Stikkord: finsk

  • Nils-Aslak Valkeapää: Aurinko, isäni

    2. utgave av den finske oversettelsen av diktene i lyrikkbilledverket Beaivi, Áhčážan. Bildene fra den samiske originalen er ikke med i oversettelsen.

    Nils-Aslak Valkeapää fikk Nordisk råds litteraturpris 1991 for boken Beaivi, áhcázan.
    Juryn’s motivering bl.a: «Forfattaren har skapt et verk som knytter sammen fortid og nåtid, dokumentasjon og fiksjon i en form som er uprøvd og nyskapende.»

    Oversatt til finsk av Pekka Sammallahti. Boken finnes også i engelsk  og skandinavisk oversettelse.

    ISBN: 9788293830139. DAT, 2025. 136 sider. Innbundet. 240.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen blant andre).

  • Suvi West: Syntien kummun naiset

    Suvi Wests humoristiske, skarpe og kompromissløse debutroman konfronterer forventninger til kvinner, byrden av synd, skam, tapt glede og ens eget jeg. Finsk tekst.

    Filmregissør Suvi West oppdager at hun har signert en publiseringsavtale for en sakprosabok som skal handle om sterke samiske kvinner og samisk mytologi, samenes spesielle tilknytning til naturen og lignende. Bokprosjektet har allerede et stipend, ettersom det er et svært viktig tema.

    Suvi vender tilbake til Sápmi for å skrive, selv om hun slett ikke er sikker på hvor viktig sakprosaboken hun skriver vil bli.

    Heldigvis tar mannen vare på barnet og gir henne ro til å skrive. Hindringer for skrivingen inkluderer ikke bare hennes egne minner fra ungdommen og ekskjærestene, men også den mystiske historiehøyden, hvorfra fullstendig irrelevante historier dukker opp i Suvis sinn. Så har vi den hensynsløse Flow-Suvi, som bare vil feste. Tiden går, og forlaget begynner å spørre om manuskriptet. Hva slags historie forteller Suvi?

    Romanen er også gitt ut som e-bok og lydbok.

    Elokuvaohjaaja Suvi West huomaa tehneensä kustannussopimuksen tietokirjasta, joka käsittelee vahvoja saamelaisnaisia ja saamelaista mytologiaa, saamelaisten erityistä luontoyhteyttä ja sen sellaista. Kirjahankkeella on jo apurahakin, onhan kyseessä Hyvin Tärkeä Aihe.

    Suvi palaa kotiseuduilleen Saamenmaalle ja vetäytyy kirjoittamaan, vaikkei ole ollenkaan varma, miten tärkeä tietokirja kirjoitetaan. Onneksi mies hoitaa lapsen ja antaa kirjoitusrauhaa.
    Kirjoittamisen esteiksi muodostuvat paitsi omat nuoruusmuistot ja entiset poikaystävät, myös salaperäinen Tarinoiden kumpu, josta pukkaa Suvin mieleen aivan asiaankuulumattomia kertomuksia. Sitten on vielä holtiton Flow-Suvi, joka haluaa vain bilettää.
    Aika kuluu ja kustantaja alkaa kysellä käsikirjoituksen perään. Millaisen tarinan Suvi kertoo?

    Suvi Westin hauskassa, skarpissa ja kuvia kumartelemattomassa esikoisromaanissa kohdataan naisiin kohdistuvat odotukset, syntien taakka, häpeä, kadotettu ilo sekä oma itse. Lukijat saavat kohdata aivan uudenlaisen tähden kirjallisella kartalla: Suomen ja Saamenmaan Miranda Julyn.

    ISBN: 9789515262035. Kustantamo S & S, 2025. 379 sider. Innbundet. 291,- (kan kjøpes gjennom Adlibris blant andre)

    E-bok – ISBN: 9789515262042. Kustantamo S & S, 2025

    Lydbok – ISBN: 9789515262059. Kustantamo S & S, 2025

  • Helga West: Puhu nukke

    Helga West har gitt ut en personlig samling av essays på finsk som tar for seg machoisme med kraften til leppestift, dukker og forfedre.

    De spenner fra bredden av Tanaelva til amerikansk popkultur. De avslører forsøk på å profitere på det samiske folket, påpeker moderne diskriminering praktisert av vitenskapsmiljøet og avslører at nøytralitet er en illusjon.

    Samlingen viser hvordan machoisme tramper på menneskeheten og miljøet på ulike måter. West dissekerer hverdagslivet til urbefolkningen med livsglede og forteller om det rare som bare kan skje med en samisk jente.

    Tonen er lidenskapelig og ærlig.

    Boka er også gitt ut som e-bok og lydbok.

    Dohkká cuvke jávohisvuođa (Anni-Saara Paltto, Vesa Toppari, Yle, 01.04.25)

    Henkilökohtainen esseekokoelma käy machoismin kimppuun huulipunan, nukkejen ja esivanhempien voimin.

    Helga Westin esseissä temmelletään niin Tenojoen rannassa kuin amerikkalaisen popkulttuurin maastossa. Niissä ilmiannetaan yrityksiä hyötyä saamelaisuudesta, osoitetaan tiedeyhteisön harjoittama moderni syrjintä ja paljastetaan neutraalius illuusioksi. Kokoelma näyttää, miten eri tavoin machoismi talloo ihmisyyttä ja ympäristöä.

    West raottaa alkuperäiskansan arkea elämänmakuisesti ja kertoo kommelluksista, joita vain saamelaistytölle sattuu. Esseissä huumaannutaan eksotismista, ikävöidään lintuja ja lopuksi pakataan muuttokuorma ja lähdetään kotiin.

    Sävy on kiihkeä ja rehellinen.

    ISBN: 978-951-1-49548-2. Otava, 2025. 191 sider. Innbundet. 359.- (kan kjøpes gjennom Adlibris blant andre)

    E-bok: ISBN: 978-951-1-49626-7. Otava, 2025

    Lydbok: ISBN: 978-951-1-49627-4. Otava, 2025

  • Tina Harnesk: Lumeenkylväjät

    Finsk oversettelse av Tina Harnesks roman Folk som sår i snö (2022).

    Ingen skal komme og fortelle 85 år gamle Máriddja når hun skal dø. Og det er ingen som skal fortelle hennes mann Biera, om kreftdiagnosen hennes. Siri i den nye telefonen er den eneste hun kan rådføre seg meg i full fortrolighet.

    Det er på høy tid at Máriddja finner gutten de en gang elsket som sin egen sønn. Både Biera og hun trenger hans hjelp. I en visjon så Biera gutten som en voksen iført uniform. Så nå må Máriddja sørge for at alle slags uniformerte menn kommer innom slik at hun kan få sønnen sin hjem – det er på tide å starte et bål og skyte en elg.

    Oversatt til finsk av Leena Virtanen. Omslagsillustrasjonen er laget av Britta Marakatt-Labba.

    Romanen ble kåret til årets bok i Sverige i 2023.

    Tilgjengelig som lydbok.

    Vilpittömässä esikoisromaanissa punoutuvat lomittain riehakas huumori ja suru menetetyistä perinteistä.

    Máriddjá saa tietää, ettei elä enää kauan. Omapäinen 85-vuotias hyväksyy kohtalonsa rauhallisella raivolla ja keskittyy olennaiseen: kukaan ei saa tietää syöpädiagnoosista, ei etenkään aviomies Biera, joka sairastaa dementiaa. Perinteisesti saamelaisperheissä nuoret polvet huolehtivat vanhemmista, mutta Máriddjá ja Biera eivät koskaan saaneet lapsia. Aikoinaan heidän perhepiiriinsä kuitenkin kuului pieni poika, jota he rakastivat. Missä poika on nyt? Máriddjálla on kiire saada asiat järjestykseen. Yhdessä Máriddjá ja hänen uusi uskottunsa, puhelinkojeaparaatista konemaisella äänellä vastaileva Sire, laativat suunnitelman.

    ISBN: 9789510498569. WESOY, 2024. 361 sider. Innbundet. 282.- (kan kjøpes gjennom Adlibris)

  • Linn Jørgensen & Jeanette Austad: Livet i nord – på seks språk/Arctic Life – in six languages

    omslagsbilde til Livet i norsLinn Jørgensen fra Vadsø har sammen med Jeanetter Austrad fra Tromsø gitt ut en kartonert pekebok for barn med ord for arktiske fenomener, mat, flora og fauna på 6 språk: norsk, nordsamisk, kvensk, finsk, engelsk og tysk. 

    Noen av de første ordene vi lærer kan være mygg, torsk, ski og snømann, eller kanskje sääski om du snakker kvensk, eller čuoika om du snakker nordsamisk. 

    Denne boken vil passe for små barn, med tykke kartongsider å bla i, men er også fin for voksne som er nysgjerrige på språk i nord. Boka vil også passe for turister som besøker Norge og Nord-Norge.

    Samene er Norges urbefolkning, mens kvener er en nasjonal minoritet i Norge. Arktis er en benevnelse på hav- og landområdene rundt Nordpolen. Svalbard og Jan Mayen er innenfor det arktiske området, og selv om det er litt upresist har det likevel blitt vanlig å kalle hele Nord-Norge for en del av Arktis.

    Til tross for at det er kaldt stort sett hele året – og det er 12 grader i havet midtsommers – ville de fleste av oss ikke byttet ut livet her oppe mot noe. Det er kun her vi kan bade i iskaldt hav, sove under midnattssol og lage engler i snøen mens nordlyset danser på himmelen.

    Linn med ny bok på seks språk (Torbjørn Ittelin, 21.06.23, Ságat)

    Utenfor Allfarvei forlag, 2023. 48 s. 329.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og AdLibris blant andre)

  • Linn Jørgensen & Jeanette Austad: Livet i nord – på seks språk/Arctic Life – in six languages

    Linn Jørgensen fra Vadsø har sammen med Jeanetter Austrad fra Tromsø gitt ut en kartonert pekebok for barn med ord for arktiske fenomener, mat, flora og fauna på 6 språk: norsk, nordsamisk, kvensk, finsk, engelsk og tysk. 

    Noen av de første ordene vi lærer kan være mygg, torsk, ski og snømann, eller kanskje sääski om du snakker kvensk, eller čuoika om du snakker nordsamisk. 

    Denne boken vil passe for små barn, med tykke kartongsider å bla i, men er også fin for voksne som er nysgjerrige på språk i nord. Boka vil også passe for turister som besøker Norge og Nord-Norge.

    Samene er Norges urbefolkning, mens kvener er en nasjonal minoritet i Norge. Arktis er en benevnelse på hav- og landområdene rundt Nordpolen. Svalbard og Jan Mayen er innenfor det arktiske området, og selv om det er litt upresist har det likevel blitt vanlig å kalle hele Nord-Norge for en del av Arktis.

    Til tross for at det er kaldt stort sett hele året – og det er 12 grader i havet midtsommers – ville de fleste av oss ikke byttet ut livet her oppe mot noe. Det er kun her vi kan bade i iskaldt hav, sove under midnattssol og lage engler i snøen mens nordlyset danser på himmelen.

    Linn med ny bok på seks språk (Torbjørn Ittelin, 21.06.23, Ságat)

    Livet i nord på seks språk (Thale Igeland Eilertsen, 23.06.23, Ruijan Kaiku)

    Utenfor Allfarvei forlag, 2023. 48 s. 329.- (kan kjøpes gjennom GávpiBiblioteksentralen og AdLibris blant andre)

  • Sannhet og forsoning – grunnlag for et oppgjør med fornorskningspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner – rapport til Stortinget fra Sannhets- og forsoningskommisjonen

    Sannhets- og forsoningskommisjonen har arbeidet fem år med å granske konsekvensene av fornorskingspolitikken som norske myndigheter førte mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Rapporten ble avgitt til Stortingets presidentskap 01.06.2023. Den ble  lest høyt fra hovedscenen på Nasjonaltheatret.

    Kommisjonen for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner ble ledet av Dagfinn Høybråten og besto av 11 andre fagpersoner, oppnevnt av Stortinget.  Kommisjonsmedlemmer: Ivar Bjørklund, Anne Kristin Gurák,  Håkon Hermanstrand, Per Oskar Kjølaas,  Pia Lane,  Marit Myrvoll, Einar Niemi,  Anne Julie Semb,  Liv Inger Somby,  Aslak Syse og Ketil Zachariassen.

    Rapporten inneholder både historie, bakgrunn for fornorskinga samt forslag til tiltak som kan bidra til forsoning mellom den norske staten og nasjonale minoriteter.

    Rapportens tekst er på norsk. Sammendraget er skrevet på norsk, kvensk, lulesamisk, nordsamisk, finsk, engelsk og sørsamisk.

    Rapporten med mer er tilgjengelig fra Stortingets nettside: https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Organene/sannhets–og-forsoningskommisjonen/

    Opplesningen av rapporten er tilgjengelig på NRK: Norge lytter (NRK TV).

    Siri K. Gaski har laget en oversikt over oppleserne og hva de leste: Oversikt over oppleserne i Norge lytter, og kapittel/sidetall av rapporten de leser fra

    Knallhard dom fra Sannhetskommisjonen: – Noen vil bli rystet (NRK, 01.06.2023)

    Den brutale fornorskinga: Tvang, vald og skam (Oppdatert, NRK Radio, 08.06.23)

    Hvordan ser man fornorskningen i dag?  (Fornorskning skjer fortsatt i dag, ifølge Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Her er åtte sentrale punkter fra rapporten). (Ellinor Skartland/Maiken Sandberg, NRK Sápmi, 08.06.23)

    Papirutgave av rapporten kan bestilles fra ekspedisjonskontoret på Stortinget: ekspkont.postmottak@stortinget.no fra midten av juni.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen, 2023. 758 s.

  • Linnea Axelsson: Ædnan – Maa meissä

    Ædnan er nordsamisk og betyr landet, marken og jorden. Eposet Ædnan forteller om to samiske familier, hvis skjebner speiler samenes nyere historie fra begynnelsen av 1900-tallet til i dag. Bit for bit vokser et følelsesmessig landskap frem, samtidig som familienes liv flettes sammen med Sveriges koloniale politikk.

    Finsk oversettelse av Kaija Anttonen.

    Linnea Axelssonin «Ædnan – Maa meissä» kertoo kahdesta saamelaisperheestä ja saamelaisten historiasta 1900-luvun alusta 2010-luvulle Ruotsissa.  Axelsson näyttää miten saamelaisiin kohdistuneet toimet – pakkosiirrot, rotututkimus, asuntolat, voimaloiden rakentaminen ja kaivokset – ovat heijastuneet yksilöiden elämään ja identiteettiin.

    ISBN: 9789526983530. Kieletär Inari. 2022. 773 s. kr 424,- (Kan kjøpes via Adlibris)

  • Ann-Helén Laestadius: Varkaus

    Laestadius’ roman Stöld (2021) i finsk oversettelse.

    Som niåring blir Elsa vitne til at en mann dreper hennes egen reinkalv. Hun trues til taushet og blir smertelig bevisst på at hennes etnisitet vekker et glødende hat.

    Trusselen forandrer Elsa for alltid og gjennom årene bærer hun med seg et mykt reinøre som en påminnelse. Familien og slekta kjemper for rettferdighet, men i det stille vokser desperasjonen fram.

    Elsa näkee 9-vuotiaana omin silmin, kuinka vieras mies tappaa yhden hänen poroistaan. Poronhoitajan tytär uhkaillaan hiljaiseksi kuin kipeänä muistutuksena siitä, että jo hänen syntyperänsä herättää muissa hehkuvaa vihaa.Varkaus on villi ja kaunis joiku poronhoitajien elämäntavasta, ja vetävä romaani siitä mitä pohjoisessa todella tapahtuu.

    Poroja varastetaan ja tapetaan kylmäverisesti eikä poliisia tunnu kiinnostavan. Saamelaisten ja muiden asukkaiden väliset jännitteet voivat olla peräisin sukupolvien takaa.Tapaus jättää Elsaan jäljen, ja muistaakseen sen hän kantaa mukanaan poronkorvaa. Suku kamppailee oikeuksiensa puolesta, mutta he huutavat tyhjään, ja epätoivo nousee pintaan.

    Ann-Helén Laestadius on saamelainen ruotsiksi kirjoittava kirjailija. Varkaus on hänen ensimmäinen aikuisille suunnattu romaaninsa, ja se perustuu tositapahtumiin. Se valittiin 2021 Ruotsissa vuoden kirjaksi.

    ISBN: 9789515255082. Kustantamo, 2022. 510 s. Innb. 239.- (kan kjøpes gjennom Adlibris)

  • Mariann Aikio, Kristina Aikio: Mondiet piegah mäccit ain/Miksi tuulet aina palaavat

    Diktbok på enaresamisk og finsk med fotografier.

    Boka handler om livet: om sorg, håp og til slutt gleden når den varme våren, lyset og sola kommer tilbake med vindene.

    Illustrasjonene i boka er laget av fotokunstneren Kristina-Anne Aikio.

    Mondiet piegah mäccih ain – Miksi tuulet aina palaavat» – runoteos valokuvin, on kaksikielinen; inarinsaame/ suomi.

    Kirja kertoo elämästä, surusta, toivosta ja viimein ilosta, kun lämpimän kevään myötä palaavat valo ja aurinko myötätuulten kera.

    Kirjan kuvitus on valokuvataiteilija Kristina-Anne Aikion tuotantoa.

    «Mondiet piegah mäccih ain – Miksi tuulet aina palaavat» lii tihtâkirje.

    Kirje lii kyevtikielâlâš: puoh tiivtah láá čallum sehe anarâškielân já suomâkielân.

    Kirje lii kuvvim kovvejeijee, taaidâr Kristina-Anne Aikio.

    ISBN: 9789529431700. 63 s. 30 €.  Mariann Aikio, 2020. Can be ordered from mariann.aikio8@gmail.com