Roald Larsen har gitt ut bok nummer 15 i sin serie Levende sagntradisjon fra Nord-Norge.
Boka inneholder bemerkelsesverdige fortellinger, blant annet om bilen som forsvant i Brønnøysund, skrikene fra gravplassen i Salten, mannen på Djupfjordbrua i Moskenes, huset som ble gandet i Skibotn, de usynlige kvinnfolkene som joiket i Kautokeino, og den mystiske mannen i grå frakk på Grand Hotell i Hammerfest.
Les også om urolige bygg i Mo, Bodø, Harstad, Tromsø, Alta, Berlevåg og Sør-Varanger.
Fortellingene fra det usynlige nord har noe viktig å si til dagens lesere, ikke minst om identitet og tilhørighet. Her finnes medrivende historier, fulle av overraskende vendinger.
Lars Stærk (1902-1975), Jurangohpis Girkonjárgga guovllus Mátta-Várjjagis, čohkkii ja čálli sámegiel muitalusaid maid nuorran gulai. Dát čoakkáldat lea erenoamáš ja čájeha bure makkár eallin dolin lei máŋggakultuvrralaš rádjaguovllus, norgga, Suoma ja Ruošša gaskkas. Muitalusain vuohttá mearrasámi ja nuortalaš eallinvuogi ja kultuvrra. Dat sisttisdollet suohttasiid ja ráhkesvuođa, muhto muitalit máiddá fallehemiid ja goddimiid birra.
Girjji govaid leat guokte dovddus Girkonjár-dáiddára dahkan. Ellisif Wessel (1866-1949) lei sihke doavttereamit ja sosialisttalaš áŋgirušši, muhto maiddái dovddus ja čeahpes fotogovvideaddji. Sámi dáiddár John Andreas Savio (1902-1938) šattai erenoamáš dovddusin muorravadjosiiguin main leat sámi motiivat.
Dát govat heivejit bures lars Stærk muitalusaide ja dat leat danin ožžon ollu saji dievasmahttit girjji muitalusaid.
Lars Stærk (1902-1975) fra Jurangohppi/Ropelv utenfor Kirkenes i Sør-Varanger samlet og skrev ned samiske sagn han hørte som ung. Historiesamlingen er unik og gir et godt innblikk fra livet slik det var for lenge siden i det multikulturelle grenseområdet mellom Norge, Russland og Finland.
Sjøsamisk og skoltesamisk levesett og kultur preger historiene, som er preget av så vel humor og kjærlighet, som overfall og drap.
Sagnene er illustrert av to velkjente kunstnere fra Kirkenes. Ellisif Wessel (1866-1949) var både doktorfrue og sosialistisk opprører, men også en svært anerkjent fotograf. Den samiske bildekunstneren John Andreas Savio (1902-1938) ble mest kjent for sine tresnitt som særlig framhever samiske motiver. Mange av disse bildene passer godt som illustrasjoner til Lars Stærks sagn og er derfor gitt god plass til å utfylle historiene i boka.
Den samiske kulturen har en lang muntlig fortellertradisjon. Mange av de samiske eventyrene er skumle, og er blitt brukt aktivt i barneoppdragelsen for å lære barna å ha respekt for naturen, og for å lære dem om dyr.
I denne boka har Karen Anne Buljo gjort et utvalg av ti samiske eventyr og bearbeidet dem.
I den muntlige fortellertradisjonen tilpasser fortelleren innholdet og dramaturgien til tilhørerne og alderen deres. Buljo har her tilpasset eventyrene til aldersgruppen 6-12 år. Eventyrene har hun valgt ut for å representere både kyst- og innlandskultur og opprinnelsesfortellinger som forklarer barn hvorfor og hvordan dyr og mennesker er som de er. Eventyrene inneholder kloke råd og livsvisdom som gis gjennom generasjoner fra besteforeldre til barn.
Den samiske kulturen har en lang muntlig fortellertradisjon. Mange av de samiske eventyrene er skumle, og er blitt brukt aktivt i barneoppdragelsen for å lære barna å ha respekt for naturen, og for å lære dem om dyr. Som urfolk lever mange samer av primærnæring og i pakt med naturen, og er utsatt for sterke naturkrefter, særlig om vinteren.
I denne boka har Karen Anne Buljo gjort et utvalg av ti samiske eventyr og bearbeidet dem. I den muntlige fortellertradisjonen tilpasser fortelleren innholdet og dramaturgien til tilhørerne og alderen deres.
Buljo har her tilpasset eventyrene til aldersgruppen 6 -12 år.
Eventyrene har hun valgt ut for å representere både kyst- og innlandskultur og opprinnelsesfortellinger som forklarer barn hvorfor og hvordan dyr og mennesker er som de er. Eventyrene inneholder kloke råd og livsvisdom som gis gjennom generasjoner fra besteforeldre til barn.
Boken utforsker hvordan inuitter, samer og andre arktiske samfunn skaper selvbestemte rom. Ledet av urfolk og nybyggere, undersøkes hva hjem betyr for de nordligste urfolkene, deres tilknytning til land og fremtidige relasjoner.
Gjennom essays, kunstverk, fotografier og personlige fortellinger, uttrykkes urfolks oppfatninger av hjem, land, slektskap, design og minne, og vektlegger omsorg for-og liv på landet som en de viktigste verdiene.
Joar Nango, Taqralik Partridge, Jocelyn Piirainen og Rafico Ruiz er redaktører.
Tekst på inuktitut, nordsamisk og engelsk.
ᐊᖏᕐᕋᒧᑦ (angirramut) in Inuktitut or ruovttu guvlui in North Sámi mean “towards home.” To move towards home is to reflect on where Sámi people and Inuit people find home, on what their connections to their lands means, and on what these relationships could look like moving into the future. Informed by the perspectives of a group of Inuit, Sámi, and settler co-editors, ᐊᖏᕐᕋᒧᑦ / Ruovttu Guvlui / Towards Home: Inuit and Sámi Placemaking explores Northern Indigenous forms of sovereignty shaped by an understanding of the land as home. It emphasizes caring for and living on the land as a way of being, and celebrates practices of spacemaking and placemaking that empower Indigenous communities.
This publication presents memories, experiences, and projections that hold the potential to shape what home in and for Northern Indigenous communities can be. It ultimately asks: Where is home? Where does land begin? And where do we go from here?
With an aim to support the growth and revitalization of Indigenous languages, ᐊᖏᕐᕋᒧᑦ / Ruovttu Guvlui / Towards Home: Inuit and Sámi Placemaking features Inuktitut and North Sámi text alongside English.
Edited by Joar Nango, Taqralik Partridge, Jocelyn Piirainen, and Rafico Ruiz
With contributions from Robyn Adams, Ella den Elzen, Liisa-Rávná Finbog, Napatsi Folger, Carola Grahn, Jenni Hakovirta, Elin Kristine Haugdal, Geronimo Inutiq, Ellen Marie Jensen, Tanya Lukin Linklater, Nicole Luke, Reanna Merasty, Johanna Minde, Joar Nango, Taqralik Partridge, Jocelyn Piirainen, Naomi Ratte, Tiffany Shaw, Sunniva Skålnes, Jen Rose Smith, and Olivia Lya Thomassie
Pitesamiske sagn og fortellinger fra for over 130 år siden har blitt hentet fram fra glemselen, og presenteres på moderne svensk og pitesamisk.
Ignác Halász (1855-1901) var en ungarsk språkforsker som gjestet sør- og pitesamiske områder i flere runder fra 1884 til 1891. I 1893 ga han ut en samling med sagn og fortellinger som han hadde hørt hos familien Stomak fra Arjeplog.
Nå har Peter Steggo og Inger Fjällås laget en flott populærutgave av et utvalg av stoffet. Boka er illustrert av Stina Renberg.
Blant fortellingene er månen som griller en familie, de underjordiske som stjal en stájnak, rávvga som herjer med menneskes båt, om konfirmantene og dødningene, den onde presten og stallos brud. Har du mageknipe eller tannverk finnes her også råd.
Mange av historiene i boka er skrevet etter muntlige fortellinger av forfatterens far, Aslak Persen Somby. Historiene som han fortalte tvillingguttene sine, Anders og Per-Ivar Somby, da de var barn på 1970-tallet, var basert på alt fra eldgamle samiske sagn, til tradisjonelle spøkelseshistorier fra vidda og små artige hverdagshistorier med basis fra noen virkelige hendelser.
Tidslinjen i historiene strekker seg over to generasjoner, fra farens muntlige overføringer av tradisjonelle fortellinger, til forfatterens tekstversjon og hans nye fortellinger om egne opplevelser fra barndom til voksen.
Anders Somby har gitt ut bok med spøkelseshistorier og andre fortellinger basert på sin fars, Aslak Persen Somby, muntlige fortellinger.
Historiene som han fortalte tvillingguttene sine, Anders og Per-Ivar Somby, da de var barn på 1970-tallet, var basert på alt fra eldgamle samiske sagn, til tradisjonelle spøkelseshistorier fra vidda og små artige hverdagshistorier med basis fra noen virkelige hendelser.
Tidslinjen i historiene strekker seg over to generasjoner, fra farens muntlige overføringer av tradisjonelle fortellinger, til forfatterens tekstversjon og hans nye fortellinger om egne opplevelser fra barndom til voksen.
Dansekunstnerne Mia Habib og Jassem Hindi har på sine reiser i Troms og Finnmark utforsket den nordnorske gjestfriheten og blitt tatt imot av lærere, prester, hundeførere, sekretærer, en tidligere politimann og en fremtidig Sametingspresident.
I disse møtene gikk de fra å være fremmede som brakte kunsten inn i hjemmene til folk, til å være gjester i noen andres hjem. Underveis har de mottatt gaver, samlet objekter og tatt opp lyd – erfaringene har blitt til denne boken og forestillingen Stranger Within.
Boka omhandler arbeidet til Habib og Hindi, hjemmene de besøkte, de rare historiene de ble fortalt underveis, dikt og mystiske bilder. Boken inneholder også tekster av Siri Broch Johansen, Slincraze, Liv Helene Willumsen samt bilder av Ingun Mæhlum, Frode Berg og mange flere.
Dansekunstner og koreograf Mia Habib og danse- og lydkunstner Jassem Hindi har samarbeidet om multidisiplinære arbeider siden 2017 under navnet We Insist, med Rani Nair. Arbeidene deres er blitt vist i de nordiske landene, Syria, Marokko og Mexico, med flere.