Stikkord: rapporter

• Kampen om renskogarna – en inblick i skogsbolagens brist på respekt för rätten till Fritt, På förhand och Informerat Samtycke (rapport)

  

  Sveriges siste naturskoger er livsviktige for reindriften og den samiske kulturen. Men respekteres samenes rettigheter av de store skogbruksselskapene? Denne rapporten fra Greenpeace og organisasjonen Renskog gir et dystert bilde.

  I rapporten undersøkes det hvordan de to store skogbruksselskapene SCA og Holmen opptrer i Sápmi. Til tross for at selskapene er sertifisert i henhold til FSC-bærekraftsmerket, som er basert på internasjonalt anerkjente prinsipper for menneskerettigheter, viser rapporten alvorlige mangler i hvordan de respekterer samenes rettigheter.

  Casestudien i rapporten, som fulgte samplanleggingsprosesser mellom Ohredahke Sameby og SCA, og Vilhelmina Södra Sameby og Holmen, bekrefter dette bildet. Den viser eksempler på hvordan selskapene ikke følger FSC-standarder, legger press på og noen ganger hugger ned skog uten engang å involvere de berørte samebyene.

  Inneholder referanser og bibliografi.

  Tekst på svensk.

  Rapporten er tilgjengelig digitalt og kan lastes ned som PDF: Rapport: Kampen om renskogarna – Greenpeace Sweden.

  Greenpeace Nordic/Renskog, 2025. 36 sider. Digital/PDF

  19. juni 2025

  •

  Edel Olsen

  •

  E-bøker/E-girjjit, Fagbøker/Fágagirjjit, Sakprosa, Ukategorisert

  menneskerettigheter, rapporter, reindrift, rettigheter, skogbruk, svensk, Sverige

• Jon Petter A. Stoor, Karin Spetz, Ludvig Widén & Miguel San Sebastián: Det är hemskt och magiskt samtidigt – en rapport om unga samers hälsa

  

  Forskere ved Umeå Universitet har skrevet en rapport om unge samer helse i Sverige.

  Rapporten viser at de fleste unge samer har god helse og ofte tilgang til særskilte ressurser som forbedrer deres helse – det vil si den magiske siden av unge samers liv- som stolthet, trygghet og det sosiale nettverket med grunnlag i den samiske identiteten.

  Samtidig viser rapporten at mange unge samer er utsatt for rasisme, diskriminering og krenkelser fordi de er samer.

  Det finnes en del helseområder som er problematiske. Mest alvorlig er det at unge samiske kvinner oftere savner en god allmennn helse. De rapporter oftere at de har fått depresjonsdiagnoser og oftere har gjort selvmordsforsøk sammenlignet med andre unge kvinner i Sverige.

  Rapporten fyller kunnskapshull og skaper bedre forutsetninger for at det samiske og svenske samfunnet skal kunne støtte og styrke samiske unges helse og trivsel, og prioritere innsats der det trengs mest. Deltakerne har selv kommet med mange gode forslag som kan forventes å styrke helsen til unge samer, blant annet ved å skape tryggere samiske møteplasser og øke mulighetene for å lære og snakke samisk. Samfunnet rundt bør også øke kunnskapen om samisk språk og motvirke rasisme mot samene, slik at unge samer slipper å bli avslørt og forsvare seg. Unge samer trenger også lett tilgjengelig helsehjelp der personalet har nødvendig kompetanse for å sikre at de blir forstått på lik linje med andre.

  Rapporten kan lastes ned i fulltekst både i svensk og engelsk utgave. Det är hemskt och magiskt samtidigt : en rapport om unga samers hälsa.

  ISBN (pdf): 978-91-8070-658-2. Umeå Universitet, 2025. 52 sider.

  12. mars 2025

  •

  Edel Olsen

  •

  E-bøker/E-girjjit, Fagbøker/Fágagirjjit, Sakprosa

  engelsk, forskning, helse, psykisk helse, rapporter, svensk, ungdom, unge voksne

• Just Transition og «Green Colonialism»? – how mineral extraction and new energy projects without free, prior and informed consent are threathening Indigenous Sámi livlihoods and culture in Sweden, Norway and Finland

  

  Norge, Sverige og Finland gjør ikke nok for å ivareta urfolksrettigheter i naturinngrep knyttet til det grønne skiftet. Det framgår av Amnestys og Samerådets nye rapport.

  De har vurdert lov- og regelverk knyttet til naturinngrep for mineralutvinning og energiproduksjon i samiske områder i forhold til urfolks rett til fritt forhåndsinformert samtykke (FPIC).

  De har også sett nærmere på tre ulike eksempler på naturinngrep som er planlagt eller gjennomført uten at myndighetene har respektert manglende samtykke fra de berørte samene.

  Rapporten handler om klimarettferdighet i et urfolksperspektiv. Den beskriver hvordan klimaendringene truer samenes kultur og eksistens på to måter:

  1. Direkte gjennom miljøpåvirkninger som endringer i værforhold og økosystemer
  2. Indirekte gjennom økning i energi- og ressursutvinningsprosjekter i Sápmi, som kalles «grønn» utvikling og «ren» energiomstilling.

  Rapporten tar for seg tre case-studier, vindkraftverkene på Fosen på norsk side, en planlagt nikkel-gruve i Rönnbäck på svensk side og søknader om mineralutvinning i Käsivarsi-området på finsk side.

  Rapporten foreslår hvordan Norges, Sverige og Finland kan styrke sine beslutningsprosesser ved å oppfylle urfolks rett til et fritt, forhåndsinformert samtykke.

  Rapporten er tilgjengelig som PDF: Just Transition or «Green colonialism”? How mineral extraction and new energy projects without free, prior and informed consent are threatening Indigenous Sámi livelihoods and culture in Sweden, Norway and Finland

  Engelsk tekst.

  Amnesty International, 2024. 84 sider (PDF)

  31. januar 2025

  •

  Edel Olsen

  •

  E-bøker/E-girjjit, Fagbøker/Fágagirjjit, Offentlig informasjon/almmolaš informašuvdna, Sakprosa

  Amnesty International, energiproduksjon, engelsk, Finland, gruvedrift, klimaforandringer, menneskerettigheter, miljø, mineralutvinning, naturinngrep, Norge, rapporter, rettigheter, Sverige, vindkraft

• Våld mot samiska kvinnor (PDF)

  

  Rapporten Våld mot samiska kvinnor presenterer for første gang data om vold mot samiske kvinner i Sverige. Den viser at samiske kvinner er betydelig mer utsatt for vold enn samiske menn. Den viser også at samiske kvinner oppgir en høyere utsatthet enn kvinner i Sverige for de fleste typer av vold.

  Rapporten viser blant annet at over halvparten av de samiske kvinnene har vært utsatt for seksuell vold, syv av 10 at der har vært utsatt for psykisk vold og nesten hver tredje for fysisk vold.

  En større andel av samiske kvinner enn kvinner generelt i Sverige oppgir å være utsatt for de groveste formene av seksuell vold, som voldtektsforsøk og voldtekt.

  Spørsmålet om vold mot samiske kvinner blir usynliggjort og beskrives som vanskelig å adressere – både i det samiske samfunnet og i majoritetssamfunnet.

  Projektet ”Våld mot samiska kvinnor” 2021–2024, er utført på oppdrag av det svenske sametinget. Rapporten er utarbeidet av Jennie Brandén, Lena Maria Nilsson, Monica Burman, Miguel San Sebastian ogJon Petter Stoor. Alle er virksomme i forskergruppen Lávvuo – forskning och utbildning för samisk hälsa, vid Institutionen för Epidemiologi och Global hälsa (EpiGH) vid Ubmejen Universitiähta (Umeå Universitet)

  Svensk tekst. Sammendrag på nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk og engelsk.

  ISBN: 978-91-8070-327-7 (PDF). Ubmejen Universitiäta/Sámediggi, 2024. 95 sider.

  
  

  28. oktober 2024

  •

  Edel Olsen

  •

  E-bøker/E-girjjit, Fagbøker/Fágagirjjit, Sakprosa

  engelsk, fysisk vold, kvinner, lulesamisk, nordsamisk, psykisk vold, rapporter, sørsamisk, svensk, Sverige, vold, voldtekt

• Sámi logut muitalit 15- čielggaduvvon sámi statistihkka 2023/Samisk tall forteller 15- kommentert samisk statistikk 2023

  

  Nummer 15 i rapportserien Sami logut muitalit/Samiske tall forteller er publisert.

  Den inneholder 6 artikler som gir et bilde av samisk virkelighet anno 2023, formet av erfarne forskere som kommer med nye resultater og kaster lys over utfordrende problemstillinger når det gjelder samiske spørsmål. 

  Kevin Johansen skriver om utviklingstrender av samisk språk i formell utdanning – samisk språkopplæring i barnehagen, grunnskoleopplæringen og høyere utdanning.

  Mikkel Berg Nordlie skriver om hva vi kan si om samisk urbanisering og om hvor bysamene bor.

  Kathrine Ivsett Johansen viser i sin artikkel hvordan dagens reindriftspolitikk er en videreføring av rasjonaliseringspolitikken fra 70-tallet.

  Tor A. Benjaminsen analyserer i sin artikkel endringer i det dominerende norske narrativet om samisk reindrift, og spør om det har vært endringer mot et mer positivt syn på næringen.

  Svein Disch Mathiesen, Eli R. Skum og Lars Moe beskriver hva som historisk skjedde med kastrerte rein i Sovjetunionen og Norge og sammenligner hvordan enkelte typer rein i reinflokkene ble utelatt i den moderne reindriftstatistikken i Norge.

  Anders Sønstebø bidrar med Statistisk sentralbyrås årlige oversiktsartikkel som sammenstiller og kommenterer løpende statistikk for et utvalg samfunnsområder.

  Samiske tall forteller redigeres av Faglig analysegruppe for samisk statistikk (FASS), som oppnevnes av kommunal- og moderniseringsdepartementet i samarbeid med Sametinget for fire år av gangen. Faglig analysegruppe for samisk statistikk gir anbefalinger til myndigheter, forskere og samfunnet. 

  Artiklene i rapporten er oversatt fra norsk til nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk for å nå et bredere publikum.

  Sámi logut muitalit 15

  Samiske tall forteller 15

  Trykt utgave: ISBN: 978-82-7367-055-7. Sámi allaskuvla, 2023. 218 s.

  30. november 2023

  •

  Edel Olsen

  •

  E-bøker/E-girjjit, Fagbøker/Fágagirjjit, Offentlig informasjon/almmolaš informašuvdna, Sakprosa

  bysamer, nordsamisk, norsk, politikk, rapporter, reindrift, språkopplæring

• Negative holdninger og stereotypier av samer på Facebook

  

  Amnesty International Norge har sammen med analysebyrået Analyse & Tall gått gjennom over 200.000 kommentarer innsamlet fra Facebook-sider og grupper i perioden mellom januar 2019 og juni 2023. Spesielt under den opphetede debatten om Fosen, tiltok mengden fordommer og negative stereotyper om samer.

  Undersøkelsen viser at hver fjerde kommentar om samisk tematikk på Facebook er negativ. I et utvalg Facebook-grupper som undersøkelsen så spesielt på, er så mange som en av tre kommentarer om samisk tematikk negativ.

  Rapporten peker på fem myter om samer som spres på Facebook: Samer har for mange rettigheter og særordninger, samer er ikke urfolk, samer lar seg krenke altfor lett, samer hindrer fremskritt og moderne utvikling og samer bidrar for lite til fellesskapet.

  Amnesty foreslår flere konkrete grep for å forbedre ytringsklimaet for samer: Teknologigigantene må slutte å premiere polariserende innhold og moderere debatten bedre; Nok ressurser til politiets arbeid mot hatefulle ytringer på nett og at teknologigigantene må slutte å premiere polariserende innhold og moderere debatten bedre.

  Ny rapport: Hver fjerde ytring om samer på Facebook er negativ (Eskild Johansen, Line Forsmo, NRK, 20.09.23)

  Rapporten Negative holdninger og stereotypier om samer på Facebook – en rapport av Analyse & Tall på vegne av Amnesty International Norge september 2023 kan lastes ned som PDF eller leses i Issuu:

  I 2022 ga Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) ut rapporten Holdninger til samer og nasjonale minoriteter.

  Analyse & Tall, 2023. 62 s.

  22. september 2023

  •

  Edel Olsen

  •

  E-bøker/E-girjjit, Fagbøker/Fágagirjjit, Sakprosa

  analyser, fordommer, holdninger, Norge, norsk, rapporter, samehat, sosiale medier, stereotypier

• Sannhet og forsoning – grunnlag for et oppgjør med fornorskningspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner – rapport til Stortinget fra Sannhets- og forsoningskommisjonen

  

  Sannhets- og forsoningskommisjonen har arbeidet fem år med å granske konsekvensene av fornorskingspolitikken som norske myndigheter førte mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Rapporten ble avgitt til Stortingets presidentskap 01.06.2023. Den ble  lest høyt fra hovedscenen på Nasjonaltheatret.

  Kommisjonen for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner ble ledet av Dagfinn Høybråten og besto av 11 andre fagpersoner, oppnevnt av Stortinget.  Kommisjonsmedlemmer: Ivar Bjørklund, Anne Kristin Gurák,  Håkon Hermanstrand, Per Oskar Kjølaas,  Pia Lane,  Marit Myrvoll, Einar Niemi,  Anne Julie Semb,  Liv Inger Somby,  Aslak Syse og Ketil Zachariassen.

  Rapporten inneholder både historie, bakgrunn for fornorskinga samt forslag til tiltak som kan bidra til forsoning mellom den norske staten og nasjonale minoriteter.

  Rapportens tekst er på norsk. Sammendraget er skrevet på norsk, kvensk, lulesamisk, nordsamisk, finsk, engelsk og sørsamisk.

  Rapporten med mer er tilgjengelig fra Stortingets nettside: https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Organene/sannhets–og-forsoningskommisjonen/

  Opplesningen av rapporten er tilgjengelig på NRK: Norge lytter (NRK TV).

  Siri K. Gaski har laget en oversikt over oppleserne og hva de leste: Oversikt over oppleserne i Norge lytter, og kapittel/sidetall av rapporten de leser fra

  Knallhard dom fra Sannhetskommisjonen: – Noen vil bli rystet (NRK, 01.06.2023)

  Den brutale fornorskinga: Tvang, vald og skam (Oppdatert, NRK Radio, 08.06.23)

  Hvordan ser man fornorskningen i dag?  (Fornorskning skjer fortsatt i dag, ifølge Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Her er åtte sentrale punkter fra rapporten). (Ellinor Skartland/Maiken Sandberg, NRK Sápmi, 08.06.23)

  Nå starter arbeidet med å følge opp kommisjonens rapport (UiT Norges arktiske universitet)

  Papirutgave av rapporten kan bestilles fra ekspedisjonskontoret på Stortinget: ekspkont.postmottak@stortinget.no fra midten av juni.

  Sannhets- og forsoningskommisjonen, 2023. 758 s.

  5. juni 2023

  •

  Edel Olsen

  •

  E-bøker/E-girjjit, Fagbøker/Fágagirjjit, Offentlig informasjon/almmolaš informašuvdna, Sakprosa

  fornorskning, historie, minoritetspolitikk, rapporter, Sannhets- og forsoningskommisjonen

• Sannhet og forsoning – grunnlag for et oppgjør med fornorskningspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner – rapport til Stortinget fra Sannhets- og forsoningskommisjonen

  Sannhets- og forsoningskommisjonen har arbeidet fem år med å granske konsekvensene av fornorskingspolitikken som norske myndigheter førte mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Rapporten ble avgitt til Stortingets presidentskap 01.06.2023. Den ble  lest høyt fra hovedscenen på Nasjonaltheatret.

  Kommisjonen for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner ble ledet av Dagfinn Høybråten og besto av 11 andre fagpersoner, oppnevnt av Stortinget.  Kommisjonsmedlemmer: Ivar Bjørklund, Anne Kristin Gurák,  Håkon Hermanstrand, Per Oskar Kjølaas,  Pia Lane,  Marit Myrvoll, Einar Niemi,  Anne Julie Semb,  Liv Inger Somby,  Aslak Syse og Ketil Zachariassen.

  Rapporten inneholder både historie, bakgrunn for fornorskinga samt forslag til tiltak som kan bidra til forsoning mellom den norske staten og nasjonale minoriteter.

  Rapportens tekst er på norsk. Sammendraget er skrevet på norsk, kvensk, lulesamisk, nordsamisk, finsk, engelsk og sørsamisk.

  Rapporten med mer er tilgjengelig fra Stortingets nettside: https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Organene/sannhets–og-forsoningskommisjonen/

  Opplesningen av rapporten er tilgjengelig på NRK: Norge lytter (NRK TV).

  Siri K. Gaski har laget en oversikt over oppleserne og hva de leste: Oversikt over oppleserne i Norge lytter, og kapittel/sidetall av rapporten de leser fra

  Knallhard dom fra Sannhetskommisjonen: – Noen vil bli rystet (NRK, 01.06.2023)

  Den brutale fornorskinga: Tvang, vald og skam (Oppdatert, NRK Radio, 08.06.23)

  Hvordan ser man fornorskningen i dag?  (Fornorskning skjer fortsatt i dag, ifølge Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Her er åtte sentrale punkter fra rapporten). (Ellinor Skartland/Maiken Sandberg, NRK Sápmi, 08.06.23)

  Papirutgave av rapporten kan bestilles fra ekspedisjonskontoret på Stortinget: ekspkont.postmottak@stortinget.no fra midten av juni.

  Sannhets- og forsoningskommisjonen, 2023. 758 s.

  5. juni 2023

  •

  Edel Olsen

  •

  Fagbøker/Fágagirjjit, Offentlig informasjon/almmolaš informašuvdna, Sakprosa

  engelsk, finsk, fornorskning, forsoning, granskninger, historie, kvensk, lulesamisk, nordsamisk, norsk, rapporter, Sannhets- og forsoningskommisjonen, sørsamisk

• Finnmarkskommisjonen: Rapport felt 4 Karasjok – Interne rettsforhold i reindriften (3 bind)

  Finnmarkskommisjonens rapport med konklusjoner om interne rettsforhold i reindriften i felt 4 Karasjok ble offentliggjort 1. desember 2022.

  Rapporten behandler 27 saker om interne rettsforhold i reindriften, og er andre (og siste) delrapport for felt 4 Karasjok.

  Bind 1 – kapittel 1-6 – om bakgrunn, historiske utviklingstrekk, reindriftslovgivningen, oversikt over krav som er reist for kommisjonen og utgangspunkt for kommisjonens rettslige vurderinger. 130 s. PDF

  Bind 2 – kapittel 7-21 –  kapittel 7 om grunnlaget for kommisjonens vurderinger (kapittel 7 på samisk), kapittel 8-21 inneholder kommisjonens behandling av de enkelte kravene/sakene. 302 s. PDF

  Bind 3 – kapittel 22-37 – fortsettelse av kommisjonens behandling av de enkelte kravene/sakene. 298 s. PDF

  Finnmárkokomišuvdna/Finnmarkskommisjonen. 2022. 3 bind.

  20. desember 2022

  •

  Edel Olsen

  •

  E-bøker/E-girjjit, Fagbøker/Fágagirjjit, Offentlig informasjon/almmolaš informašuvdna, Sakprosa

  Finnmarkskommisjonen, Karasjok, naturressurser, norsk, rapporter, reindrift, rettigheter, rettsforhold

• Ingela Bergman: Kulturarv, landskap och identitetsprocesser i norra Fennoskandien 500-1500 e. Kr. – slutrapport från ett forskningsprogram

  Sluttrapport for det svenske forskningsprogrammet Kulturarv, landskap och identitetsprocesser i norra Fennoskandien, som har forsket på samfunnsutviklingen i nordlige Norrlands kystområder i en tidsperiode da forhistorien gikk over til historisk tid. Kystens samfunn har blitt belyst gjennom å se til nærliggende områder i nordlige Fennoskandinavia, som også omfatter de nordlige deler av Norge og Finland.

  Målet var å belyse landskapsbruk og samfunnsforandringer her da landskapet ble formet av jegere, fiskere, reindriftutøvere og bønder. Hvordan var disse samfunn som etterhvert skulle innordnes i den svenske kronens administrative system?

  Inngår i Riksbankens jublileumsfonds skriftserie. RJ : S skriftserie 15.

  SBN: 978-91-7061-251-0. Makadam förlag, 2018. 103 s. Heftet. (kan kjøpes fra adlibris, tanum, og saemien sijte blant andre)

  22. mars 2019

  •

  Edel Olsen

  •

  Fagbøker/Fágagirjjit, Sakprosa

  forskning, historie, identitet, kulturhistorie, rapporter, svensk, Sverige