Bivvat er det lulesamiske ordet for å holde seg varm. Bivvat er også navnet på Lena Viltok og Lena Kuoljok Linds dokumentasjonsprosjekt om tradisjonelle samisk klær og bruksområder for reinskinn, bellinger og pels i lulesamisk område.
Listen inneholder lulesamiske og svenske ord som har tilknytning til dokumentasjonen. Noen av ordene har flere betydninger enn de som angis i lista. De har tatt med de betydningene som er relatert til emnet. Ordlista inneholder også noen nordsamiske ord.
ISBN: 978-91-531-3114-4. Lena Viltok och Lena Kuoljok Lind, 2024. 22 sider. Heftet. 179 SEK.
Lærebok som er i tråd med vedtatt læreplan for videregående opplæring i reindriftsfag. Vg2 Reindrift og Vg3 Reindriftsfag er en del av faget naturbruk. Nordsamisk tekst.
Temaer er naturgrunnlaget for reindriften, praktisk reindrift, reindrift som næring, og sikkerhet og kvalitet i reindriften Disse elementene er også grunnpilaren i læremiddelprosjektet.
Læremiddelet består av lærebok, øvingshefte og nettbasert ressurs
Njávešeani árbi oahpponeavvobuvtta fátmmasta prográmmafágaid boazodoallu-fágas. Dát čuovvu boazodoallofága dohkkehuvvon oahppoplána joatkkaoahppu 2. Jo2 Boazodoallu ja Jo3 Boazodoallofága leaba oassi luonddudoallofágain. Oahppoplána vuođul leat boazodoalu luondduvuođđu, geavatlaš boazodoallu, boazodoallu ealáhussan, ja sihkarvuohta ja kvalitehta boazodoalus Jo2 Boazodoallu guovddášoasit. Dat oasit leat maiddái oahpponeavvobuktaga vuođđogeađgi.
Oahppobuvtta čuovvu gávcci jahkejuogu. Dat álgá miesi šaddamiin, ja loahpahuvvá boazodoallodieđáhusain mii eiseváldi mihtuid mielde čilge mo ealáhusain lea mannan.
Juohke kapihttal girjjis gokčá dan mii oahppoplánas lunddolaččat heive ain guđege áigodahkii. Dakkár fáttát ja barggut mat iešalddis eai čatnašuva dušše dihto áigodahkii, leat biddjojuvvon gosa orrot heiveme.
Njávešeani árbi oahpponeavvobuktagis leat:oahppigirji, oahppigirji digitálagirjin hárjehallangihppagaš ja neahttaresursa.
Sørsamisk oversettelse av Lär dig klockan (2022) – en aktivitetsbok for aldersgruppen 3-6 år.
Lær deg klokka sammen med Pettson og Findus.
Oversatt til sørsamisk av Ajlin J. Kråik. Illustrasjoner av Sven Nordqvist og tekst av Anja Eriksson. Gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.
Sørsamisk oversettelse av Siffror och former (2022) som er en aktivitetsbok for aldersgruppen 3-6 år.
Med tall og former i fokus og Findus i spissen, er dette en perfekt bok før skolestart. Hjelp til med å telle hvem som kan laste flest epler i trillebåren, finn ut hvilke ting i snekkerverkstedet som er lengst og kortest, tulle rundt i labyrinter og tell gomper sammen med favorittfigurene Pettson og Findus.
Illustrasjoner av Sven Nordqvist og tekst av Aja Eriksson. Oversatt til sørsamisk av Ajlin J. Kråik. Tilhører serien Pyssla med Pettson och Findus.
Gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.
I denne boka får du gjennom bilder og forklaringer lære å lage pulk etter en tornesamisk modell. Prosessen beskrives fra innhenting av råstoff til pulken er klar til bruk.
Forfatter er den allsidige duojaren Heaikka Nihke Duommá Nils Biehte – Nils Per Partapuoli.
Boken inneholder også en kort historisk artikkel om pulkbruk skrevet av forfatterens datter Ánná Káisá Partapuoli.
Girječálli Heaikka Nihke Duommá Nils Biehte, Nils Per Partapuoli, lea máŋggabealat duojár. Su duojit leat sihke ođđamállet čábbát hervejuvvon čiŋat ja niibbit, ja ovddeš atnubiergasat dego náhpit, nállogoađit, bargoniibbit ja gietkamat. Son lea nana árbedieđuguoddi gii gerresa lassin lea duddjon jávrevatnasiid ja meavrresgáriid.
Girjjis lea nai oanehis historjjálaš oassi gerresiid ja daid geavaheami birra, maid girječálli nieida Ánná Káisá Partapuoli lea čállán.
En bildebok for barnehagebarn og barn i småskolen. Boken kombinerer fortelling og fakta. Her lærer vi om hvordan samenes nasjonaldag kan markeres, og ikke minst om bakgrunnen for den.
Det er 6. februar, og Ole og Hannah feirer samenes nasjonaldag. I år har Ole og bestemor laget en hemmelig overraskelse til festen, og alle gleder seg til at Ole skal låse opp døra så de kan få se hva de to har funnet på. Men så mister han nøkkelknippet …
Boka kombinerer fortelling og fakta, og vi blir kjent med den samiske veiviseren Elsa Laula Renberg, en av initiativtakerne til det første samiske landsmøtet i 1917.
Perfekt til markering av samenes nasjonaldag i barnehage og skole. Fra forlagets side kan gratis pedagogisk materiale lastes ned. Illustrert av Kine Yvonne Kjær. Den er også tilgjengelig som e-bok.
Den dekker alle kompetansemålene i læreplanen (Duodji KHV02-02). I tillegg til denne grunnboka finnes det digitale filmer med oppgaver og lærerveiledning, som er tilgjengelig på Solum Bokvennens nettside (kurs.skolum.no).
Boken har mange bilder som viser deg hva du lager ulike duodjimaterialer.
Har egne kapitler om blant annet rotsløyd, arbeid med sennagress, skinnarbeid, hornarbeid, kråkesølvdekor, strikking, fletting, båndveving og tinntrådarbeid.
Nordsamisk tekst.
Inger Anita Smuk er duojár og er fra Nesseby. Hun er også reindriftsutøver og leder Verdens Reindeer Herders’ organisasjon (The Association of World Reindeer Herders).
Gry-Kristina Fors Spein er født i Oslo, hennes fars slekt er fra Øksfjordbotn, der hun også er delvis oppvokst. Speina har fag og meisterbrev i duodji, og også hovedfag i duodji. I tillegg har hun mastergrad i kuratorarbeid og jobber som kurator.
Duodji mu váimmus lea oahpponeavvo 8.–10. jahkeehkiide nuoraidskuvlla dásis. Dat gokčá buot gealbomihttomeriid oahppoplánas (Duodji KHV02-02) ja sisttisdoallá ovtta vuođđogirjji, digitála filmmaid bargobihtáiguin ja oahpaheaddjebagádusa, maid sáhttá gávdnat Solum Bokvennen neahttasiiddus (kurs.skolum.no).
Girjjis leat ollu govat mat čájehit movt don rahkadat iešguđetge lágan duodjeávdnasiid.
Inger Anita Smuk lea duojár ja lea Unjarggas eret. Son lea maiddái boazodoalli ja jođiha Máilmmi boazodoalliid organisašuvnna (The Association of World Reindeer Herders).
Gry-Kristina Fors Spein lea riegádan Osloves, su áhči sohka lea Ákšovuonbađas eret, gos son maiddái lea belohahkii bajásšaddan. Speinas lea fága ja meašttirreivve duojis, ja maiddái váldofága duojis. Dasa lassin lea sus mastergráda kuráhtorbargguin ja bargá kuráhtoriin.
Ny utgave av Nickel og Sammallahtis Nordsamisk grammatikk. Med forklaringer på norsk.
Boka tar sikte på å beskrive grunnstrukturene i nordsamisk. Bokens fire deler tar for seg Bokstav og ord, Formlære og ubøyelige ord, Setningslære med framstillingen av den nyeste forskningen samt Orddannelse.
Grammatikken skal brukes i skolen, og det er lagt vekt på å presentere stoffet på en enkel og utførlig måte.
Den nye setningslæren beskriver ordenes gjensidige forbindelser på grunnlag av deres betydning, og bruker bare et minimum av elementer som man ikke kan observere direkte.
Første utgave ble gitt ut i 1990. Dette er 3. utgave. 1. opplag.
Davvisámegielgrámmatihkka dárogiel čilgehusaiguin. Girji čilge davvisámegiela vuođđostruktuvrraid. Girjji njeallje oasi leat Bustávat ja sánit, Hápmeoahppa ja sojakeahtes sánit, Cealkkaoahppa mii ovdanbukto ođđaseamos dutkama vuođul ja Sátneráhkadeapmi.
Grámmatihka galgá geavahit skuvllas, ja das deattuhuvvo ovdanbuktit áššiid álkes ja bienalaš láhkai. Ođđa cealkkaoahppa čilge sániid siskkáldas gaskavuođaid mearkkašumiid vuođul, ja atná dušše moadde elemeantta maid olmmoš ii sáhte njuolga oaidnit.
Siv Romsdal kommer fra Nordkapp i Finnmark, med aner i Porsanger. Først i voksen alder har hun blitt bevisst sin egen sjøsamiske identitet. Som i så mange familier har denne delen av historien blitt stuet vekk og delvis glemt i kjølvannet av fornorskningspolitikken.
Men på mange loft kan man finne spor etter samiske håndverkstradisjoner i gamle plagg eller eldre fotografier. Siv tar utgangspunkt i arbeidet kvinner før henne har lagt ned for å bevare og bringe videre arven fra deres formødre.
På sin reise i garn og farger har hun utviklet strikkeplagg som tar opp i seg detaljer fra gamle samiske mønstre. Og hun har latt seg inspirere av naturen og kulturen hun er vokst opp i til å lage nye strikkedesign. Reisen går gjennom mørketid og nordlys, moltemyr og sommervidde, til Karesuando, Máze, Varanger, Jukkasjärvi, Billefjord og Kautokeino.
Resultatet er en fest i farger og mønstre som passer like godt på vidda som i byen. Boka inneholder strikkeoppskrifter på både gensere, kofter, sokker og votter.
Christina Gjertsen fra Lakselv har gitt ut oppfølger til Strikk fra nord (2022).
Denne boka inneholder oppskrifter på flotte strikkeplagg til barn og unge i alderen 1-14 år. De er inspirert av den rike kvenske og samiske kulturarven og den vakre naturen i Finnmark. Alt strikkes i friske farger i godt ullgarn.
Friluftsentusiast Christina Gjertsen står bak designet og Instagramkontoen @sisuknitwear. Hun er strikkedesigner, journalist og fotograf.
Hun er født og oppvokst i Finnmark, og har røtter i både den kvenske og samiske kulturen. Familiebakgrunnen og naturen i Finnmark har vært inspirasjonskilder til alle strikkeoppskriftene i boka.
Den populære multebærgenseren, dvergbjørkmønsteret og andre design fra boka Strikk fra nord, finner du her som barneplagg. Oppskriftene har gode og enkle forklaringer som gjør dem enkle å strikke. Her finner du både gensere og tilbehør, og det er brukt garn i ulike tykkelser.
