Arkivaren og forskeren Lars Rumar går i denne kritiske analysen grundig gjennom det historiske materialet tilhørende rettsprosessen i Härjedalsaken. Han viser hvordan materialet kan tolkes og løfter fram kompletterende materiale som gir nye perspektiver på saken. Rumar aktualiserer historievitenskapelige og juridiske spørsmål som er av stor betydning ettersom Härjedalsdomens innflytelse strekker seg lagt ut over de lokale tvistemål som den behandler.
Nesten samtidig med rettsprosessen i Härjedalen ble to lignende samiske sedvanerettsaker avgjort – Selbusaken i Norge og Nordmalingsaken i Sverige. Härjedalsdomen skiller seg i fra de to andre dommene. Rumar mener at Härjedalsdomen hviler på en svak historisk grunn og på et avleggs historiesyn.
To rettsinstanser, Tingsrätten i Sveg (21 feb 1996) og Hovrätten for Nedre Norrland i (15 feb 2002), slo fast at samene i Härjedalen ikke hadde noen sedvanerett til vinterbeite på privat mark i Härjedalen. 1 2004 vant dommen lovs kraft gjennom Högsta Domstolen. I dag står fem samebyer igjen med rettsgjeld på 15 millioner svenske kroner og vinterbeitemarker de ikke får bruke om de ikke betaler høye avgifter til grunneierne.
Boken er nummer 20 i CeSams skriftserie. Svensk tekst.
Lars Rumar berättar om boken: Historien och Härjedalsdomen. En kritisk analys. (Umeå universitet , 10.09.2014)
Menar att Härjedalsdomen delvisbygger på myter (Tidningen Härjedalen 18.09.14)
ISBN: 9789176010587. Umeå universitet. Centrum för samisk forskning, 2014. 267 s. + 1 CD: 275.- (Boka kan bestilles gjennom http://www.cesam.umu.se/forskning/publikationer/ )
Stikkord: reindrift
-
Lars Rumar: Historien och Härjedalsdomen – en kristisk analys
-
Sámi logut muitalit 7: čielggaduvvon sámi statistihkka 2014/Samiske tall forteller 7 : kommentert samisk statistikk 2014
Faglig analysegruppe for samisk statistikk gir årlig ut en rapport med kommentert samisk statistikk om ulike emner. Rapporten skal bidra til økt kunnskap som kan brukes i det samepolitiske arbeidet, både i konsultasjoner, budsjettforberedelser og tiltaksutvikling. Sámi logut muitalit 7/Samiske tall forteller 7 er viet samisk næringsliv.
Sigrid Skålnes gir en oversikt over endringer i næringsstruktur innenfor Sametingets geografiske tilskuddsområde for næringsstøtte (STN-området) i tiden etter 2000, og Gunnar Claus kommenterer nyere sysselsetningsstatistikk innenfor dette området.
Jan Åge Riseth gir et bredt kvantitativt historisk oversyn over utviklingen for reindriften i hele landet fram til i dag. Else Grete Broderstad og Einar Eythórsson ser på utviklingen i fiskeriene i de sjøsamiske områdene i Troms og Finnmark fra rundt 1980 til nå.
Paul Inge Severeide presenterer årlige statistikker for flere viktige samfunnsområder. På den måten vil det være mulig for den interesserte leseren å studere endringer på samfunnsområder som ikke har egne artikler i boka.
Faglig analysegruppe for samisk statistikk består av: Jon Todal (leder), Else Grete Broderstad, Magritt Brustad, Kevin Johansen og Paul Inge Severeide.
Elektronisk versjon : Sámi logut muitalit 7/Samiske tall forteller 7 (PDF)
Tidligere utgaver av rapporten finnes her: http://www.sametinget.no/Dokumenter
ISBN: 978-82-7367-037-3. Sámi allaskuvla, 2014. 134 + 141 s. 100.- (kan bestilles fra Sámi allaskuvla/Samisk høgskole) -
Sámediggi 25 jagi/Sametinget 25 år : 1989-2014
Jubileumsbok gitt ut i anledning Sametingets 25-årsfeiring 9. oktober 2014. Marit Myrvoll har skrevet om Sametingets åpning i 1989. Deretter følger artikler skrevet av sametingspresidentene Ole Henrik Magga, Sven-Roald Nystø, Egil Olli og Aili Keskitalo.
Boka har også fagartikler om ulike temaer skrevet av blant andre Bård A. Berg (Sametinget og reindriften), Ann Ragnhild Broderstad og Else Grethe Broderstad (Flytting og urbanisering: Sápmi i forandring), Eva Josefsen (Likestilling på Sametinget gjennom 25 år), Gunvor Guttorm (Duodji – kultur- og identitetsbærer og næring), Steinar Pedersen (Sametinget og fiskeriene 1989-2013), Jon Todal (Samisk språkpolitikk – nyttar det?) og Ragnhild Nystad (Likestilling i samisk ånd).
Vedlagt en oversikt med bilder og navn på medlemmene av de syv forskjellige sametingene i perioden 1989-2017 og Carten Smiths 13 teser lagt fram ved Sametingets samling 27. februar 1996.
Boka har parallelltekst på nordsamisk og norsk.
ISBN: 978-82-91200-19-4. Sámediggi, 2014. 307 s. Innb. 300.- -
Samer : om Nordmalingdomen och om ett urfolks rättigheter och identitet
2011 er et merkeår i svensk historie. Da gikk for første gang en rettslig prosess de svenske samenes vei med Nordmalingdomen i Högsta Domstolen. I boken beskrives den juridiske prosessen av advokatene som representerte samebyene.
Forfatterne av artiklene representerer ulike fagområder og bidrar med sine ulike erfaringer, kunnskap og etnisk tilhørighet. Alle er dog enige om at samene som urfolk utgjør en umistelig del av det svenske samfunnet og svensk historie. Svensk tekst.
Mer om Nordmalingdomen:
Samebyarna vann Nordmalingsmålet (Advokaten, nr. 5/2011, årg. 77)
Nordmalingsdomen en statlig beställning (Västerbottens-kuriren , 07.05.2011)
ISBN: 9789175174877. Recito Förlag, 2013. 431 s. Heftet. 372.- (kan kjøpes gjennom adlibris.com) -
Dag Ove Johansen: Landet bakom
Dag Ove Johansen ga i 2002-03 ut romanserien Sjamanen rike (12 bind) om samisk utvandring til Alaska i 1894 og 1898. Landet bakom er en dokumentarbok om tre generasjoner Tornensis fra Kautokeino i amerikansk og kanadisk tjeneste.
Amerikanske myndigheter hentet flere samiske familier fra Finnmark over til Alaska i 1894 og 1898 for å lære inupiatene tamreindrift. I 1894 reise Johan Svendsen Tornenis med sin lille familie til Teller Reindeer Station i Nome, Alaska. I 1898 ble hans datter Susanne Johansdatter Tornenis med i Manitoban-ekspedisjonen. I 1931 fulgte kanadiske myndigheter samme opplegg for inuitene i nordområdene ved Mackenzie-elven. Med på denne ekspedisjonen var Johan Svendsens Tornensis sitt barnebarn Anne Susanne Tornensis.
Omtaler/anmeldelser:
Dag Ove Johansen: Landet bakom (Solgunn sitt, 20.08.14)
ISBN: 978-82-995164-6-4. Dag Ove Johansen/Bondes forlag, 2014. 156 s. Heftet. 250.- (kan kjøpes fra dagoj@online.no eller fra Finnmark kontorservice i Kautokeino) -
Sámi Reindeer Herders in Alaska: Letters from America 1901-1937

Samene som reiste til Alaska i 1894 og 1898 for å tjenestegjøre for den amerikanske regjeringen var flittige brevskrivere. Brevene hjem sendte de til den da nystartete samiske avisa Nuorttanaste. Slik har vi i dag en unik historisk kilde med førstehånds informasjon om deres liv i nye og krevende omgivelser. Boken inneholder informasjon om tjenesten, og om mange av brevskriverne. Boka er rikt illustrert med fotografier fra Alaska. Boka er en oversettelse til engelsk av Sámit bálvalusas Alaskas: Amerihká breavat Nuorttanasttes 1901-1937 (2009). Age Solbakk og John Trygve Solbakk er redaktører.
During the period 1894-1898 the U.S. government commissioned Sami to travel and live in Alaska. During this time the Sami sent letters home to the newspaper «Nuorttanaste”. The book is based on these letters which account how they lived in this harsh new environment. Edited by Aage Solbakk and John Trygve Solbakk.
ISBN: 978- 82-8263-144-0. CálliidLágádus, 2014. 156 s. Heftet. 200.- (kan kjøpes bl.a. gjennom haugenbok.no og adlibris.com) -
Elle Merete Utsi: Eallilan – Viđa nissona barggut ja vásáhusat boazoealáhusas
I boka presenteres samtaler med fem eldre reindriftskvinner som forteller om sin deltagelse i reindrifta og hva de spesielt har arbeidet med innen næringen. De er fra ulike steder i Sápmi, men fellestrekket er hvordan tradisjonell kunnskap har gitt dem livsgrunnlag.
Elle Gáren fra Jokkmokk har alltid levd i reindrifta, selv om hun aldri har gjett reinflokken. Ella Nellim vendte tilbake til reindrifta som voksen og forteller hvordan det har gagnet henne som duodjiutøver. Appolinaria fra Lovozero har jobbet i kollektiv reindrift. Máret fra Kautokeino har opplevelser og erfaringer fra livet ved reinflokken. Eli fra Maajehjaevrie har vært spesielt opptatt av mattradisjonen i reindrifta.
Boken er gjennomgående på nordsamisk, mens historiene fra de ulike delene av Sápmi henholdsvis er på lule-, sør-, kildin- og enaresamisk.
Girjjis leat vihtta ságastallama eallilan boazodoallonissoniiguin. Sii muitalit iežaset eallingearddi bokte movt sii leat oassálastán ealáhusaineaset ja makkár barggut sidjiide leat leamaš boazodoalus guovddážis. Sii leat iešguđet guovllus Sámis eret, muhto oktasašvuohta lea mo árbevirolašmáhtut leat addán sidjiide birgejumi.
Girji lea čállon davvisámegillii, muhto muitalusat maid olbmot iešguđet guovlluin Sámis leat muitalan, leat maiddái čállon daid guovlluid suopmaniidda.
Elle Gáren Johkamohkis lea álo eallán boazodoalus vaikko ii leat guođohan ealu. Ella Nellimas máhcai boazodollui rávisolmmožin ja muitaladdá mo dat lei ávkin sutnje duojárin. Appolinaria Lujávrris lea bargan kollektiiva boazodoalus. Márehis Guovdageainnus leat vásáhusat ealloravddas. Eli Maajehjaevries lea erenoamážit beroštan boazodoalu biebmoárbevierus.
ISBN: 978-82-7374-663-4. Davvi girji, 2013. 144 s. -
Emilie Demant -Hatt: With the Lapps in the High Mountains – A Woman Among the Sami, 1907-1908
For hundre år siden ga danske Emilie Dermant-Hatt ut boka Med Lapperne i Højfjeldet. Denne klassikeren innen reiseskildringslitteraturen er nå for første gang utgitt i engelsk språkdrakt. Boka skildrer hverdagslivet og skikkene til samene i Torneträsk og Karesuando-området i Sverige i årene 1907-08. Først bodde hun sammen med en familie i Talma sameby. Der bodde hun sommeren, høsten og store deler av vinteren. Siden bodde hun sammen med en familie fra Karesuandotraktene og fulgte dem på deres dramatiske reise med reinflokken over høgfjellet til Tromsdalen ved norskekysten.
Denne engelske versjonen inkluderer Dermant-Hatts fotografier, en introduksjon av oversetteren Barbara Sjöholm og et forord av Hugh Beach, som har skrevet boka A Year in Lapland: Guest of the Reindeer Herders.
With the Lapps in the High Mountains «is an entrancing true account, a classic of travel literature, and a work that deserves wider recognition as an early contribution to ethnographic writing. Published in 1913 and available here in its first English translation, it is the narrative of Emilie Demant Hatt’s nine-month stay in the tent of a Sami family in northern Sweden in 1907-8 and her participation in a dramatic reindeer migration over snow-packed mountains to Norway with another Sami community in 1908. A single woman in her thirties, Demant Hatt immersed herself in the Sami language and culture. She writes vividly of daily life, women’s work, children’s play, and the care of reindeer herds in Lapland a century ago. She memorably portrays people, dogs, reindeer, and the beauty of the landscape above the Arctic Circle.
This English-language edition also includes photographs by Demant Hatt, an introduction by translator Barbara Sjoholm, and a foreword by Hugh Beach, author of «A Year in Lapland: Guest of the Reindeer Herders.
ISBN: 9780299292348. University of Wisconsin Press, 2013. 163 s. 152.- heftet. (kan bestilles gjennom adlibris.com) -
Den siste nomade? (DVD)
Den siste nomade? er en dokumentar om utviklingen i reindriften de siste tretti år. Alf Johansen, reineier og tidligere journalist, står for regien og stiller spørsmålet ”Er det plass til samisk reindrift i et moderne samfunn?”
Original musikken til filmen er av Maria Helena Fjellheim Mortenson. Tiina Sannila Aikio har bidratt med musikalske innslag og Per Inge Johansen fremfører joiken. Foto ved Harry Johansen og klipp ved Anstein Mikkelsen, Siivet AS.
Filmen er tekstet til norsk.
Davvi girji, 2013. 1 DVD. 50 min. 249.-
