Fornorsking og ensretting møter samiske og kvenske barn i Nord-Norge når de begynner på skolen på 1930-tallet. I denne romanen møter døtrene to språkverdener. I hjemmet foregår all samtale på samisk. På skolen møter de kun norsk fordi lærerne har sine retningslinjer å følge. Enkelte av lærerne viser ingen pedagogisk innsikt, ikke en gang når små sjuåringer møter opp til første skoledag.
For å nå målet at alle skulle lære norsk, valgte myndigheten å starte i skolen. Der møtte de alle barna da det var obligatorisk skolegang. Foreldrene sendte barna til en skole som tvang dem til å følge og forstå undervisningen som foregikk på norsk fra første skoledag. Etter første verdenskrig strammet styresmaktene grepet. Sitt eget morsmål fikk de samisktalende barna ikke bruke, ikke en gang i friminutt.
Noen trosset likevel taperstemplet skolen hadde gitt dem. I denne romanen følger vi fem søsken fra barn til voksenlivet.
Ellen Thorsdalen er fra Skibotn i Nord-Troms.
Mors døtre – ei bok for Sannhets- og forsoningskommisjonen (bokanmeldelse av Jan Oscar Bodøgaard 04.04.2019)
Fortsatt mye bitterhet og sinne blant de nå godt voksne menneskene (Reidar Ingebrigtsen, 05.02.19, Folkebladet)
Fokuserer på kvinnene (Johanne P. Elvestad, 27.11.18, Framtid i Nord)
Håper Sannhetskommisjonen leser boka (Anne Mari Rahkonen Berg, 20.11.18, NRK Kvensk)
Ungene led fælt på skolen (Arne Hauge, Ruijan Kaiku, 27.11.18)
Finnes også som e-bok: https://ebok.no/ebok/mors-dotre_ellen-thorsdalen/
ISBN:978 8282-6330-9-3. ČálliidLágádus, 2018. Innb. 295.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris)
Oppfølger til
Nord: Mørkt, kaldt og øde. Lyst, vakkert og fritt. Ellinors Finnmark er et kontrastfylt sted, med harde vintre og lange, lyse sommernetter. Samer og nordmenn deler det vidstrakte området lengst nord i Norge. Her er nordlys og midnattssol, mystikk og overtro en del av hverdagen.
Norge framstår som et viktig «urfolksland» i internasjonal sammenheng. I denne boka analyseres framveksten av den norske urfolkspolitikken, de institusjonelle løsningene som er valgt og de vanskelige valgene og utfordringene denne politikken står overfor.
Dette nummeret av tidsskriftet fett er viet temaet urfolk og feminisme.
Forvandlinga er
Ottar 3/2018 er viet sjamanismen som er en raskt voksende religion i den vestlige verden. 4 forskere og en sjaman kaster lys over religiøse forestillinger, kontekster og praksis i sjamanistiske miljø i Norden. Hvilke verdier og tankemåter er viktige og hva er rammene for denne typen religiøse uttrykk?
Billedkunstner og forfatter
Industrieventyret på Furuflaten eller Vuosvággi, som stedet heter på samisk, startet i kjølvannet av annen verdenskrig. På relativt kort tid vokste det fram et både ekspansivt og bredt industrimiljø. Dette skjedde til tross for at bygda var helt uten industrielle tradisjoner. Stedet var i tillegg beskrevet som fattig, samisk, læstadiansk og sosialistisk – egenskaper som verken da eller senere er forbundet med entreprenørskap og bedriftsbygging.
Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter har gitt ut denne temarapporten som redegjør for myndighetenes menneskerettslige plikt til å forebygge, avverge og etterforske vold og overgrep der den voldsutsatte er samisk.