Denne boken tar utgangspunkt i de samiske grenseområdene mellom Norge og Sverige og er skrevet av forskere fra begge sider av fjellkjeden. Derfor var det naturlig å gi navnet Gielas/Kjølen. Tre forfattere er arkeologer, en er historiker og en er etnolog. I fem ulike fortellinger blir vi kjent med historisk levemåte og skikker i lulesamisk og sydsamisk område. De konkrete eksemplene er både fra innlandet med de store sjøene og høyfjellsområdene, og fjordene i vest. Kronologisk er det et spenn fra middelalderen og til andre verdenskrig. Norsk og svensk tekst. Alle artiklene har sammendrag på lulesamisk og engelsk.
Boken er andre utgivelse i skriftserien Tjálarájddo – Árran lulesamiske senter.
ISSN: 0809-912X. Árran, 2017. 110 s. Innb. 200.- (kan bestilles fra Árran lulesamisk senter. via e-post: poassta@arran.no eller telefon: 75775100)
Stikkord: norsk
-
Gielas/Kjølen – arkeologi og historie i lule- og sørsamisk område
-
Cathrine Baglo: På ville veger? – levende utstilling av samer i Europa og Amerika
Cathrine Baglo har gitt ut bok basert på sin doktorgradsavhandling På ville veger? (2011). Boka er gjennomillustrert med fantastiske bilder fra utstillingene, lånt fra museer og arkiver i Europa og USA, de fleste ukjente i Norden.
Temaet er en særegen utstillingspraksis i løpet av 1800-tallet, der representanter for fremmede folkeslag ble brakt til bla dyrehager, verdensutstillinger, fornøyelsesparker, museer hvor de opptrådte med sitt hverdagsliv for store mengder besøkende. Også samer ble involvert i dette. I løpet av årene 1822-1934 (1950) deltok flere hundre på ulike utstillinger. Forfatteren imøtegår oppfatningen at dette kun var utbytting av urfolkene, og har en bred analyse av flere aspekter ved denne praksisen.
Boklansering På ville veger? Rørosmuseet 26.11.17)
ISBN:978-82-8104-280-3. Orkana Akademisk, 2017. 371 s. Innb. 399.-(kan kjøpes fra blant andre Biblioteksentralen, haugenbok, adlibris og Tanum ) -
Unni Schøn Fokstad: Visjonæren og nasjonsbyggeren – Per Fokstads kamp for samisk språk og kultur
Bok om den samiske pioneren Per Fokstad.
Kyndige i samisk historie har ment at samebevegelsen gikk under jorda i 1925 og at den norske stats fornorskingspolitikk dermed var fullbrakt. Sant nok ble det ganske stille i det offentlige norske rom. Flere av pionerene gikk bort i årene mellom verdenskrigene, mange orket ikke stå i stormen skapt av overmakten og gav opp sin samiske identitet.
Hovedpersonen i denne boken, Per Fokstad (1890-1973), var forut for sin tid. Han tilhørte de unge blant pionerene i begynnelsen av forrige år-hundrede. Med han overlevde også det som var sådd av samisk motmakt for 100 år siden. Da samebevegelsen tok til å røre på seg igjen etter 2. verdenskrig og nådde en viktig milepel i 1968 med stiftelsen av Norske Samers Riksforbund var selvfølgelig Per Fokstad med. Slik var han en viktig bidragsyter til den «nye samebevegelsen» som nå fikk vind i seilene.
Norsk tekst.
ISBN: 9788282632447. ČálliidLágádus, 2017. 212 s. Innb. 295.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok) -
Oainnus nr. 4; Govat ja muitalusat Sámi eallin gaskal 1910-1925/ Foto og fortellinger Samisk liv 1910-1925
Fjerde nummer av Várdobáikkis skriftserie Oainnus forteller gjennom fotografier og fortellinger om hvordan livet var i de markesamiske bygdene i Sør-Troms og Nordre Nordland for 100 år siden.
Heftet forteller om samisk bosetting og liv mellom 1910 og 1925. Det er også laget en utstilling til temaet produsert av Várdobáiki samiske senter, og er en del av markeringen av 100-årsjubileet for det første samiske landsmøtet i Trondheim 1917. Tekst på samisk og norsk.
Movt leai eallin márkkogilážiin 100 jagi áigi? Boares govaid bokte, ja muitalusat čadnon olbmuide dain govain, beasat vilppastit ja oaidnit eallima 100 jagi dassái, Nuorta-Nordlándda ja OarjeRomssa sámi ássiide . Čálusráidu muitala maid sámi ássama ja eallima birra gaskal 1910 ja 1925. Lassin dása reidejuvvo vuosehus govaiguin ja teavsttaiguin. Čálusráiddu ja vuosehusa lea Várdobáiki sámi guovddáš buvttadan, oassin čalmmustahttimis 100 jagi ávvudeami dan vuosttaš sámi riikačoahkkima Troandimis 1917.
ISSN 1892-2899. Várdobáikki, 2017. Heftet. 120.- -
Samisk reindrift – norske myter
Reindrift har et dårlig rykte i Norge. Det har lenge blitt hevdet at det er for mange rein i Finnmark, og at dette går utover lavmattene på vidda, produktiviteten i næringen og dyrevelferden.
Denne boka drøfter forestillinger og realiteter om samisk reindrift. I motsetning til bildet som skapes av medier, politikere og forvaltning, argumenterer forfatterne for at den tradisjonsbaserte reindriften er en økologisk bærekraftig aktivitet. Næringen trues derimot av arealinngrep som gruvedrift og feilvurderinger i statens reindriftsforvaltning. Boka viser at det er grunn til å legge om til en reindriftsforvaltning der utøvernes egen tradisjonsbaserte kunnskap tas på alvor.
Boka er skrevet av en bredt sammensatt gruppe fagpersoner og er et resultat av et samarbeid mellom Internasjonalt senter for reindrift og Samisk høgskole i Kautokeino og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås. Tor Benjaminsen, Inger Marie Gaup Eira og Mikkel Nils Sara er redaktører.
ISBN: 9788234017519. Fagbokforlaget, 2016. 300 s. heftet. 499.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris) -
Lemet-Jon Ivvár: Sápmi lea bivnnut
Samer tok vennlig imot reisende som kom til deres siidaer i gamle dager. De fikk servert den beste maten, ble tilbudt overnatting, og fikk med seg gaver når de reiste videre. Når de senere kom tilbake så forlangte de å få gaver slik de hadde fått tidligere. Gaven var blitt til en skatt som kunne kreves for konger og tsaren.
I dag er de reisende i Sápmi er blitt til en næring. Forfatteren har en del råd om hvordan en kan gjøre næringen bedre.
Nordsamisk tekst, med et fyldig sammendrag på norsk.
ISBN: 978- 82- 8263 240-9. Čálliidlágádus, 2017. 239 s. Innb. 295.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris ) -
Svein Lund: Ei velsigning for landet?
Tredje bind i serien Gull, gråstein og grums som ser på mineralnæringa i fortid, nåtid og framtid med et kritisk blikk.
I denne boka forsøker forfatteren gjennom eksempel fra hele landet å bidra til svar på blant andre spørsmålene: Har det vært vanlig at gruver har blitt ført tilbake til naturen etter nedlegging, eller er det vanlige at skrot og forurensing blir værende igjen i hundrevis av år? Har de fleste som har investert i gruvedrift tjent gode penger på det, eller har konkurs og ruin vært vel så vanlig? Har gruvedrift gitt varig rikdom til lokalsamfunnene eller har det vel så ofte endt med fraflytta spøkelsesbyer? Hva har vært drivkrafta bak gruveetableringene – vanlige folks behov for metall og mineral eller opprustning og krig?
Nynorsk tekst.
ISBN: 9788232900756. Davvi girji, 2017. 248 s. Innb. 250.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen og haugenbok)
Den andre boka om Elle og Ándá er nå kommet ut. Denne gangen møter vi de to samiske dukkene i og omkring gammen. Der opplever de mye. Blant annet så lurer de på om noen har putta bæsj i brønnen? Kan det være ulda som har vært på ferde? Skummelt blir det også når Elle setter seg fast høyt oppe i et tre, og den eneste som kan redde henne er lille Ándá. Tørr han klatre så høyt opp, mon tro? Tekst på nordsamisk og norsk.
Alice M. Pedersens tospråklige bildebok for de minste
Alice M. Pedersens tospråklige bildebok