Stikkord: engelsk

  • Ingela Gumme: «Lea visot čoahkis go eadni lea goađis» – nissonolbmot boazoealáhusas /Når mor er hjemme er alt på stell – kvinner i reindriften/ With mother in the goahti, evereything is fine Šomen in Reindeer Husbandry.

    I denne trespråklige boka møter vi tre generasjoner kvinner fra familien Bæhr i Kautokeino og kan lese fortellinger om kvinners liv og arbeid innen reindriften.

    Ingela Grumme fikk på 1970-tallet muligheten til å delta på en vårflytting med familien. Der fotograferte hun mange unike bilder som skildrer en av de siste flyttingene som er foretatt på en tradisjonell måte med reinraider.

    Bildene viser det daglige livet under flyttingen. Senere foretok hun særskilte intervjuer med noen av medlemmene i Bæhr-familien.

    Med bakgrunn i intervju og foto, samt Máret Sárá sin innledning, formidles perspektiver på de gjennomgripende endringer som har funnet sted i reindriften og i kvinners roller og livsvilkår i løpet av de siste generasjonene.

    Tekst på nordsamisk, norsk og engelsk. Berit Åse Johnsen er redaktør.

    ISBN: 9788299794169. RiddoDuottarMuseat, 2023. 248 s. Innb. 390.-(kan kjøpes gjennom Gavpi)

  • Liisa-Rávná Finbog: It Speaks to You – Making Kin of People, Duodji and Stories in Sámi Museums

    Med utgangspunkt i et stort utvalg muntlige kilder samt flere samiske museumssamlinger undersøker Liisa-Rávná Finbog sammenhengen mellom samiske identiteter, duodji, suverenitet og samisk kulturarv i museer.

    Tradisjonelt har duodji blitt definert som samisk «håndverk», men i sitt arbeid viser Finbog hvordan denne definisjonen er et resultat av en historisk devaluering forårsaket av flere koloniale strategier. Hun fortsetter med å redefinere praksisen med duodji som en viktig samisk epistemologi av estetikk og muitalusat [historier] sentrert innenfor et system av relasjoner som uttrykkes som slektskapsbånd.

    Tekst på engelsk.

    Based on a large pool of oral material as well as multiple Sámi museum collections, this book examines the connection between Sámi identities, duodji, sovereignty and Sámi heritage objects in museums.

    Traditionally, duodji has been defined as Sámi “craft”, but in her work Finbog demonstrates how this definition is the result of a historical devaluation caused by multiple colonial strategies. She goes on to redefine the practice of duodji as an important Sámi epistemology of aesthetics and muitalusat [stories] centered within a system of relations that are expressed as bonds of kinship.

    Drawing on the concepts, paradigms and analytical tools created from this system of knowledge, Finbog engages with multiple processes and expressions of Sámi Indigenous identity and sovereignty within the context of museums and cultural heritage institutions. Using the practices, materials, and relations of Sámi duodji as a lens, she thus provides new insights into the role of Sámi museums as Indigenous institutions, and furthermore how such institutions have come to provide an important component of Sámi epistemologies.

    ISBN: 9781645042969. DIO Press, 2023. 284 s. Heftet. (kan kjøpes gjennom AdLibris)

  • Niillas Holmberg: Underfoot

    Engelsk gjendiktning av Niillas Holmbergs diktsamling Juolgevuođđu (2018).

    Verket er et poetisk manifest som framhever betydningen av kontakten mellom menneske og jorda, det som har verdi for framtiden. Boken fremholder betydelsen av naturbasert tradisjonskunnskap samtidig som den stiller spørsmål om den passer inn i den moderne tiden og tankesettet.

    Diktsamlingen er også gitt ut på finsk: Jalkapohja (2019) og norsk: Såle (2020).

    Engelsk gjendiktning av Jennifer Kwon Dobbs og Johanna Domokos.

    In Underfoot, Holmberg asks what prevents an industrialized nation-state from achieving its desire to extract maximum resources.

    His answers are people and their connection with land.
    Writing in Northern Sámi, he creates a world of symbols to enact the challenges of maintaining an immediate relationship with land in the midst of ongoing settler colonialism and displacement.

    Specifically, Underfoot summons readers to return to their feet because that’s where we’re constantly in contact with the ground. The book’s antagonist, the shoemaker, markets comfort and warmth. The moment that we put on the shoe is when we offer ourselves to capitalism and mechanization. That’s when we replace our values of sustainability and communality with egoism and individuality.

    The poetry is interwoven with illustrations by Sami artist, Inga-Wiktoria Pave.

    Underfoot by Niillas Holmberg (Graziano Krätli, World Literature Today).

    Underfoot is on the longlist for the 2023 National Translation Award in Poetry.

    ISBN: 9781945680557. White Pine Press, 2022. 100 s. 240.- (kan kjøpes gjennom AdLibris)

  • Linn Jørgensen & Jeanette Austad: Livet i nord – på seks språk/Arctic Life – in six languages

    omslagsbilde til Livet i norsLinn Jørgensen fra Vadsø har sammen med Jeanetter Austrad fra Tromsø gitt ut en kartonert pekebok for barn med ord for arktiske fenomener, mat, flora og fauna på 6 språk: norsk, nordsamisk, kvensk, finsk, engelsk og tysk. 

    Noen av de første ordene vi lærer kan være mygg, torsk, ski og snømann, eller kanskje sääski om du snakker kvensk, eller čuoika om du snakker nordsamisk. 

    Denne boken vil passe for små barn, med tykke kartongsider å bla i, men er også fin for voksne som er nysgjerrige på språk i nord. Boka vil også passe for turister som besøker Norge og Nord-Norge.

    Samene er Norges urbefolkning, mens kvener er en nasjonal minoritet i Norge. Arktis er en benevnelse på hav- og landområdene rundt Nordpolen. Svalbard og Jan Mayen er innenfor det arktiske området, og selv om det er litt upresist har det likevel blitt vanlig å kalle hele Nord-Norge for en del av Arktis.

    Til tross for at det er kaldt stort sett hele året – og det er 12 grader i havet midtsommers – ville de fleste av oss ikke byttet ut livet her oppe mot noe. Det er kun her vi kan bade i iskaldt hav, sove under midnattssol og lage engler i snøen mens nordlyset danser på himmelen.

    Linn med ny bok på seks språk (Torbjørn Ittelin, 21.06.23, Ságat)

    Utenfor Allfarvei forlag, 2023. 48 s. 329.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og AdLibris blant andre)

  • Linn Jørgensen & Jeanette Austad: Livet i nord – på seks språk/Arctic Life – in six languages

    Linn Jørgensen fra Vadsø har sammen med Jeanetter Austrad fra Tromsø gitt ut en kartonert pekebok for barn med ord for arktiske fenomener, mat, flora og fauna på 6 språk: norsk, nordsamisk, kvensk, finsk, engelsk og tysk. 

    Noen av de første ordene vi lærer kan være mygg, torsk, ski og snømann, eller kanskje sääski om du snakker kvensk, eller čuoika om du snakker nordsamisk. 

    Denne boken vil passe for små barn, med tykke kartongsider å bla i, men er også fin for voksne som er nysgjerrige på språk i nord. Boka vil også passe for turister som besøker Norge og Nord-Norge.

    Samene er Norges urbefolkning, mens kvener er en nasjonal minoritet i Norge. Arktis er en benevnelse på hav- og landområdene rundt Nordpolen. Svalbard og Jan Mayen er innenfor det arktiske området, og selv om det er litt upresist har det likevel blitt vanlig å kalle hele Nord-Norge for en del av Arktis.

    Til tross for at det er kaldt stort sett hele året – og det er 12 grader i havet midtsommers – ville de fleste av oss ikke byttet ut livet her oppe mot noe. Det er kun her vi kan bade i iskaldt hav, sove under midnattssol og lage engler i snøen mens nordlyset danser på himmelen.

    Linn med ny bok på seks språk (Torbjørn Ittelin, 21.06.23, Ságat)

    Livet i nord på seks språk (Thale Igeland Eilertsen, 23.06.23, Ruijan Kaiku)

    Utenfor Allfarvei forlag, 2023. 48 s. 329.- (kan kjøpes gjennom Gávpi,  Biblioteksentralen og AdLibris blant andre)

  • Barbara Sjoholm: From Lapland to Sápmi – Collecting and Returning Sámi Craft and Culture

    Materielle gjenstander – ting laget, brukt og verdsatt – forteller historien om et folk og et sted. Slik er det for samene som bor i Norge, Sverige, Finland og Russland, hvis historie utspiller seg på tvers av landegrenser og århundrer, i museer og private samlinger. Gjenstander skapt av samer til daglig og seremoniell bruk ble kjøpt og tatt av skandinaver og utenlandske reisende i Lappland fra 1600-tallet til i dag.  Samlingene beskrevet i boka kartlegger en kompleks historie som gradvis går over til en renessanse av samisk kultur og håndverk, sammen med tilbakeføring av mange historiske gjenstander til Sápmi.

    De samiske gjenstandene som først ble samlet inn var trommer og andre hellige gjenstander, men kom senere til å omfatte håndlagde kniver, dekorerte skjeer, klær og andre husholdningsgjenstander eid av samiske reindriftsutøvere og fiskere, samt håndverk laget til salgs. Barbara Sjoholm beskriver hvordan disse gjenstandene  via prester, kjøpmenn og tidlige vitenskapsmenn, havnet i raritetskabinetter og etter hvert i museer i København, Stockholm, Oslo og i utlandet.

    Engelsk tekst.

    Material objects—things made, used, and treasured—tell the story of a people and place. So it is for the  Sámi living in Norway, Sweden, Finland, and Russia, whose story unfolds across borders and centuries, in museums and private collections. The objects created by the Sámi for daily and ceremonial use were purchased and taken by Scandinavians and foreign travelers in Lapland from the seventeenth century to the present, and the collections described in From Lapland to Sápmi map a complex history that is gradually shifting to a renaissance of Sámi culture and craft, along with the return of many historical objects to Sápmi, the Sámi homeland.

    The Sámi objects first collected in Lapland by non-Indigenous people were drums and other sacred artifacts, but later came to include handmade knives, decorated spoons, clothing, and other domestic items owned by Sámi reindeer herders and fishers, as well as artisanal crafts created for sale. Barbara Sjoholm describes how these objects made their way via clergy, merchants, and early scientists into curiosity cabinets and eventually to museums in Copenhagen, Stockholm, Oslo, and abroad.

    Deftly written and amply illustrated, with contextual notes on language and Nordic history, From Lapland to Sápmi brings to light the history of collecting, displaying, and returning Sámi material culture, as well as the story of Sámi creativity and individual and collective agency.

    ISBN: 9781517911973. University of Minnesota Press, 2023. 352 s. 466.- (kan kjøpes gjennom AdLibris)

  • Sannhet og forsoning – grunnlag for et oppgjør med fornorskningspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner – rapport til Stortinget fra Sannhets- og forsoningskommisjonen

    Sannhets- og forsoningskommisjonen har arbeidet fem år med å granske konsekvensene av fornorskingspolitikken som norske myndigheter førte mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Rapporten ble avgitt til Stortingets presidentskap 01.06.2023. Den ble  lest høyt fra hovedscenen på Nasjonaltheatret.

    Kommisjonen for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner ble ledet av Dagfinn Høybråten og besto av 11 andre fagpersoner, oppnevnt av Stortinget.  Kommisjonsmedlemmer: Ivar Bjørklund, Anne Kristin Gurák,  Håkon Hermanstrand, Per Oskar Kjølaas,  Pia Lane,  Marit Myrvoll, Einar Niemi,  Anne Julie Semb,  Liv Inger Somby,  Aslak Syse og Ketil Zachariassen.

    Rapporten inneholder både historie, bakgrunn for fornorskinga samt forslag til tiltak som kan bidra til forsoning mellom den norske staten og nasjonale minoriteter.

    Rapportens tekst er på norsk. Sammendraget er skrevet på norsk, kvensk, lulesamisk, nordsamisk, finsk, engelsk og sørsamisk.

    Rapporten med mer er tilgjengelig fra Stortingets nettside: https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Organene/sannhets–og-forsoningskommisjonen/

    Opplesningen av rapporten er tilgjengelig på NRK: Norge lytter (NRK TV).

    Siri K. Gaski har laget en oversikt over oppleserne og hva de leste: Oversikt over oppleserne i Norge lytter, og kapittel/sidetall av rapporten de leser fra

    Knallhard dom fra Sannhetskommisjonen: – Noen vil bli rystet (NRK, 01.06.2023)

    Den brutale fornorskinga: Tvang, vald og skam (Oppdatert, NRK Radio, 08.06.23)

    Hvordan ser man fornorskningen i dag?  (Fornorskning skjer fortsatt i dag, ifølge Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Her er åtte sentrale punkter fra rapporten). (Ellinor Skartland/Maiken Sandberg, NRK Sápmi, 08.06.23)

    Papirutgave av rapporten kan bestilles fra ekspedisjonskontoret på Stortinget: ekspkont.postmottak@stortinget.no fra midten av juni.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen, 2023. 758 s.

  • Andreas Klein: Early Modern Knowledge about the Sámi – A History of Johannes Schefferus’ Lapponia (1673)

     Johannes Schefferus’ Lapponia ble gitt ut på latin i 1673 og var det første vitenskapelige verket som helt var viet Sápmi og det samiske folket. Den ble raskt gitt ut engelske, tyske, franske og nederlandske versjoner. Først i 1956 ble den gitt ut i svensk oversettelse av Ernst Manker i Nordiska museets skriftserie Acta Lapponica:  Lappland (1956).

    Selv om den hyppig ble brukt som kilde i historiske studier om samer i Fennoskandia, har bokens historie og den rike mottakelsen den tidlig vakte aldri blitt studert i detalj. Lapponia ble skrevet i Uppsala og ble utgitt på latin for en internasjonal lærd leserskare. En av hovedintensjonene bak arbeidet var å motarbeide rykter om tilstedeværelsen av samiske trollmenn i det svenske militæret. Til tross for dette aspektet av kommisjonen, ble resultatet en overraskende saklig beretning.

    Schefferus’ realistiske beskrivelse av lappmarkene, regionene der samene bodde, inneholdt avsnitt om topografi, naturressurser, planter og dyr. Boken beskrev det samiske folks egenskaper, skikker, gjenstander og handel i detalj. På denne måten skulle det gjenopprette Sveriges rykte og demonstrere at lappmerkene var underlagt kongeriket. Schefferus hadde aldri vært i Lappland selv. Likevel hindret ikke dette bokens suksess; allerede under hans arbeid på Lapponia spredte nyheter om prosjektet seg.

    I denne studien fokuserer Andreas Klein på tilblivelsen og utviklingen av Lapponia som en bok og et stykke kunnskapslitteratur. Med utgangspunkt i den originale latinske versjonen analyserer han kunnskapsstrukturene og det kommunikative nettverket rundt denne tidligmoderne beskrivelsen av det samiske folket. Ved hjelp av arkivkilder og hovedsakelig upubliserte brev rekonstruerer han Lapponias historie og dens ulike bearbeidelser.

    Boka er basert på Kleins doktoravhandling fra 2021: Early Modern Knowledge about the Sámi A History of Johannes Schefferus’ Lapponia (1673) and its Adaptations.

    Engelsk tekst.

    I år er det 350 år siden Lapponia ble gitt ut. I den anledning inviterte UiT Norges arktiske universitet forskere til en tverrfaglig konferanse om opprinnelsen, mottakelsen og etterspillet av Schefferus’ banebrytende bok : 2023 Schefferus Conference.

     

    Even though Johannes Schefferus’ Lapponia (1673) is a frequently employed source in historical studies on the Sámi people of Fennoscandia, the book’s history and the rich reception it aroused early on has never been studied in detail. Written in Uppsala, it was published in Latin for an international learned readership. One of the main intentions behind the work was to counter rumours about the presence of Sámi sorcerers in the Swedish military. In spite of this aspect of the commission, the result was a surprisingly factual account.

    Schefferus’ realistic description of the lappmarks, the regions where the Sámi lived, featured sections on topography, natural resources, plants, and animals. The book described the characteristics, customs, objects and commerce of the Sámi people in detail. This way, it should restore Sweden’s reputation and demonstrate that the lappmarks were subject to the Kingdom. Schefferus had never been to the lappmarks. Yet this did not hinder the book’s success; already during his works on Lapponia, news about the project spread. Adaptations in English, German, French and Dutch followed quickly.

    This study centres on the coming into existence and development of Lapponia as a book and a piece of literature of knowledge. Based on the original Latin version, Klein analyse the structures of knowledge and the communicative network surrounding this early modern description of the Sámi people. With the help of archival sources and mainly unpublished letters, he reconstruct the history of Lapponia and its various adaptations.

    ISBN: 978-3-86525-938-7. Wehrhahn Verlag, 2023. 398 s. Innb.

  • Søssa Jørgensen & Geir Tore Holm: En kopp gir ti tilbake/One cup gives ten in return – samarbeid/collaborations 1992-2022

    Boka dokumenterer og reflekterer kunstnerparet Søssa Jørgensen og Geir Tore Holm sine samarbeidsprosjekter gjennom tre tiår.

    Boka er en gjennomgang av praksisen og stedene i kunstnerskapet og viser samtidig en epoke i nyere kunsthistorie i Norge. 90-tallet behandles gjennom hjemmegalleriet Balkong i Trondheim og Oslo, 2000-tallet i det evigvarende stedskunstsamarbeidet Sørfinnset skole/the nord land i Gildeskål, Nordland og det siste tiåret, gården Øvre Ringstad i Skiptvet, Østfold.

    «De skaper engasjement. Ofte tar prosjektene nyskapende form på den måten at det tilsynelatende enkle egentlig er lag på lag av sensitivitet forankret i kontekst. Med finurlige vrier og kritiske og multifasetterte blikk blir både eksistensielle og universelle spørsmål koblet opp til deg, meg, sted, her og nå.» Karolin Tampere, medredaktør.

    Tekstbidrag av Liv Nimand Duvå, Per Gunnar Eeg-Tverbakk, Anne Karin Jortveit, Camila Marambio, Sigbjørn Skåden, Karolin Tampere og Tor Eystein Øverås.

    Boka har tekst på norsk og engelsk.

    Kunstnerne som ble bønder (Eirik Zeiner Henriksen, Kunstkritikk, 03.10.2022).

    ISBN: 978-82-693095-0-8. Balkong, 2022. 175 s. Heftet. 300.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Tronsmo )

  • Ann-Hélen Laestadius: Stolen

    Oversettelse til engelsk av Stöld (2021).

    The story of a young Sámi girl’s coming-of-age, and a powerful fable about family, identity and justice.

    Nine-year-old Elsa lives just north of the Arctic Circle. She and her family are Sámi – Scandinavia’s indigenous people – and make their living herding reindeer. One morning when Elsa goes skiing alone, she witnesses a man brutally killing her reindeer calf, Nástegallu. Elsa recognises the man but refuses to tell anyone – least of all the Swedish police force – about what she saw. Instead, she carries her secret as a dark weight on her heart.

    Elsa comes of age fighting two wars: one within her community, where male elders expect young women to know their place; and against the ever-escalating wave of prejudice and violence against the Sámi. When Elsa finds herself the target of the man who killed her reindeer calf all those years ago, something inside of her finally breaks. The guilt, fear, and anger she’s been carrying since childhood come crashing over her like an avalanche, and will lead Elsa to a final catastrophic confrontation.

    «More and more Sami authors are telling their stories»: Ann-Helén Laestadius on writing about her Indigenous community (Interview with Annabel Grossman, The Independent, 05.03.23)

    ISBN: 9781526659989. Bloomsbury, 2023. 400 s. Innb. 280.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)