Eivor Meisler har gitt ut tredje bok om gårdskattene Mepusa og Adolf i Bonvika.
Adolfs albue har grodd igjen etter en offensiv kamp der han tapte mot Kamikaze-laget. Mepusa beordrer han til å starte å jakte på mus igjen. Men Adolfa blir sint og lei seg, og bestemmer seg for å dra til gamle venner i byen.
Livet som omstreiferkatt er ikke så bra som han kan huske.
Ikke minst i møte med de avskrekkende løshundene Gangsta Dogs. Med bittert sinn må han løse opp i sakene med måsene i Drittskvadronen.
Men det er også hyggelig å møte folk som forstår han. Vil Mepusa noensinne ha han hjem igjen?
Oversatt til nordsamisk av Liv Tone Boine. Humor for småtrinn/mellomtrinn.
Adolffas lea guolggat fas šaddan, maŋŋá loavkašuhtti doarruma mas vuoittahalai Kamikaze-vehkii. Mepusa gohčču su fas álgit sáhpániid bivdit. Muhto Adolfa suhttá ja váivašuvvá, ja de mearrida vuolgit ovddeš skihpáriid lusa gávpogii.
Eallin golgobussán ii leat nu buorre mo son muitá.
I den sjarmerende byen Uummannaq på Kalaallit Nunaat er julens skjebne i fare, alt takket være den lunefulle kolonibestyreren som har glemt å bestille juletrær.
Historien følger en ung og modig gutt, den eneste i familien som fremdeles tror på nisser og selveste julenissen.
Han inngår en usannsynlig allianse med den sjarmerende nissen Bealgi, for å redde julen for lokalsamfunnet sitt.
Men julenissen og hans hjelpere er ikke alene i dette eventyret! Den uhyggelige trollfamlien Šluppot setter alle krefter inn for å forhindre julens ankomst. Kidnapping, dramatikk, og magi vever seg sammen i en historie som vil holde barns nysgjerrighet i livet.
Pekebok som lærer både barn og voksne samiske ord og noe om Sápmi.
Bures!,-Hej! mon – jag, áhčči – pappa, áddjá – farfar, gissi-katt. I boka finnes alle ord på både nordsamisk og svensk. Til hvert substantiv er det også et verb. Áhčči láibu, mon jugan,
Til boka er det laget en lydfil på olika.nu for de som vil lære seg å uttale ordene på samisk. Anna-Stina Svonni har lest inn ordene og setningene i boka.
Plupp har mange venner som gjerne kommer på besøk. Noen vil bare hilse på en stund. Andre vil gjerne bo hos en stund. men alle blir budt på noe godt.
På kjent vis vandrer Plupp rundt blant de ville dyra i fjellet, og høster mat fra naturen til seg og dyra.
Dette er den åttende Plupp-boka som kommer på sørsamisk (inkludert én løs oversettelse).For aldersgruppen 3-6 år. Oversatt til sørsamisk av Marja Magdalena Joma. Gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.
Heftet Meahcceeallit, lottit ja guolit er bildeordbok på nordsamisk hvor vi blir vi kjent med dyrene, fuglene og fiskene i Sápmi.
Dyr, fugler og fisk jaktes og fanges først og fremst for matauk.
Heftet er rikt illustrert med fargerike bilder med fakta. Bak i heftet er det ordregister med forklaring og norsk oversettelse.
Gitt ut i serien Sámi luonddunamahusat.
Illustrert av Elisabeth C. Andreassen. For førskolebarn.
Meahcceelliid, lottiid ja eanaš guliid mii ávkkástallat vuosttažettiin biebmun. Meahcceeallit, lottit ja guolit-girjjáš bokte oahpásnuvat meahcceelliide, lottiide ja guliide mat gávdnojit Sámis.
Girjjážis leat ivdnás govat meahcceelliid, lottid ja guliid dieđuiguin, ja sátneregister masa leat čállon buot dárogiel namat.
Hefte som illustrerer naturbetegnelsene gjennom bilde og tekst på lulesamisk.
Naturen og landskapet har opp gjennom tidene fått betegnelser som forteller om deres særpreg. Naturbetegnelsene forteller oss om naturens og terrengets form og hvordan naturen eller terrenget ser ut på stedet man beveger seg i.
Naturbetegnelsene er i tillegg lest inn og kan spilles av med pennen som følger med. Bak i heftet er det ordregister med forklaring og norsk oversettelse.
Ta med heftet når du drar ut i naturen og øv deg hva de ulike naturbetegnelsene heter på lulesamisk.
Målgruppe er førskolebarn. Inngår i serien Sáme luondonammadusá. Illustrert av Elisabeth-C. Andreassen. Oversatt til lulesamisk av Lars Theodor Kintel.
Luondonammadusá subtsasti luondo ja ednamij hámij birra ja gåktu luonndo jali ednama li. Miehttse ja ednamagiehtagirjásj vuoset ja åhpat luondonammadusájt tjuorggasij baktu. Giehtagirjátjin la aj jiedna juohkka luondonammadussaj, ja báhkoregistar aktan tjielggidusájn.
Doahppista giehtagirjátjav fáron gå mæhttsáj vuolgá váj luondonammadusájt ja duobddágijda oahpásmuvá. Madi vissjalabbo oahpásmuvá duobddágijda, maŋenagi buorebut dádjada duobddágijt!
Hefte som illustrerer naturbetegnelser gjennom bilde og tekst på sørsamisk.
Naturen og landskapet har opp gjennom tidene fått betegnelser som forteller om deres særpreg. Naturbetegnelsene forteller oss om naturens og terrengets form og hvordan naturen eller terrenget ser ut på stedet man beveger seg i.
Naturbetegnelsene er i tillegg lest inn og kan spilles av med pennen som følger med. Bak i heftet er det ordregister med forklaring og norsk oversettelse.
Ta med heftet når du drar ut i naturen og øv deg hva de ulike naturbetegnelsene heter på sørsamisk.
For barn i førskolealder. Inngår i serien Saemiej eatnemebaakoeh.Illustrert av Elisabeth-C. Andreassen. Oversatt til sørsamisk av Siri Kappfjell Päiviö. Boka er også gitt ut nordsamisk og lulesamisk utgave.
Et hefte som illustrerer naturbetegnelser gjennom bilde og tekst på nordsamisk.
Naturen og landskapet har opp gjennom tidene fått betegnelser som forteller om deres særpreg. Naturbetegnelsene forteller oss om naturens og terrengets form og hvordan naturen eller terrenget ser ut på stedet man beveger seg i.
Naturbetegnelsene er i tillegg lest inn på nordsamisk og kan spilles av med pennen som følger med.
Bak i heftet er det ordregister med forklaring og norsk oversettelse. Ta med heftet når du drar ut i naturen og øv deg hva de ulike naturbetegnelsene heter på nordsamisk.
Nordsamisk tekst. Sakprosa for førskolebarn. Inngår i serien Sámi luonddunamahusat.
Illustrert av Elisabeth-C. Andreassen. Heftet er også gitt ut på lulesamisk og sørsamisk.
Luonddunamahusat muitalit luonddu ja eatnamiid hámiid ja mo luondu dahje eatnamat leat oaidnit. Meahci ja eatnamat-giehtagirjjáš čájeha ja oahpahala luonddunamahusaid sárgosiid bokte.
Loundu ja eatnamat leat áiggid čada ožžon namahusat mat muitalit daid erenoamášuuođaid. Luonddunamahusat muitalit midjiide luonddu ja eatnamiid hámidd ja mo luondu dahje eatnamat leat oaidnit dan báikkis gos johtá.
Giehtagirjjážis lea maiddái jietna juohke luonddunamahussii, ja sátneregister oktan čilgehusain ja dárogiel sániin.
Ingá Elin Marakatt har gitt ut bildebok for førskolebarn om en liten reinkalv som har mistet moren sin.
Reinkalven Knut ble født på en barflekk. Simlens melk var så god og varm at hele lille Knut ble varm innvendig. Verden er så stor og lille Knut er så liten, så liten.
Våren er på tur til Sápmi og alt blir lysere. Sola varmer og snøen smelter dag for dag og elvene begynner å renne. Reinflokken beiter på barflekkene og det gjør også Knut og moren hans. Plutselig kommer en ørn mot Knut og moren hans. Akkurat da ørna skulle angripe den lille reinkalven, hoppet simla opp på to bein og sparket til ørna.
Knuts hjerte banker hardt og han er kjemperedd. Ørna prøver å angripe på nytt, men simla hopper opp på to bein og sparker ørna i vingen slik at den får vondt og flyr bort. Reinkalven Knut vokser seg større i løpet av sommeren, og om høsten blir reinflokken hentet inn til gjerdet. Nå skal reinkalvene få merke i ørene. Men hvor er mor blitt av? Knut rautet og ropte på moren sin, men ingen kommer. Lemen, måsen og haren kommer for å hjelpe.Tro om de finner moren til lille Knut?
Nordsamisk tekst. Illustrert av Leila Nutti. For barn i alderen 0-6 år.
Miesáš Nuvtte riegádan bivlii guottetbáikkis. Álddu mielki lea nu liekkas ja dat ligge unna miesáža. Máilbmi lea nu stuoris ja unna gálbbenjunat ruksesmiesáš lea nu unni, nu unni.
Giđđa lea boahtime Sápmái ja máilbmi čuvggodišgoahtá. Beaivi ligge ja suddadišgoahtá muohttaga ja jogažat golggiidit. Bohccot guhtot bievllain ja nu dahkaba Nuvtte ja eadni maid. Fáhkkestaga goaskin lahkonišgoahtá eatni ja Nuvtte. Justa go goaskin falleha unna miesáža Nuvtte, de eadni haskala maŋŋejulggiid ala ja časká goaskima.
Nuvtte váibmu čoalká garrasit. Son lea nu balus. Goaskin fas viggá dohppestit, muhto eadni fas haskala, časká goaskima julggiiguin ja nordada goaskima soajá. Goaskin lápmašuvvá ja girdila ballánhámis eret. Nuvtte stuorru geassebotta ja čakčat de vižžet olbmot ealu gárdái ja áigot merket miesážiid. Muhto gosa son eadni jávkkai? Nuvtte ruovggai ja ruovggai muhto eadni ii boađe. Goddesábin ja skávhli ja njoammil bohtet ja álget veahkkin ohcat Nuvtte eatni. Gávdnetgo sii eatni?
ISBN: 978-82-329-0294-1. Davvi girji, 2023. 42 s. Innb. 260.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, )
