Johannes Schefferus’ Lapponia ble gitt ut på latin i 1673 og var det første vitenskapelige verket som helt var viet Sápmi og det samiske folket. Den ble raskt gitt ut engelske, tyske, franske og nederlandske versjoner. Først i 1956 ble den gitt ut i svensk oversettelse av Ernst Manker i Nordiska museets skriftserie Acta Lapponica: Lappland (1956).
Selv om den hyppig ble brukt som kilde i historiske studier om samer i Fennoskandia, har bokens historie og den rike mottakelsen den tidlig vakte aldri blitt studert i detalj. Lapponia ble skrevet i Uppsala og ble utgitt på latin for en internasjonal lærd leserskare. En av hovedintensjonene bak arbeidet var å motarbeide rykter om tilstedeværelsen av samiske trollmenn i det svenske militæret. Til tross for dette aspektet av kommisjonen, ble resultatet en overraskende saklig beretning.
Schefferus’ realistiske beskrivelse av lappmarkene, regionene der samene bodde, inneholdt avsnitt om topografi, naturressurser, planter og dyr. Boken beskrev det samiske folks egenskaper, skikker, gjenstander og handel i detalj. På denne måten skulle det gjenopprette Sveriges rykte og demonstrere at lappmerkene var underlagt kongeriket. Schefferus hadde aldri vært i Lappland selv. Likevel hindret ikke dette bokens suksess; allerede under hans arbeid på Lapponia spredte nyheter om prosjektet seg.
I denne studien fokuserer Andreas Klein på tilblivelsen og utviklingen av Lapponia som en bok og et stykke kunnskapslitteratur. Med utgangspunkt i den originale latinske versjonen analyserer han kunnskapsstrukturene og det kommunikative nettverket rundt denne tidligmoderne beskrivelsen av det samiske folket. Ved hjelp av arkivkilder og hovedsakelig upubliserte brev rekonstruerer han Lapponias historie og dens ulike bearbeidelser.
Boka er basert på Kleins doktoravhandling fra 2021: Early Modern Knowledge about the Sámi A History of Johannes Schefferus’ Lapponia (1673) and its Adaptations.
Engelsk tekst.
I år er det 350 år siden Lapponia ble gitt ut. I den anledning inviterte UiT Norges arktiske universitet forskere til en tverrfaglig konferanse om opprinnelsen, mottakelsen og etterspillet av Schefferus’ banebrytende bok : 2023 Schefferus Conference.
Even though Johannes Schefferus’ Lapponia (1673) is a frequently employed source in historical studies on the Sámi people of Fennoscandia, the book’s history and the rich reception it aroused early on has never been studied in detail. Written in Uppsala, it was published in Latin for an international learned readership. One of the main intentions behind the work was to counter rumours about the presence of Sámi sorcerers in the Swedish military. In spite of this aspect of the commission, the result was a surprisingly factual account.
Schefferus’ realistic description of the lappmarks, the regions where the Sámi lived, featured sections on topography, natural resources, plants, and animals. The book described the characteristics, customs, objects and commerce of the Sámi people in detail. This way, it should restore Sweden’s reputation and demonstrate that the lappmarks were subject to the Kingdom. Schefferus had never been to the lappmarks. Yet this did not hinder the book’s success; already during his works on Lapponia, news about the project spread. Adaptations in English, German, French and Dutch followed quickly.
This study centres on the coming into existence and development of Lapponia as a book and a piece of literature of knowledge. Based on the original Latin version, Klein analyse the structures of knowledge and the communicative network surrounding this early modern description of the Sámi people. With the help of archival sources and mainly unpublished letters, he reconstruct the history of Lapponia and its various adaptations.
ISBN: 978-3-86525-938-7. Wehrhahn Verlag, 2023. 398 s. Innb.
Religionshistorier 
En forskerbiografi om 
Norsk oversettelse av 
Har samene vært en del av befolkninga i Lofoten? Stilles spørsmålet til en lofoting, eller til en hvilken som helst nordmann, vil svaret oftest bli nei. Men går vi et hundreår eller flere bakover i tid, var Lofoten faktisk en integrert del av sameland, med både sjøsamer og reindriftsnæring.
Kaare Vennerød har gitt ut en lyrikkbok skrevet i stikkordsform.
Forfatteren 
Bååstede er sørsamisk for «tilbake». I 2019 ble en overføringsavtale undertegnet av Sametinget, representanter for de seks konsoliderte samiske museene i Norge, Kulturhistorisk museum og Norsk Folkemuseum. Avtalen gikk ut på å tilbakeføre 1600 samiske kulturhistoriske gjenstander til de respektive samiske museene.