Praktverk om Lapplands fugleverden. Bokens første del Doahkke – Fågelflock, forteller om 80 gamle lulesamiske fuglenavn, myter og jaktfortellinger med tilknyning til disse fuglene. I bokens andre del fortelles den spennende historien om Tjuona, fjellgåsen, og om hvordan denne fuglen på mystisk vis forsvant fra de svenske fjellene for 60 år siden. Boka er rikt illustrert med fargefotografier av naturfotografen Gunilla Falk. Svensk tekst.
Yngve Ryds mange bøker om natur og kultur i Lappland har nådd ut til et stort publikum. Ved sin død i 2012 gjensto flere påbegynte manus og intervjumateriale. Denne boka er ferdigstilt av hans søster Lillian Ryd og er et viktig bidrag til den samiske kulturhistorien.
Boksläpp av lulesamisk fågelbok lockade många (Anne Marit Päivio, 14.10.17, Sameradion & SVT Sápmi)
ISBN: 9789187949616. Ord&visor förlag, 2017. 240 s. Innb. 285 SEK (Kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og tanum)
Kategori: Oppslagsverk/Ohcangirjjit
-
Yngve Ryd: Doahkke – fågelflock : samiska fågelnamn och myter
-
Samuli Aikio: Davvisámi báikenamat
Boka forteller om stedsnavn fra det nordlige Sápmi, (Nordkalotten). Bokas forfatter beskriver stedsnavnet kort og samtidig forklares navnets betydning og opprinnelse. Boka er blitt en betydelig og spesiell informasjonskilde. Nordsamisk tekst.
Girji muitala davvisámeguovllu báikkiin ja daid namain. Dás čálli govvida báikkiid oanehaččat ja seammás čielggada namaid vuođu ja bohciideami. Vállje jovvon govat čájehit gal dušše oasi válddáhallon báikkiin, dattege ovttas gártagovaiguin ja čálli báikenamaid čielggademiiguin, girji lea šaddan erenoamáš diehtogáldun.
ISBN: 9788282632201. ČálliidLágádus, 2017 272 s. Innb. 335.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen) -
Sara K. Hætta: Čuoldin – samisk grindveving
E
n samling av vevmønstre der målet er å formidle tradisjonell kunnskap om veving og dokumentere en unik samling av ulike vevmønstre. Boka beskriver materialvalg, utstyr og arbeidsmetode fra start til ferdig produkt, og har boka rundt 1 100 forskjellige mønstre fra Kautokeino-området.Forfatteren, Sara K. Hætta, er snart 92 år gammel, og har gjennom et langt liv tegnet opp og samlet mønstre og skrevet manus med tanke på å bevare denne verdifulle tradisjonskunnskapen for fremtiden.
Minsttarčoakkáldat ja duodjefágagirji man ulbmil lea čilget árbevirolaš čuoldima ja dokumenteret čuolddaminstariid. Girji čilge ávdnasiid, veahkkeneavvuid ja bargovuogi álggu rájes gárvves čuoldaga rádjái, ja girjái leat čohkkejuvvon birrasiid 1 100 iešguđetlágan sárgojuvvon čuolddaminstara Guovdageainnu guovllus.
Girječálli Sara K. Hætta lea fargga 92 jagi boaris, ja lea guhkes eallima čađa sárgon ja čohkken minstariid ja čállán giehtačállosa dainna ulbmiliin ahte seailluhit dán divrras árbemáhtu boahtteáigái.
ISBN: 978-82-998828-1-1. Guldal Rec, 2016. 263 s. Innb. 399.-
-
Erik Schytte Blix: Samiske stedsnavn i Kåfjord i Troms/Sámi báikenamat Gáivuotna Romssas (2. bind)
Nyutgivelse av det samiske stedsnavnmaterialet innsamlet av Erik Schytte Blix (1921-1983) når han var prest i Kåfjord fra 1951 til 1956. Han brukte en stor del av sin fritid her på å samle inn samiske stedsnavn i kommunen.
Torleif Lyngstad har bearbeidet listene som Kåfjord kommune nå har gitt ut. Han har også skrevet en innledning om Erik Schytte Blix og hans stedsnavnlister for Kåfjord.
Listene er trykket i 2 bind – et bind med alfabetiske lister (sortert for hver bygd) og et bind med usorterte lister. Norsk og nordsamisk tekst.
Gáivuona suohkan/Kåfjord kommune, 2017. 2 bind. Heftet. 300.- Listene selges av Kåfjord bibliotek -
Odd Mathis Hætta: Samer og samiske forhold i navn og tall
Odd Mathis Hætta har lagd dette leksikonet tilegnet unyttig kunnskap, som han selv sier. Boka er et referanseverk inndelt i 33 deler fordelt på 4 avdelinger. Faktaopplysningene er ájourført fram til februar 2017.
Den første avdelingen omhandler heder og ære, fortjenestemedaljer, vinner av Sámi Grand Prix og reinkappkjøring, Cd’er med samisk musikk, Beaivvaš sine forestillinger og frimerker med samisk motiver.
Den andre avdelingen handler om samiske hovedorganisasjoner, om sametingene i Norge, Sverige og Finland, og en analyse av Samefolkets sang.
Tredje avdeling handler om samisk utdanning og forskning om samiske forhold, om samisk presse og andre medier, om den tidlige litteraturen på samisk og presentasjon av gamle skrifter om samene.
Siste avdeling er viet Barentsregionen, Nordkalotten og Sametingets språkforvaltningskommuner i Finnmark.
ISBN: 978-82-690678-1-1. Susannefoto AS, 2017. 351 s. Heftet. 349.- (kan kjøpes bl.a. gjennom Biblioteksentralen og haugenbok) -
Samiske tall forteller 9 – kommentert samisk statistikk 2016/Sámi logut muitalit 9 – čielggaduvvon sámi statistihkka 2016
S
amiske tall forteller 9 inneholder artikler som handler om ulike sider ved oppvekstvilkårene for barn og unge i samiske områder. Boka har også med en presentasjon av Paul Inge Severide av tall fra Statistisk sentralbyrå som viser trender i samisk samfunnsutvikling på forskjellige områder.
Kolbjørn Rafoss og Kjell Hines: Bruk av fritidsarenaer og deltakelse i fritidsaktiviteter blant samisk- og norsktalende ungdom i Finnmark
Dag Broch: Den samiske kulturskolen
Bente Ovedie Skogvang: Festivaler med samisk innhold
Kevin Johansen: Samisk lærertetthet
Torkel Rasmussen: Samiske medier for barn og ungdom
Ketil Lennert Hansen: Selvopplevd diskriminering av samer i Norge
Elektronisk tilgang: http://www.sametinget.no/Dokumenter
ISBN: 978-82-7367-043-4. Sámi allaskuvla, 2016. 171 s./180 s. Heftet. -
Samiska rötter – släktforska i svenska Sápmi
Håndboken Samiska rötter er laget for å gjøre det enklere å slektsforske på samiske røtter i Sverige. Håndboken er en guide til forskjellige kildematerialer og gir også kunnskap om samisk kultur, historie og samfunn. Disse kunnskapene er viktige når de forskjellige kildematerialer skal tolkes og forstås ut fra et samisk perspektiv.
I 10 tematiske kapittel tilbys slektsforskeren grunnleggende innsikt og veiledning for å nærme seg og forstå sin samiske slektshistorie. Svensk tekst.
Ny bok lanseras på Släktforskardagarna: Ska göra det enklare att forska på samiska rötter (17.08.16)
ISBN: 9789188341037. CEDAR & Vaartoe, 2016. 135 s. 255 SEK (kan kjøpes gjennom rötterbokhandeln) -
Odd Mathis Hætta: Samebygder på Finnmarksvidda. 2 bind
Odd Mathis Hætta har gitt ut et tobindsverk om samebygder på Finnmarksvidda. Bøkene er et referanseverk for natur, bosetting og kultur på vidda.
Bind 1: Samebygder på Finnmarksvidda – natur, bosetting og kultur sett i et økologisk perspektiv gir en oversikt over naturgrunnlaget på vidda med vekt på oversikter over geologi, landskapsformer, klima, vegetasjonssoner -og typer, plante og dyreliv. Del II av bindet gir en oversikt over gård, hus og folk og viser hvordan et bygdesamfunn på et av landets kaldeste steder kunne eksistere og utvikle seg, og hvordan man kunne utnytte begrensede naturressurser.
Bind 2: Samebygder på Finnmarksvidda 2 – materiell og immateriell kultur sett i et økologisk perspektiv viser hvordan bygdenes innbyggere taklet og utnyttet ressursene i et økologisk perspektiv. I del III er det lagt vekt på aktiviteter for å skaffe mat, brensel og forråd i et selvforsyningssamfunn og utnyttingen av ressurser med sikte på å bedre økonomien gjennom varebytte og handel.Del IV omhandler tradisjoner, skikker, slektskapsforhold, relasjoner mellom folk som fadderskap og gjensidig tjenesteyting, religion og folketro.
Bind 1: ISBN: 978-82-690262-0-7. Eget forl., 2016. 305 s. Heftet. 289.-
Bind 2: ISBN: 978-82-690262-1-4. Eget forl., 2016 325 s. Heftet. 289.-
Bøkene kan bestilles fra Lindbak Finnmark avd. Kautokeino: post.finnmark@lindbak.no -
Gun Margret Utsi: Nïestesjidh – Niesteboazu – Tradisjonell reinslakt på Helgeland
Nyutgivlelse av Nïestesjidh – Niesteboazu – Tradisjonell reinslakt på Helgeland (2010). I den nye utgaven er nordsamisk kommet til i tillegg tilsørsamisk og nordsamisk. Her kan vi lære hvordan vi slakter og parterer reinskrotten samtidig som vi lærer de tallrike samiske begrepene knyttet til reinsdyret. Dessuten kan du nå sammenligne de sørsamiske og nordsamiske benevnelsene.Dá de lea ođasmahtton girji, mii 2010s ilmmai máttasámegillii ja dárogillii. Ođđa girjái leat lasihan davvisámegiela.
Girji oahpaha mo njuovvat ja rihttet bohccogoruha, dan seammás go oahpaha bohccogoruha eatnat sámegielat doahpagiid. Dasto sáhtát maiddái buohtastahttit máttasámi ja davvisámi bohccogoruha namahusaid.ISBN: 978-82-8263-196-9. ČálliidLágádus, 2016. 80 s. Innb. 270.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen), Gavpi og Adlibris blant andre)
-
Samernas Utbildningscentrum: Lulesamisk-svensk ordbok
Den lulesamiska ordboken
Olavi Korhonen är professor emeritus i samiska vid Umeå universitet och tog på 70-talet fram en lulesamisk ordbok, som är grunden till den reviderade ordbok som nu tagits fram.
En arbetsversion av ordboken togs fram under åren 2004-2006 och var klar våren 2006. År 2008 inleddes projekt för färdigställande av arbetsversionen till en ordbok. Den lulesamiska-svenska delen av ordboken lanserades som en ordboksapp under våren 2015. Olavi Korhonen har genomfört det slutliga arbetet kring ordboken.
Appen ges ut av Sámij åhpadusguovdásj i samarbete med Samiskt språkcentrum. Sámij åhpadusguovdásj vill tacka författaren samt alla bidragsgivare och korrekturläsare som möjliggjort att denna ordbok kunnat tillgängliggöras som en app i smartphones och surfplattor.
Appen innehåller, ordbok från lulesamiska till svenska.
Appen går att använda utan internetuppkoppling.
Appen finns att hämta på App Store