En bildebok for barnehagebarn og barn i småskolen. Boken kombinerer fortelling og fakta. Her lærer vi om hvordan samenes nasjonaldag kan markeres, og ikke minst om bakgrunnen for den.
Det er 6. februar, og Ole og Hannah feirer samenes nasjonaldag. I år har Ole og bestemor laget en hemmelig overraskelse til festen, og alle gleder seg til at Ole skal låse opp døra så de kan få se hva de to har funnet på. Men så mister han nøkkelknippet …
Boka kombinerer fortelling og fakta, og vi blir kjent med den samiske veiviseren Elsa Laula Renberg, en av initiativtakerne til det første samiske landsmøtet i 1917.
Perfekt til markering av samenes nasjonaldag i barnehage og skole. Fra forlagets side kan gratis pedagogisk materiale lastes ned. Illustrert av Kine Yvonne Kjær. Den er også tilgjengelig som e-bok.
Den dekker alle kompetansemålene i læreplanen (Duodji KHV02-02). I tillegg til denne grunnboka finnes det digitale filmer med oppgaver og lærerveiledning, som er tilgjengelig på Solum Bokvennens nettside (kurs.skolum.no).
Boken har mange bilder som viser deg hva du lager ulike duodjimaterialer.
Har egne kapitler om blant annet rotsløyd, arbeid med sennagress, skinnarbeid, hornarbeid, kråkesølvdekor, strikking, fletting, båndveving og tinntrådarbeid.
Nordsamisk tekst.
Inger Anita Smuk er duojár og er fra Nesseby. Hun er også reindriftsutøver og leder Verdens Reindeer Herders’ organisasjon (The Association of World Reindeer Herders).
Gry-Kristina Fors Spein er født i Oslo, hennes fars slekt er fra Øksfjordbotn, der hun også er delvis oppvokst. Speina har fag og meisterbrev i duodji, og også hovedfag i duodji. I tillegg har hun mastergrad i kuratorarbeid og jobber som kurator.
Duodji mu váimmus lea oahpponeavvo 8.–10. jahkeehkiide nuoraidskuvlla dásis. Dat gokčá buot gealbomihttomeriid oahppoplánas (Duodji KHV02-02) ja sisttisdoallá ovtta vuođđogirjji, digitála filmmaid bargobihtáiguin ja oahpaheaddjebagádusa, maid sáhttá gávdnat Solum Bokvennen neahttasiiddus (kurs.skolum.no).
Girjjis leat ollu govat mat čájehit movt don rahkadat iešguđetge lágan duodjeávdnasiid.
Inger Anita Smuk lea duojár ja lea Unjarggas eret. Son lea maiddái boazodoalli ja jođiha Máilmmi boazodoalliid organisašuvnna (The Association of World Reindeer Herders).
Gry-Kristina Fors Spein lea riegádan Osloves, su áhči sohka lea Ákšovuonbađas eret, gos son maiddái lea belohahkii bajásšaddan. Speinas lea fága ja meašttirreivve duojis, ja maiddái váldofága duojis. Dasa lassin lea sus mastergráda kuráhtorbargguin ja bargá kuráhtoriin.
Ny utgave av Nickel og Sammallahtis Nordsamisk grammatikk. Med forklaringer på norsk.
Boka tar sikte på å beskrive grunnstrukturene i nordsamisk. Bokens fire deler tar for seg Bokstav og ord, Formlære og ubøyelige ord, Setningslære med framstillingen av den nyeste forskningen samt Orddannelse.
Grammatikken skal brukes i skolen, og det er lagt vekt på å presentere stoffet på en enkel og utførlig måte.
Den nye setningslæren beskriver ordenes gjensidige forbindelser på grunnlag av deres betydning, og bruker bare et minimum av elementer som man ikke kan observere direkte.
Første utgave ble gitt ut i 1990. Dette er 3. utgave. 1. opplag.
Davvisámegielgrámmatihkka dárogiel čilgehusaiguin. Girji čilge davvisámegiela vuođđostruktuvrraid. Girjji njeallje oasi leat Bustávat ja sánit, Hápmeoahppa ja sojakeahtes sánit, Cealkkaoahppa mii ovdanbukto ođđaseamos dutkama vuođul ja Sátneráhkadeapmi.
Grámmatihka galgá geavahit skuvllas, ja das deattuhuvvo ovdanbuktit áššiid álkes ja bienalaš láhkai. Ođđa cealkkaoahppa čilge sániid siskkáldas gaskavuođaid mearkkašumiid vuođul, ja atná dušše moadde elemeantta maid olmmoš ii sáhte njuolga oaidnit.
Siv Romsdal kommer fra Nordkapp i Finnmark, med aner i Porsanger. Først i voksen alder har hun blitt bevisst sin egen sjøsamiske identitet. Som i så mange familier har denne delen av historien blitt stuet vekk og delvis glemt i kjølvannet av fornorskningspolitikken.
Men på mange loft kan man finne spor etter samiske håndverkstradisjoner i gamle plagg eller eldre fotografier. Siv tar utgangspunkt i arbeidet kvinner før henne har lagt ned for å bevare og bringe videre arven fra deres formødre.
På sin reise i garn og farger har hun utviklet strikkeplagg som tar opp i seg detaljer fra gamle samiske mønstre. Og hun har latt seg inspirere av naturen og kulturen hun er vokst opp i til å lage nye strikkedesign. Reisen går gjennom mørketid og nordlys, moltemyr og sommervidde, til Karesuando, Máze, Varanger, Jukkasjärvi, Billefjord og Kautokeino.
Resultatet er en fest i farger og mønstre som passer like godt på vidda som i byen. Boka inneholder strikkeoppskrifter på både gensere, kofter, sokker og votter.
Christina Gjertsen fra Lakselv har gitt ut oppfølger til Strikk fra nord (2022).
Denne boka inneholder oppskrifter på flotte strikkeplagg til barn og unge i alderen 1-14 år. De er inspirert av den rike kvenske og samiske kulturarven og den vakre naturen i Finnmark. Alt strikkes i friske farger i godt ullgarn.
Friluftsentusiast Christina Gjertsen står bak designet og Instagramkontoen @sisuknitwear. Hun er strikkedesigner, journalist og fotograf.
Hun er født og oppvokst i Finnmark, og har røtter i både den kvenske og samiske kulturen. Familiebakgrunnen og naturen i Finnmark har vært inspirasjonskilder til alle strikkeoppskriftene i boka.
Den populære multebærgenseren, dvergbjørkmønsteret og andre design fra boka Strikk fra nord, finner du her som barneplagg. Oppskriftene har gode og enkle forklaringer som gjør dem enkle å strikke. Her finner du både gensere og tilbehør, og det er brukt garn i ulike tykkelser.
Maid dadjet? 1 er ment å være til hjelp i faget samisk som andrespråk, og elevene kan snakke på samisk både med hverandre og med læreren i form av lek, spill, sanger og andre aktiviteter.
Boka er skrevet for lærere. Her redegjøres det for hvorfor samtaler er en effektiv metode for å lære andrespråk, og hvordan læreren kan tilrettelegge for læringsaktiviteter slik at elevene kan øke viljen og muligheten til å delta i samtaler på samisk.
Målgruppe er grunnskolen, både fjernundervisning og klasseromsundervisning.
Oppgavene passer best for faget samisk 3, men de kan også være nyttige i andre samiske fag.
Ellen Ravna / Uvllá Elle er lærer ved Sameskolen i Tana og har i mange år undervist i samisk som andrespråk både i fjernundervisning og klasseromsundervisning. Hun har fullført mastergradsavhandling i didaktikk i andrespråk ved Samisk høgskole i 2019, og Maid dadjet? bøkene er skrevet på grunnlag av funnene i masteroppgaven.
Maid dadjet? 1 lea oaivvilduvvon doarjjan fágas sámegiella nubbingiellan, ja oahppit besset stohkosiid, spealuid, lávlagiid ja eará doaimmaid bokte ságastallat sámegillii sihke gaskaneaset ja oahpaheaddjiin.
Girjji vuosttaš oassi lea čállojuvvon oahpaheaddjiid várás. Dás čilgejuvvo manin ságastallan lea beaktilis vuohki oahppat nuppigiela, ja mo oahpaheaddji sáhttá lágidit oahppoaktiviteahtaid nu ahte oahppi dáhttu ja vejolašvuohta oassálastit sámegiel ságastallamiidda lassána.
Girji lea jurddašuvvon olles vuođđoskuvlii ja sihke gáiddusoahpahussii ja lagašoahpahussii. Bargobihtát heivejit buoremusat fágii sámegiella 3, muhto dat sáhttet leat ávkkálaččat maiddái eará sámegiela fágain.
Ellen Ravna / Uvllá Elle lea oahpaheaddji Deanu sámeskuvllas ja lea guhká oahpahan sámegiela nubbingiellan sihke gáiddusoahpahusas ja lagašoahpahusas. Son gárvvistii masterdutkamuša nuppigiela didaktihkas Sámi allaskuvllas jagi 2019, ja Maid dadjet?-girjjit leat čállojuvvon masterbarggu fuomášumiid vuođul.
Lærebok utviklet til faget duodje for 1.–7. årstrinn.
I boka er det arbeidsveiledninger med mønstre og bilder som viser arbeidsprosessen,samt forklaringer av fagord. Elevene blir kjent med hvilke materialer som brukes og hvordan de brukes i ulike duodje.
Duodjegálddo er oversatt og tilpasset fra den nordsamiske læreboka “Duodjegáldu“ til lulesamisk.
Boka er revidert iht. Kunnskapsløftet i 2013. Det er lagt til nytt innhold om lulesamisk duodje.
Duodjegálldo l dibma- ja garraduoje åhpadusá 1.–7. jahkedásijda dagáduvvam. Duodjuhimvuoge li mánáj dássáj hiebaduvvam. Dán girjen gávna duojijt ma gárvedahtti duodjuhittjat ja duodjemáhtov åvdedi. Oahppe galggi oahpástuvvat hiervvimvuogijda, bájnojda ja daj adnuj, iesjguhtiklágásj ábnnasijda ja gåktu dajt máhttá adnet.
Dasi duodden li moadda tjuorggama ja gåvå, ma viehkken tjielggiji bargo åvddånimev gitta gárvedime rádjáj. Duodjegáldu ådåstuhteduváj jagen 2013 Máhttolåpptima milta. Duodjegálldo julevsámegiellaj la Duodjegáldu nuorttasámegiela girje (1. háme 1996 ja 2. háme 2013) milta ja oase li julevsámegiellaj jårggåluvvam ja hiebaduvvam. Ietjá oase vas li ållu ådå.
ISBN: 978-82-329-0131-9. Davvi girji, 2024. 240 sider. Innbundet. 450.- (kan kjøpes gjennom Gavpi blant andre)
Drømmer du om å skrive roman, men er ikke helt sikker på hvordan og hvor du skal starte. Alle har sin egen måte til å komme i gang med skrivingen. Hvis du trenger hjelp til skrivingen, eller ønsker å sjekke om ditt manus har romansjangerens kjennetegn, så er denne boka nyttig for deg.
Boka har tekst på nordsamisk.
Dus soaitá jurdda cálligoahtit romána, muhto it diede mo ja gokko galggat álgit. Juohkehaccas lea iezas vuohki mo cálligoahtit. Jus dárbbasat veahki cállimii, dahje háliidat dárkkistit cuovvu go du mánus romána dovdomearkkaid ja cállingoansttaid, de lea dá ávkkálas girji dutnje.
Mun dat gal cálán girjji lea rávagirji sihke easkkaálgi ja maiddái hárjánan románacálliide. Romána cállingoansttat leat buorit bargoneavvut, maid cálli sáhttá geavahit iezas teavstta huksema oktavuodas. Maiddái cállinproseassas leat minstarat, ja daid galgá girjecálli dovdat ja dohkkehit, dasgo daid son geavaha cáledettiin. Muhtin cállit liikojit álggahit girjji cállima leavttuin jurddaskeahttá cállingoansttaid, nappo minstariid. Nuppit cállit ges plánejit dárkilit, ráhkanit bures teavstta huksenbarggu ja heivehallet sihke girjji olbmuid ja sin máilmmi. Mo dal cálli álggaheas girjjistis, de dat vuolgá das, mo son liiko bargat.
Formålet med denne boka er at barn skal bli introdusert for samisk språk, kultur og samfunnsliv gjennom de to hovedkarakterene, kildinsamiske Moatren og markasamiske Niillas. Den kan brukes i samlingsstunder i barnehager, men er også egnet for barn i andre sammenhenger.
Boken er bygget opp rundt de åtte samiske årstidene med en fortelling for hver uke, tilsammen 38 uker. Mange av fortellingene er basert på tradisjonelle samiske fortellinger fra ulike deler av Sápmi, det samiske bosetningsområdet i Norge, Sverige, Finland og Russland.
Til hver fortelling er det valgt tre samiske ord eller begreper som er uthevet i teksten og illustrert med bilder. Målet er at barna skal kunne lære disse samiske ordene i løpet av ei uke. Det følger med forslag på aktiviteter til hver fortelling, samt en faktadel som utdyper temaene. Faktadelen er tenkt som kompetanseheving for barnehagelærere og lærere i småskolen, samt andre voksne.
Heftet er blitt til gjennom et samarbeid mellom Várdobáiki språksenter, Márkománák samisk barnehage i Tjeldsund kommune, Murmansk barnehage nr. 136, Murmansk pedagogiske college og Lujávri samisk kultursenter i Lovozero kommune i Russland.
Boken er i A3-format og har fargerike illustrasjoner som gjør den egnet til fortellerstunder. Kunstbildene er laget av Drozdov Vladislav ved Murmansk pedagogiske college. Tekst på nordsamisk og norsk. Ann-Mari Thomassen og Sigrid Schrøder er redaktører.
Heftet Meahcceeallit, lottit ja guolit er bildeordbok på nordsamisk hvor vi blir vi kjent med dyrene, fuglene og fiskene i Sápmi.
Dyr, fugler og fisk jaktes og fanges først og fremst for matauk.
Heftet er rikt illustrert med fargerike bilder med fakta. Bak i heftet er det ordregister med forklaring og norsk oversettelse.
Gitt ut i serien Sámi luonddunamahusat.
Illustrert av Elisabeth C. Andreassen. For førskolebarn.
Meahcceelliid, lottiid ja eanaš guliid mii ávkkástallat vuosttažettiin biebmun. Meahcceeallit, lottit ja guolit-girjjáš bokte oahpásnuvat meahcceelliide, lottiide ja guliide mat gávdnojit Sámis.
Girjjážis leat ivdnás govat meahcceelliid, lottid ja guliid dieđuiguin, ja sátneregister masa leat čállon buot dárogiel namat.