Kathrine Nedrejord har skrevet et spennende drama fra sin barndomsbygd Kjøllefjord i Finnmark. Bokas hovedpersoner er Jenny som har sjøsamisk bakgrunn og hennes bestevenn Henning.
Hele bygda er i sjokk nå hennes klassekamerat Michael begår selvmord. Noe som også går veldig dypt inn på Henning som forandres totalt etter denne hendelsen. Samtidig er Jenny forelsket og opptatt av Julian som er ny i Kjøllefjord. Hun har ikke lengre tid til sin bestevenn. En dag forsvinner Henning og Jenny er redd for at han skal gjøre det samme som Michael. Sammen med sin far og bestemor starter hun på en desperat leting etter Henning som fører dem til Karasjok og Karigasniemi.
Drama i Kjøllefjord (Solgunn sitt, 13.07.16)
Død og forelskelse (Siri Larsen, 12.05.16, barnebokkritikk.no)
Hvem er jeg når du er borte? (anmeldelser av ungdom i Uprisen sin nettside)
ISBN: 978-82-03-25990-6. Aschehoug, 2016 138 s. Innb. 279.-
Stikkord: norsk
-
Kathrine Nedrejord: Hvem er jeg når du er borte?
-
Ola Graff: Joikeforbudet i Kautokeino
Ola Graff, som er konservator ved Tromsø museum, har skrevet bok om forbudet mot joik i skolen i Kautokeino som ble vedtatt av skolestyret der i 1953.
Forlaget skriver: I 1976, i ei tid med økende oppmerksomhet rundt det samiske, fornyet skolestyret forbudet og gjorde det strengere. Forbudet som ble vedtatt av det samiske skolestyret i den samiske kommunen Kautokeino, om et av de mest særprega samiske kulturuttrykkene, har for mange framstått som helt uforståelig. Skolestyret har aldri gjort om vedtaket.
Dette er ei historie om hvordan holdninger brytes og hvordan nye holdninger gror fram. Det er ei historie både om forhold innad i det samiske samfunnet, og om forholdet mellom storsamfunnet og minoritetskulturen.
Joikeforbudet er nå begravet en gang for alle. Det har skjedd ei enorm utvikling gjennom de årene som er gått sida forbudet ble innført i 1953. Joik nyter i dag en anerkjennelse og status som er enestående i historia. For første gang fortelles hele historia om joikeforbudet.
Han ga fullstendig blaffen i joikeforbudet (NRK Sápmi, 19.10.16)
ISBN: 9788232900343. Davvi girji, 2016. 200 s. 250.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen og haugenbok) -
Aage Solbakk: Hva tror vi på – noaidevuohta – en innføring i nordsamenes religion
En ny utvidet utgave av Hva vi tror på (2008). De nye kapitlene tar opp temaene frierferd og bryllupsskikker og gammel gravskikk. Boken gir en innføring i nord-samenes gamle religion. Den ser nærmere på hva noaidier, sjamaner, stod for før kristendommen gjorde sitt inntog i Sápmi. Norsk tekst.Forlaget skriver:
Tittelen på boka mener vi passer bra. Den kunne kanskje vært Hva vi trodde på, og slik konstatere at vår før-kristne religion er borte. Det ville ikke være riktig. Fortsatt hører og leser vi om samiske noaidier, sjamaner. Noen har til og med valgt å stå fram og fortelle om sine spesielle evner. Det er ikke blitt mindre av dette etter at boken først kom ut i 2008. I denne boka møter vi ikke dagens noaidier, men lærer om hva de sto for før kristendommen gjorde sitt
inntog i Sápmi.ISBN: 978-82-8263-208-9. ČálliidLágádus, 2016. 71 s. Heftet. 175.- (kan kjøpes gjennom haugenbok.no, adlibris.com og Biblioteksentralen)
-
Tove Irene Slaastad: Samisk statistikk 2016/Sámi statistihkka 2016
Samisk statistikk 2016 presenterer statistikk med relevans for samiske samfunnsforhold i Norge. Statistikken har i hovedsak en geografisk tilnærming, med vekt på samiske bosettingsområder nord for Saltfjellet. Grunnen til dette er at det ikke finnes noe datagrunnlag for å lage individbasert statistikk om personer med samisk-etnisk tilhørighet, fordi det ikke registreres informasjon om etnisk tilhørighet for personer bosatt i Norge.
Publikasjonen inneholder statistikk om sametingsvalget, befolkningens størrelse og sammensetning, utdanningsforhold, bruk av samisk språk i barnehage og skole, inntekt og personlig økonomi, arbeidsliv, reindrift, jordbruk og fiske og fangst.
Statistikken ble første gang gitt ut i 2006 og kommer ut hvert annet år.
Elektronisk versjon: Samisk statistikk 2016/Sámi statistihkka 2016 (PDF)
ISSN: 1892-7513. ISBN: 978-82-537-9296-5 (trykt versjon)/978-82-537-9297-2 (elektronisk versjon). Statistisk sentralbyrå, 2016. 150 s. -
Svein Lund: Gull, gråstein og grums 2 – med lov skal land øydast
Bok nummer to i serien Gull, gråstein og grums som med et kritisk blikk ser på mineralnæringa i fortid, nåtid og framtid.
Dette bindet tar for seg miljøvirkningene av gruver med forskjellige driftsmetoder, gruva som arbeidsplass, lovverket for mineralutvinning og forvaltning og aktører i forhold til mineralnæring i Norge.
Boka ser på hvordan myndighetene påvirker mineralnæringa gjennom økonomiske virkemidler. Hvilke skatter, avgifter og tilskuddsordninger bidrar til å gjøre næringa lønnsom? Hvilken plass har miljøhensyn i forskninga av mineraler og mineralutvinning og hva mener forskjellige politiske parti, næringsorganisasjoner, samiske organisasjoner og miljøorganisasjoner om mineralspørsmål?
Bok nummer 1 i serien: Omstridde gruver
ISBN: 978-82-329-0031-2. Davvi girji, 2016. 212 s. 250.- (kan kjøpes gjennom haugenbok) -
Musikk, folk og landskap
Denne boken belyser ulike musikkpraksiser i nordområdene. Bidragene i artikkelsamlingen kommer fra norske og svenske forskere innen musikkvitenskap og spenner fra forskning på nyere samisk musikk, rock, rap, reggae til folkemusikk.
Forfatterne diskuterer sammenhenger mellom musikk og politikk, geografi og sted. Musikktradisjoner som diskuteres er alle hentet fra nordlige områder i Norge, Sverige og Finland.
Boka omtaler flere kjente artister og utøvere i nord, eksempelvis norske Tungtvann, Boknakaran, Adjagas, Frode Fjellheim og Susanne Lundeng, Siw Burman, Norrlåtar og Max Mackhé fra Sverige og Värttinä fra Finland.
Redaktørene for boka, Paal Fagerheim og Ove Larsen, er begge professorer i musikkvitenskap ved Høgskolen i Nesna.
ISBN: 9788281042735. Orkana, 2015. 299.- (kan bl.a. kjøpes gjennom haugenbok.no, Biblioteksentralen, og adlibris.com) -
Från kust til kyst/áhpegáttest áhpegáddáj – møter, miljø og migrasjon i pitesamisk område
Pitesamisk område utgjør et smalt og langstrakt geografisk felt øst-vest fra kysten ved Bottniska viken til kysten av Norskehavet. Tekstene i denne boka handler om interessante møter i tid og rom, historiske møter, men også språkmøter og identitet i dette landskapet. Boka gir mye ny og interessant kunnskap om pitesamiske forhold. Den pitesamiske befolkningen har opp gjennom tidene blitt kalt skogssamer, reindriftssamer, sjøsamer og markesamer, mange med sterk tilknytning til grensefjellene.Forskerne som har bidratt i denne boka, samer som ikke-samer, kommer fra flere fagfelt innenfor samfunnsfagene og humaniora, fra Norge og Sverige. Kapitlene utfyller hverandre, og hver enkelt tekst er dypdykk i utvalgte temaer fra området. Til sammen gir dette et omfattende bilde av det pitesamiske området. Redaktører for bok er Bjørg Evjen og Marit Myrvoll. Tekster på norsk, svensk og samisk.
ISBN: 978-82-8104-270-4. Orkana akademisk, 2015. 243 s. Innb. 349.- (kan kjøpes bl.a. gjennom haugenbok.no , Biblioteksentralen og adlibris.com)
Garjjáid gižžu/Ravnenes kamp er
Beate Heide fra Andøya debuterte i 2015 med boka 