Samisk bibliotektjeneste

Stikkord: norsk

  • Brita Pollan: Kristningen av samene – språk og virkelighetsforståelse

    Religionshistorier Brita Pollan har gitt ut bok om kristningen av samene . Den er skrevet ut fra forfatterens mangeårige engasjement i samisk kultur, og ut fra samtidens for-ståelse av ulike kulturers egenverdi.

    Norske samer ble som alle i Norge, først kristnet til den romersk-katolske kirken. Senere ble samer i Øst-Finnmark kristnet til den russisk-ortodokse kirken, før samene ble kristnet av luthersk-evangeliske misjonærer på initiativ fra kongen i Danmark, og i menigheter som oppstod ut fra for-kynnelsen til den svensk-samiske presten Lars Levi Læstadius.

    Fra slutten av 1800-tallet skjedde kristningen gjennom norsk samemisjon, men først og fremst gjennom norsk skole, hvor samebarna ikke bare skulle kristnes, men også tvinges til å akseptere norsk som sitt morsmål.

    Boken presenterer hvordan kristne impulser er tolket inn i samiske kultur-uttrykk, som trommeforklaringer fra 1600-tallet, nedskreven muntlig forteller-tradisjon og i samiske begrep slik de er forklart i ordbøker. Kristningshistorien fremstilles også i lys av religion som et fenomen i kulturhistorien, og ut fra refleksjoner rundt religionsbegrepet, religionsdefinisjoner, gudsforestillinger, fiendeforestillinger og myteforståelse.

    «Kristningen av samene» av Brita Pollan: Boklansering på Samisk hus (Hannah Persen, Ságat, 28.05.23)

    ISBN: 978-82-8263-526-4. ČálliidLágádus, 2023. 114 s. Innb.  (kan kjøpes gjennom Gavpi,  Biblioteksentralen og AdLibris blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , ,

  • Juho-Sire/Siri Broch Johansen: Sabmie Ovttastuvvon Siiddat – friddja máilmmi duddjot teáhtera bokte/Teatrale forsøk på skape en ukolonisert verden

    Dát lea lávdeteaksta. Ii galgga šaddat čájálmassan. Galgá lohkkojuvvot jitnosit joavkkus. Girjjis logat aiddo mo dan sáhtát dahkat. Dáinna dáiddafágalaš buktagiin máhccá Juho-Sire álgoteáhterii mii lei oktasaš njálmmálaš muitalandáidu. Eat leat oaidnán eará dakkár girjjiid ovdal.

    Ulbmil dáinna girjjiin lea fidnet olbmuid ovttas lohkat historjjá Sabmie Ovttastuvvon Siiddaid birra, ja várra vel ođđa bihtážiid čállit maid dušše sin joavkkus de dovdet. Dáinna geahččala Juho-Sire váikkuhit sihke teáhtera dekoloniseremii ja geavahit teáhtera reaidun dekoloniseret máilmmi.

    Dette er en scenetekst. Den skal ikke settes opp. Den skal leses høyt i fellesskap. I boka finnes du oppskrift på hvordan det kan gjøres. Med denne kunstfaglige publikasjonen vender Siri Broch Johansen tilbake til urteateret som kunsten å fortelle fram en historie i fellesskap. Vi har ikke sett noen andre bøker i akkurat denne sjangeren før.

    Målet med boka er å få grupper av folk til å lese fram historien om Sabmie Ovttastuvvon Siiddat i fellesskap, og kanskje skrive noen nye scener som bare de kjenner. Dette er både et forsøk på å bidra til å dekolonisere teateret, og på å bruke teater til dekolonisere verden utenfor.

    Tekst på nordsamisk og norsk.

    ISBN: 978-82-8263-527-1. ČálliidLágádus, 2023. Spiralrygg. 295.-(kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen)

    •

    Edel Olsen

    •

    , , , , ,

  • Søssa Jørgensen & Geir Tore Holm: En kopp gir ti tilbake/One cup gives ten in return – samarbeid/collaborations 1992-2022

    Boka dokumenterer og reflekterer kunstnerparet Søssa Jørgensen og Geir Tore Holm sine samarbeidsprosjekter gjennom tre tiår.

    Boka er en gjennomgang av praksisen og stedene i kunstnerskapet og viser samtidig en epoke i nyere kunsthistorie i Norge. 90-tallet behandles gjennom hjemmegalleriet Balkong i Trondheim og Oslo, 2000-tallet i det evigvarende stedskunstsamarbeidet Sørfinnset skole/the nord land i Gildeskål, Nordland og det siste tiåret, gården Øvre Ringstad i Skiptvet, Østfold.

    «De skaper engasjement. Ofte tar prosjektene nyskapende form på den måten at det tilsynelatende enkle egentlig er lag på lag av sensitivitet forankret i kontekst. Med finurlige vrier og kritiske og multifasetterte blikk blir både eksistensielle og universelle spørsmål koblet opp til deg, meg, sted, her og nå.» Karolin Tampere, medredaktør.

    Tekstbidrag av Liv Nimand Duvå, Per Gunnar Eeg-Tverbakk, Anne Karin Jortveit, Camila Marambio, Sigbjørn Skåden, Karolin Tampere og Tor Eystein Øverås.

    Boka har tekst på norsk og engelsk.

    Kunstnerne som ble bønder (Eirik Zeiner Henriksen, Kunstkritikk, 03.10.2022).

    ISBN: 978-82-693095-0-8. Balkong, 2022. 175 s. Heftet. 300.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Tronsmo )

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , , , ,

  • Aino Hivand: Njoammeleallin/Hareliv

    Billedkunstner og forfatter Aino Hivand har gitt ut ny tospråklig bok for barn. Denne handler om haremor og hennes to sommerunger.

    Hareliv er ikke bare sommer og fryd. Det er mange farer som lurer. Gjennom harefamiliens betraktninger og observasjoner trekkes leseren med i det spennende harelivet.

    «Når livet føles tungt og svart, husk da at livet også inneholder gleder i alle regnbuens farger.» Haremor husker sin egen mors ord når hun skal trøste sine egne etter skuffende opplevelser.

    Hivand har tidligere gitt ut barnebøkene Čoarvevieksá lieđđeriemut (2004), Atrata (2014), og Garjjáid gižžu/Ravnenes kamp (2016). Alle på Rauni Magga Lukkaris forlag Gollegiella. Lukkari har også oversatt bøkene til nordsamisk.

    Boka er gjennomillustrert av forfatteren.

    Govvadáiddár ja girječálli Aino Hivand lea almmuhan ođđa guovttegielat govvagirjji mánáide. Dát lea njoammeleadni ja su guovtti geassečivga birra.

    Njoammeleallin ii leat dušše geassi ja árvvu. Dat leat máŋggat váralašvuođat mat deaividit njoammelbearraša. Njoammeleatni ja čivgga guokte vásáhusaid mielde beassat mielde gelddolaš njoammeleallimii.

    «Soames háve go eallin dovdo lossadin ja gámisin, muitte dalle ahte eallimii gullá maiddái illu ja buot árvedávggi ivnnit.» Njoammeleadni muitá iežas eatni sániid go galgá jeđđet iežaset maŋŋá váivves vásáhusaid. 

    ISBN: 978-82-92473-41-2. Gollegiella, 2023. 43 s. Innb. 320.- (kan bestilles gjennom gollegiella@online.no eller gjennom Biblioteksentralen)

    •

    Edel Olsen

    •

    , , ,
    , , , , ,

  • Sven Henriksen: Pappas lille gutt

    Sven Henriksen har gitt ut en selvbiografisk roman om liten gutt som vokser opp med en far han er redd for, i et religiøst miljø han opplever å ikke bli godtatt i.

    Johannes er seks år da han for første gang utsettes for farens fysiske vold, en vold som skal vare i ti år mens mor, menighet og vennekrets snur ryggen til.

    Sytten år gammel utstøtes Johannes fra sekten Jehovas Vitner på grunn av at han har stått fram som homoseksuell og har fortalt rådet av «de eldste» i menigheten om farens handlinger. I Oslo finner han friheten og det livet han har lengtet etter, et liv som skal vise seg å være hardt og nådeløst.

    Dette er en fortelling om hvordan sosial kontroll i religiøse sekter kan knekke et menneske og skade det for livet, men også om lys, håp og et modig menneske som maktet å reise seg om og om igjen, og ikke minst en kjærlig og klok mormor som reddet et skamslått lite menneske ut av fundamentalismens klør.

    Om barndommen: – Var livredd (Cecilie Gjerken Rakke, 11.04.23, Dagbladet)

    Sven levde barndommen i redsel – kom styrket ut av det (Vanja Ulfsnes/Elle Gaup-Johansen, NRK Sápmi, 16.04.23)

    Sven Henriksen (Drivkraft, NRK, 24.04.23)

    ISBN: 978-82-93844-26-6. Skamløst forlag, 2023. 158 s. Innb. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , ,

  • Bente Pedersen: Fremmed fugl (Raija 1)

    Bente Pedersens debutserie Raija (1986-1993) gis ut på nytt av Bladkompaniet. Fremmed fugl er første bok i serien.

    Raija kommer til Nord-Norge som liten jente. Foreldrene måtte «selge» henne til flyttsamene på grunn av matmangel og ekstrem nød i krigsherjede Finland. Raija er en fremmed fugl i sitt nye hjemland. Hun er både mytisk og mystisk, og så har hun en nærmest magisk tiltrekningskraft på menn. Raijas personlighet, utstråling og fryktløse og varme vesen gjør at hun velger annerledes enn alle andre – livsvalg som ofte får fatale konsekvenser for henne selv.

    «– Hun kan ikke måle seg med deg, Raija, sa Mik’kal med tykk stemme. – Ingen kan måle seg med deg. Stillheten mellom dem var til å ta og føle på. Uten å ta blikket fra Mik’kal, brettet Raija sjalet til side. Det var noe underfundig i de mørke øynene. På skjortebrystet hadde hun festet søljen han ga henne. Raija skulle gifte seg med en annen – men det var hans sølje hun bar.»

    Bakerst i boka er en artikkel skrevet av Bente Pedersen om Raija og verden sett fra Nord-Troms hvor hun skriver om bakgrunnen for serien Raija og litt om hennes egen historie. «Jeg tenker at Raija – som sprang ut av min fantasi og mine røtter for førti år siden og første gang kom på trykk i 1986, har skapt noen tankerhos lerserne og har bidratt litt både den sjøsamiske og kvenske våren.»

    Boka er også gitt ut som e-bok: Fremmed fugl (Raija 1) og lydbok: Fremmed fugl (Raija 1) (lest inn av Petronella Barker.)

    Neste bok i serien er: Brukne vinger (Raija 2)

    ISBN: 978-82-334-3029-0. Bladkompaniet, 2023. 286 s. Heftet. 49.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre. )

    •

    Edel Olsen

    •

    , , ,
    , , , , , , , , , , ,

  • Samisk senters skriftserie. Nr. 23 (2023): Om den norske sannhets- og forsoningskommisjonen: foreløpige funn

    Bilde av polerte steiner i flere farger

    Nummer 23 av Samisk senters skriftserie.

    Denne publikasjonen er utarbeidet i forskningsprosjektet TRUCOM og er finansiert av Norges forskningsråd (2020-2024). Prosjektet har som hovedmål å se på hvordan den norske Sannhets- og forsoningskommisjonen legger grunnlaget for sannhet og forsoning mellom samene og kvenene/norsk finnene på den ene siden, og majoritetsbefolkningen på den andre siden.

    TRUCOM ser på 1) prosessen som ledet fram til opprettelsen av kommisjonen, 2) hvordan kommisjonen løser sitt mandat, blant annet gjennom å studere kommisjonens samspill med ulike aktører i det offentlige rom, og 3) kommisjonens sluttrapport som legges fram 1. juni 2023.

    TRUCOMs forskning handler ikke om fornorskningspolitikken og konsekvensene av denne, men hvordan kommisjonen forstår sitt oppdrag og utfører sitt arbeid. Prosjektet er en respons på kommisjonens mandat hvor Stortinget uttrykker et ønske om at det gjøres følgeforskning og hvor kommisjonen oppfordres til å bidra til at slik forskning kan utføres underveis.

    Innledning av Eva Josefsen.

    Hans Kristian Hernes: Paradokser med en kommisjon.

    Elin Skaar: Kunnskap og forsoning

    Stein Roar Mathisen: Om fortellinger til kommisjonen i et maktperspektiv

    Kjell Olsen: Media og Sannhets- og forsoningskommisjonen: Forsoning mellom hvem?

    Else Grete Broderstad, Eva Josefsen: Sagt om kommisjonen: intervjudata og foreløpige funn

    Digital tilgang: https://septentrio.uit.no/index.php/samskrift/issue/view/654

    UiT – Norges arktiske universitet.

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , ,

  • Asta Mitkijá Balto: Samisk oppdragelse – Tradisjon. Fornyelese. Vitalisering

    Asta Balto har gitt ut ny bok om samisk oppdragelse.

    Grunnloven gjelder for alle borgere i Norge, det gjør også dens § 108, hvis formål er «å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe i Norge kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv». Boka gir noe av kunnskapsgrunnlaget som kan bidra til å virkeliggjøre Samelovens intensjoner. Arbeidet inngår i den pågående og ustoppelige dekoloniseringskampen som samer deler med urfolk verden over. Vi vitaliserer og revitaliserer våre kulturer og språk.

    Boka er først og fremst ment for det pedagogiske feltet, for å styrke det samiske i utdanningssystemet, fra barnehagenivå til høyere utdanning. Men hele Sápmi trenger oppdragelse til egen samiskhet (sámáidahttin), så hensikten er også å bidra til å styrke det samiske på alle andre livsområder. Sámáidahttin er motbevegelsen til fornorskningspresset, den skal løfte det samiske slik at kommende generasjoner får være samer og også får lære å mestre det samiske i sine liv.

    Også majoritetssamfunnets medlemmer, norske og andre styrende organer, institusjoner, enkeltmennesker og politikkutøvere har nytte av den grunnleggende kunnskapen om det samiske, som boka tilbyr.

    Boka er også gitt ut på nordsamisk: Sámi bajásgeassin – Árbevierut. Ealáskahttit. Ođasmahttit (2023)

    Samisk barneoppdragelse i endring (Tett på, NRK Radio, 14.05.2021 – Professor emerita Asta Mitkija Balto mener samisk oppdragelse har noen prinsipper som andre samfunn kan ha stor nytte av.)

    ISBN: 978-82-8263-529-5. ČálliidLágádus, 2023. 173 s. Heftet. 295.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , ,

  • Maren Uthaug: 11 % – roman

    Nynorsk oversettelse av Maren Uthaugs 11 %  (2022) gjort av Ingvild Holvik.

    Velkommen til matriarkatets tidsalder! «Du kan jo fundere på korfor det er så mange ord som aldri har blitt danna i feminin form. Som drapsmann og valdtektsmann. Eller krigsherre.» Det er ei ny tid, heilt utan menn. Med unntak av nokre få hannar som blir forvara i eit avlssenter på Lolland.

    Fire kvinneliv blir motvillig vikla inn i kvarandre, men dei blir tvinga til å samarbeide då det dukkar opp ein gut i det fri. Spørsmålet er på kva tidspunkt guten inneheld så mykje testosteron at han blir eit trugsmål mot dei alle.

    Den er også gitt ut som lydbok. Lest inn av Silje Breivik.

    Boka vant prisen Det Gyldne Laurbær i 2023.

    Feministisk skrekkroman (Anne Cathrine Straume, 15.03.23, NRK)

    Grotesk god! Bokanmeldelse: Maren Uthaug: «11%» (Oda Faremo Lindholm, 15.03.23, VG)

    Ei vanvittig bok! (Andreas Wiese, 16.03.23, Dagbladet)

    ISBN: 978-82-340-1044-6. Det norske samlaget, 2023. 350 s. Innb. 429.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    , , ,
    , , ,

  • Dekoloniseren ja revitaliseren Sámis – Ola Røe govat 1979-2019/Dekolonisering og revitalisering i Sapmi – Ola Røe fotografier 1979-2019 (utstillingskatalog)

    Katalog til utstillingen Dekolonisering og revitalisering i Sápmi – Ola Røe fotografier 1979-2019.

    Utstillinga formidler  samtidshistorie i Sápmi. Den er en dokumentasjon av den kulturpolitiske utviklinga i samiske samfunn, som startet med Alta kampen på 70-tallet som resulterte i at samenes status som folk ble styrket. Med dette begynte også dekoloniseringen i samiske samfunn, som fortsatt pågår i dag i dag.

    Prosjektet er et samarbeid mellom fotograf Ola Røe, som har vært sentral i å dokumentere denne viktige perioden i samisk samtidshistorie, antropolog og kulturprodusent Jorunn Eikjok som har vært aktiv i den samiske kulturreisingen, og Davvi álbmogiid guovddáš/ Senter for nordlige folk.

    Utstillingen har fem temaer – Altakampen, Beaivváš samiske nasjonalteater, Masigruppa, Nils Aslak Valkeapáá – Áillohaš, Riddu Riđđu festivála og revitalisering av eget språk og kultur representert ved skoltesamiske Heini Wesslin.

    Kurator Jorunn Eikjok har skrevet tekstene i katalogen. Fotografier av Ola Røe. Tekst på nordsamisk og norsk.

    Davvi álbmogiid guovddáš/Senter for nordlige folk, 2023. 31 s. Heftet. 50.- (kan bestilles fra post@nordligefolk.no)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , , , , , , , ,