Temahefte om elvefiske. Heftet beskriver forskjellige fiskemetoder benyttet i Tanaelva. Heftet viser fire forskjellige måter å fiske med garn og om fluefiske. Forteller også om de vanligste fiskesortene i elva.
Heftet inngår i serien Min dološ árbi. Nordsamisk tekst. For aldersgruppen 9-13 år.
Dát fáddágihpa lea johkabivddu birra. Gihppagis cállojuvvo eanemusat daid bivdovugiid birra maiguin Deanus bivdet. Iesgudet guovlluin leat sierralágán bivdovierut ja namahusat biergasiidda. Jogaid sáhttá bivdit mánggaláhkái, dábálas vuogit bivdit leat firpmiin ja vuokkain. Dán gihppagis oahpat vuoggabivddus ja njealji fierbmebivdovuogis; golgadeamis, njánggofierbmebivddus, buoddumis ja nuohttumis. Ovdal leat leamas geavahusas eanet bivdovuogit go dán áigge, daningo muhtin bivdovuogit leat gildojuvvon. Min dolos árbi leat fáddágirjjit sámiid árbevirolas bargguid ja bivdinvugiid birra.
ISBN: 978-82-329-0154-8. Davvi girji, 2019. 24 s. Heftet. 135.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)
Tanaelva er det mest lakserike vassdraget i Europa. Deatnu er også en av verdens viktigste elver for atlantisk laks. Med sin enorme vannføring er Deatnu mer en flod enn en elv. Her er over 1000 km lakse-førende strekning i vassdraget. Det er minst 35 sideelver der det går opp laks. Nok en bok fra historikeren som dokumenterer samisk bosetting og tradisjoner Tanadalen, et nordsamisk kjerneområde. Boka har norsk og nordsamisk tekst.
Kathrine Nedrejord
Aage Solbakk har gravd fram skriftlig materiale fra tamreindriftens spede begynnelse og fram til vår tid, og gjort den endelige framstillingen levende og fyldig med de mange intervjuene over tid av muntlige kilder som kjente og kjenner Polmak reinsogn fra innsiden. Selv om vi her kun presenterer hovedtrekkene i Polmak reinsogns historie, så gir boka et unikt innblikk inn i en viktig samisk kulturbærer i Tanadalen.
Med denne boken ønsker forfatteren å hedre alle de damene i Tanadalen som villig har delt sine vottemønstre med henne, og bidratt med å samle dem. Slik kan de bevares og bli tatt i bruk av nye strikkeglade generasjoner. Boka er på norsk og samisk.
Alit várri inneholder tradisjonelle joiker med opphav fra Čorgaš, i tillegg nye joiker fra Tanadalen. Den eldste skal være fra ca. 1850. Noen av joikene er spilt inn med instrumenter.
