Samisk Helgeland løfter frem den samiske historien i et landskap der samisk tilstedeværelse lenge har vært kjent, men samtidig usynliggjort.
Gjennom 27 artikler formidler boken hvordan samisk liv, kultur og kunnskap har vært en del av Helgeland i århundrer, langs kysten, i fjellene og i møte med storsamfunnets skiftende politikk. Boken rommer både de lange linjene og de nære fortellingene.
Samisk Helgeland er et kunnskapsbidrag til forståelse, gjenkjennelse og forsoning. Boken henvender seg til alle som ønsker en dypere innsikt i Helgelands historie – og i hvordan samisk liv, språk og kultur fortsatt setter spor i landskapet og i vår tid.
Naturen er grunnlaget for alt vi spiser. For å leve, må vi ha mat— vi må lære å lage mat på naturens premisser. Denne kokeboken bygger på samiske tradisjoner der høsting, respekt for råvarer og beredskap har vært en naturlig del av hverdagen i generasjoner.
Oppskriftene er basert på lokale råvarer og samisk matkunnskap, tilpasset dagens behov og muligheter. Hver oppskrift består av både middag og dessert, satt sammen for å gi god næring, balanse og smak.
Rettene er beregnet for fire personer, slik at maten kan brukes over flere dager og bidra til et mer bærekraftig mathold.
Forfatteren brenner for økologi, bærekraftig matlaging og selvberging, og ønsker å inspirere særlig den yngre generasjonen til å bruke naturen mer aktivt – enten gjennom sanking, jakt, fiske eller bevisste valg av lokale råvarer. Boken passer både for dem som ønsker å lage tradisjonell samisk middag, og for dem som vil bygge kunnskap om matberedskap og råvarebruk i praksis.
Nordsamisk tekst.
Luonddurigggodat lea vuođđun árbevirolaš bipmui. Dát biebmogirjji vuođđun leat sámi borramušárbevierut mo háhkat biepmu, mo rájadit ja gearggusvuohta lea leamaš lunddolaččat oassin árgabeaivvis buolvvas bulvii.
Biebmorávvagiid vuođđun leat báikkálaš luondduriggodagat ja sámi biebmomáhttu, heivehuvvon otná dárbbuide ja vejolašvuođaide. Juohke biebmorávvagis lea sihke gaskabeaivi ja bajáluš, mat leat biddjon oktii eallámušsisdoalu dáfus ja seammás máisot njálgát.
Biebmorávvagat leat njealji olbmo várás, nu ahte biepmu sáhttá ligget guoddeváš ja bisteváš biebmodoallun.
«Du snakker ikke språket? Ja, da er du ikke samisk. Mora di er fra Karasjok? Ja, da er du samisk. Har dere rein, da? Kan du joike? Du kan ikke gå i bunad, ditt plagg er kofte. Hvorfor går du i kofte, du? Det blir komisk, som et kostyme på deg. Du kan ikke. Du må. Du er. Du er ikke. Omgivelsene har alltid gnagd på identiteten min, tygd og tygd, og spytta ut resultatet. Og jeg har justert meg og justert meg. Det har kosta. Det koster.»
Den apolitiske kroppen (2024) er oversatt til sørsamisk av Ejva-Krihke Jonassen. Den ble publisert i det svenske litteraturtidsskriftet Provins i 2024, i forbindelse med lanseringen av hennes roman Sameproblemet.
Denne inngår i en serie med 4 hefter inneholder korte tekster av samiske forfattere. Det er noveller av Sofia Jannok, Simon Issát Marainen og Moa Backe Åstot, og essays av Kathrine Nedrejord. Røde tråder i historiene er samisk identitet og arven fra tidligere generasjoner.
Gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.
De fleste har hørt om læstadianismen, men kjenner ikke til hva den går ut på eller hvor den kommer fra. Dette er den første samlede fremstillingen av en religiøs bevegelse som har satt sitt preg på mennesker og lokalsamfunn på Nordkalotten og i Nord-Amerika over flere århundrer.
Den læstadianske vekkelsesbevegelsen oppstod i den svenske Lappmarken rundt presten Lars Levi Læstadius på midten av 1800-tallet.
I denne boken følger vi bevegelsen over på norsk side og viser hvordan den spredte seg i Norge på siste halvdel av 1800-tallet, og hvordan den gjennomgikk splittelser og ble videreført i ulike grupper helt fram til vår tid. Etnisitet, politikk, skole og forholdet til den offentlige kirke er sentrale temaer i boken. Bak boken står tre forskere ved UiT Norges arktiske universitet som gjennom flere år har forsket på læstadianismen.
Boka er også gitt i forkortede utgaver på kvensk og engelsk.
Lestadialaš morráneapmi bohciidii Ruoŧa beale Lappmárkkus báhpa Lars Levi Læstadiusa birrasis gaskkamuttus 1800-logu. Dán girjjis guorrat mii lihkadusa Norgga beallái ja čájehit movt dat leavai Norggas 1800-logu maŋit oasis, ja movt lihkadusa searvegottit sierranadde ja leat joatkán iešguhtet suorgin gitta min áigái. Temát nu go čearddalašvuohta, politihkka, skuvla ja oktavuohta almmolaš girkuin leat guovddáš bealit lihkadusa historjjá guorahallamis.
Dát sámegiel jorgalus lea oaniduvvon veršuvdna dárogiel girjjis Læstadianismens historie i Norge.
ISBN: 9788281046023. Orkana, 2026. 228 sider. Heftet. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen blant andre)
Da et tog som frakter jernmalm til Narvik fra gruvene i Nord-Sverige sporet av midtvinters, stoppet transporten av det som har blitt en kritisk råvare for opprustning og omstilling opp. Var det russerne som sto bak, eller var det selve det grønne skiftet som sporet av?
Og hvem saboterte maskinene som forbereder en ny gruve i Kiruna, som skal sikre Europa tilgang til den verdifulle malmen og sjeldne jordartsmetaller – akkurat der reinsdyra som samene er avhengige av, har sin siste flyttvei?
Kiruna er en reiseskildring fra et spektakulært landskap som har havnet i sentrum for de sikkerhetspolitiske stormkastene i naturkrisens, klimakrisens og krigstruslenes tid.
Her støter grønn omstilling sammen med stormaktsrivalisering, kappløp om strategiske ressurser og historier om overgrep mot den samiske befolkningen. Samtidig er samfunnet helt avhengig av gruvedriften, selv om den har medført at grunnen bokstavelig talt skjelver under kirunaboernes føtter. Det grønne skiftet skulle redde kloden. Men på veien har alt blitt komplisert – og farlig.
Var sørsamene et omreisende folk som ikke lar seg spore i skriftlige kilder? Og hvordan ble de egentlig behandlet i det dansk-norske rettssystemet før 1814?
I denne boka retter historiker og arkivar Tine Berg Floater søkelyset mot sørsamenes rettssituasjon i tida før fornorskingsprosessen. Med de originale rettskildene og annen rettslig dokumentasjon som grunnlag forteller hun historien om sørsamenes juridiske posisjon – i tillegg til dramatiske enkelthistorier som ikke har vært kjent før.
Originalkildene fra Trøndelag-området er aldri tidligere blitt benyttet i et lignende omfang.
Særlig interessante er vitnebeskrivelsene i de sakene der det ble tatt ut stevning, for her opptrer menneskene, og holdninger og synspunkter kommer fram. Saker der samer deltar, utgjør derfor verdifull dokumentasjon om en egenartet kultur i ei tid som er forbi, og som i stor grad er ukjent for oss i dag. Spørsmålet om sørsamenes rettigheter og deres posisjon i samfunnet i eldre tider kan derfor besvares på en helt annen måte enn det som har vært tilfellet fram til nå.
Hva er det som koker over og som må ut, i meg og i hundrevis av unge samer? (…) La meg prøve å skrive meg gjennom det. La meg fortelle dere om hvordan arven fra fornorskingspolitikken definerer livene våre. Hvordan fornedrelsen og tapet definerte våre familiers historier, og med det vår historie.
Aslak Heika Hætta Bjørn tilhørte kjernen av de unge aktivistene som i protest mot vindkraftutbygginga på Fosen vinteren 2023, tok seg inn i Energidepartementet og vrengte koftene i protest. Å vrenge kofta er et samisk symbol for å vise politisk uenighet og avsky, og opprøret som vokste fram, handlet om mer enn vindturbiner.
Det var en kulminasjon av sinne og kampånd mot naturraseringer og fornorskingspolitikken Norge har ført mot samene, og som har endret liv, familier og samfunn. Med utgangspunkt i sitt eget, sine foreldres og sine besteforeldres liv, skriver Bjørn om den samiske identiteten som ble forsøkt visket ut – og om kampen for en samisk fremtid.
Aslak Heika Hætta Bjørn (f. 1992) er en samisk skribent, aktivist og musiker. Han jobber som rådgiver for Rødt på Stortinget og er innvalgt på Sametinget for Norske Samers Riksforbund (NSR).
Denne boken forteller Nordnorsk forfatterlags historie, og er samtidig en presentasjon av nyere nordnorsk litteraturhistorie.
Da Nordnorsk forfatterlag ble stiftet på Kjerringøy nord for Bodø sommeren 1972, var det i opprør mot forfatterorganisasjoner og kulturredaksjoner i Oslo. Nesten ingen stipender eller oppdrag fant veien nordover. Hensikten med etableringen var å samle forfatterne i landsdelen for å skape et litterært miljø. Gjennom tidsskrift, antologier og forlagsvirksomhet eksploderte antallet utgivelser av nordnorske forfattere i løpet av 1970- og 1980-tallet. I 1984 ble Forfatterlaget belønnet med Fritt Ords pris.
Den 17. utgaven av publikasjonen Samiske tall forteller, en årlig rapport som gir innsikt i samiske samfunnsforhold basert på statistikk og forskning.
Årets utgave har et særlig aktuelt og samfunnskritisk tema, nemlig Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid og rapport. Den viser hvordan spørsmål om mangfold og makt behandles, hvordan mediene påvirker offentligheten, hvem som har delt sine personlige historier, hvordan majoritetsbefolkningen forstår fornorskning og forsoning, og hvilken situasjon samisklærere i skolen står til, støttet av oppdaterte statistiske nøkkeltall.
Sannhet- og forsoningskommisjonens rapport fra 2023 er et historisk dokument som kartlegger konsekvensene av fornorskningspolitikken og legger grunnlaget for forsoning mellom samer, kvener/norskfinner, skogfinner og majoritetsbefolkningen.
– Statistikk og kunnskap er viktig for samfunnsutvikling og politikk. Samiske tall forteller gir oss viktig informasjon om det samiske samfunnet. Årets utgave har viktige tema knyttet til Sannhet- og forsoningskommisjonens rapport. Konsekvenser av fornorskningen lever fortsatt i mange strukturer. Vi trenger statistikk og forskning som grunnlag for å kunne gjøre nødvendige endringer som kan bidra til forsoning, sier sametingsråd Maren Benedicte Nystad Storslett (NSR) ved lanseringen.
Sámi allaskuvla/Samisk høgskole fungerer som sekretariat for Faglig analysegruppe for samisk statistikk (FASS), som står bak arbeidet med rapportserien Samiske tall forteller. Sámi allaskuvla bidrar med både faglig koordinering og forskningsbasert innhold, og har en sentral rolle i å sikre kvalitet og relevans i publikasjonen.
Dán girjji ulbmil lea čilget vuoiŋŋalaš gaskavuođa maid sápmelaččat leat dovdan eatnamiidda ja čáziide áiggiid čađa, ja mii duođaštuvvá muitalusaid, jáhkuid, báikenamaid ja dadjanvugiid bokte.
Denne boka er ment som en introduksjon til den åndelige dimensjonen ved samenes tilknytning til land og vann, sett fra samisk synsvinkel og basert på samisk tradisjonell kunnskap, slik den har vært formidlet gjennom myter, tro, fortellinger, forestillinger, stedsnavn og språklige uttrykk.
This booklet is meant as an introduction to the spiritual dimension of the Sámi relation with land and water as seen from a Sámi perspective and based primarily on Sámi traditional knowledge, as transmitted from generation to generation through myths, beliefs, narratives, place names, and linguistic expressions.
Tekst på nordsamisk, norsk bokmål og engelsk. Harald Gaski er professor i samisk litteratur ved Sámi allaskuvla.
