Samisk bibliotektjeneste

Stikkord: historie

  • Josefine Somby: Bojena-Risten – Livet til en samisk åttebarnsmor

    Josefine Somby fra Kautokeino har skrevet bok om sin mor Bojena- Risten (1932-1994).

    Hun pratet mye om at det burde skrives en bok om det hun hadde opplevd i livet og Josefine Somby  hedrer morens minne gjennom denne boka.

    Her skildres hennes oppvekst som pleiebarn, familieliv og tvangsevakueringen under andre verdenskrig. Andre sentrale temaer er språk, identitet, verdier og hennes opp- og nedturer som menneske og mor.

    Bojena-Ristens liv hadde et dårlig utgangspunkt, men gjennom hennes iboende livsglede og stå-på-vilje, ble livet hennes godt tross mange utfordringer underveis skriver datteren.

    Norsk tekst. Boka er også gitt ut på nordsamisk.

    Mamma snakket mye om livsglede, til tross for forkastelse og traumer (Elin Margrethe Wersland, 05.01.22, Ságat)

    ISBN: 978-82-8263-510-3. ČálliidLágádus, 2022. 66 s. Inn.b 245.- (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen)/E-bok: ISBN: 9788282635080 (kan kjøpes gjennom ebok.no)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , , , ,

  • Ingjerd Tjelle: Internatliv – den unike historien om skoleinternatene i Finnmark

    Lengst nord i Norge finnes det historier om barndom og skolegang som er helt annerledes enn i resten av landet. Historier om skolebarn som ble atskilt fra hjem og foreldre, og som ble nektet å snakke språket sitt. Det handler om tap og skam, men også om et skoletilbud i rask forbedring. Ingen andre steder i Europa ble det over en så kort periode . i et så grisgrendt område . bygget så mange skoleinternater som i Finnmark.

    Noen av årsakene var ønsket om å fornorske de samiske og finske barna i Finnmark, å bygge nasjonen Norge, og å markere norsk suverenitet i grenseområdene mot Finland og Russland. Denne boka dykker ned i disse barnas historier. Men også foreldre, internatansatte og de som vedtok skolepolitikken er en del av bokas fortelling.

    Tjelle har tidligere gitt ut bok om dette temaet: Bortsendt og internert – møte med internatbarn (2000)

    Ingjerd Tjelle (f. 1963) har jobbet som journalist, forfatter og formidler siden 1984. Hun er utdannet cand. mag med fagene historie, statsvitenskap og rettslære. Hun har blant annet skrevet bøker om barnehjemsbarn, internatbarn, og om blodstoppere og lesere. Alt med forankring i Finnmark.

    Tjelles bok viser at historien er sammensatt og nyansert, også den om internatene i Finnmark (Helge Chr. Pedersen, Nordnorskdebatt, 22.10.22)

    Arbeidet med boken preger fortsatt (Karolina Ulfiq, 29.09.22, Ságat)

    ISBN: 978-82-8263-484-7. ČálliidLágádus, 2022. 337 s. Innb. 375.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen ,Adlibris og Gavpi blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , ,

  • Religions around the Arctic: Source Criticism and Comparisons

    På et seminar avviklet ved universitetet i Bergen i 2018 var lærde fra Danmark, Finland, Norge  og Sverige samlet for å presentere og diskutere forskjellige former for kildekritikk og sammenligninger med eksempler fra Arktis og subarktiske regioner av Eurasia og Nord-Amerika. Et utvalg av foredragene som ble holdt på dette seminaret er nå publisert i dette nummeret.

    Håkan Rydving, og Konsta Kaikkonen er redaktører. Engelsk tekst.

    At a seminar at the University of Bergen, Norway, in September 2018, scholars from Denmark, Finland, Norway, and Sweden presented and discussed various forms of source criticism and comparison with examples from the Arctic and Sub-Arctic regions of Eurasia and North America. A selection of the papers read at the seminar are published in this volume.

    Each of the chapters in the first part compares local phenomena from two or more cultural contexts.

    The second part gives examples of different forms of source criticism in the analysis of indigenous Sami religion. The functions of a newly found ritual drum is discussed in relation to contemporary written sources (Dikka Storm & Trude Fonneland), the court proceedings from a witchcraft trial in 1692 is discussed with the help of Gérard Genette’s category ‘voice’ (Liv Helene Willumsen), and a content analysis of an introduction to indigenous Sami religion shows that the editor added text of his own to the original manuscript (Konsta Kaikkonen).

    In the third part, the area is widened to other parts of the Arctic. Here, a selection of theoretical perspectives is used to illuminate local empirical material. They give examples of how Native North American bear rituals and sweat bath traditions can be analysed with the help of an ecology of religion model and ritual theories, respectively (Riku Hämäläinen), of how Soviet researchers used the concepts of ‘spirits’ and ‘gods’ when they analysed the world view of the Nganasan (Olle Sundström), and of how representatives of academia have been instrumental in the ‘finding, claiming, and authorizing’ of Sakha religions (Liudmila Nikanorova).

    ISBN: 978-91-7635-183-3. Stockholm University Press, 2022. 292 s. Heftet. (kan også kjøpes gjennom Adlibris)/E-pub: 978-91-7635-181-9. PDF: 978-91-7635-180-2

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , , , , ,

  • Veli-Pekka Lehtola: Entiset elävät meissä — Saamelaisten historiat ja Suomi

    Samenes historie som minoritet og urfolk tiltrekker seg enkle fortolkninger av samer som et undertrykt folk.  Men kan historien formidles på annen måte enn i lys av kolonialismen?

    Like vesentlig i samenes historie er perspektiver som har fått mindre oppmerksomhet. Det er på tide å synliggjøre samspillet og samhandlingen mellom det samiske folket og deres aktive virke for egne rettigheter.

    Máttut ellet mis – forfedrene lever i oss.  Utgangspunktet i arbeidet er samenes egen historiebevissthet og fortidens tilstedeværelse i nåtiden. Basert på den identifiseres måtene å huske på som viser seg å være viktige kanaler til fortiden for enkeltpersoner, familier og små samiske samfunn. Egne historier er essensielle når jeg diskuterer for eksempel sannhets- og forsoningsarbeid angående det samiske folk.

    Hvorfor er majoritetsbefolkningen så motvillige til å erkjenne fortidens smerter?

    Saamelaisten historia vähemmistönä ja alkuperäiskansana houkuttaa usein suoraviivaisiin tulkintoihin alistetusta kansasta. Tätä tukevat monet kehityskulut, mutta voiko historiasta puhua myös muuten kuin kolonialismin valossa?

    Yhtä olennaisia saamelaisten historiassa ovat näkökulmat, jotka ovat jääneet vähemmälle huomiolle. On aika nostaa esiin saamelaisten keskinäinen vuorovaikutus ja kanssakäyminen sekä aktiivisuus omien oikeuksiensa puolesta.

    Máttut ellet mis – entiset elävät meissä. Teoksessa lähtökohtana on saamelaisten oma historiatietoisuus ja menneisyyden läsnäolo nykypäivässä. Esiin pääsee saamelaisten elävä elämä, ”meijän historiat”. Sen pohjalta eritellään muistamisen tapoja, jotka osoittautuvat tärkeiksi kanaviksi henkilöiden, perheiden ja pienten saamelaisyhteisöjen menneisyyteen. Omat kertomukset ovat olennaisia keskusteltaessa esimerkiksi saamelaisia koskevasta totuus- ja sovintotyöstä.

    Miksi valtaväestö on edelleen haluton myöntämään menneisyyden kipukohtia?

    ISBN: 9789523451674. Gaudeamos, 2022. 383 s. Innb. 242.- (kan kjøpes gjennom Adlibris)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , ,

  • Niillas A. Somby: I ulvens time

    Norsk oversettelse av Gumppe diimmus (2016).

    En viktig bok der Niillas A. Somby trekker linjene helt fra motstanden mot utbyggingen av Altaelva, til åpningen av Sametinget og formaliseringen av samiske rettigheter.

    Samtidig er det Niillas sin personlige fortelling, hvor vi får følge ham gjennom denne tida, hva han følte, og hvorfor han dro for å forsvare samenes rettigheter på sin spesielle måte. Boka er en interessant skildring av samenes nære historie. (sitert Kirste Paltto).

    Somby håper at gjennom den norske oversettelsen så vil hans historie nå ut til et større publikum. Det er nå 40 år siden hendelsene og det samiske nasjonalteatret Beaivváš turnerer med forestillingen Ellos eatnu! Nullpunkt (2022) som blant annet er basert på Sombys historie. Ole Giæver holder også på med innspilling av spillefilmen La elva leve! 

    Oversatt til norsk av Anne Osvaldsdatter Bjørkli.

    Bitre minner (Ivar Bjørklund, Nordnorsk debatt, 23.04.22)

    – Áibbas eará go dalle go čállen girjji (Inger Kristina Gaup-Kaskea, 02.03.22, Ávvir).

    ISBN: 978-82-92649-59-6. ABC-Company/E-skuvla, 2022. 175 s. Innb. 387.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , ,

  • Forordet til Knud Leems Lexicon Lapponicum – Oversatt til norsk, med en innledning og kommentarer av Per Pippin Aspaas

    Latinfilolog og universitetsbibliotekar Per Pippin Aspaas ved UiT har skrevet en innledning til og oversatt fra latin til norsk forordet  til Knud Leems Lexicon Lapponicum, et ordboksverk som taler varmt om samene og deres språk, er nå tilgjengelig i sin helhet på norsk.

    http://uu.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2%3A1622412&dswid=-2857

    Samisk for 250 år siden (Per Pippin Aspaas, Nordnorsk debatt, 11.01.22)

    Den er gitt ut i serien:  Bibliotheca Neolatina Upsaliensis ; XVII

    Ordboka er digitalt tilgjengelig i nettbiblioteket til nasjonalbiblioteket:

    Leem, Knud: Lexicon Lapponicum bipartitum (1768)

    Uppsala: Peter Sjökvist och Krister Östlund , 2021. , 62 s.

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , ,

  • Alf Ragnar Nielsen: Samisk fortid i Lofoten

    Har samene vært en del av befolkninga i Lofoten? Stilles spørsmålet til en lofoting, eller til en hvilken som helst nordmann, vil svaret oftest bli nei. Men går vi et hundreår eller flere bakover i tid, var Lofoten faktisk en integrert del av sameland, med både sjøsamer og reindriftsnæring.

    I denne boka løftes Lofotens samiske historie fram på en samlet og oversiktlig måte for første gang.

    Forfatter Alf Ragnar Nielssen (f. 1951 i Vestvågøy) har vært førstekonservator ved Museum Nord og professor i historie ved Nord universitet. Han har lang erfaring med forskning og undervisning i samisk historie.

    Ny og hittil ukjent brikke lagt til i historien om Sápmi (Bokomtale av Jorunn Eikjok, 06.03.22, Sagat)

    Jeg vil løfte Lofotens samiske historie frem i lyset (Elin M. Wersland, 09.02.22, Ságat)

    ISBN: 978-82-8104-492-0. Orkana, 2022. 222 s. Innb. 349.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , ,

  • Odd Marakatt Sivertsen: Ingen tårer i Moskogaisa

    Odd Marakatt Sivertsen har gitt sin fjerde roman. Den skildrer et av de første industriprosjektene i samiske områder, i Birtavarre-fjellene nord i Troms (1898-1919).

    Vi følger Enok, en ung samisk-finsk gutt som kommer bort fra moren sin på det store markedet i Skibotn, blir tatt hånd om av et barnløst læstadiansk par som lever i fattigslige kår,. Han  vokser opp til å bli gruvearbeider i Moskogaisa, den største av gruvene i Birtavarre. Et helvete på jord, ifølge tilreisende gruveslusker som kom langveis fra, men betalingen var bedre enn på Røros, i Killingdal og Sulitjelma.

    Sivertsen skildrer et konfliktfylt samfunn. Strenge læstadianere, tro mot de religiøse utlegningene til presten og botanikeren Lars Levi Læstadius, også kalt for «Guds svøpe over ødemarken», sto mot den frilynte og barske sluskekulturen. Men de sosiale og økonomiske forhold tvang bygdas samer og kvener til å trekke fiskebåten på land og la jorden ligge brakk, fordi penningen satt løst hvis de gikk inn i gruvene for å utføre arbeid under primitive forhold og med fare for eget liv.

    Er også utgitt som e-bok.

    Boka er kjøpt inn av Norsk kulturråd:  Jeg spratt opp og takket vår Herre for det! (Elin M. Wersland, 24.03.22, Ságat)

    –Dødsriget er her i Birtavarre (Vanja Ulfsnes, NRK Sápmi, 22.01.22)

    ISBN: 9788283240450. Communicatio forlag, 2021. Innb. 349.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Haugenbok og Adlibris blant andre)/E-bok: ISBN: 978-82-8324-046-7

    •

    Edel Olsen

    •

    , , ,
    , , , , , ,

  • Kárášjoga jahkegirji/Karasjok årbok 2021

    13. utgave av Karasjok årbok er gitt ut.

    Denne inneholder artikler på nordsamisk og norsk. Blant annet om neste år feiring av samenes aller første kulturinstitusjon i Norge, De samiske samlinger som blir 50 år. Her er også pastor Helge Mæhlums rikt illustrerte reiseskildring oppetter Anárjokdalen i 1954 og Else Marie Isaksens fortelling om det å vokse opp i Karasjok-samfunnet som hørselshemmet.

    Mange spennende beretninger (Stein Torger Svala, Ságat, 10.12.21)

    ISSN: 0803-785X. Sámiid vuorká-dávviriid musea- ja historjásearvi Kárášjogas, 2021. 200.- Kan kjøpes gjennom Gavpi

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , ,

  • Kathrine Nedrejord: Flukta til Finnmark – 1800-talet

    I siste halvdel av 1800-talet var det fleire uår i Finland, og mange menneske måtte flykte over grensa til Noreg. Dei busette seg hovudsakeleg i Troms og Finnmark.

    Forfattaren sin tippoldefar, Isak Martimo Gaski, vart sett bort til ein samisk familie i Tana-området da han var åtte år gamal. Etter at mor til vesle Isak døydde, vart faren tvinga til å gi bort ungane til ulike familiar i Noreg.

    Isak vaks opp i ein kultur som var heilt ukjend for han. Nettopp skjebnen til dei finske barna og ungdommane som vart rivne opp med rota, er noko forfattaren tar for seg i boka.

    I Samlaget sin serie KRISETID tek nokre av våre fremste fagfolk for seg ulike historiske kriser i verda.

    Finnes også som e-bok.

    ISBN: 978-82-340-0637-1. Samlaget, 2021. 92 s. Heftet. 249.- )kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris )

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , , , , , ,