Samisk bibliotektjeneste

Stikkord: norsk

  • Synnøve Persen: Balvvat bullet – poehtalaš teavsttat áhkuid buolvvaid birra/Skyene brenner – poetiske tekster om formødrene

    Synnøve Persens nye tospråklige diktsamling er en ode til hennes formødre. Arbeidet med boka startet opp i 2016.

    I forordet til boka skriver hun: «Jeg har valgt å fortelle gjennom kvinnene. Mine to bestemødre var viktige forbilder for meg. jeg var heldig som fikk vokse opp i nær kontakt med de.»

    Persen har skaffet rede på 9 av sine formødre og deler sin nyvunne kunnskap om disse med leserne av boka.Tidsspennet er fra 1630, da Karen Klemetsdatter ble født, til 1997 da Ragnhild Berit Persen døde.

    Med formødrene tar forfatteren oss med på en innholdsrik og spennende reise gjennom samisk historie.

    Synnøve Persenis ođđa diktačoakkáldat, dán vuoro ávvuteavsttat áhkuide ja sin buolvvaide. Giehtačállosiin bargagođii juo 2016:is.

    Girjji ovdasániin čállá: Mun lean válljen muitalit dán nissonolbmuid bokte, mu áhku guovttos leigga dehálaš ovdagovat munnje, ledjen lihkolaš go bessen šaddat bajás sudno lahkosis.

    Čálli lea háhkan dieđuid 9 buolvva áhkuid birra, ja juogada de dieđuidis lohkkiiguin dáinna girjjiin. Áhkuid áigodat lea 1630 rájes, go Lemet Gáren riegáda, gitta 1997 rádjái go Sárá-Jon Biret jápmá. Áhkuid bokte váldá čálli min mielde miellagiddevaš ja gelddolaš mátkkošteapmái mas oahpásmuvvat sámi historjái.

    ISBN: 978-82-8263-537-0. ČállidLágádus, 2023. 257 s. Innb. 295.- (kan kjøpes gjennom Adlibris, Gavpi og Biblioteksentralen blant andre)

    BMDB

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , ,

  • Ingela Gumme: «Lea visot čoahkis go eadni lea goađis» – nissonolbmot boazoealáhusas /Når mor er hjemme er alt på stell – kvinner i reindriften/ With mother in the goahti, evereything is fine Šomen in Reindeer Husbandry.

    I denne trespråklige boka møter vi tre generasjoner kvinner fra familien Bæhr i Kautokeino og kan lese fortellinger om kvinners liv og arbeid innen reindriften.

    Ingela Grumme fikk på 1970-tallet muligheten til å delta på en vårflytting med familien. Der fotograferte hun mange unike bilder som skildrer en av de siste flyttingene som er foretatt på en tradisjonell måte med reinraider.

    Bildene viser det daglige livet under flyttingen. Senere foretok hun særskilte intervjuer med noen av medlemmene i Bæhr-familien.

    Med bakgrunn i intervju og foto, samt Máret Sárá sin innledning, formidles perspektiver på de gjennomgripende endringer som har funnet sted i reindriften og i kvinners roller og livsvilkår i løpet av de siste generasjonene.

    Tekst på nordsamisk, norsk og engelsk. Berit Åse Johnsen er redaktør.

    ISBN: 9788299794169. RiddoDuottarMuseat, 2023. 248 s. Innb. 390.-(kan kjøpes gjennom Gavpi)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , , ,

  • Roald Larsen: Isgåten og andre oppsiktsvekkende fortellinger

    Hva var det som hadde forårsaket et digert hull i isen på Indre Fiskelausvatnet i Balsfjord og flyttet svære uskadde isblokker langt fra det åpne hullet? Eksperter fra ulike hold forsøker å løse isgåten.

    Les også fortellinger om den skumle kjerringa i Brønnøysund, den kraftige vindrossen på en stille sommerdag på Kleppstad i Lofoten, en hellig mann fra vikingtiden som stoppet arbeidet til et byggefirma i Salten, spøkelser på Frisørhuset Tromsø, den stygge lyden i Kautokeino, en sjelelig reise fra Alta til Karasjok-området og den døde jenta som satt fast i et tragisk minne i Varangerbotn.

    Med god sans for timing presenteres tankevekkende og varme sagn med mørke temaer. Noen av dem er også skrekkelig morsomme, som f.eks. «Fjertekongen i Kvænangen», et artig og illeluktende mesterverk.

    Roald Larsen har gitt ut bok nummer 14 i serien Levende sagntradisjon fra Nord-Norge.

    ISBN: 978-82-92742-37-2. Arktisk forlag, 2023. 160 s. Innb. 295.- (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , ,

  • Ellen Hofsø: Messe for de navnløse

    Første bok i serie med utgangspunkt i den fengslende og nærmest glemte historien til pitesamene i Norge og Sverige. To handlingsforløp er flettet inn i hverandre i en dramatisk fortelling om menneskets evne til å holde ut og overleve.

    Året 2005 holdes ei messe for navnløse samer på en kirkegård i Gildeskål, samer som ifølge tradisjonen ble begravd i Lappholla. Der møter Kathrine reindriftssamen Lennart. Gjennom forelskelsen i han blir hun interessert i den lokale samiske historien og i bakgrunnen for Lappholla. At begge deler er viktige elementer i hennes egen slekts historie, kommer som en stor overraskelse.

    Året 1659 plyndrer Prebren von Ahnen og hans hær søvlgruvene i Nasafjell, og et åk blir løftet fra pitesamenes skuldre. De tvinges ikke lenger til å frakte malm med sine reinsdyr. Men svensk lappmark koloniseres av prester og misjonærer, tvang og fornedrelse rår, trommer brennes og offersteder ødelegges. I 1693 brennes den samiske nåjjden Isak på bål i Arjeplog. Hans barnebarn, den kvinnelige nåjjden Sälbmá, tar med seg familien og reinflokken og vandrer over grensen til Norge. De stopper ikke før de kommer til Bjerkeli i Beiarn, de ønsker ikke annet enn å leve et fritt og fredelig liv. Får de det?

    Pitesamene er en minoritet blant minoriteter. De har bodd og bor i områder i Bodø, Fauske, Saltdal, Gildeskål, Meløy, deler av Sørfold og Rana. De ble tidlig fornorsket, de ble et skjult og glemt folk som nå er i ferd med å stikke hodene fram i lyset.

    Ellen Hofsø debuterte i 1984 med en skjønnlitterær roman for voksne. Hun har skrevet seks barne- og ungdomsbøker som alle er kjøpt inn av norsk kulturråd.

    ISBN: 978-82-8263-524-0. ČálliidLágádus, 2023. 579 s. Innb. 395.- (kan kjøpes gjennom Gavpi, Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , ,

  • Negative holdninger og stereotypier av samer på Facebook

    Amnesty International Norge har sammen med analysebyrået Analyse & Tall gått gjennom over 200.000 kommentarer innsamlet fra Facebook-sider og grupper i perioden mellom januar 2019 og juni 2023. Spesielt under den opphetede debatten om Fosen, tiltok mengden fordommer og negative stereotyper om samer.

    Undersøkelsen viser at hver fjerde kommentar om samisk tematikk på Facebook er negativ. I et utvalg Facebook-grupper som undersøkelsen så spesielt på, er så mange som en av tre kommentarer om samisk tematikk negativ.

    Rapporten peker på fem myter om samer som spres på Facebook: Samer har for mange rettigheter og særordninger, samer er ikke urfolk, samer lar seg krenke altfor lett, samer hindrer fremskritt og moderne utvikling og samer bidrar for lite til fellesskapet.

    Amnesty foreslår flere konkrete grep for å forbedre ytringsklimaet for samer: Teknologigigantene må slutte å premiere polariserende innhold og moderere debatten bedre; Nok ressurser til politiets arbeid mot hatefulle ytringer på nett og at teknologigigantene må slutte å premiere polariserende innhold og moderere debatten bedre.

    Ny rapport: Hver fjerde ytring om samer på Facebook er negativ (Eskild Johansen, Line Forsmo, NRK, 20.09.23)

    Rapporten Negative holdninger og stereotypier om samer på Facebook – en rapport av Analyse & Tall på vegne av Amnesty International Norge september 2023 kan lastes ned som PDF eller leses i Issuu:

    I 2022 ga Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) ut rapporten Holdninger til samer og nasjonale minoriteter.

    Analyse & Tall, 2023. 62 s.

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , , , , ,

  • Marit Kirsten Anti Gaup: Forklekjærringa

    Norsk oversettelse av Firkkaláhkku (2016).

    Elen, Karen Samuel og Johan har vært med faren sin i vedskogen. På vei tilbake begynner de å leke, men plutselig oppdager de at de ikke lengre er i den grønne skogen, men at de leker mellom steinene ved berget. De kjenner lukten av friskt grønt gress og oppdager nydelige blomster som vokser der. De bare må undersøke hva som finnes der.

    Men det er ikke vanlige steiner og berg. I berget er det vinduer og det går en steintrapp helt opp til en berghylle, og der er det en dør også.

    Plutselig ser de at døra åpner seg og hører at den knirker. Bak døra kommer det frem en hånd med små runde fingre som vinker barna inn…

    Eventyr for småskole og mellomtrinnet. Oversatt til norsk av Lill Hege Anti. Illustrert av Nils Áilu Utsi.

    ISBN:  978-82-329-0478-5. Davvi girji, 2023. 48 s. Innb. 260.- (kan blant annet kjøpes gjennom Biblioteksentralen,

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    ,

  • Jon Todal, Lovisa Mienna Sjöberg: Edvard Masoni – ein samisk misjonær i kolonialismens tidsalder

    Edvard Masoni vart fødd i husmannsgrenda Rasta i Rana på Helgeland i 1870. Han voks opp i djup fattigdom og som same høyrde han til eit folk med låg status både i lokalmiljøet og i det norske storsamfunnet. Det som likevel skilde Edvard Masoni frå dei fleste andre samar på denne tida, var at han etter kvart tok to lange akademiske utdanningar. Han studerte teologi ved misjonsskulen i Stavanger, og medisin i USA.

    Medisinutdanninga brukte han til å praktisera som lege på den kinesiske landsbygda frå 1912 og fram til slutten av 1920-talet.

    Masoni drog for første gong til Kina for å driva misjon i 1898. To år etter at han kom til landet braut det ut store opptøyar som følgje av sterke antivestlege stemningar, boksaropprøret. Mange misjonærar vart drepne. Alle misjonærane frå Noreg med unntak av Masoni reiste då heim. Masoni vart fanga av opprørarar og dømt til døden, men klarte på mirakuløst vis å berga livet. Om boksaropprøret skreiv han at det var den vestlege kolonialismen som hadde skulda, noko anna kunne ikkje Vesten venta seg med tanke på korleis europeiske styresmakter fòr fram i Asia.

    Historia om Edvard Masoni er ein viktig del av samisk historie. Saman med nokre få andre kjempa han hardt for politiske idear som femti år seinare vart førte vidare av den moderne samerørsla. Først rundt 1990 kom det store gjennomslaget, og nokre av desse ideane er no offisiell norsk urfolkspolitikk.

    Jon Todal og Lovisa Mienna Sjöberg er ansatte ved Sámi allaskuvla/Samisk høgskole.

    Tilgjengelig også som e-bok.

    Edvard Masoni: Samisk misjonær i kolonitida (Irmelin Klemetzen, Ságat, 20.09.23)

    Husmannsgutten som ble misjonær og kvinneforkjemper. (Roger Marthinsen, Rana.no, 26.10.18)

    ISBN: 978-82-530-4329-6. Pax, 2023. 282 s. Innb. 349.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)E-bok: 978-82-530-4399-9. 349.- (tilgjengelig i bsebok, ebok.no og AdLibris blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , , , ,

  • Elin Hansen: Fremmed

    Sodankylä, Finland, i år 1843: Laura Einosdatter Riipi er fanget av vold og alkoholisme i ekteskapet, og når hun oppdager blåmerker på den eldste datterens arm, får hun nok. I et øyeblikk av desperasjon, legger hun i vei på en farefull reise til Finnmarkskysten, og finner tilflukt i et avsidesliggende fiskevær. Laura må nå kjempe for å beskytte seg og døtrene sine, og samtidig håndtere konsekvensene av det som har skjedd.

    Nye utfordringer og kulturelle forskjeller mellom nordmenn, samer og finner blir en del av hverdagen.

    Elin Hansen er opprinnelig fra Vadsø, nå bosatt i Bodø. Hun debuterte i 2019 med romanen Ildtunger, hvor handlingen er lagt til Vadsø under hekseprosessenes tid. Hun er medlem av Mun dajan – Foreninga samiske forfattere.

    Fremmed er også tilgjengelig som e-bok.

    ISBN: 978-82-691711-4-3. Elin Hansen, 2023. 179 s. Innb. 379.- (kan kjøpes gjennom blant andre: Biblioteksentralen, AdLibris og Norli)E-bok: 978-82-691711-50. E-Pub. 199.-(kan kjøpes gjennom bsebok, AdLibris og Norli blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    , , ,
    , , , , , , ,

  • Ragnhild Enoksen: Kråkesølv – mineralrikets forglemmegei – om kråkesølv i samisk tradisjon

    Glimmer er et mineral som kan glimre og skinne som gull eller sølv, men det kan ikke smeltes og formes som edelt metall. Blant samer har det vært brukt som det er, delt opp i glinsende flak og lagt inn som pynt på klær. Skikken kan stamme fra øst, men i litteraturen ble den først kjent fra kysten i vest. I nyere tid har den blitt et uttrykk for sjøsamisk tilknytning.

    Kråkesølv, eller glimmer, har flere forskjellige navn på samisk som riebangolli (revegull), rievdnjágolli (revegull) eller riebansilba (revesølv). Slik er det på flere europeiske språk; i folkelig tale har mineralet et navn som minner om at dette ikke er gull for storkarer.

    På svensk heter det kattguld, på engelsk kalles det for fool’s gold.Kråkesølv egner seg ikke til stor og prangende pynt, men heller som små glinsende speil på et belte eller en koftekrave. Det er som en liten blomst som er lett å overse, det er mineralrikets forglemmegei.

    Ragnhild Enoksen undersøker hvor den samiske skikken med bruk av kråkesølv kommer fra, og hvordan den har spredd seg. Hun forklarer hva slags mineral kråkesølv er, hvordan samer har brukt det og hvordan og hvorfor de fortsatt bruker det på klær og tilbehør. Har du som leser lyst å bruke kråkesølv selv, avsluttes boka med en mønsterdel.

    ISBN: 978-82-8263-525-7. ČálliidLágšdus, 2023. Innb. 236.- (Kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , , ,

  • Leagus: Flora eallin (CD/vinyl)

    LEAGUS er en moderne og eksperimentell musikalsk duo fra Kåfjord og Tromsø.

    Musikken veksler mellom formelle komponerte partier, åpne strukturer og fri improvisasjon, og spenner fra dempede, minimalistiske, salmelignende stykker til mer rockinspirerte improviserte partier. Flora eallin er deres tredje album og har fått god mottakelse av musikkanmeldere.

    Duoen består av pianist Herborg Rundberg og gitarist Kristian Svalestad Olstad. LEAGUS ble dannet i 2013 av Herborg, som en del av hennes mastergrad i rytmisk musikk ved Tromsø konservatorium. Kristian hadde tatt sin mastergrad i samme fag to år tidligere.

    I 2021 fikk LEAGUS i oppdrag fra Nordnorsk Jazzensemble å skrive et stykke for et ti-manns orkester. Resultatet ble “Flora Eallin” som er komponert og arrangert av Herborg og Kristian.

    Med seg har de musikerne Christer Jørgensen og Arnfinn Bergrabb (trommer),   Marianne Halmrast (bass),  Ola Asdahl Rokkones (tenor & baritone saksofon), Sondre A. Kleven og Fred Glesnes (tenor saksofon) og Frode Larsen og  Elina Waage Mikalsen på vokal.

    LEAGUS har tidligere gitt ut Lea áigi (2016) og Naimaka (2019).

    Tilgjengelig i Spotify: Flora eallin (2023)

    Is It Jazz,? Records, 2023. CD/vinyl, (53 min. , 9 s.)

    •

    Edel Olsen

    •

    , , , , , , ,