Denne boken forteller Nordnorsk forfatterlags historie, og er samtidig en presentasjon av nyere nordnorsk litteraturhistorie.
Da Nordnorsk forfatterlag ble stiftet på Kjerringøy nord for Bodø sommeren 1972, var det i opprør mot forfatterorganisasjoner og kulturredaksjoner i Oslo. Nesten ingen stipender eller oppdrag fant veien nordover. Hensikten med etableringen var å samle forfatterne i landsdelen for å skape et litterært miljø. Gjennom tidsskrift, antologier og forlagsvirksomhet eksploderte antallet utgivelser av nordnorske forfattere i løpet av 1970- og 1980-tallet. I 1984 ble Forfatterlaget belønnet med Fritt Ords pris.
Anna i Markvatnet (1883–1969) vokste opp på et samisk småbruk i Hamarøy. Da hun var lita snakket alle rundt henne samisk, men da hun døde gjorde ingen det – etter et langt liv under fornorskning og utradering av samisk språk og kultur. Anna opplevde også den industrielle revolusjonen slå inn over landsdelen. En havneby skjøt opp av fjæra i Narvik. Båtene fikk motor. Annas onkel ble gruvearbeider i Sulis, og hun sjøl var en periode kokk ved verdens nordligste sementfabrikk, i Tysfjord.
Da Anna arbeidet som tjenestejente, ble hun nær venn av den verdenskjente forfatteren Knut Hamsun, en tidligere ukjent del av historien.
Da Hamsun senere hyllet Hitler, reddet Anna mennesker på flukt fra nettopp nazistene, med eget liv som innsats. Hun var flyktningelos og krigshelt, men hun mottok aldri noen heder mens hun levde. Tvert imot, flyktningelosene ble beskyldt for landssvik. De siste tiårene bodde Anna Pedersen Markvatnet alene i ødemarka, på barndomsgården i Markvatnet. Hun ble funnet omkommet i et vann etter et forferdelig uvær, 86 år gammel.
Billy Jacobsen (f. 1954) er journalist og forfatter. Han har bakgrunn fra blant annet pressen og NRK, og er leder av Filosofilandskap Lofoten AS.
Den 17. utgaven av publikasjonen Samiske tall forteller, en årlig rapport som gir innsikt i samiske samfunnsforhold basert på statistikk og forskning.
Årets utgave har et særlig aktuelt og samfunnskritisk tema, nemlig Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid og rapport. Den viser hvordan spørsmål om mangfold og makt behandles, hvordan mediene påvirker offentligheten, hvem som har delt sine personlige historier, hvordan majoritetsbefolkningen forstår fornorskning og forsoning, og hvilken situasjon samisklærere i skolen står til, støttet av oppdaterte statistiske nøkkeltall.
Sannhet- og forsoningskommisjonens rapport fra 2023 er et historisk dokument som kartlegger konsekvensene av fornorskningspolitikken og legger grunnlaget for forsoning mellom samer, kvener/norskfinner, skogfinner og majoritetsbefolkningen.
– Statistikk og kunnskap er viktig for samfunnsutvikling og politikk. Samiske tall forteller gir oss viktig informasjon om det samiske samfunnet. Årets utgave har viktige tema knyttet til Sannhet- og forsoningskommisjonens rapport. Konsekvenser av fornorskningen lever fortsatt i mange strukturer. Vi trenger statistikk og forskning som grunnlag for å kunne gjøre nødvendige endringer som kan bidra til forsoning, sier sametingsråd Maren Benedicte Nystad Storslett (NSR) ved lanseringen.
Sámi allaskuvla/Samisk høgskole fungerer som sekretariat for Faglig analysegruppe for samisk statistikk (FASS), som står bak arbeidet med rapportserien Samiske tall forteller. Sámi allaskuvla bidrar med både faglig koordinering og forskningsbasert innhold, og har en sentral rolle i å sikre kvalitet og relevans i publikasjonen.
Lohkanriemut er lettleste hefter på nordsamisk i boks.
Boksen inneholder 10 hefter. De passer for alle som elsker å lese eller har behov for motivasjon til å starte å lese. Bøkene stimulerer til leselyst, underholder og gir kunnskap om temaer som du kanskje ikke har lest om tidligere.
Målgruppe: 1-10. klasse i grunnskolen.
Innhold:
Karen Anne Buljo: Gabba Davvenjärggas; Espen Eira: Imašlaš juovllat; Liv Tone Boine: Diehtu telefuvnnas; Marit Ravna Anti: Gullanappáhta; Liv Tone Boine: Geađggis dahkat golli; Marit Kristine Sara: Lahkkefanas; Liv Tone Boine: Oađđi fávru; Elin Marakatt: Boazuvázzi; Liv Tone Boine: Dáruiduvvan mielat; Laila Susanne Sara Oskarsson: Suorggideapmi
Lohkanriemut leat álkkes lohkangirjjážat, main leat muitalusažat, fearánat, faktateavsttat ja fikšuvdna. Leat 10 girjjáža skáhpus. Lohkangirjjážat leat čállon álkkibun ja heivejit buohkaide geat leat lohkalasat ja/dahje dárbbašit movttiidahttot lohkagoahtit. Girjjážat addet lohkanmovtta, guoimmuhit ja oahpahit fáttáid birra maid it soaitte ovdal lohkan.
ISBN: 978-82-239-0586-7. Davvi girji, 2025. 10 hefter i boks. 395.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen blant andre)
Dán girjji ulbmil lea čilget vuoiŋŋalaš gaskavuođa maid sápmelaččat leat dovdan eatnamiidda ja čáziide áiggiid čađa, ja mii duođaštuvvá muitalusaid, jáhkuid, báikenamaid ja dadjanvugiid bokte.
Denne boka er ment som en introduksjon til den åndelige dimensjonen ved samenes tilknytning til land og vann, sett fra samisk synsvinkel og basert på samisk tradisjonell kunnskap, slik den har vært formidlet gjennom myter, tro, fortellinger, forestillinger, stedsnavn og språklige uttrykk.
This booklet is meant as an introduction to the spiritual dimension of the Sámi relation with land and water as seen from a Sámi perspective and based primarily on Sámi traditional knowledge, as transmitted from generation to generation through myths, beliefs, narratives, place names, and linguistic expressions.
Tekst på nordsamisk, norsk bokmål og engelsk. Harald Gaski er professor i samisk litteratur ved Sámi allaskuvla.
25. april 2015 åpnet de to samiske kunstnerne Joar Nango og Sigbjørn Skåden et samisk kasino i et bedehus i Balsfjord i Troms. Kasinoet het Golden Ája Lapland Casino & Motel og var en enkvelds interaktiv teaterforestilling Skåden og Nango utformet i samarbeid med en rekke andre kunstnere.
Publikum var spillere i det som i praksis var et flyktig regissert samisk kasino, med Vegas-style gambling, en velutrustet bar med en signaturcocktail basert på selvtappet bjørkesaft, servicevillige vertinner som tilbød private opplevelser, og et eklektisk impromptu husband.
Golden Ája Lapland Casino & Motel var en undersøkelse av urfolksautonomi og forvaltning av urfolksstatus, og baserte seg blant annet på kunnskapsgrunnlaget fra ei researchreise Skåden og Nango foretok i USA for å bli bedre kjent med fenomenet indian gaming: muligheten urfolksnasjoner har til å drive fullskala kasinovirksomhet i amerikanske delstater hvor dette ellers er ulovlig.
I denne boka tar Sigbjørn Skåden for seg både researchreisa og forestillinga, og skriver seg djupere inn forholdet mellom urfolk og nasjonalstater.
Lærebok som gjennom bilder og tekst viser hvordan man lager tradisjonell samisk garraduodji – hardsløyd – som guksi, smøreske, giisá, kniv og grindvev. Materialene er horn, bein, rirkuler, tre og metall. Boken inneholder tips for enkle og vanskelige kunst- og håndverksoppgaver.
Instruksjonene er ment som eksempler på hvordan man lager håndverket og bruker materialene. Hver kunstner bør imidlertid tilpasse rådene til sin egen smak og behov.
Nordsamisk tekst. Revidert tredje utgave av boka. I denne nye utgaven er norsk lagt til i ordlista – som nå er på nordsamisk, finsk og norsk bokmål. Noe av teskten er skrevet om.
Juoni S. Laiti er redaktør.
Dán oahppogirjjis leat ovdamearkkat ja duddjonrávvagatgarradujiide, maid materiálan lea čoarvi, báhkki, muorra ja bargoreaidostálli. Girjjis leat rávvagat álkit ja váddásut dujiide ja ávnnasteapmái.
Rávvagat leat jurddašuvvon ovdamearkan mo sáhttá duddjot ja garraduoji ávdnasiid geavahit. Juohke duojár goit berre heivehit rávvagiid iežas bádjái ja dábuide. Girji lea jurddašuvvon veahkkin sidjiide, geat háliidit oahppat ja viiddidit duddjondáidduset.
Knud Leem ble født rundt årsskiftet 1696/97 som sønn av sognepresten i Haram på Sunnmøre. Han tok teologisk embetseksamen i København allerede i 1715, men var som 29-åring for ung til å bli prest. Han arbeidet derfor som huslærer og hjelpeprest i hjemtraktene, blant annet hos «Syvstjerne»-presten Jens Juel i Tingvoll. Det var nok gjennom dette miljøet Knud Leem fikk ideen om å bli misjonær. I 1723 søkte Knud Leem om å få bli misjonær, men ba om at han først fikk tid til å lære det samiske språket godt nok. Fra 1723 til 1725 studerte han derfor samisk privat hos Isaac Olsen, som nå var kordegn i Trondheim.
I 1723 ble Leem sendt som misjonær til Porsanger og Laksefjord. En gulrot for misjonærer var at etter fullført tjeneste ble de ofte belønnet med gode karrieremuligheter innen kirke. Så også med Knud Leem. I 1728, året etter at Thomas von Westen døde, tok Leem over som sogneprest i Talvik.
258 år etter dette kan Alta historielag gi ut Knud Leems klassiker i ny språkdrakt. Nyutgivelsen er blitt en kulturskatt tilgjengelig for alle – et banebrytende arbeid om samisk språk, kultur og livsform i 1700-tallets Finnmark. Verket er en uvurderlig kilde til kunnskap om samisk historie og identitet, og inneholder detaljerte beskrivelser av dagligliv, næringsveier, mytologi og misjonsvirksomhet – ledsaget av 100 håndkolorerte kobberstikk og kommentarer av biskop Gunnerus. Alta historielag har nå gleden av å presentere en modernisert utgave av dette klassiske verket – oversatt til moderne bokmål og med samiske ord i dagens nordsamiske ortografi. Dette gjør verket tilgjengelig for nye generasjoner lesere, både fagfolk og allmennheten.
