Kategori: Sakprosa

  • Jouni S. Laiti, Pasi Jaakonaho, Juulianna Näkkäläjärvi: Garraduodji

    Lærebok som gjennom bilder og tekst viser hvordan man lager tradisjonell samisk garraduodji – hardsløyd – som guksi, smøreske, giisá, kniv og grindvev. Materialene er horn, bein, rirkuler, tre og metall. Boken inneholder tips for enkle og vanskelige kunst- og håndverksoppgaver.

    Instruksjonene er ment som eksempler på hvordan man lager håndverket og bruker materialene. Hver kunstner bør imidlertid tilpasse rådene til sin egen smak og behov.

    Nordsamisk tekst. Revidert tredje utgave av boka. I denne nye utgaven er norsk lagt til i ordlista – som nå er på nordsamisk, finsk og norsk bokmål. Noe av teskten er skrevet om.

    Juoni S. Laiti er redaktør.

    Dán oahppogirjjis leat ovdamearkkat ja duddjonrávvagatgarradujiide, maid materiálan lea čoarvi, báhkki, muorra ja bargoreaidostálli. Girjjis leat rávvagat álkit ja váddásut dujiide ja ávnnasteapmái.

    Rávvagat leat jurddašuvvon ovdamearkan mo sáhttá duddjot ja garraduoji ávdnasiid geavahit. Juohke duojár goit berre heivehit rávvagiid iežas bádjái ja dábuide. Girji lea jurddašuvvon veahkkin sidjiide, geat háliidit oahppat ja viiddidit duddjondáidduset.

    Ođđa prentosis sátnelistui lea lasihuvvon dárogiella, ja muhtin teavsttat leat čállojuvvon čielgasut gillii.

    1. 1 utgave: Sámi oahpahusguovddáš, Anár/Inari, Finland (ISBN: 978-951-53-3969-5)

    ISBN: 9788292649695. ABC-Company E-skuvla, 2024. 166 sider. Innbundet. 650.- (kan kjøpes gjennom Gavpi,)

    Dewey: 745. 0899457

  • Knud Leems beskrivelse over Finnmarkens lapper

    Knud Leem ble født rundt årsskiftet 1696/97 som sønn av sognepresten i Haram på Sunnmøre. Han tok teologisk embetseksamen i København allerede i 1715, men var som 29-åring for ung til å bli prest. Han arbeidet derfor som huslærer og hjelpeprest i hjemtraktene, blant annet hos «Syvstjerne»-presten Jens Juel i Tingvoll. Det var nok gjennom dette miljøet Knud Leem fikk ideen om å bli misjonær. I 1723 søkte Knud Leem om å få bli misjonær, men ba om at han først fikk tid til å lære det samiske språket godt nok. Fra 1723 til 1725 studerte han derfor samisk privat hos Isaac Olsen, som nå var kordegn i Trondheim.

    I 1723 ble Leem sendt som misjonær til Porsanger og Laksefjord. En gulrot for misjonærer var at etter fullført tjeneste ble de ofte belønnet med gode karrieremuligheter innen kirke. Så også med Knud Leem. I 1728, året etter at Thomas von Westen døde, tok Leem over som sogneprest i Talvik.

    I sin tid som misjonær og prest i Finnmark ble Knud Leem godt kjent med de sjøsamiske miljøene og gjorde omfattende notater om forholdene og menneskene her nord. Men først i 1767 kunne han gi ut sitt store bokverk «Beskrivelse over Finmarkens Lapper, deres Tungemaal, Levemaade og forrige Afgudsdyrkelse«.

    258 år etter dette kan Alta historielag gi ut Knud Leems klassiker i ny språkdrakt. Nyutgivelsen er blitt en kulturskatt tilgjengelig for alle – et banebrytende arbeid om samisk språk, kultur og livsform i 1700-tallets Finnmark. Verket er en uvurderlig kilde til kunnskap om samisk historie og identitet, og inneholder detaljerte beskrivelser av dagligliv, næringsveier, mytologi og misjonsvirksomhet – ledsaget av 100 håndkolorerte kobberstikk og kommentarer av biskop Gunnerus. Alta historielag har nå gleden av å presentere en modernisert utgave av dette klassiske verket – oversatt til moderne bokmål og med samiske ord i dagens nordsamiske ortografi. Dette gjør verket tilgjengelig for nye generasjoner lesere, både fagfolk og allmennheten.

    Årets bok fra Alta historielag (Thomas Leander Tobiassen, Alta historielag, 15.10.25)

    ISBN: ISBN: 9788290579413. Alta historielag, 2025. 350 sider. Innbundet. 500.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi )

    Dewey: 948.460049457

  • Veli-Pekka Lehtola: Kenen maa, kenen ääni? – Saamelaisten ja suomalaisten suhteet esihistoriasta nykypäivään

    «Hvem sitt land, hvem sin stemme?» kaster lys over sameksistensen mellom to befolkningsgrupper som snakker beslektede språk fra forhistorien til i dag. Verket fremhever samenes aktive forhold til finnene og staten, både under svensk og russisk styre og etter uavhengigheten.

    Veier som skjærer gjennom samiske landsbyer, finske bosetninger som strekker seg stadig lenger nord, og politikk som favoriserer majoriteten – er samenes og finnenes historie rett og slett en historie om makt og tilegnelse?

    Til tross for konfliktene er både offermentaliteten og fornektelsen av kolonialismen basert på overdrevne generaliseringer eller usannsynlige konklusjoner. Forholdene har alltid inkludert samarbeid og vennskap.

    Finsk tekst. Boka er gitt ut også som e-bok og lydbok.

    Kenen maa, kenen ääni? valottaa kahden sukulaiskieltä puhuvan väestön rinnakkaineloa esihistoriasta nykypäivään. Teos nostaa etualalle saamelaisten aktiiviset suhteet suomalaisiin ja valtioon niin Ruotsin ja Venäjän alaisuudessa kuin itsenäistymisen jälkeen.

    Lapinkyliä halkovia maanteitä, yhä pohjoisemmas ulottuvaa suomalaisasutusta ja enemmistöä suosivaa politiikkaa – onko saamelaisten ja suomalaisten historia pelkkää vallan ja haltuunoton historiaa? Konflikteista huolimatta niin uhriajattelu kuin kolonialismin kieltäminenkin perustuvat liiallisiin yleistyksiin tai pitkälle vietyihin johtopäätöksiin. Suhteisiin on aina mahtunut myös yhteistyötä ja ystävyyttä.

    ISBN: 9789523453296. Gaudeamus, 2025. 536 sider. Innbundet. 330.- (kan kjøpes gjennom Adlibris blant andre)

    Dewey: 948.970049457

  • Hans Forssell: Samerna, jakten och fisket : från lappmannanäring till Girjasdomen

    Bok om samenes rettigheter til jakt og fiske, og hvordan disse har endret seg gjennom historien.

    Hans Forssell gir en rettshistorisk analyse av disse rettigheter i Lappmarken.

    I løpet av siste del av 1900-tallet og inn i vår tid har samene med suksess kjempet for økt politisk innflytelse og for økonomisk støtte til samisk kultur og samenes tradisjonelle levebrød, reindrift. Når det gjelder det samene selv kaller landspørsmål, har de imidlertid lenge måttet kjempe i motvind.

    Svensk tekst.

    Samerna har under senare delen av 1900-talet och in i vår tid framgångsrikt kämpat för ökat politiskt inflytande och för ekonomiskt stöd till den samiska kulturen och samernas traditionella näring, renskötseln. När det gäller vad samerna själva kallar markfrågorna har de dock länge fått kämpa i motvind. Samerna bestrider statens äganderätt till vad de kallar sina traditionella marker med hänvisning till att samerna i egenskap av ursprungsbefolkning var ”först på plats” och därefter, under lång tid i ensamhet, brukat marken genom renskötsel, jakt och fiske. Samerna åberopar i sammanhanget urminnes hävd.I den s.k. Skattefjällsdomen (år 1981) ogillade Högsta domstolen dock sameparternas anspråk på äganderätt, alternativt ensamrätt till jakt och fiske m. m., till vissa s.k. skattefjäll i Jämtlands län.

    Samerna har inte heller haft framgång med upprepade krav på att Sverige ska ratificera den s.k. ILO-konventionen nr 169 om erkännande av ursprungsfolkens rätt till sina traditionella marker. Men samerna har nyligen även i markfrågorna vunnit en viktig seger genom Girjasdomen (år 2020). I denna dom har Högsta domstolen i en tvist mellan Girjas sameby och staten, som äger marken, med hänvisning till urminnes hävd tillerkänt samebyn markägarens jakträtt och fiskerätt på den del av samebyns område som ligger ovanför odlingsgränsen.

    Statens jurist i Girjasmålet: En politisk dom utan juridisk grund (Lars-Henrik Andersson, 26.02.25, SvenkJakt)

    ISBN: 9789181012828. Lava, 2024. 352 sider. Heftet. 239.-(kan kjøpes gjennom Adlibris blant andre)

    Dewey: 346.48504320899457

  • Siv Romsdal: Sápmi strikk 2 – gensere, barnestrikk, skjerf og mye mer

    Siv Romsdal fortsetter reisen på jakt etter samiske mønstre og fortellinger i nord. Dette er hennes andre strikkebok inspirert av samenes rike historie. Denne gangen med mer småstrikk og flere enklere plagg, men fortsatt med flotte farger og mønstre.

    Her finner du oppskrifter på gensere, votter, sokker, skjerf, poncho, pannebånd og pynteputer. Noen av genserne har også barnemønstre med tilhørende luer.

    Boken er spekket med inspirerende bilder og vakker natur, ispedd historier fra Sápmi – om de samiske polfarerne, og om tradisjoner knyttet til fiske, været, overtro og kvinnefellesskap.

    Oppfølger til Sápmi strikk – en reise i garn og farger (2024).

    ISBN: 9788243016828. Spartacus, 2025. 253 sider. Innbunder. 449.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

    Dewey: 746.43

    BMDB

  • Lars Stærk: Samische Sagen aus Kirkenes

    Tysk utgave av Samiske sagn fra Kirkenes (2025).

    Lars Stærk (1902-1975) aus Jurangohppi/Ropelv bei Kirkenes in Sør-Varanger sammelte und schrieb samische Sagen aur, die er als junger Mann hörte. Die Sammlung ist einzigartig und bietet einen guten Einblick in das Leben, wie es vor langer Zeit in der multikulturellen Grenzregion zwischen Norwegen, Russland und Finnland war.

    Die Lebensweise und Kultur der Küstensamen und der Skoltesamen prägen die Geschichten, die sowohl Humor und Liebe, als auch Überfälle und Morde beinhalten.

    Die Sagen sind illustriert von zwei bekannten Künstlern aus Kirkenes. Ellisif Wessel (1866-1949), die Frau des Bezirksarztes, war eine sozialistische Aufrührerin und sehr anerkannte Fotografin. Der samische bildende Künstler John Andreas Savio (1902-1938) wurde vor allem für seine Holzschnitte bekannt, die besonders samische Motive hervorheben. Viele dieser Bilder passen gut als Illustrationen zu Lars Stærks Sagen und haben daher genügend Platz, um die Geschichten im Buch zu ergänzen.

    Oversettelse til tysk av Franziska Kraiczy.

    ISBN: 9788269364149. Beallječohkka Innovation, 2025. 78 sider. 250.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)

    Dewey: 398.209484638

    BMDB

  • Lars Stærk: Sámi Tales from Kirkenes

    Engelsk utgave av Samiske sagn fra Kirkenes (2025).

    Lars Stærk (1902-1975) from Jurangohppi/Ropelv outside Kirkenes collected and wrote down Sámi tales he heard as a young man. The collection is unique and provides a good insight into life as it was long ago in the multicultural border area between Norway, Russia and Finland. The coastal Sámi and Skolt Sámi way of life and culture shape the stories, which are filled with both humour and love, as well as assaults and murders.

    The tales are illustrated by two well-known artists from Kirkenes. Ellisif Wessel (1866-1949) was both a doctor`s wife and a socialist rebel, but also a highly regarded photographer. The Sami artist John Andreas Savio (1902-1938) became most famous for his woodcuts, which particularly highlight Sámi motifs. Many of these images fit well as illustrations for Lars Stærk`s tales and have therefore been given ample space to complement the stories in the book.

    Gir ut Lars Stærks sagn på fire språk (Birgitte Wisur Olsen, 09.07.25, Ságat)

    Oversettelse til engelsk av Harry O’Sundaigh og Damien Greene.

    ISBN: 9788269364132. Beallječohkka Innovation, 2025. 78 sider. Innbundet. 250.- (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen blant andre)

    Dewey: 398.209484638

    BMDB

  • Samisk helse- og kulturforståelse i praksis

    Antologi som gir kunnskap om samisk mangfold, samiske helsetjenester, samers helse- og sykdomsforståelse, samt om samisk historie, tradisjoner og kultur.

    Boken viser hvordan fagpersoner i helse- og sosialtjenestene kan skape et trygt miljø og trygge rammer i møter med urfolk.

    Boken samler bred kompetanse og ulike stemmer; den bygger på kunnskapsbidrag fra forfattere som har levd og jobbet med, og som har klinisk erfaring fra fagfeltet, samt fra forfattere som har forsket på ulike tematikker innenfor de samiske kulturene.

    Målgruppen for boken er studenter innenfor helse- og sosialfag på universitets- og høgskolenivå som selv ikke har samisk kultur- og språkbakgrunn. Boken vil også kunne være til nytte for de som arbeider innenfor helse- og sosialtjenestene og som ønsker kompetanseheving. Videre kan boken være en støtte, og bidra til inspirasjon og kompetanseheving for undervisere og veiledere.

    Nina Sivertsen, Linda Okstad og Grete Mehus er redaktører. Tekst på norsk bokmål.

    ISBN: 9788202814892. Cappelen Damm Akademisk, 2025. 240 sider. heftet. 479.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

    Dewey: 362.10899457

    BMDB

  • Lars Stærk: Muitalusat Girkonjárgga guovllus

    Nordsamisk utgave av Samiske sagn fra Kirkenes (2025).

    Lars Stærk (1902-1975), Jurangohpis Girkonjárgga guovllus Mátta-Várjjagis, čohkkii ja čálli sámegiel muitalusaid maid nuorran gulai. Dát čoakkáldat lea erenoamáš ja čájeha bure makkár eallin dolin lei máŋggakultuvrralaš rádjaguovllus, norgga, Suoma ja Ruošša gaskkas. Muitalusain vuohttá mearrasámi ja nuortalaš eallinvuogi ja kultuvrra. Dat sisttisdollet suohttasiid ja ráhkesvuođa, muhto muitalit máiddá fallehemiid ja goddimiid birra.

    Girjji govaid leat guokte dovddus Girkonjár-dáiddára dahkan. Ellisif Wessel (1866-1949) lei sihke doavttereamit ja sosialisttalaš áŋgirušši, muhto maiddái dovddus ja čeahpes fotogovvideaddji. Sámi dáiddár John Andreas Savio (1902-1938) šattai erenoamáš dovddusin muorravadjosiiguin main leat sámi motiivat.

    Dát govat heivejit bures lars Stærk muitalusaide ja dat leat danin ožžon ollu saji dievasmahttit girjji muitalusaid.

    Oversettelse til nordsamisk av Britt Rajala og Harald Gaski.

    Gir ut Lars Stærks sagn på fire språk (Birgitte Wisur Olsen, 09.07.25, Ságat)

    ISBN: 9788269364156. Beallječohkka Innovation, 2025. 78 sider. Innbundet. 250.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gávpi blant andre)

    Dewey: 398.209484638

    BMDB

  • Lars Stærk: Samiske sagn fra Kirkenes

    Lars Stærk (1902-1975) fra Jurangohppi/Ropelv utenfor Kirkenes i Sør-Varanger samlet og skrev ned samiske sagn han hørte som ung. Historiesamlingen er unik og gir et godt innblikk fra livet slik det var for lenge siden i det multikulturelle grenseområdet mellom Norge, Russland og Finland.

    Sjøsamisk og skoltesamisk levesett og kultur preger historiene, som er preget av så vel humor og kjærlighet, som overfall og drap.

    Sagnene er illustrert av to velkjente kunstnere fra Kirkenes. Ellisif Wessel (1866-1949) var både doktorfrue og sosialistisk opprører, men også en svært anerkjent fotograf. Den samiske bildekunstneren John Andreas Savio (1902-1938) ble mest kjent for sine tresnitt som særlig framhever samiske motiver. Mange av disse bildene passer godt som illustrasjoner til Lars Stærks sagn og er derfor gitt god plass til å utfylle historiene i boka.

    Tekst på norsk (bokmål). Boka er også gitt ut i nordsamisk, tysk og engelsk utgave.

    Gir ut Lars Stærks sagn på fire språk (Birgitte Wisur Olsen, 09.07.25, Ságat)

    ISBN: 9788269364125. Beallječohkka Innovation, 2025. 79 sider. Innbundet. 250.- (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen blant andre)

    Dewey: 398.209484638

    BMDB