Denne boken forteller Nordnorsk forfatterlags historie, og er samtidig en presentasjon av nyere nordnorsk litteraturhistorie.
Da Nordnorsk forfatterlag ble stiftet på Kjerringøy nord for Bodø sommeren 1972, var det i opprør mot forfatterorganisasjoner og kulturredaksjoner i Oslo. Nesten ingen stipender eller oppdrag fant veien nordover. Hensikten med etableringen var å samle forfatterne i landsdelen for å skape et litterært miljø. Gjennom tidsskrift, antologier og forlagsvirksomhet eksploderte antallet utgivelser av nordnorske forfattere i løpet av 1970- og 1980-tallet. I 1984 ble Forfatterlaget belønnet med Fritt Ords pris.
Den 17. utgaven av publikasjonen Samiske tall forteller, en årlig rapport som gir innsikt i samiske samfunnsforhold basert på statistikk og forskning.
Årets utgave har et særlig aktuelt og samfunnskritisk tema, nemlig Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid og rapport. Den viser hvordan spørsmål om mangfold og makt behandles, hvordan mediene påvirker offentligheten, hvem som har delt sine personlige historier, hvordan majoritetsbefolkningen forstår fornorskning og forsoning, og hvilken situasjon samisklærere i skolen står til, støttet av oppdaterte statistiske nøkkeltall.
Sannhet- og forsoningskommisjonens rapport fra 2023 er et historisk dokument som kartlegger konsekvensene av fornorskningspolitikken og legger grunnlaget for forsoning mellom samer, kvener/norskfinner, skogfinner og majoritetsbefolkningen.
– Statistikk og kunnskap er viktig for samfunnsutvikling og politikk. Samiske tall forteller gir oss viktig informasjon om det samiske samfunnet. Årets utgave har viktige tema knyttet til Sannhet- og forsoningskommisjonens rapport. Konsekvenser av fornorskningen lever fortsatt i mange strukturer. Vi trenger statistikk og forskning som grunnlag for å kunne gjøre nødvendige endringer som kan bidra til forsoning, sier sametingsråd Maren Benedicte Nystad Storslett (NSR) ved lanseringen.
Sámi allaskuvla/Samisk høgskole fungerer som sekretariat for Faglig analysegruppe for samisk statistikk (FASS), som står bak arbeidet med rapportserien Samiske tall forteller. Sámi allaskuvla bidrar med både faglig koordinering og forskningsbasert innhold, og har en sentral rolle i å sikre kvalitet og relevans i publikasjonen.
Dán girjji ulbmil lea čilget vuoiŋŋalaš gaskavuođa maid sápmelaččat leat dovdan eatnamiidda ja čáziide áiggiid čađa, ja mii duođaštuvvá muitalusaid, jáhkuid, báikenamaid ja dadjanvugiid bokte.
Denne boka er ment som en introduksjon til den åndelige dimensjonen ved samenes tilknytning til land og vann, sett fra samisk synsvinkel og basert på samisk tradisjonell kunnskap, slik den har vært formidlet gjennom myter, tro, fortellinger, forestillinger, stedsnavn og språklige uttrykk.
This booklet is meant as an introduction to the spiritual dimension of the Sámi relation with land and water as seen from a Sámi perspective and based primarily on Sámi traditional knowledge, as transmitted from generation to generation through myths, beliefs, narratives, place names, and linguistic expressions.
Tekst på nordsamisk, norsk bokmål og engelsk. Harald Gaski er professor i samisk litteratur ved Sámi allaskuvla.
25. april 2015 åpnet de to samiske kunstnerne Joar Nango og Sigbjørn Skåden et samisk kasino i et bedehus i Balsfjord i Troms. Kasinoet het Golden Ája Lapland Casino & Motel og var en enkvelds interaktiv teaterforestilling Skåden og Nango utformet i samarbeid med en rekke andre kunstnere.
Publikum var spillere i det som i praksis var et flyktig regissert samisk kasino, med Vegas-style gambling, en velutrustet bar med en signaturcocktail basert på selvtappet bjørkesaft, servicevillige vertinner som tilbød private opplevelser, og et eklektisk impromptu husband.
Golden Ája Lapland Casino & Motel var en undersøkelse av urfolksautonomi og forvaltning av urfolksstatus, og baserte seg blant annet på kunnskapsgrunnlaget fra ei researchreise Skåden og Nango foretok i USA for å bli bedre kjent med fenomenet indian gaming: muligheten urfolksnasjoner har til å drive fullskala kasinovirksomhet i amerikanske delstater hvor dette ellers er ulovlig.
I denne boka tar Sigbjørn Skåden for seg både researchreisa og forestillinga, og skriver seg djupere inn forholdet mellom urfolk og nasjonalstater.
Lærebok som gjennom bilder og tekst viser hvordan man lager tradisjonell samisk garraduodji – hardsløyd – som guksi, smøreske, giisá, kniv og grindvev. Materialene er horn, bein, rirkuler, tre og metall. Boken inneholder tips for enkle og vanskelige kunst- og håndverksoppgaver.
Instruksjonene er ment som eksempler på hvordan man lager håndverket og bruker materialene. Hver kunstner bør imidlertid tilpasse rådene til sin egen smak og behov.
Nordsamisk tekst. Revidert tredje utgave av boka. I denne nye utgaven er norsk lagt til i ordlista – som nå er på nordsamisk, finsk og norsk bokmål. Noe av teskten er skrevet om.
Juoni S. Laiti er redaktør.
Dán oahppogirjjis leat ovdamearkkat ja duddjonrávvagatgarradujiide, maid materiálan lea čoarvi, báhkki, muorra ja bargoreaidostálli. Girjjis leat rávvagat álkit ja váddásut dujiide ja ávnnasteapmái.
Rávvagat leat jurddašuvvon ovdamearkan mo sáhttá duddjot ja garraduoji ávdnasiid geavahit. Juohke duojár goit berre heivehit rávvagiid iežas bádjái ja dábuide. Girji lea jurddašuvvon veahkkin sidjiide, geat háliidit oahppat ja viiddidit duddjondáidduset.
Knud Leem ble født rundt årsskiftet 1696/97 som sønn av sognepresten i Haram på Sunnmøre. Han tok teologisk embetseksamen i København allerede i 1715, men var som 29-åring for ung til å bli prest. Han arbeidet derfor som huslærer og hjelpeprest i hjemtraktene, blant annet hos «Syvstjerne»-presten Jens Juel i Tingvoll. Det var nok gjennom dette miljøet Knud Leem fikk ideen om å bli misjonær. I 1723 søkte Knud Leem om å få bli misjonær, men ba om at han først fikk tid til å lære det samiske språket godt nok. Fra 1723 til 1725 studerte han derfor samisk privat hos Isaac Olsen, som nå var kordegn i Trondheim.
I 1723 ble Leem sendt som misjonær til Porsanger og Laksefjord. En gulrot for misjonærer var at etter fullført tjeneste ble de ofte belønnet med gode karrieremuligheter innen kirke. Så også med Knud Leem. I 1728, året etter at Thomas von Westen døde, tok Leem over som sogneprest i Talvik.
258 år etter dette kan Alta historielag gi ut Knud Leems klassiker i ny språkdrakt. Nyutgivelsen er blitt en kulturskatt tilgjengelig for alle – et banebrytende arbeid om samisk språk, kultur og livsform i 1700-tallets Finnmark. Verket er en uvurderlig kilde til kunnskap om samisk historie og identitet, og inneholder detaljerte beskrivelser av dagligliv, næringsveier, mytologi og misjonsvirksomhet – ledsaget av 100 håndkolorerte kobberstikk og kommentarer av biskop Gunnerus. Alta historielag har nå gleden av å presentere en modernisert utgave av dette klassiske verket – oversatt til moderne bokmål og med samiske ord i dagens nordsamiske ortografi. Dette gjør verket tilgjengelig for nye generasjoner lesere, både fagfolk og allmennheten.
«Hvem sitt land, hvem sin stemme?» kaster lys over sameksistensen mellom to befolkningsgrupper som snakker beslektede språk fra forhistorien til i dag. Verket fremhever samenes aktive forhold til finnene og staten, både under svensk og russisk styre og etter uavhengigheten.
Veier som skjærer gjennom samiske landsbyer, finske bosetninger som strekker seg stadig lenger nord, og politikk som favoriserer majoriteten – er samenes og finnenes historie rett og slett en historie om makt og tilegnelse?
Til tross for konfliktene er både offermentaliteten og fornektelsen av kolonialismen basert på overdrevne generaliseringer eller usannsynlige konklusjoner. Forholdene har alltid inkludert samarbeid og vennskap.
Finsk tekst. Boka er gitt ut også som e-bok og lydbok.
Kenen maa, kenen ääni? valottaa kahden sukulaiskieltä puhuvan väestön rinnakkaineloa esihistoriasta nykypäivään. Teos nostaa etualalle saamelaisten aktiiviset suhteet suomalaisiin ja valtioon niin Ruotsin ja Venäjän alaisuudessa kuin itsenäistymisen jälkeen.
Lapinkyliä halkovia maanteitä, yhä pohjoisemmas ulottuvaa suomalaisasutusta ja enemmistöä suosivaa politiikkaa – onko saamelaisten ja suomalaisten historia pelkkää vallan ja haltuunoton historiaa? Konflikteista huolimatta niin uhriajattelu kuin kolonialismin kieltäminenkin perustuvat liiallisiin yleistyksiin tai pitkälle vietyihin johtopäätöksiin. Suhteisiin on aina mahtunut myös yhteistyötä ja ystävyyttä.
ISBN: 9789523453296. Gaudeamus, 2025. 536 sider. Innbundet. 330.- (kan kjøpes gjennom Adlibris blant andre)
Bok om samenes rettigheter til jakt og fiske, og hvordan disse har endret seg gjennom historien.
Hans Forssell gir en rettshistorisk analyse av disse rettigheter i Lappmarken.
I løpet av siste del av 1900-tallet og inn i vår tid har samene med suksess kjempet for økt politisk innflytelse og for økonomisk støtte til samisk kultur og samenes tradisjonelle levebrød, reindrift. Når det gjelder det samene selv kaller landspørsmål, har de imidlertid lenge måttet kjempe i motvind.
Svensk tekst.
Samerna har under senare delen av 1900-talet och in i vår tid framgångsrikt kämpat för ökat politiskt inflytande och för ekonomiskt stöd till den samiska kulturen och samernas traditionella näring, renskötseln. När det gäller vad samerna själva kallar markfrågorna har de dock länge fått kämpa i motvind. Samerna bestrider statens äganderätt till vad de kallar sina traditionella marker med hänvisning till att samerna i egenskap av ursprungsbefolkning var ”först på plats” och därefter, under lång tid i ensamhet, brukat marken genom renskötsel, jakt och fiske. Samerna åberopar i sammanhanget urminnes hävd.I den s.k. Skattefjällsdomen (år 1981) ogillade Högsta domstolen dock sameparternas anspråk på äganderätt, alternativt ensamrätt till jakt och fiske m. m., till vissa s.k. skattefjäll i Jämtlands län.
Samerna har inte heller haft framgång med upprepade krav på att Sverige ska ratificera den s.k. ILO-konventionen nr 169 om erkännande av ursprungsfolkens rätt till sina traditionella marker. Men samerna har nyligen även i markfrågorna vunnit en viktig seger genom Girjasdomen (år 2020). I denna dom har Högsta domstolen i en tvist mellan Girjas sameby och staten, som äger marken, med hänvisning till urminnes hävd tillerkänt samebyn markägarens jakträtt och fiskerätt på den del av samebyns område som ligger ovanför odlingsgränsen.
Siv Romsdal fortsetter reisen på jakt etter samiske mønstre og fortellinger i nord. Dette er hennes andre strikkebok inspirert av samenes rike historie. Denne gangen med mer småstrikk og flere enklere plagg, men fortsatt med flotte farger og mønstre.
Her finner du oppskrifter på gensere, votter, sokker, skjerf, poncho, pannebånd og pynteputer. Noen av genserne har også barnemønstre med tilhørende luer.
Boken er spekket med inspirerende bilder og vakker natur, ispedd historier fra Sápmi – om de samiske polfarerne, og om tradisjoner knyttet til fiske, været, overtro og kvinnefellesskap.
Lars Stærk (1902-1975) aus Jurangohppi/Ropelv bei Kirkenes in Sør-Varanger sammelte und schrieb samische Sagen aur, die er als junger Mann hörte. Die Sammlung ist einzigartig und bietet einen guten Einblick in das Leben, wie es vor langer Zeit in der multikulturellen Grenzregion zwischen Norwegen, Russland und Finnland war.
Die Lebensweise und Kultur der Küstensamen und der Skoltesamen prägen die Geschichten, die sowohl Humor und Liebe, als auch Überfälle und Morde beinhalten.
Die Sagen sind illustriert von zwei bekannten Künstlern aus Kirkenes. Ellisif Wessel (1866-1949), die Frau des Bezirksarztes, war eine sozialistische Aufrührerin und sehr anerkannte Fotografin. Der samische bildende Künstler John Andreas Savio (1902-1938) wurde vor allem für seine Holzschnitte bekannt, die besonders samische Motive hervorheben. Viele dieser Bilder passen gut als Illustrationen zu Lars Stærks Sagen und haben daher genügend Platz, um die Geschichten im Buch zu ergänzen.
