámi activists used Indigenous rights as an argument to challenge Norwegian Sámi policy, which also influenced a shared Nordic Sámi policy. This struggle unified the Sámi movement and generated greater international attention to their cause. The Sámi women’s movement, established in the mid-1980s, faced intersectional challenges in relation to both the Sámi movement and the Nordic women’s movement. The Sámi’s participation in the global Indigenous movement through organisations like WCIP helped them gain international political legitimacy. However, internal tensions within WCIP eventually led the NSC to seek independence from the organisation by the late 1980s and this process in examined thoroughly.
The thesis also discusses symbolic actions taken by the Sámi, such as the formal creation of a flag and the establishment of national symbols. Ultimately, the Sámi contributed significantly to the global Indigenous movement, particularly by the work with ILO Convention No. 169, which set international standards for Indigenous rights.
Norge, Sverige og Finland gjør ikke nok for å ivareta urfolksrettigheter i naturinngrep knyttet til det grønne skiftet. Det framgår av Amnestys og Samerådets nye rapport.
De har vurdert lov- og regelverk knyttet til naturinngrep for mineralutvinning og energiproduksjon i samiske områder i forhold til urfolks rett til fritt forhåndsinformert samtykke (FPIC).
De har også sett nærmere på tre ulike eksempler på naturinngrep som er planlagt eller gjennomført uten at myndighetene har respektert manglende samtykke fra de berørte samene.
Rapporten handler om klimarettferdighet i et urfolksperspektiv. Den beskriver hvordan klimaendringene truer samenes kultur og eksistens på to måter:
Direkte gjennom miljøpåvirkninger som endringer i værforhold og økosystemer
Indirekte gjennom økning i energi- og ressursutvinningsprosjekter i Sápmi, som kalles «grønn» utvikling og «ren» energiomstilling.
Rapporten tar for seg tre case-studier, vindkraftverkene på Fosen på norsk side, en planlagt nikkel-gruve i Rönnbäck på svensk side og søknader om mineralutvinning i Käsivarsi-området på finsk side.
Rapporten foreslår hvordan Norges, Sverige og Finland kan styrke sine beslutningsprosesser ved å oppfylle urfolks rett til et fritt, forhåndsinformert samtykke.
Samiske stemmer i skolen er en fagbok hvor formidlere, forskere og lærere fra Sápmi skriver om mangfoldet hos vårt samiske urfolk.
Boka gir innsikt i urfolks rettigheter gjennom FN-konvensjonene, Barnekonvensjonen og læreplanen (LK20). Gjennom marka-, lule-, skolte-, sjøsamiske samt sør- og nordsamiske stemmer belyses koloniseringshistorie, samiske verdier og identitet, kosmologi, nomadiske tradisjoner, områdetilhørighet og generasjonsfellesskap.
Samisk språk, kultur, kulturforståelse og kultursensitivitet er også en viktig del av bokas perspektiver. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) pålegger alle norske lærere og utdanningsinstitusjoner å inkludere samisk historie, tradisjoner og pedagogiske perspektiver i skolens kunnskapsmål, emneplaner og prosjekter. Det betyr at aktuelle utdanninger må være oppdatert på historie, språk, kultur, tradisjoner og kunnskap om mangfoldet og kompleksiteten i Sápmi.
Samiske stemmer i skolen henvender seg til lærere, studenter ved lærerutdanninger, universiteter og andre relevante profesjonsutdanninger. Den er også aktuell for forskere, skoleledere og kan være en inspirasjon for samiske skoler.
Bente Fønnebø, Anne Lise Johnsen-Swart og Hege Merete Somby er redaktører. Andre bidragsytere er Meerke Krihke Leine Bientie, Oda Kjær Eriksen, Ánte Mikkel Gaup, Unni Jernberg, Gunn-Tove Minde, Astrid Ingebjørg Swart, Ann-Mari Thomassen og Venke Tørmænen.
Rapporten behandler 27 saker om interne rettsforhold i reindriften, og er andre (og siste) delrapport for felt 4 Karasjok.
Bind 1 – kapittel 1-6 – om bakgrunn, historiske utviklingstrekk, reindriftslovgivningen, oversikt over krav som er reist for kommisjonen og utgangspunkt for kommisjonens rettslige vurderinger. 130 s. PDF
Bind 2 – kapittel 7-21 – kapittel 7 om grunnlaget for kommisjonens vurderinger (kapittel 7 på samisk), kapittel 8-21 inneholder kommisjonens behandling av de enkelte kravene/sakene. 302 s. PDF
Bind 3 – kapittel 22-37 – fortsettelse av kommisjonens behandling av de enkelte kravene/sakene. 298 s. PDF
Valkeapää tar i denne et kraftig oppgjør med Vesten og overgrepene og fordommene det samiske folket utsettes for, og han kommer med skarp kritikk av politikken storsamfunn og styresmakter førte og fortsatt fører overfor samene. Forfatteren krever samenes rett til å leve på egne vilkår på sitt eget landområde, verne om kulturen men også utvikle og fornye den.
Naturens budskap, urfolks tenkning og verdensanskuelse er omdreiningspunktet i Valkeapääs forfatterskap og i hans øvrige kunstnerskap. I korte, tematiske kapitler (som for eksempel «Dazza», «Joik» og «Mors mål») går han tett på samisk identitet, kultur og livsførsel.
Selv om boken er 50 år gammel, er den dessverre fortsatt like aktuell, i lys av pågående «grønn» kolonialisering, kulturell undertrykkelse og ødeleggelse av landområder i Sápmi den dag i dag.
Gabriel Kuhns bok Liberating Sápmi er en fantastisk reise gjennom Sápmi og inkluderer dybdeintervjuer med samiske artister, aktivister og lærde som frimodig står opp for sitt folks rettigheter. I dette vakkert illustrerte verket tar Kuhn sikte på å øke bevisstheten om den pågående kampen til samene for rettferdighet og selvbestemmelse.
I boka finnes intervjuer med Mari Boine, Harald Gaski, Ann-Kristin Håkansson, Aslak Holmberg, Maxida Märak, Stefan Mikaelsson, May-Britt Öhman, Synnøve Persen, Øyvind Ravna, Niillas Somby, Anders Sunna, og Suvi West.
The Sámi, who have inhabited Europe’s far north for thousands of years, are often referred to as the continent’s “forgotten people.” With Sápmi, their traditional homeland, divided between four nation-states—Norway, Sweden, Finland, and Russia—the Sámi have experienced the profound oppression and discrimination that characterize the fate of indigenous people worldwide: their lands have been confiscated, their beliefs and values attacked, their communities and families torn apart. Yet the Sámi have shown incredible resilience, defending their identity and their territories and retaining an important social and ecological voice—even if many, progressives and leftists included, refuse to listen.
ISBN: 9781629637129. PM Press, 2020. 220 s. Heftet. (kan kjøpes gjennom Adlibris og Tanum blant andre)
Spørsmålet om eiendomsretten til grunnen i Finnmark har engasjert mange, ikke minst historikere og jurister – og befolkningen i fylket. Finnmarksloven i 2005 erkjente at «Samene har kollektivt og individuelt gjennom langvarig bruk av land og vann opparbeidet rettigheter til grunn i Finnmark» (§5). Dette har vært utredet siden 1980-tallet og behandlet rettslig både av Finnmarkskommisjonen og Høyesterett. Men fremdeles har man ikke avklart spørsmålet om hvilke rettigheter samene har til de ressursene som de har utnyttet over lang tid.
Ivar Bjørklund er redaktør for heftet og har skrevet innledningen. Den inneholder artikler skrevet av Kirsti Strøm Bull, Mikkel Nils M. Sara, Øyvind Ravna og Jens Edvin A. Skoghøy.
Ottar nr. 313 er viet rettshistorien, rettsutviklingen og rettsforholdene i Finnmark.
Lenge hersket det en oppfatning om at Finnmarks var “Statens umatrikulerte grunn”.Men etter hvert har det vist seg at så ikke var tilfelle og staten måtte i 2005 overføre eiendomsretten i Finnmark til fylkets befolkning gjennom Finnmarksloven. Ottar tar for seg denne utviklingen og ser nærmere på hvordan rettighetene i fylket forvaltes gjennom Finnmarkseiendommen (Fefo) og sedvanerettslige utfordringer rundt Finnmarkskommisjonen arbeid.
Artiklene er skrevet av Øyvind Ravna, Steinar pedersen, Jussi Erik Pedersen, Einar Eythorsson, Alma Elizabeth Thuestad og Aila Biret Selfors.
Bokomtale: Fyldig julenummer av Ottar – Hvem eier hva i Finnmark? (Geir Wulff, Ságat, 10.12.16)
ISSN: 0030-6703. Tromsø museum-Universitetsmuseet, 2016. 5/2016. nr. 313, 47 s. 65.-
Samiske stemmer i skolen er en fagbok hvor formidlere, forskere og lærere fra Sápmi skriver om mangfoldet hos vårt samiske urfolk.
Finnmarkskommisjonens rapport med konklusjoner om 
Ottar nr. 313 er viet rettshistorien, rettsutviklingen og rettsforholdene i Finnmark.