Samisk bibliotektjeneste

Stikkord: kulturhistorie

  • Samisk Helgeland

    Samisk Helgeland løfter frem den samiske historien i et landskap der samisk tilstedeværelse lenge har vært kjent, men samtidig usynliggjort.

    Gjennom 27 artikler formidler boken hvordan samisk liv, kultur og kunnskap har vært en del av Helgeland i århundrer, langs kysten, i fjellene og i møte med storsamfunnets skiftende politikk. Boken rommer både de lange linjene og de nære fortellingene.

    Samisk Helgeland er et kunnskapsbidrag til forståelse, gjenkjennelse og forsoning. Boken henvender seg til alle som ønsker en dypere innsikt i Helgelands historie – og i hvordan samisk liv, språk og kultur fortsatt setter spor i landskapet og i vår tid.

    Kari Sommerseth Jacobsen er redaktør.

    Fullt hus på bokbad om «Samisk Helgeland» (Hannah Persen, 23.02.26, Ságat)

    ISBN: 9788292785201. Helgeland Museum og Helgeland Historielag, 2026. 415 sider. Innbundet. 450.- (kan kjøpes gjennom Helgeland museum, Norli og Biblioteksentralen blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , ,

  • Harald Gaski: Vuoiŋŋalašvuohta – Samisk åndelighet – An essay on the Śámi people’s spiritual connection to the land

    Dán girjji ulbmil lea čilget vuoiŋŋalaš gaskavuođa maid sápmelaččat leat dovdan eatnamiidda ja čáziide áiggiid čađa, ja mii duođaštuvvá muitalusaid, jáhkuid, báikenamaid ja dadjanvugiid bokte.

    Denne boka er ment som en introduksjon til den åndelige dimensjonen ved samenes tilknytning til land og vann, sett fra samisk synsvinkel og basert på samisk tradisjonell kunnskap, slik den har vært formidlet gjennom myter, tro, fortellinger, forestillinger, stedsnavn og språklige uttrykk.

    This booklet is meant as an introduction to the spiritual dimension of the Sámi relation with land and water as seen from a Sámi perspective and based primarily on Sámi traditional knowledge, as transmitted from generation to generation through myths, beliefs, narratives, place names, and linguistic expressions.

    Tekst på nordsamisk, norsk bokmål og engelsk. Harald Gaski er professor i samisk litteratur ved Sámi allaskuvla.

    ISBN: 9788282635868. ČálliidLágádus, 2025. 139 sider. Heftet. 225.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Gavpi blant andre)

    Dewey: 299.4

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , , , , , , ,

  • Knud Leems beskrivelse over Finnmarkens lapper

    Knud Leem ble født rundt årsskiftet 1696/97 som sønn av sognepresten i Haram på Sunnmøre. Han tok teologisk embetseksamen i København allerede i 1715, men var som 29-åring for ung til å bli prest. Han arbeidet derfor som huslærer og hjelpeprest i hjemtraktene, blant annet hos «Syvstjerne»-presten Jens Juel i Tingvoll. Det var nok gjennom dette miljøet Knud Leem fikk ideen om å bli misjonær. I 1723 søkte Knud Leem om å få bli misjonær, men ba om at han først fikk tid til å lære det samiske språket godt nok. Fra 1723 til 1725 studerte han derfor samisk privat hos Isaac Olsen, som nå var kordegn i Trondheim.

    I 1723 ble Leem sendt som misjonær til Porsanger og Laksefjord. En gulrot for misjonærer var at etter fullført tjeneste ble de ofte belønnet med gode karrieremuligheter innen kirke. Så også med Knud Leem. I 1728, året etter at Thomas von Westen døde, tok Leem over som sogneprest i Talvik.

    I sin tid som misjonær og prest i Finnmark ble Knud Leem godt kjent med de sjøsamiske miljøene og gjorde omfattende notater om forholdene og menneskene her nord. Men først i 1767 kunne han gi ut sitt store bokverk «Beskrivelse over Finmarkens Lapper, deres Tungemaal, Levemaade og forrige Afgudsdyrkelse«.

    258 år etter dette kan Alta historielag gi ut Knud Leems klassiker i ny språkdrakt. Nyutgivelsen er blitt en kulturskatt tilgjengelig for alle – et banebrytende arbeid om samisk språk, kultur og livsform i 1700-tallets Finnmark. Verket er en uvurderlig kilde til kunnskap om samisk historie og identitet, og inneholder detaljerte beskrivelser av dagligliv, næringsveier, mytologi og misjonsvirksomhet – ledsaget av 100 håndkolorerte kobberstikk og kommentarer av biskop Gunnerus. Alta historielag har nå gleden av å presentere en modernisert utgave av dette klassiske verket – oversatt til moderne bokmål og med samiske ord i dagens nordsamiske ortografi. Dette gjør verket tilgjengelig for nye generasjoner lesere, både fagfolk og allmennheten.

    Årets bok fra Alta historielag (Thomas Leander Tobiassen, Alta historielag, 15.10.25)

    ISBN: ISBN: 9788290579413. Alta historielag, 2025. 350 sider. Innbundet. 500.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi )

    Dewey: 948.460049457

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , ,

  • Einar Eyþórsson: Arv og miljø i nord – Sjøsamisk arv i en turbulent tid

    Hvordan formes et folk når livsgrunnlaget utfordres, og historien blir usynliggjort?

    Boka gir en grundig og tankevekkende reise gjennom sjøsamisk historie, kultur og rettigheter – fra middelalderens handel og tørrfiskproduksjon til dagens kamper om fjordfiske, havbruk og miljøvern.

    Boka løfter frem sjøsamisk kunnskap, sedvane og motstandskraft i møte med statlig regulering, fornorskingspolitikk og moderne koloniale inngrep.

    Her flettes rettshistorie sammen med fortellinger om fiskeri, tradisjoner, sagn og endringer i naturen, og gir et kritisk blikk på hvordan nasjonale og globale krefter har formet – og fortsatt former – sjøsamisk liv langs kysten.

    Med kapitler om sannhet og forsoning, marginalisering, juridiske krav, og samtidige utfordringer som elektrifisering og havbruksutbygging, retter boka søkelyset mot det som står på spill når rettigheter, identitet og økologi veves sammen.

    Et uunnværlig bidrag til forståelsen av det sjøsamiske Finnmark – og en viktig bok for alle som vil forstå dagens politiske og miljømessige stridsspørsmål i lys av historie, arv og rett.

    ISBN: 9788282635837. ČálliidLágádus, 2025. 139 sider. Heftet. 295.- (kan kjøpes gjennom Gávpi og Biblioteksentralen blant andre)

    Dewey: 305.89457

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , , ,

  • Niillas A. Somby: Leansman biila bávkaluvvo ja eará muitalusat Deatnogáttis

    Erindringsbok med morsomme fortellinger fra Tanabredden. De fleste er basert på Niillas A. Sombys egne minner og opplevelser. Fortellingene gir et interessant innblikk i miljøet ved Tanavassdraget siste halvdel av forrige århundre. 

    Nordsamisk tekst.

    Somby er forfatter, fotograf og journalist fra Tana. Mest kjent er han nok som samepolitisk aktivist. I 2016 ga han ut boka Gumppe diimmus hvor han forteller om Altakonflikten, sultestreiken, brusprengningen og flukten til Canada på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet.

    Denne boka ble gitt ut i norsk oversettelse i 2022 – I ulvens time.

    Muitalusat Deatnogáttis lea vuosttamužžan Niillasa iežas muittut ja su muittuid ja fearániid vuođul šaddan somás muitalussan. Jos ohcalat amas sáni ektui šáŋŋera, de dat lea muittut, dárogillii dovddus girjjálašvuođa šáŋŋer «erindringer». Girjjis leat gal maiddái eará guovllu olbmuid muittut šaddan Niillasa muitalussan. Girjji muitalusat vuohkkasit, ja vaikke vel somát, fállet lohkkiide miellagiddevaš gova Deatnogátti mannan jahkečuođi maŋit oasi birrasiin. 

    Eatnašat várra muitet su «sámi aktivistan». Politihkalaš aktivista son lea leamaš, muhto son lea leamaš maiddái journalista ja govvejeaddji, ja lea leamaš mielde moanaid filmmain ge. Dasto son lea almmuhan moanaid girjjiid, maŋemuš 2016, namma Gumppe diimmus. Girji lea vuosttamužžan beakkán Áltá-akšuvnnaid birra, main Niillas šattai okta govddáš olbmuin. Niillas lea riegádan Buolbmágis 1948, ja ássá odne Deanu Šaldis.

    ISBN: 9788282635202. ČálliidLágádus, 2025. 183 sider. Innbundet. 295.- (kan kjøpes gjennom Gávpi, Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

    Dewey: 948.1044092

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , ,

  • Aage Solbakk: Deanučazádaga sápmelaččat/River Sámi

    Bok om Tanavassdragets historie og kultur der forfatteren understreker befolkningens tilknytning til laksen og laksefisket.

    Boka formidler forskjellige fiskemetoder etter laks i Tanavassdraget, eldgamle begreper om laksefiske, siidaer i ved Tana 1550-1750 og tradisjonene som fortsatt føres videre i Tana.

    Tekst på nordsamisk og engelsk.

    ISBN: 978-82-8263-568-4. Čálliidlágádus, 2024. 116 sider. Innbundet. 295.- (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , , , , , ,

  • Ola Stinnerbom: De forsvunna samiska kulturarven

    Ola Stinnerbom har gitt ut bok som formidler hans syn på samisk historie og som belyser deler av den samiske kulturen de fleste ikke har hørt om.

    Store deler av den samiske kulturen er redusert i en slik grad at de fleste samer og forskere mener at samene er en kultur uten dans, sang og musikktradisjon. I denne boken viser forfatteren, Ola Stinnerbom, at samisk historie inneholder både faktafeil og feiltolkninger der undertrykkelse og selvundertrykkelse bremser forståelsen av kulturen. Det er også et forsøk på å slutte sirkelen rundt myten om den tapte samiske kulturarven, dansen, joiken og tromma.

    I mer enn 30 år har han søkt etter forståelse for hvordan store deler av kulturarven er utradert av stat og kirke. Hvordan forholder du deg til kilder skrevet av lappologer og rasebiologer med verdier som vi tar avstand fra i dag?

    Ola Stinnerbom er en sørsamisk joikartist, danser, koreograf, samisk håndverker, forsker, musiker, tradisjonsbærer og innovatør, en allsidig kunstner fra Vilhelmina norra sameby. Medlem av KRO/KIF og styremedlem i Juoigiid Searvvi i Norge.

    Svensk tekst.

    ISBN: 9789189868106. Ekerlids förlag, 2024. 127 sider. 216.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre.)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , ,

  • Linn Jørgensen & Jeanette Austad: Livet i nord – på seks språk/Arctic Life – in six languages

    omslagsbilde til Livet i norsLinn Jørgensen fra Vadsø har sammen med Jeanetter Austrad fra Tromsø gitt ut en kartonert pekebok for barn med ord for arktiske fenomener, mat, flora og fauna på 6 språk: norsk, nordsamisk, kvensk, finsk, engelsk og tysk. 

    Noen av de første ordene vi lærer kan være mygg, torsk, ski og snømann, eller kanskje sääski om du snakker kvensk, eller čuoika om du snakker nordsamisk. 

    Denne boken vil passe for små barn, med tykke kartongsider å bla i, men er også fin for voksne som er nysgjerrige på språk i nord. Boka vil også passe for turister som besøker Norge og Nord-Norge.

    Samene er Norges urbefolkning, mens kvener er en nasjonal minoritet i Norge. Arktis er en benevnelse på hav- og landområdene rundt Nordpolen. Svalbard og Jan Mayen er innenfor det arktiske området, og selv om det er litt upresist har det likevel blitt vanlig å kalle hele Nord-Norge for en del av Arktis.

    Til tross for at det er kaldt stort sett hele året – og det er 12 grader i havet midtsommers – ville de fleste av oss ikke byttet ut livet her oppe mot noe. Det er kun her vi kan bade i iskaldt hav, sove under midnattssol og lage engler i snøen mens nordlyset danser på himmelen.

    Linn med ny bok på seks språk (Torbjørn Ittelin, 21.06.23, Ságat)

    Utenfor Allfarvei forlag, 2023. 48 s. 329.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og AdLibris blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    , , , , , , , , , , , , ,

  • Linn Jørgensen & Jeanette Austad: Livet i nord – på seks språk/Arctic Life – in six languages

    Linn Jørgensen fra Vadsø har sammen med Jeanetter Austrad fra Tromsø gitt ut en kartonert pekebok for barn med ord for arktiske fenomener, mat, flora og fauna på 6 språk: norsk, nordsamisk, kvensk, finsk, engelsk og tysk. 

    Noen av de første ordene vi lærer kan være mygg, torsk, ski og snømann, eller kanskje sääski om du snakker kvensk, eller čuoika om du snakker nordsamisk. 

    Denne boken vil passe for små barn, med tykke kartongsider å bla i, men er også fin for voksne som er nysgjerrige på språk i nord. Boka vil også passe for turister som besøker Norge og Nord-Norge.

    Samene er Norges urbefolkning, mens kvener er en nasjonal minoritet i Norge. Arktis er en benevnelse på hav- og landområdene rundt Nordpolen. Svalbard og Jan Mayen er innenfor det arktiske området, og selv om det er litt upresist har det likevel blitt vanlig å kalle hele Nord-Norge for en del av Arktis.

    Til tross for at det er kaldt stort sett hele året – og det er 12 grader i havet midtsommers – ville de fleste av oss ikke byttet ut livet her oppe mot noe. Det er kun her vi kan bade i iskaldt hav, sove under midnattssol og lage engler i snøen mens nordlyset danser på himmelen.

    Linn med ny bok på seks språk (Torbjørn Ittelin, 21.06.23, Ságat)

    Livet i nord på seks språk (Thale Igeland Eilertsen, 23.06.23, Ruijan Kaiku)

    Utenfor Allfarvei forlag, 2023. 48 s. 329.- (kan kjøpes gjennom Gávpi,  Biblioteksentralen og AdLibris blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    , , , , , , , , , , , , ,

  • Barbara Sjoholm: From Lapland to Sápmi – Collecting and Returning Sámi Craft and Culture

    Materielle gjenstander – ting laget, brukt og verdsatt – forteller historien om et folk og et sted. Slik er det for samene som bor i Norge, Sverige, Finland og Russland, hvis historie utspiller seg på tvers av landegrenser og århundrer, i museer og private samlinger. Gjenstander skapt av samer til daglig og seremoniell bruk ble kjøpt og tatt av skandinaver og utenlandske reisende i Lappland fra 1600-tallet til i dag.  Samlingene beskrevet i boka kartlegger en kompleks historie som gradvis går over til en renessanse av samisk kultur og håndverk, sammen med tilbakeføring av mange historiske gjenstander til Sápmi.

    De samiske gjenstandene som først ble samlet inn var trommer og andre hellige gjenstander, men kom senere til å omfatte håndlagde kniver, dekorerte skjeer, klær og andre husholdningsgjenstander eid av samiske reindriftsutøvere og fiskere, samt håndverk laget til salgs. Barbara Sjoholm beskriver hvordan disse gjenstandene  via prester, kjøpmenn og tidlige vitenskapsmenn, havnet i raritetskabinetter og etter hvert i museer i København, Stockholm, Oslo og i utlandet.

    Engelsk tekst.

    Material objects—things made, used, and treasured—tell the story of a people and place. So it is for the  Sámi living in Norway, Sweden, Finland, and Russia, whose story unfolds across borders and centuries, in museums and private collections. The objects created by the Sámi for daily and ceremonial use were purchased and taken by Scandinavians and foreign travelers in Lapland from the seventeenth century to the present, and the collections described in From Lapland to Sápmi map a complex history that is gradually shifting to a renaissance of Sámi culture and craft, along with the return of many historical objects to Sápmi, the Sámi homeland.

    The Sámi objects first collected in Lapland by non-Indigenous people were drums and other sacred artifacts, but later came to include handmade knives, decorated spoons, clothing, and other domestic items owned by Sámi reindeer herders and fishers, as well as artisanal crafts created for sale. Barbara Sjoholm describes how these objects made their way via clergy, merchants, and early scientists into curiosity cabinets and eventually to museums in Copenhagen, Stockholm, Oslo, and abroad.

    Deftly written and amply illustrated, with contextual notes on language and Nordic history, From Lapland to Sápmi brings to light the history of collecting, displaying, and returning Sámi material culture, as well as the story of Sámi creativity and individual and collective agency.

    ISBN: 9781517911973. University of Minnesota Press, 2023. 352 s. 466.- (kan kjøpes gjennom AdLibris)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , ,