Samisk bibliotektjeneste

Stikkord: forskning

  • Memory Institutions and Sámi Heritage – Decolonization, Restitution, and Rematriation in Sápmi

    Med fokus på Sápmi – det transkulturelle og transnasjonale hjemlandet til det samiske folket – presenterer denne boken casestudier og teoretiske rammeverk som utforsker måtene minneinstitusjoner som museer, arkiver og festivaler deltar i og veileder på tilegnelsesprosesser, avkolonisering, og minneskaping.

    Trude Fonneland og Rosesella Ragazzi er redaktører.

    Inneholder artikler av blandt andre Eli Anne Øivand Schøning, Eva Dagny Johansen, Laura Junka AIkio, Cathrine Baglo og Erika de Vivo. Engelsk tekst.

    Boka er tilgjengelig gratis digitalt via: taylorfrancis.com

    With a focus on Sápmi – the transcultural and transnational homeland of the Sámi people – this book presents case studies and theoretical frameworks which explore the ways in which memory institutions such as museums, archives, and festivals participate in and guide processes of appropriation, decolonization, and memory-making.

    The destruction and concealment of Sámi objects in both private and museum collections worldwide have impacted Sámi knowledge systems, disrupting local ways of knowing. Appreciation and reappropriation are important acts of decolonization which seek to create openings for reconnection to traditions, languages, and practices that were forcibly suppressed in the past. Western memory institutions such as museums, archives, and galleries have had a great impact on how heritage has been collected, stored, conserved, and organized within closed walls and glass cases.

    As the new museology movement developed in the 1990s, numerous examples revealed how difficult it became for researchers and public alike to access heritage. Considering the proliferation of cultural interventions and the growth of Sámi mobilization, which calls into question assumptions about how best to activate and experience Sámi cultural heritage and what constitutes appropriate stewardship, this book sheds light on initiatives to return artefacts to the Sámi community. With particular attention to the ways in which Sámi self-determination and the shifting boundaries between Indigenous and settler identities are articulated, challenged, and renegotiated, it draws on approaches from critical museology and Indigenous methodologies to explore the initiation, experience, and operationalizing of restitution projects.

    This book will therefore appeal to scholars of cultural studies, anthropology, sociology, and museum and heritage studies, as well as to those interested in questions of repatriation, restitution, and healing processes.  

    ISBN:  978-1-03-254719-0. CRC Press, 2024. 332 sider. Heftet. 867.- (Kan bestilles gjennom Biblioteksentralen blant andre)

    Dewy: 069.50899457

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , , , ,

  • An Urban Future for Sápmi? – Indigenous Urbanization in the Nordic States and Russia

    Artikkelsamling med urbanisering av samene i Norden og Russland som tema.

    Boka presenterer de politiske og kulturelle prosessene som skjer i urbefolkningen i Nord-Europa mens de gjennomgår urbanisering, og undersøker hvordan de har beholdt sin følelse av historie og kultur i denne nye settingen. Boken er skrevet av et team av forskere, for det meste samer, fra alle landene som dekkes i boken.

    Mikkel Berg-Nordlie, Astri Dankertsen og Marte Winsvold er redaktører.

    Engelsk tekst.

    Gitt ut i serien Studies in the Circumpolar North.

    Presenting the political and cultural processes that occur within the indigenous Sami people of North Europe as they undergo urbanization, this book examines how they have retained their sense of history and culture in this new setting. The book is written by a team of researchers, mostly Sami, from all the countries covered in the book.

    ISBN:  978-1-80073-264-3. Berghahn Books, 2022. 298 sider. Innbundet. 2017.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

    BMDB

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , ,

  • Soile Päivikki Hämäläinen: «I sound» – yoik as embodied health knowledge

    Soile Päivikki Hämäläinen har skrevet en helsevitenskapelig doktogradsavhandling om joik og helse. Engelsk tekst. Sammendrag på nordsamisk, engelsk og norsk.

    De tidligste beskrivelser av joik og samisk kultur fremstilte joik som noe samer integrerte i all sitt liv, i dagliglivets praktiske aktiviteter som i åndelige rituelle og seremonielle praksiser. Joik ble sett som nødvendig for helse, velvære, lykke, og hell. Kort sagt, joik ble sett på som en eksistensiell nødvendighet.

    I dag artikulerer mange joikere joikens betydning for seg selv på lignende måter. Den sies å være det mest verdifulle du kan ha. Likevel er joikens sammenhenger med helse blitt utforsket bare i beskjeden grad.

    Denne avhandlingen er en fenomenologisk-hermeneutisk dybdestudie av denne tematikken. Den er basert på fire artikler listet ovenfor som Study 1-4, og som finnes i sin helhet i Appendices. De er studier på relevant bakgrunnslitteratur og to datasett samlet gjennom kvalitative forskningssamtaler og intervjuer.

    I denne avhandlingen undersøkes videre og oppsummerer noen av de teoretiske aspektene nevnt i artiklene—aspekter av musikalitet, selvregulering, og personlighet i salutogent helseperspektiv.

    Digitalt tilgjengelig i Munin: https://munin.uit.no/handle/10037/29790

    UiT Norway Arctic University – Faculty of Health, 2023. 194 s.

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , ,

  • Samisk senters skriftserie. Nr. 23 (2023): Om den norske sannhets- og forsoningskommisjonen: foreløpige funn

    Bilde av polerte steiner i flere farger

    Nummer 23 av Samisk senters skriftserie.

    Denne publikasjonen er utarbeidet i forskningsprosjektet TRUCOM og er finansiert av Norges forskningsråd (2020-2024). Prosjektet har som hovedmål å se på hvordan den norske Sannhets- og forsoningskommisjonen legger grunnlaget for sannhet og forsoning mellom samene og kvenene/norsk finnene på den ene siden, og majoritetsbefolkningen på den andre siden.

    TRUCOM ser på 1) prosessen som ledet fram til opprettelsen av kommisjonen, 2) hvordan kommisjonen løser sitt mandat, blant annet gjennom å studere kommisjonens samspill med ulike aktører i det offentlige rom, og 3) kommisjonens sluttrapport som legges fram 1. juni 2023.

    TRUCOMs forskning handler ikke om fornorskningspolitikken og konsekvensene av denne, men hvordan kommisjonen forstår sitt oppdrag og utfører sitt arbeid. Prosjektet er en respons på kommisjonens mandat hvor Stortinget uttrykker et ønske om at det gjøres følgeforskning og hvor kommisjonen oppfordres til å bidra til at slik forskning kan utføres underveis.

    Innledning av Eva Josefsen.

    Hans Kristian Hernes: Paradokser med en kommisjon.

    Elin Skaar: Kunnskap og forsoning

    Stein Roar Mathisen: Om fortellinger til kommisjonen i et maktperspektiv

    Kjell Olsen: Media og Sannhets- og forsoningskommisjonen: Forsoning mellom hvem?

    Else Grete Broderstad, Eva Josefsen: Sagt om kommisjonen: intervjudata og foreløpige funn

    Digital tilgang: https://septentrio.uit.no/index.php/samskrift/issue/view/654

    UiT – Norges arktiske universitet.

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , ,

  • Harrieth Aira: Samiske kvinner og samfunnsdeltagelse – en studie av lulesamiske kvinners medborgerskap

    Politisk deltakelse og politisk innflytelse for alle voksne borgere er et av de viktigste kriteriene som kjennetegner et demokrati.

    Harrieth Aira har undersøkt om dette kriteriet også gjelder det lulesamiske samfunnet i Tysfjord. Hun presenterer her resultatene av sitt forskningsprosjekt om samisk kvinnehistorie fra Tysfjord, med hovedvekt på etterkrigstiden. Prosjektet har pågått fra 2016 til 2022 og har blant annet tatt opp spørsmål som lulesamiske kvinners medborger­­skap.

    Lulesamiske kvinners posisjon og virke i hverdagsliv og samfunnsarbeid har tidligere vært lite beskrevet som et eget tema. Hvordan har deres deltakelse i samfunnet vært, og hvordan er dette i dag? Hva vet vi, og hva må vi vite mer om? Disse spørsmålene søker forfatteren å besvare i sin studie.

    Boka viser at lulesamiske kvinners politiske innflytelsesmuligheter har vært varierende, og funnene gir ny kunnskap om ulike sider ved det samiske samfunnet i Tysfjord. I boka drøftes viktige spørsmål som likestil­ling, demokrati og innflytelse.

    ISBN: 978-82-8104-539-2. Orkana, 2023. 379 s. Innb. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , , , , ,

  • Torjer Andreas Olsen og Jill Abelsen Olsen: Samiske temaer og perspektiver i alle barnehager – fra rammeplan til praksis

    I 2017 fikk barnehagen ny rammeplan. Planen innebærer en betydelig økning av det samiske innholdet. Barnehager i Norge – uansett hvor i landet de ligger – er forpliktet til å synliggjøre samisk kultur og mangfold og til å utvikle respekt og fellesskapsfølelse. Samiske barn og samiske barnehagers plass er styrket, med en klar betoning av rettigheter og forpliktelser.

    Samiske temaer angår hele Norge og dermed barnehager i hele Norge. Dette er ikke bare en forpliktelse, det er også en glede og en mulighet for fagutvikling og for god praksis i barnehagen.

    Boka sikter seg inn mot praksisen og hverdagen i barnehagen til det breie lag av barnehageansatte i Norge. Et mål er også å bidra til fagutvikling og refleksjon blant ansatte i samiske barnehager og barnehager med samiske avdelinger.

    Innholdet er basert på lang erfaring både fra barnehagen og fra forskning, og gir kunnskap om ulike sider ved samisk samfunn, kultur, språk og historie.

    ISBN: 978-82-450-3948-1. Fagbokforlaget, 2023. 120 s. Heftet. 259.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , ,

  • Otso Kortekangas: Language, Citizenship, and Sámi Education in the Nordic North, 1900-1940

    Otso Kortekangas presenterer samene som en aktiv, transnasjonal befolkning i det tidlige tjuende århundres Nord-Europa, og undersøker hvordan utdanningspolitikken påvirket samene bosatt i de nordlige delene av Norge, Sverige og Finland. I denne detaljerte studien utforsker Kortekangas hva argumentene var for mangelen på samisk språk i skolen, hvordan samiske lærere har fremmet bruken av morsmålet sitt i skolesystemene, og hvordan samenes historie er sammenlignet med andre urbefolkninger og minoritetsbefolkninger globalt.

    Engelsk tekst.

    In the making of the modern Nordic states in the first half of the twentieth century, elementary education was paramount in creating a notion of citizenship that was universal and equal for all citizens. Yet these elementary education policies ignored, in most cases, the language, culture, wishes, and needs of minorities such as the indigenous Sámi.

    Presenting the Sámi as an active, transnational population in early twentieth-century northern Europe, Otso Kortekangas examines how educational policies affected the Sámi people residing in the northern parts of Norway, Sweden, and Finland. In this detailed study, Kortekangas explores what the arguments were for the lack of Sámi language in schools, how Sámi teachers have promoted the use of their mother tongue within the school systems, and how the history of the Sámi compares to other indigenous and minority populations globally.

    Timely in its focus on educational policies in multiethnic societies, and ambitious in its scope, the book provides essential information for educators, policy-makers, and academics, as well as anyone interested in the history of education, and the relationship between large-scale government policies and indigenous peoples.

    ISBN:9780228005698. McGill-Queen’s University Press, 2021. 149 s. Heftet. 265.- (kan kjøpes gjennom Adlibris)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , , , , , ,

  • Indigenising Education and Citizenship – Perspectives on Policies and Practices From Sápmi and Beyond

    Denne boken handler om urfolksutdanning og statsborgerskap. Fokuset er på  politikken for urfolksutdanning som skal settes ut i livet. Det legges  vekt på de prosessuelle aspektene ved både utdanning og medborgerskap.

    Boka undersøker de konseptuelle, politiske og pedagogiske spørsmålene knyttet til urfolks statsborgerskap og utdanning i fire forskjellige kontekster, nemlig Sápmi, Australia, Aotearoa New Zealand og Namibia.

    Engelsk tekst. Torjer A. Olsen og Hilde Sollid ved UiT er redaktører. Blant bidragsyterne er Pigga Keskitalo, Else Grethe Broderstad, Kristin Evju, Åse Mette Johansen og Elin Furu Markussen.

    Boka er åpent tilgjengelig i Idunn.

    This book is about Indigenous education and citizenship. Our center of attention is the politics of Indigenous education to be put into practice. We emphasise the processual aspects of both education and citizenship. We investigate how having both Indigenous and non-Indigenous citizens in nation state education systems is reflected in policy, pedagogy, and practice, and how to consider the implications for future forms of education and citizenship.

    The book contributes to knowledge about Indigenous education as a field of research, policy, and practice around the world. To reach this goal, we examine the conceptual, political, and pedagogical issues relating to Indigenous citizenship and education in four different contexts, namely Sápmi, Australia, Aotearoa New Zealand, and Namibia.

    Together, the contributors of the book come from different research disciplines, from Indigenous studies, education, and social anthropology to sociolinguistics, political science, and philosophy. The chapters highlight continua and diversity rather than dichotomies and unity. We look for how local practices relate to national and
    international demands and perspectives, and for different ways of performing citizenship. Together, we seek the connections between the local, the national and the international, and between educational policy and practice.

    ISBN:9788215053424. Universitetsforlaget, 2022. 339 s. Heftet. 499.- (Boka kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen )

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , , , , , , ,

  • Jon Petter A. Stoor: Suicide among Sámi – Cultural meanings of suicide and interventions for suicide prevention in Nordic parts of Sápmi

    Doktogradsavhandling om selvmord blant samer. Målet med denne studien var å utforske og belyse hvordan selvmord forstås blant samer og hvilke konkrete tiltak som er iverksatt for å forhindre selvmord blant samer i nordiske deler av Sápmi. Tekst på engelsk.

    In suicidological research, it is well known that suicide rates differ, sometimes to a great extent, between countries, sexes, religious and ethnic populations. It has been suggested that in-depth exploration of social, cultural, contextual and historical perspectives on suicide is needed to explain this, and increase efficacy of prevention efforts. Sámi are the Indigenous people who traditionally live in northern parts of Norway, Sweden, Finland and north-western Russia (the Kola Peninsula). Generally, Sámi seem to enjoy good health along with the majority populations, at least in jurisdictions where some data is available (no Russian data is available). However, suicide is considered a major public health issue among Sámi, as it is globally. Sámi men have died more often by suicide than the majority populations in Nordic countries, ranging from 17% excess in Sweden (1961–2000), to 150% excess in Finland (1997–2005). An increased focus on the importance of reducing suicide among Sámi has led to creation of a ‘Plan for suicide prevention among Sámi in Norway, Sweden and Finland’ in 2017. However, research on this issue is still very limited and mainly includes cohort studies on suicide mortality and cross-sectional studies on suicidal behaviour. There are no studies that have evaluated suicide prevention programs among Sámi.

    The overarching aim of this thesis was to explore and elucidate how suicide is understood among Sámi and what specific actions have been taken to prevent suicide among Sámi in Nordic parts of Sápmi.

    The findings in studies I and II show that there are ways of investigating culture-specific understandings of suicide among Sámi, and that suicide among Sámi is currently understood to be linked to the difficulties of maintaining Sámi identities. As regards prevention, it is suggested that the dominant rationales for suicide prevention were addressing shortcomings on individual and relational levels, and raising awareness in the general public. This threatens to obscure more critical approaches such as broadening perspectives in prevention planning, improving health systems for Sámi, and promoting cultural empowerment among Sámi. To improve evaluation and identify most promising practices, increased support regarding development of plans and implementation for evaluation components is needed.

    https://munin.uit.no/handle/10037/19912

    Department of Community Medicine, TFaculty of Health Sciences, UiT – the Arctic University of Norway, 2020. 180 s.

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , , , ,

  • Sametingsvalg – tilhørighet, deltakelse, partipolitikk

    Denne boka er den tredje i en rekke av studier av sametingsvalg i Norge. Med utgangspunkt i velgerundersøkelser og kvalitative studier behandler boka ulike sider ved sametingsvalg generelt og valget i 2017 spesielt. Gjennom ni kapitler ser boka både på velgeradferd og valgresultat og på mer grunnleggende spørsmål om samepolitikkens oppbygging.

    Boka har fem hovedtemaer. For det første, samisk identitet og forholdet til valgmanntallet. Hva skal til for å oppfatte seg selv eller andre som same? Når er man «samisk nok» til å melde seg inn i valgmanntallet? Disse spørsmålene angår selve grunnlaget for samepolitikken: hvem som skal tillates å velge representanter på vegne av det samiske folket.

    For det andre, det samiske sivilsamfunnet. Hvordan forholder organisasjoner som representerer samer og samiske interesser seg til Sametinget?

    For det tredje, valgdeltakelse. Hvordan kan man forklare hjemmesitting i et system der man – i motsetning til andre valg i Norge – aktivt må registrere seg på forhånd som velger? Og hva med det faktum at velgere i kommuner med færre enn 30 manntallsførte må forhåndsstemme – bidrar dette til å trekke ned valgdeltakelsen?

    For det fjerde, det partipolitiske landskapet. Hva skiller velgerne til de ulike partiene? Er det tydelige forskjeller som gjør det lett for velgerne å se forskjell på partiene?

    For det femte, valgkampen og velgernes informasjon. Hvor henter velgerne sin informasjon om valget fra? Vi ser særlig på hvordan partier og velgere finner hverandre i Sør-Norge, en valgkrets der sametingsvalget nesten ikke dekkes i mediene.

    Mikkel Berg-Nordlie, Torunn Pettersen og Jo Saglie er redaktører.

    Gratis digital utgave (Open Acess)

    ISBN: 978-82-02-72735-2. Cappelen Damm, 2021. 266 s. Heftet. 399.-

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , ,