Trond-Viggo Torgersen og Vivi Zahl Olsen bok Kroppen (1983) i lulesamisk oversettelse. Det er masse ting om kroppen barn vil ha greie på. Denne boken forklarer barn hvordan vi blir til, hvordan kroppen vår fungerer, og beskriver en rekke sykdommer og plager som kan ramme barn.. Oversatt til lulesamisk av Lillian Urheim.
Máná sihti diehtet ålov rubmaha birra. Ijla ållessjattugijda agev álgge vásstedit – soajttá sij e diede jali le muhtem ássjij birra ij la nav álgge ságastit.
Dát buorre ja tjáppa girjje rubmaha birra, mij almoduváj vuostak jn 1983, le moatte buolva diehtevájnok mánájda vaddám suohtas ja jiermmás vásstádusá.
ISBN: 78-82-8263-169-3. ČálliidLágádus, 2017. 46 s. Innb. 280.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)
Forfatter: Edel Olsen
-
Sollaug Sárgon: Ii čága čihkosii
Sollaug Sárgons andre diktsamling. I diktene skildrer hun samfunnsbølger – og sterke livshendelser, som det å bli mor, det å miste en nær venn. Hun skildrer forholdet mellom barn og foreldre – og det verdifulle som ellers lett kan bli oversett.Hun er opptatt av det som er verdt å ta vare på – sine røtter, nærhet til mennesker, takknemlighet til steder i naturen. Gjennom diktene fornemmer vi sorg – og oppvåkning.
Nordsamisk tekst.
For den første diktsamlingen Savvon bálgáid luottastit (2010) ble hun nominert til Nordisk råds litteraturpris for 2013. Denne er oversatt til norsk – Gå opp gjengrodd sti (2013).
ISBN: 978-82-7601-239-2. Iđut, 2017. 43 s. Innb. 180.- (kan kjøpes gjennom haugenbok og Biblioteksentralen)
-
Erik Schytte Blix: Samiske stedsnavn i Kåfjord i Troms/Sámi báikenamat Gáivuotna Romssas (2. bind)
Nyutgivelse av det samiske stedsnavnmaterialet innsamlet av Erik Schytte Blix (1921-1983) når han var prest i Kåfjord fra 1951 til 1956. Han brukte en stor del av sin fritid her på å samle inn samiske stedsnavn i kommunen.
Torleif Lyngstad har bearbeidet listene som Kåfjord kommune nå har gitt ut. Han har også skrevet en innledning om Erik Schytte Blix og hans stedsnavnlister for Kåfjord.
Listene er trykket i 2 bind – et bind med alfabetiske lister (sortert for hver bygd) og et bind med usorterte lister. Norsk og nordsamisk tekst.
Gáivuona suohkan/Kåfjord kommune, 2017. 2 bind. Heftet. 300.- Listene selges av Kåfjord bibliotek -
Odd Mathis Hætta: Samer og samiske forhold i navn og tall
Odd Mathis Hætta har lagd dette leksikonet tilegnet unyttig kunnskap, som han selv sier. Boka er et referanseverk inndelt i 33 deler fordelt på 4 avdelinger. Faktaopplysningene er ájourført fram til februar 2017.
Den første avdelingen omhandler heder og ære, fortjenestemedaljer, vinner av Sámi Grand Prix og reinkappkjøring, Cd’er med samisk musikk, Beaivvaš sine forestillinger og frimerker med samisk motiver.
Den andre avdelingen handler om samiske hovedorganisasjoner, om sametingene i Norge, Sverige og Finland, og en analyse av Samefolkets sang.
Tredje avdeling handler om samisk utdanning og forskning om samiske forhold, om samisk presse og andre medier, om den tidlige litteraturen på samisk og presentasjon av gamle skrifter om samene.
Siste avdeling er viet Barentsregionen, Nordkalotten og Sametingets språkforvaltningskommuner i Finnmark.
ISBN: 978-82-690678-1-1. Susannefoto AS, 2017. 351 s. Heftet. 349.- (kan kjøpes bl.a. gjennom Biblioteksentralen og haugenbok) -
Siri Broch Johansen: Elsa Laula Renberg – sápmelaččaid ovdamanni
Siri Broch Johansens biografi om den samiske foregangskvinnen Elsa Laula Renberg (1877-1931) i nordsamisk utgave.Forfatteren har brukt både datidige og nåtidige skriftlige kilder, i tillegg muntlige kilder fra både svensk og norsk side for å få et best mulig bilde av personen Elsa. Boken er illustrert med fotografier, mange av disse er ikke blitt publisert tidligere. Britt Inger Stenfjell har samlet det meste av fotomaterialet. Boka kom ut i norsk og svensk utgave i 2015.
Boka er også tilgjengelig som e-bok.
Siri Broch Johansen lea čállán sámi ovdamanni Elsa Laula Renberg (1877-1931) vuosttas oppalaš biografiija. Čálli lea gavahan sihke su áiggi ja otná čálalaš gálduid, dasto maiddái otná áiggi njálmmálaš gálduid sihke ruoŧa ja norgga bealdi vai oččošii dievaslaš gova olbmos Elsas. Girjjis lea olu govat, maiddái dakkárat mat eai leat ovdal almmuhuvvon. Britt Inger Stenfjell lea čohkken eanaš govaid.
ISBN: 978-82-8263-217-1. ČálliidLágádus, 2017. 180 s. Innb. 250.-/E-bok: ISBN: 9788282633574. ČálliidLágádus, 2021. (kan kjøpes gjennom e-bok.no)
-
Sound of the Sámi plains (DVD)
Dokumentarfilm om Sámi Grand Prix hvor artister fra hele Nordkalotten samles i Kautokeino hver påske, for å konkurrere i joik og sang – etter å ha blitt plukket ut av en jury.
I filmen følger vi noen av artistene i deres forberedelser til den store 20-års jubileums konkurransen i Bakteharji Sportsarena. Vi møter bl.a reindriftssamen Hans Ole som joiker på en scene for aller første gang, Sven som er en dreven artist og sanger fra Oslo, Ivan André som er rapper fra Masi, Pia Maria som er sanglærer fra Luleå i Sverige, Cin Cin som er en jentegruppe fra Kautokeino, joikeren Ante, og hans svigermor Karen som liker seg best i lavvoen ute på vidda. Det hele kulminerer i en fargesprakende forestilling. Vinneren av sangdelen får konkurrere i Liet International, en årlig sangkonkurranse for Europeiske minoritetsspråk.
Callabee Film, 2017. 1 DVD. (58 min.).

Jusse satt på gulvet på rommet sitt da det skjedde. I huset hørtes voldsom hyling. Jusse visste at lyden kom fra lillesøstera selv om hun frem til nå hadde vært nokså stille og rolig av seg. Men denne gangen tok ikke hylingen slutt, den bare fortsatte, og lyden ble stadig sintere og kraftigere. Slik gikk den ene dagen etter den andre, og mor gjorde alt hun kunne. Jusse prøvde også å hjelpe til, men han var mer til bryderi enn til hjelp. En gang da han gikk ut, så hørte han bestefar mumle om at det barnet måtte være bytting.
Påaske-saernie er sørsamisk oversettelse av
Jusse satt på gulvet på rommet sitt da det skjedde. I huset hørtes voldsom hyling. Jusse visste at lyden kom fra lillesøstera selv om hun frem til nå hadde vært nokså stille og rolig av seg. Men denne gangen tok ikke hylingen slutt, den bare fortsatte, og lyden ble stadig sintere og kraftigere. Slik gikk den ene dagen etter den andre, og mor gjorde alt hun kunne. Jusse prøvde også å hjelpe til, men han var mer til bryderi enn til hjelp. En gang da han gikk ut, så hørte han bestefar mumle om at det barnet måtte være bytting.