Marie Engmo har sitt liv i Frankrike, där hon nyligen fått sitt första barn och nu försöker skriva klart sin första bok. När hennes mormor dör påbörjar hon för första gången på flera år den långa resan hem till sin familj i Sápmi.
Längs vägen tänker hon med tilltagande raseri tillbaka på sin uppväxt som same i ett land som gjort allt för att förneka henne en kultur, ett språk och en historia. Och hon tänker på áhkku och kampen kvinnorna i hennes släkt fört. Motvilligt inser hon vad det är hon måste skriva om.
Bildebok på nordsamisk om Sáve som er med bestefar på snarefangst etter rype.
Sammen følger de rypesporene inne i skogen, og legger ut snarer på de beste plassene. Neste morgen venter en overraskelse – et listig skogsdyr lister seg stille gjennom trærne. Sáve og bestefar haster avgårde for å sjekke snarene, men hvem vil komme først – dem eller skogens listige innbygger?
Illustrert av Hege Terese Fjære. For aldergruppen 3-6 år.
Sørsamisk oversette av Simon Issát Marainens radionovelle Áddá och Renen (2021), som var nominert til Sveriges Radios novellepris.
Novellen er en personlig fortelling hvor fortellerens avdøde áddjá plutselig dukker opp i en røykgamme og fortelleren setter seg ned og samtaler med han om alt som hendt siden han ble borte.
Novellen fanger den samiske tilknytningen mellom generasjoner og reindrfitskulturen hvor áddjá og reinen er sentrale symboler for liv og tradisjoner.
Novellen er ikke tidligere gitt ut i trykt utgave.
Den inngår i en serie med 4 hefter inneholder korte tekster av samiske forfattere. Det er noveller av Sofia Jannok, Simon Issát Marainen og Moa Backe Åstot, og essays av Kathrine Nedrejord. Røde tråder i historiene er samisk identitet og arven fra tidligere generasjoner.
Gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek. Oversatt til sørsamisk av Ejva-Krihke Jonassen. Gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.
Marie Engmo er for nylig blevet mor for første gang. Hun bor i Frankrig, langt fra sine rødder. Den nat áhkku – hendes mormor – dør, er hun den eneste i familien, der ikke mærker nogen forandring. De andre familiemedlemmer mærker døden som et pludseligt nærvær.
Hun forlader sin datter og kæreste og rejser hjem til Finnmark for at deltage i begravelsen. På vej hjem bestemmer hun sig for at skrive áhkkus historie.Det bliver en fortælling om kvinderne i familien, om hvordan undertrykkelse har præget livet for oldemor, mormor, mor og Marie selv, og om hvordan den samiske baggrund har formet Maries syn på virkeligheden.
Sameproblemet er en undersøgelse af, hvad det vil sige at være samisk, kvinde, mor, datter og barnebarn, en stærk og bevægende roman om samisk kultur, sprog og identitet. Samtidig er den et rasende opgør med den norske stat, kirke og skole.
Vinder af Brageprisen 2024 og P.O. Enquists Pris 2025.
Oversatt til dansk av Sara Koch.
ISBN: 9788712802662. Gads forlag, 2026. 400 sider. Innbundet. (kan kjøpes gjennom Adlibris blant andre)
I første del (Sammen) blir leseren kjent med Mikkel, de første årene av livet hans i bygda Karasjok. Hovedpersonene i livet hans er bestemora Marit, og med Mikkels far Nils-John. Traumatiske opplevelser i Mikkels´ barndom gjør at han blir veldig knyttet til sin bestemor Marit, som er enke og bor i eget hus. Den voksne husmora tar på seg morsrollen og oppdrar og hjelper Mikkel fremover i livet. Mikkel lærer bestemora si å beherske bruken av datamaskinen og å skrive på samisk.
I romanens andre del (City Life) skjer handlingen både i Oslo og Karasjok. Mikkel liker å lage mat og flytter derfor til Oslo og begynner på kokke-utdanning. Mens han bodde nordpå så ble han glad i og ble kjæreste med en fornorsket porsanger-jente, IngBritt Knutsen. Hennes store drøm er å bli klesdesigner og derfor flytter også hun til Oslo.
Romanen er også gitt ut som e-bok under tittel City life (2025)
Románas leat guokte oasi. Vuosttas oasis (Guoibmálagaid) lohkkit besset oahpásmuvvat Mihkkala álgojagiide Márkanis (Kárášjogas). Guovddášpersovnnat leat Mihkkala áhkku Máret ja su áhčči Nils-Jovnna. Traumáhtalaš mánnávuođavásáhusaidis dihte Mihkkal darvána eanet ja eanet Máret-áhkkkosis, guhte ealaša leaskan goargadis dálustis. Eallilan dálueamit oahpista iežas bártnibártni eallima guvlui, ja Mihkkal ges láidesta áhkus dihtormáilbmái ja sámegiela čállimii. Nuba soai geahččaleaba eallimis ovddosguvlui, ovttasráđiid guoibmálagaid. Bárdni oahppá áhkustis duon ja dán eallima birra ja Máret-áhkkui fas leahkkasa dihtora geavaheami ja sámegiela čállima bokte áibbas ođđalágan máilbmi.
Nuppi oasis (City Life) guovddášbáiki leat Oslo ja Kárášjohka. Mihkkal liiko sakka kohkkemii, ja nuba son dolle oaivegávpogii koahkkaohppui. Son lea davvin ásadettiin liikostan guhkás dáruiduvvan porsáŋgguniidii Ingbritt Knutsenii. Su nieidaskihpára stuorra niehkun livččii šaddat bivttashábmejeaddjin. City Life-oasis lohkkit besset oahpásmuvvat maiddái gávpotsámiid eallimii.
Har du noen som forteller eventyr og fortellinger til deg? Det har Magnus. Áddjá forteller allslags historier. Magnus har oppdaget at folk kaster søppel i havet, og så skylles det i land. Han snakker med áddjá om dette. Og da forteller áddjá om havets mor. Om natta har Magnus en underlig drøm.
Parallelltekst på nordsamisk og norsk. Boka er illustrert av Nina Marie Andersen. Oversettelse til nordsamisk av Maaren Palismaa. For aldersgruppen 3-6 år.
– Lea go dus muhtin gii muitala dutnje máidnasiid ja muitalusaid? Magnusis gal lea. Su áddjá muitala sutnje vaikko guđelágan muitalusaid. Magnus lea fuobmán ahte olbmot bálkot ruskkaid merrii, ja dat de rivdet gáddái. Dán ášši birra son ságastallá ádjáin. Ja de muitala áddjá ábi eatni birra. Ihkku Magnus niegada ártegis niegu, čállá Iđut preassadieđáhusas girjji birra.
Marie Engmo har nylig blitt mor for første gang. Hun bor i Frankrike, langt fra røttene sine. Den natta áhkku – mormoren hennes – dør, er Marie den eneste i slekta som ikke kjenner noen forandring. Hun forlater dattera og samboeren og reiser hjem til Finnmark for å delta i begravelsen. På veien til hjembygda bestemmer hun seg for å skrive áhkkus historie.
Det blir ei fortelling om kvinnene i familien, om hvordan undertrykkelse har prega livet til oldemor, mormor, mor og Marie sjøl, og om hvordan den samiske bakgrunnen har forma Maries syn på virkeligheta.
«Sameproblemet» er en undersøkelse av hva det vil si å være samisk, kvinne, mor, datter og barnebarn, en sterk roman om samisk kultur, språk og identitet. Samtidig er den et oppgjør med den norske stat, kirke og skole.
Lilli bor i en liten bygd. Hennes beste venn er farfar. De tilbringer all tid sammen. En kveld de ute og mater reinsdyra, opplever de det magiske nordlyset. De ser noe mystisk i nordlyset, og i den forbindelse lærer han henne et tradisjonelt magisk rim om nordlyset. Med denne kaller han på nordlyset. Det flakkende lyset bærer forfedrenes sjeler og Lilli ser sin bestemor komme med en reinraid.
Gjennom Anita Midbjers akvareller som illustrerer boka vises sagnet om revens ild. Sagnet handler om en stor rev fra ishavet som løper over vinterhimmelen og tenner himmelske flammer gjennom å slå med den buskete halen sin.
Den er også gitt ut i nordsamisk/norsk og lulesamisk/norsk utgave.
Lilli bor i en liten bygd. Hennes beste venn er farfar. De tilbringer all tid sammen. En kveld de ute og mater reinsdyra, opplever de det magiske nordlyset. De ser noe mystisk i nordlyset, og i den forbindelse lærer han henne et tradisjonelt magisk rim om nordlyset. Med denne kaller han på nordlyset. Det flakkende lyset bærer forfedrenes sjeler og Lilli ser sin bestemor komme med en reinraid.
Gjennom Anita Midbjers akvareller som illustrerer boka vises sagnet om revens ild. Sagnet handler om en stor rev fra ishavet som løper over vinterhimmelen og tenner himmelske flammer gjennom å slå med den buskete halen sin.
Den er også gitt ut i nordsamisk/norsk og sørsamisk/norsk utgave.
Lilli bor i en liten bygd. Hennes beste venn er farfar. De tilbringer all tid sammen. En kveld de ute og mater reinsdyra, opplever de det magiske nordlyset. De ser noe mystisk i nordlyset, og i den forbindelse lærer han henne et tradisjonelt magisk rim om nordlyset. Med denne kaller han på nordlyset. Det flakkende lyset bærer forfedrenes sjeler og Lilli ser sin bestemor komme med en reinraid.
Gjennom Anita Midbjers akvareller som illustrerer boka vises sagnet om revens ild. Sagnet handler om en stor rev fra ishavet som løper over vinterhimmelen og tenner himmelske flammer gjennom å slå med den buskete halen sin.
Den er også gitt ut i lulesamisk/norsk og sørsamisk/norsk utgave.
Sørsamisk/norsk utgave av 
Lulesamisk/norsk utgave av 
Nordsamisk/norsk utgave av