Dette er sjette og siste bind i serien Samisk skolehistorie. Bøkene bringer glimt fra skolehverdagen i Sápmi, slik elever, lærere, internatansatte og foreldre har opplevd den. Dokumenter og artikler forteller om konsekvensene av statens skolepolitikk og om kampen for å utvikle en skole bygd på samisk språk og kultur. I dette bindet starter vi med vilkåra for samisk språk og innhold i lærerutdanning, høgskoler og universitet. Vi fortsetter med noen former for utdanning i utkanten av det formelle skoleverket, som folkehøgskole, voksenopplæring og språksenter. Vi ser på skolehistoria til skoltesamene i Norge og videre har vi fortellinger fra grunnskolen, denne gang i Nesseby, Berlevåg, Tana, Karasjok, Alta, Tromsø, Målselv, Tysfjord og Oslo. Til sist setter vi søkelys på lærerorganisasjonenes rolle i forhold til statens skiftende skolepolitikk overfor samene. Forfattere og redaktører er: Svein Lund, Elfrid Boine, Siri Broch Johansen og Siv Rasmussen.
Dát lea Sámi skuvlahistorjá-ráiddu guđát ja maŋimus girji. Girjjit muitalit skuvlaárgabeaivvi birra Sámis nugo oahppit, oahpaheaddjit, internáhttabargit ja váhnemat leat dan vásihan. Dokumeanttat ja artihkkalat čájehit norgga stáhta skuvlapolitihka váikkuhusaid, ja makkár rahčamušat leat leamaš ovddidit skuvlla mas lea sámi giella ja kultuvra vuođđun. Dán girjjis leat álggus artihkkalat oahpaheaddjioahpus, allaskuvllain ja universitehtain. De mii muitalit oahpus mii lea veahá olggobealde dábálaš skuvlavuogádaga, nugo álbmotallaskuvllain, rávesolbmuidoahpus ja giellaguovddážiin. Mii iskat norgga beale nuortalaččaid skuvlahistorjjá ja de leat muitalusat vuođđoskuvllas, dán háve Unjárggas, Bearalvágis, Deanus, Kárášjogas, Álttás, Romssas, Málátvuomis, Divttasvuonas ja Oslos. Loahpas mii guorahallat makkár doaibma oahpaheddjiidservviin lea leamaš stáhta molsašuddi skuvla- ja giellapolitihka ektui.
ISBN: 978-82-7374-870-6. Davvi girji, 2013. 395.- (kan også kjøpes gjennom bl. a haugenbok.no)
Kategori: Fagbøker/Fágagirjjit
-
Sámi skuvlahistorjá 6 – artihkkalat ja muittut skuvlaeallimis Sámis/Samisk skolehistorie 6 – artikler og minner fra skolelivet i Sápmi
-
Lotta Omma: Ung same i Sverige – livsvillkor, självvärdering och hälsa
Två undersökningar av levnadsvillkor och hälsa ligger till grund för avhandlingen. Hälften av samiska skolbarn i åldern 13-18 år och lika stor del av de unga vuxna samerna i åldern 18-28 år hade erfarenhet av dålig behandling på grund av sin samiska härkomst Trots stor erfarenhet av diskriminering och utsatthet rapporterar unga samer som grupp en förhållandevis god hälsa. Jämfört med svenska ungdomar uppger de bättre fysisk hälsa men också mera stress och oro. De samiska skolbarnen däremot har en lägre hälsorelaterad livskvalitet än andra svenska skolbarn. Framför allt när det gäller välbefinnande och fungerande i skolan är skillnaden stor mellan grupperna.
Det finns också tydliga hälsoskillnader inom den samiska gruppen. De som hade erfarenhet av etnisk diskriminering var oftare nedstämda, oroliga, bekymrade, stressade och i den gruppen var självmordsplaner dubbelt så vanliga som bland samer utan sådana erfarenheter. Andelen med självmordsplaner var dubbelt så hög bland kvinnorna och renskötarna samt hos samer i Västerbottens län, Jämtlands län och Västernorrlands län. Självmordsförsök var drygt tre gånger vanligare bland samiska kvinnor och bland renskötare jämfört med samiska män och icke renskötare.
Elektronisk tillgång via Umeå universitet: Ung same i Sverige
Umeå universitet, Institutionen för klinisk vetenskap, Psykiatri, 2013. ISBN 978-91-7459-548-2. 58 s. + 4 artiklar. -
Mikael Svonni: Davvisámegiela – ruoŧagiela, ruoŧagiela – davvisámegiela sátnegirji/Nordsamisk – svensk, svensk – nordsamisk ordbok
For første gang gis det en en stor nordsamisk-svensk/Svensk-nordsamisk ordbok.
Ordboken inneholder mer en 15 000 samiske søkeord med både tradisjonelle og nye samiske ord. I den samisk-svenske delen er det for noen ord eksempler på hvordan de kan anvendes. Innbundet.
Lea vuosttas geardde goassege go stuorit davvisámegiela-ruoŧagiela sátnegirji addojuvvo olggos. Norgga ja Suoma bealde gal leat boahtan olggos stuorit davvisámegiela sátnegirjjit, main sámi sánit leat jorgaluvvon dáru- dahje suomagillii.
Svonni sátnegirjjis leat badjel 15 000 ohcansáni. Sátnegirjjis leat sihke árbevirolaš ja ođđa sámi sánit. Sámi-ruoŧa oasis leat muhtin sániide addojuvvon ovdamearkkat, got dat sáhttet geavahuvvot. Sátnegirjjis leat maiddá ruoŧagielsániin sojahangehčosat.
ISBN 978-82-8263-122-8. ČálliidLágádus, 2013. 405 s. 400.- -
Sámi dieđalaš áigečálá – 2/2011-1/2012
Dobbeltnummer av det samiske fagtidsskriftet Sámi dieđalaš áigečálá som gis ut av Samisk høgskole og Universitetet i Tromsø. Dette dobbeltnummeret er viet den første samiske forfatteren Johan Turi og hans bok «Muitalus sámiid birra» (1910), som regnes som den første samiske bokutgivelsen. Den inneholder 7 artikler skrevet av blant andre Mikael Svonni, Ole Henrik Magga og Harald Gaski. Artikkelforfatterene tilnærmer seg «Muitalus sámiid birra», fra forskjellige synsvinkler og viser rikdommen og mangfoldigheten i denne første samiske bokutgivelsen.
Artiklene er skrevet på nordsamisk og har alle korte sammendrag på engelsk.
Innholdsfortegnelse: Sámi dieđalaš áigečálá – 2/2011-1/2012. Artiklene er også tilgjengelig elektronisk.
Artihkalčállit leat lahkonan Johan Turi dovddus girjji Muitalus sámiid birra máŋgga sierra fágasurggiid oaidninvugiiguin. Dat čájeha Johan Turi girjji riggodaga ja máŋggabealatvuođa. Artihkalčoakkáldaga vuođđun lea Johan Turi 100-jagi ávvoseminára mii dollojuvvui Guovdageainnus 2010:s. Nummaris lea ovdasátni ja leat čieža dieđalaš artihkkala girjjálašvuođa dutkamis, teorehtalaš gielladiehtagis, filosofiijas, duodje- ja dáiddadutkamis.
ISSN: 0805-4312. Sámi allakuvla/Romssa univeritehta Sámi dutkamiid guovddáš, 2012. 150.- -
Knut Helskog: Samtaler med maktene – en historie om verdensarven i Alta
For 40 år siden de første helleristningene i bunnen av Altafjorden ble oppdaget og rapportert inn til myndighetene. I 1985 ble de del av UNESCOs verdensarv.
Figurene ble laget i løpet av de siste 5000 årene f. Kr. og vitner om noe av kommunikasjonen menneskene hadde seg i mellom og med maktene. Disse bestemte over lykke og sorg, fødsler, sykdom, død og god eller dårlig fangst, ufred og fred, storm og stille og gode og dårlige betingelser for alt liv. Det var viktig for menneskene å være på godfot med maktene.
Forskjellene i bergkunstens form og innhold gjenspeiler kulturendringer gjennom 5000 år blant jakt- og fangsbefolkningen her nord, også i forhold til tro og ritualer.
Boka inneholder 260 illustrasjoner og nye, spennende funn og tanker om helleristningen og hellemaleriene i Alta presenteres.
Knut Helskog er professor i arkeologi ved Tromsø Museum og har hatt en sentral rolle i avdekking, dokumentasjon og forskning på bergkunsten i Alta.
Boklansering «Samtaler med maktene» – en historie om verdensarven i Alta» (UiT, 25.02.13)
ISBN: 978-82-7142-061-1. Tromsø Museum Universitetsmuseet, Tromsø museum skrifter, 2012. 240 s. 300.- -
Silja Skjelnes-Mattila: Banani Banana – lesebok på bokmål, finsk, kvensk nordsamisk og nynorsk
I anledning språkåret har Storfjord språksenter gitt ut den flerspråklige leseboka «Banani Banana». Den er beregnet både på barn og voksne som lærer seg nordsamisk, kvensk eller finsk.
Historiene er enkle hverdagsrefleksjoner om ting rundt oss, sett med barnlige briller. Tekstene tar høyde for å styrke begrepsforståelse hos små barn samt å bygge opp ordforrådet på nordsamisk, finsk og kvensk med å definere og beskrive kjente omgivelser.
Elektronisk tilgang: Banani Banana
ISBN: 978-82-998673-4-4. Storfjord språksenter, 2013. 103 s.
-
Rachel Nergård: Mån dån måj: låh-kåm-gir-je
Bokstav- og leseinnlæringsbok i lulesamisk for 1. klassetrinn.
Boka er illustrert med motiver som samiske barn kjenner igjen. Hver bokstav er knyttet til et bilde. For å henge opp på veggen i klasserommet finnes det i tillegg bokstavplansjer med samme illustrasjon som i boka. Også bokstaver som ikke finnes i det samiske alfabetet er tatt med. Sist i boka er det noen sider med korte tekster. Boka er beregnet for 1. klassetrinn.
ISBN 978-82-7943-045-2. Báhko, 2012. 70 s.- 160.-
-
Rolf Inge Larsen: Religion og fiendebilder – læstadianismen, statskirken og kvenene 1870-1940
Rolf Inge Karlsen har skrevet en doktoravhandling om forholdet mellom læstadianismen og statskirken i Norge sett i lys av norske myndigheters fiendebilde av kvenene og læstadianismen. Undersøkelsen er avgrenset til tidsrommet 1870–1940 og geografisk til prestegjeldene Lyngen og Vadsø som lå i sikkerhetspolitiske pressområder, og som hadde betydelig kvensk bosetting samtidig som læstadianismen stod sterkt begge steder.
Avhandlingen viser at norske myndigheters fiendebilde av kvener og læstadianere gjennom undersøkelsesperioden var tredelt. Først og fremst ble fiendebildet knyttet til den sikkerhetspolitiske trussel omtalt som “den finske fare”, videre til en religiøs trussel av annerledes troende og til sist til en etnisk trussel mot den kulturnasjonen myndighetene ville bygge. I avhandlingen er det særlig den religiøse dimensjonen som er drøftet.
Elektronisk tilgang via Munin: Religion og fiendebilder: læstadianismen, statskirken og kvenene 1870-1940
Universitetet i Tromsø, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, Institutt for historie og religionsvitenskap, 2013. 356 s. -
Mánáid lávllagirji
Søndagsskolen i Finnmark har gitt ut «Mánáid lávllagirji» som inneholder gamle og nye sanger som er samlet inn av Kautokeino søndagsskole gjennom mange år. Sangene har noter med besifring. Nordsamisk tekst.
Finnmárkku sotnabeaiskuvla lea «Mánáid lávllagirji» olggosaddi. Girjjis leat boares ja ođđa lávlagat maid Guovdageainnu sotnabeaiskuvla lea čohkken guhkit áiggi. Lávlagiidda leat nuohtat ja akoardamearkkat.
ISBN: 97882230319239. Søndagsskolen i Finnmark, 2013. 180.- (kan kjøpes gjennom karabok.no) -
Ájddo – reflektioner kring biologisk mångfald i renarnas spår – en kunskapssammanställning om renar och renbete
I rapportens första del går Weronika Axelsson Linkowski igenom den vetenskapliga litteraturen om renbetet och dess påverkan på landskapet och den biologiska mångfalden. I den andra delen redovisar Kajsa Kuoljok och Ann-Catrin Blind den traditionella kunskap om renen och renbetet de fått fram genom att intervjua olika renskötare. Redaktörer är Håkan Tunón och Brita Stina Sjaggo.
Ájddo (gratis tillgänglig via CBM)
ISBN (felaktigt) 978-91-85352-00-0. Uppsala : Centrum för biologisk mångfald, 2012. 83 s
