Regjeringen legger årlig fram en framoverskuende stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv. Årets melding, Meld. St. 17 (2024-2025), har kommunale tjenestetilbud til samiske innbyggere som tema og er en oppfølging av sannhet- og forsoningskommisjonene.
I meldingen skriver de at regjeringen er opptatt av å føre en samepolitikk som sørger for at flere får tilgang til samiske språk og samisk kultur, og som bidrar til forsoning, forståelse og utvikling av samiske samfunn.
Skal Norge lykkes med å sikre samiske innbyggere gode tjenestetilbud, der språklige og kulturelle behov og rettigheter ivaretas, kreves det et godt samspill mellom ulike forvaltningsnivå.
Kommunene og fylkeskommunene har en viktig rolle i arbeidet med å sikre også samiske innbyggere gode tjenestetilbud. Norge vil ikke være i stand til å ivareta forpliktelsene som følger av både internasjonale konvensjoner og nasjonal rett dersom det ikke følges opp gjennom praktisk politikk og praktiske tiltak både på statlig, lokalt og regionalt nivå.
Ny utgave av Nickel og Sammallahtis Nordsamisk grammatikk. Med forklaringer på norsk.
Boka tar sikte på å beskrive grunnstrukturene i nordsamisk. Bokens fire deler tar for seg Bokstav og ord, Formlære og ubøyelige ord, Setningslære med framstillingen av den nyeste forskningen samt Orddannelse.
Grammatikken skal brukes i skolen, og det er lagt vekt på å presentere stoffet på en enkel og utførlig måte.
Den nye setningslæren beskriver ordenes gjensidige forbindelser på grunnlag av deres betydning, og bruker bare et minimum av elementer som man ikke kan observere direkte.
Første utgave ble gitt ut i 1990. Dette er 3. utgave. 1. opplag.
Davvisámegielgrámmatihkka dárogiel čilgehusaiguin. Girji čilge davvisámegiela vuođđostruktuvrraid. Girjji njeallje oasi leat Bustávat ja sánit, Hápmeoahppa ja sojakeahtes sánit, Cealkkaoahppa mii ovdanbukto ođđaseamos dutkama vuođul ja Sátneráhkadeapmi.
Grámmatihka galgá geavahit skuvllas, ja das deattuhuvvo ovdanbuktit áššiid álkes ja bienalaš láhkai. Ođđa cealkkaoahppa čilge sániid siskkáldas gaskavuođaid mearkkašumiid vuođul, ja atná dušše moadde elemeantta maid olmmoš ii sáhte njuolga oaidnit.
Hanna Karolina Schimmer ved Samernas bibliotek i Sverige har gitt ut en praktisk guide for å hjelpe folkebibliotekene å utvikle sin samiske bibliotekvirksomhet.
Guiden har som formål å øke inkluderingen av det samiske i folkebibliotekene. Den tilbyr strategier og praktiske verktøy for å støtte opp om samiske språk, kultur og identitet i bibliotekene.
De håper at denne boka kan være et steg på veien til en mer inkluderende bibliotekvirksomhet for samene.
Den minste lille forbedring, hvor liten den måtte være, spiller en rolle. Hvert steg for å fremme samiske språk, kultur og identitet i bibliotekene utgjør en betydelig forskjell for de menneskene det gjelder.
Samernas bibliotek er et ressursbibliotek for det samiske i Sverige og holder til i Jokkmokk.
Lea Nilsen Marakat har skrevet mastergradsoppgave i urfolksstudier om revitalisering av samisk språk i det markasamiske området.
Hva kan forklare at hennes informanter har lyktes å gå fra passive til aktive språkbrukere og hva som har motivert dem til å ta det samiske språket tilbake. tekst på engelsk.
Språk er for mange en vesentlig del av ens identitet, kultur og levebrød. Den strenge assimileringspolitikken som den norske stat førte mot det samiske folket i over hundre år førte til et alvorlig tap av det samiske språket i mange områder.
Denne oppgaven handler om revitalisering av urfolksspråk i et samisk område som led et stort språktap på grunn av politikken. Ved å analysere intervjuene av åtte informanter fra de markasamiske områdene, som har klart å gå fra passive språkbærere til aktive språkbrukere, er det funnet flere hovedfunn. En av dem er at hver informant har hatt en sterk følelse av samisk identitet, noe som førte til at de dannet en personlig motivasjon for å ville snakke samisk. Disse motivasjonene drev informantene til å ta en individuell beslutning om å bli nye nordsamisktalende.
Etter at de hadde tatt avgjørelsen, startet de den livslange prosessen med å opprettholde og utvikle språket sitt. Som belønning for innsatsen har informantene blitt integrert i det samisktalende miljøet, både i Márka-samiske områder og i «Sápmi» generelt. De er i stand til å gi barna et språklig grunnlag og bli attraktive på det samiske arbeidsmarkedet.
Language is for many a significant part of one’s identity, culture and livelihood. The strict assimilation-policy that the Norwegian state conducted against the Sámi people for over a hundred years led to a severe loss of the Sámi language in many areas. This thesis is about indigenous language revitalization in a Sámi area that suffered a great language loss because of the policy.
By analyzing the interviews of eight informants from the Márka Sámi areas, who have successfully managed to go from passive language carriers to active language users, several main findings have been found. One of them being that every informant has had a strong sense of Sámi identity, which led them to form a personal motivation to want to speak Sámi.These motivations drove the informants to make an individual decision to become new speakers of North Sámi.
After they had made the decision, they begun the lifelong process of maintaining and developing their language. As a reward for their efforts, the informants have been integrated into the Sámi speaking community, both in the Márka Sámi areas and in “Sápmi” overall. They are able to give their children a linguistic base and become attractive in the Sámi labor market.
Regjeringen legger årlig fram en framoverskuende stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv.
Årets melding, Meld. St. 13 (2022–2023), har kompetanse og rekruttering i barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning som tema. Sametingets årsmelding er særskilt vedlegg.
Ráđđehus bidjá juohke jagi ovdan boahttevuođadiđolaš stuorradiggedieđáhusa sámi giela, kultuvrra ja servodateallima birra. Fáddán dán jagi dieđáhusas, Meld. St. 13 (2022 – 2023), lea gelbbolašvuohta ja rekrutteren mánáidgárddis, vuođđooahpahusas ja alit oahpus.
Aage Solbakk har tidligere gitt ut Buodo buodu (2022) om Tanadalssamenes tradisjoner. Denne utgivelsen er spesielt tilegnet ungdommen.
Det samiske fiskefagspråket i Tanadalen er helt unikt, og ordene som beskriver garnfisket i elva, kan være 4000-5000 år gamle. Disse ordene og uttrykkene er så presise og av slik nøyaktig-het at dette fagspråket må kunne betegnes som et vitenskapelig språk.
Deanuleagi sámi fágagiella lea erenoamáš. Fierbmebivdosánit sáhttet leat 4000-5000 jagi boarrásat. Dát sánit ja dajaldagat leat nu dárkilat ahte dán fágagiela sáhttá gohčodit dieđalaš giellan.
Regjeringen legger årlig fram en framoverskuende stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv.