Stikkord: historie

• Ellen Thorsdalen: Krigen og lengselens galskap

  Ellen Thorsdalen har gitt ut oppfølgeren til Mors døtre (2018).

  Den sjøsamiske småbrukerfamilien fra Nord-Troms som vi møtte i Mors døtre, står overfor nye utfordringer, samtidig som fortiden tynger, for hva var det egentlig som skjedde da moren døde?

  Familiens voksne døtre sliter i forholdet til menn, og det blir ikke bedre da tyske soldater kommer nordover etter krigsutbruddet i 1940.

  Signy, den yngste datteren, som har oppnådd skolens mål, er en sentral person i romanen, som også slutter med hennes dramatiske flukt fra gården i søken etter nye utfordringer.

  Ny bok: Fornorskningen, læstadianismen og krigen er bakteppet i ny roman (Elin Margrethe Wersland, 17.09.20, Ságat)

  Tigjengelig som e-bok: Ellen Thorsdalen: Krigen og lengselens galskap (ebok.no)

  ISBN: 9788282634007. ČálliidLágádus, 2020. 349 s. Innb. 325.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, gavpi.org og adlibris blant andre)

  22. september 2020

  •

  Edel Olsen

  •

  E-bøker/E-girjjit, Kulturfond, Romaner/Románat, Skjønnlitteratur/Čáppagirjjálašvuohta

  2. verdenskrig, Andre verdenskrig, fornorskning, historie, læstadianismen, Nord-Troms, norsk, sjøsamer

• Harald Haraldsen Lindbach: Minoritetspolitiske dokumentasjonsstrategier i Nordområdet på 1700-tallet – En komparativ analyse av hvordan og hvor samer og kvener trer frem i arkivene til lokal- og regionalforvaltningen i Danmark-Norge og Sverige, med spesielt blikk på Nord-Troms, Jukkasjärvi og Enontekis

  Doktorgradsavhandling som undersøker minoritetspolitiske dokumentasjonsstrategier i Nordområdet på 1700-tallet. En komparativ analyse av hvordan og hvor samer og kvener trer frem i arkivene til lokal- og regionalforvaltningen i Danmark-Norge og Sverige, med spesielt blikk på Nord-Troms, Jukkasjärvi og Enontekis. Justisprotokoller, domsbøker og misjonsarkiver og kirkelige arkiver blir spesielt belyst i avhandlingen.

  Digitalt tilgjengelig i Munin: https://munin.uit.no/handle/10037/18927?fbclid=IwAR010MSCgcoJVikoedtZDDOuuPBk0XaBX_pDoH7iu6JtYP9wGyEbea_VwXg

  Disputas Harald Lindbach 2808.20: https://mediasite.uit.no/Mediasite/Catalog/Full/4a49bb6368b24e9ca8de60ad0f67492521?fbclid=IwAR1qMLtWNK3wmuI1TAe2Exj9B1qmj5pfLxwQ7badSBYvMdjQpTg3MJiMOQY

  Kvenske og samiske historiske dokumenter må bli lettere tilgjengelig (Laila Lanes, 31.08.20, NRK)

  ISBN: 978-82-8244-239-8. UiT Norges arktiske universitet, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, 2019.  218 s. Heftet. 400.- (trykt utgave kan kjøpes av Harald H. Lindbach: harlin@arkivverket.no)

  3. september 2020

  •

  Edel Olsen

  •

  Doktoravhandlinger, E-bøker/E-girjjit, Fagbøker/Fágagirjjit

  arkiv, dokumentasjon, Enontekis, Finland, historie, Jukkasjärvi, kvener, minoritetspolitikk, Nord-Troms, nordområdene, Norge, norsk, Sverige

• Anne-Britt Harsem: Lena fra Tysfjord – en historie om rasisme, svik og forsoning

  Anne-Britt_Harsem har skrevet en frittstående oppfølger til Den mørke hemmeligheten i Tysfjord (2019), som handlet om historien til Liv. Denne er historien fortalt fra perspektivet til Livs mor Lena.

  Sommeren 2016 sto 11 personer med lulesamisk bakgrunn fram og fortalte om en omfattende overgrepskultur i Tysfjord i Nordland, og i tiden etterpå kom det frem flere og flere historier om alvorlige overgrep, vold og omsorgssvikt i den lille bygda. Av de 82 fornærmede i 151 overgrepssaker var flesteparten under 10 år da overgrepene skal ha skjedd.

  Denne boka går en og to generasjoner tilbake i tid og belyser hvordan det var å være lulesame i Tysfjord, belyst av temaer som fornorskingspolitikk, rasehat og rasisme. Harsem har tidligere skrevet en trilogi om overgrepssakene i Alvdal.

  ISBN: 978-82-02-65891-5. Cappelen Damm, 2020. 189 s. Innb. 379.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris, haugenbok og gavpi blant andre). Finnes også som e-bok

  17. august 2020

  •

  Edel Olsen

  •

  E-bøker/E-girjjit, Fagbøker/Fágagirjjit, Sakprosa

  fornorskning, historie, lulesamer, minoritetssosiologi, Nordland, overgrep, rasisme, Tysfjord, Tysfjordsakene

• Odd Mathis Hætta: Med samehilsen – et utvalg artikler og innlegg gjennom 30 år (1961-1990)

  Odd Mathis Hættas dokumentsamling med innlegg i aviser og artikler i fagtidsskrifter gjennom 30 år fra 1961 til 1990 gitt ut 2017.

  Hætta ønsker å vise at det foregikk en samepolitisk kulturreisning minst 30 år før Sametinget ble etablert i 1989.  Dokumentsamlingen gir et bilde av de samiske organisasjoners politikk 1960 til 1990-.

  Samisk kulturreisning ble motarbeidet av lokal- og sentralmyndighetene, likeså samiske organisasjoner. Det var bl.a. ikke mulig å møte politiske myndigheter, – henvendelser ble ikke engang besvart. Gjennom hele 1960- og 1970-tallet måtte organisasjons- og kulturreisningsarbeidet basere seg på frivillighet. Regelen var at vi selv måtte betale for reiser til konferanser og møter. Pressen, uten unntak, kom med mistenksomme insinuasjoner og negativ omtale. Forskjellen er slående sett i forhold til 2000-tallet og spesielt etter 2010.

  Det foregikk ulovlig politisk overvåking av samer og folk på den politiske venstresiden. Ingen vet hvor mange samer som ble overvåket. Forfatteren selv har dokumentasjon for at han i 1961 kom i overvåkingspolitiets søkelys pga. samepolitisk aktivitet, og ble overvåket til 1990-tallet.

  ISBN:978-82-690262-2-1. Eget forl., 2017.  276 s. Heftet. 195.- (kan kjøpes gjennom Davvi girji, gavpi og Biblioteksentralen)

  7. april 2020

  •

  Edel Olsen

  •

  Ukategorisert

  historie, minoritetspolitikk, norsk, organisasjonsarbeid, politikk

• Eeva-Kristiina Harlin & Outi Pieski: Ládjogahpir – Máttaráhkuid gábagahpir/The Ládjogahpir – The Foremothers` Hat of Pride

  Boka er laget til utstillingen Rematriation of a Ládjogahpir – Return to Máttaráhkká. Den er del av et kunst- og forskningsprosjekt  hvor kunstneren Outi Pieski og den finske forskeren Eeva-Kristiina Harlin samarbeider om å formidle historien til den samiske kvinnehodeplagget ládjogahpir – eller hornlua som den heter på norsk.

  Den grasiøse, majestetiske og iøyefallende hornlua ble brukt av samiske kvinner frem til slutten av 1800-tallet i det området av Sápmi som i dag er Nord-Norge og Finland. Pietistiske læstadianere fordømte denne «unødig» pyntede kvinnelua med sitt «djevelske horn». Lua ble forbudt, glemt og forsvant ut av bruk på slutten av 1800 og 1900-tallet.  Den ble revitalisert og tatt i bruk igjen på 2000-tallet.  Boka forteller historien til ládjogahpir i fortid, nåtid og fremtid; formidlet gjennom tekster, kunstverk, fotografier og andre bilder.

  Tekst på nordsamisk og engelsk.

  Sámi nissoniid bivnnut ja čalbmáičuohcci gahpir 1700- ja 1800-loguin; gildojuvvon, vajáldahttojuv- von ja jávkan 1800- ja 1900-loguin; ealáskahttojuv- von ja fámuid alde 2000-logus. Dát lea ládjogahpira muitalus, dan historjá, dan máŋga eallima—dološ áiggi, dálá áiggi ja boahtte áiggi; muitaluvvon teavst- tain, dáiddabargguin, foto- ja eará govain.

  A popular and arresting Sámi women’s hat in the 18th and 19th centuries; forbidden, forgotten and disappeared in the 19th and 20th centuries, revived and revitalised in the 21st: Here is the story of the ládjo- gahpir, its history, its many lives—past, present, and future; told in texts, art works, photographs, and other images.

  ISBN: 978-82-329-0171-5. Davvi girji, 2020. 150 s. Innb. 325.- (kan bestilles gjennom  gavpi, adlibris og Biblioteksentralen)

  7. april 2020

  •

  Edel Olsen

  •

  Fagbøker/Fágagirjjit, Sakprosa

  duodji, engelsk, folklore, historie, hornlue, klær, kultur, kulturhistorie, nordsamisk

• Odd Mathis Hætta: Samisk kultur og historie til 1848

  Odd Mathis Hætta har gitt ut bok som gir en bred og grundig framstilling som dokumenterer samisk kultur og historie fra de eldste tider fram til 1848, da Stortinget gjorde det formelle vedtaket om fornorskning. I framstillingen er det lagt spesielt vekt på kulturaspektet og utviklingen av det samiske samfunnet.

  Framstillingen starter med den eldste kjente bosetting på Nordkalotten – et område nord for Polarsirkelen. Da den samiske bosetting strekker seg lengre sør for denne grense, handler det også om det sørsamiske området og de østligste samiske samfunn.

  Forfatteren kaller boka en studiefakkel fordi den kan leses slik at hvert avsnitt eller kapittel er uavhengig av de andre og derfor kan leses hver for seg. Boka inneholder gamle kilder, illustrasjoner og bilder av gamle gjenstander.

  Særlig legger boka vekt på bosettingsmønstre og levemåter. Her finnes beskrivelser av samisk språk, materiale om samisk jakt og fangst, om handel og skattelegging, konflikter, kolonisering, integrering, de tidligste teorier om samenes opphav, raseantropologi, hodeskallemålinger og om den gamle samiske religionen blant annet.

  Samekulturen før fornorskninga (Magne Kveseth, UiT, 28.02.20)

  ISBN: 978-82-690262-3-8. Odd Mathis Hætta, 2020. 441 s. Heftet. 439.- (Kan bestilles fra Davvi girji,  Biblioteksentralen og gavpi)

  11. mars 2020

  •

  Edel Olsen

  •

  Fagbøker/Fágagirjjit, Sakprosa

  bosetningshistorie, fangst, fysisk antropologi, historie, jakt, kolonisering, kultur, Nordkalotten, norsk, religion, språk, tradisjonell kunnskap

• Nils-Henrik Sikku & Katarina Pirak Sikku: Torvkåtornas torvkåta och renägarinnan från Skåne

  Ekteparet Sikku har gitt ut en dypt personlig dokumentarbok med tekst og bilder som skildrer  deres kjærlighet til den samiske byggekunsten og overlevelseskunsten.

  I bokas sentrum står familien Walkeapääs fine torvkåte som står ved landets største kunstige fjellsjø ved Sarekmassivet. Familen har vinterbosted i Bårjås/Porjus og deres sommerbeitemarker vest for den oppdemte Store Lule elv. Boka begynner med at Katarina minnes en uvanlig lys torvkåte som hun besøkte en gang i tenårene. Den står ennå i dag.

  Vi møter Elisabeth fra Skåne som har giftet seg inn i en stor reindriftsfamilie i en utfordrende tidsperiode. Her formidles fortellinger om reinpest, spanskesyken, nød, død, uforsonlige myndigheter, nomader, fastboende, forbud mot å bygge å bo i egne hus, tvangsforflyttinger og voldsomme vannreguleringer.

  Boka skildrer et land som de siste hundre år har gjort nesten alt for å hindre urfolket i nord å leve et godt liv, å eie egen jord, bygge egne hjem, rett til huslån, ta seg god utdanning og ta del i den sosiale velferden på samme vilkår som svensker.

  Svensk tekst.

  ISBN: 9789198341706. KulaCultura publishing – Sámi girjelágádus, 2020. 128 s. Innb. (kan kjøpes fra adlibris og Ájtte)

  11. mars 2020

  •

  Edel Olsen

  •

  Fagbøker/Fágagirjjit, Sakprosa

  byggeskikk, historie, Nord-Sverige, reindrift, svensk, Sverige, tvangsforflytningene

• Rakel Solstad: I for internatunge (Epub)

  Roman som gir et innblikk i skolepolitikken i Finnmark i 1950- og 60-åra da en tredjedel av alle barn i fylket ble plasserte på internat.

  Motivet for internatbygginga var i tillegg til ønsket om at alle barn skulle ha skolegang, også et ønske om å fornorske den samiske og kvenske befolkninga.

  Romanen følger Elis, Arno, Frans og Máret som må reise fra sine familier for å bo på internat.  Her opplever de å måtte bo i utrygge omgivelser uten  gode omsorgspersoner rundt seg og blir snart klar over hvor stygge barn kan være mot hverandre.

  Det er en historie om hva det kan gjøre med et menneske det å  vokse opp under grov emosjonell omsorgsvikt.

  Rakel Solstad er fra Kiberg i Finnmark, nå bosatt i Trondheim. Tekst på nynorsk.

  ISBN: 9788252198317. Samlaget, 2019. 172 s. Innb. 188.- (kan kjøpes gjennom adlibris blant andre)

  19. februar 2020

  •

  Edel Olsen

  •

  E-bøker/E-girjjit, Kulturfond, Romaner/Románat, Skjønnlitteratur/Čáppagirjjálašvuohta

  1950-tallet, 1960-tallet, Finnmark, fornorskning, historie, internater, kvener, norsk

• Rakel Solstad: I for internatunge

  Roman som gir et innblikk i skolepolitikken i Finnmark i 1950- og 60-åra da en tredjedel av alle barn i fylket ble plasserte på internat.

  Motivet for internatbygginga var i tillegg til ønsket om at alle barn skulle ha skolegang, også et ønske om å fornorske den samiske og kvenske befolkninga.

  Romanen følger Elis, Arno, Frans og Máret som må reise fra sine familier for å bo på internat.  Her opplever de å måtte bo i utrygge omgivelser uten  gode omsorgspersoner rundt seg og blir snart klar over hvor stygge barn kan være mot hverandre.

  Det er en historie om hva det kan gjøre med et menneske det å  vokse opp under grov emosjonell omsorgsvikt.

  Rakel Solstad er fra Kiberg i Finnmark, nå bosatt i Trondheim. Tekst på nynorsk.

  Romanen er også gitt ut som e-bok.

  ISBN: 978-82-521-9830-0. Samlaget, 2019. 172 s. Innb. 349.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og adlibris blant andre)

  19. februar 2020

  •

  Edel Olsen

  •

  Kulturfond, Romaner/Románat, Skjønnlitteratur/Čáppagirjjálašvuohta

  1950-tallet, 1960-tallet, Finnmark, fornorskning, historie, internater, kvener, norsk

• Kåre Sundelin: Samernas och Samelands historia – källforskning 2016–2020

  Bok som beskriver Nord-Sverige i middelalderen, da staten og kirka begynte å interessere seg for samene med hensyn til skatt, land og kristning.

  Fra 1600-tallet, når koloniseringen av Norrland begynte, kom nybyggerne til å innvirke på samene og det samiske samfunnet. Boka gir innblikk i samenes og nybyggernes livsvilkår fra den tid og fram til i dag med høyesterettsdommen i Girjasmålet.

  Kåre Sundelin gått i gjennom ca 12.500 sider med litteratur med tilknytning til samer som finnes. Ut fra det har han silt ut rådata og lagd komprimerte referat.

  ISBN: 978-91-86481-05-6. On Line forl.: , 2020. 98 s. Heftet. 220.- boka kan bestilles fra info@onlineforlag.se

  10. februar 2020

  •

  Edel Olsen

  •

  Fagbøker/Fágagirjjit, Sakprosa

  historie, kolonisering, Nord-Sverige, Norrland, svensk, Sverige