Jubileumsbok gitt ut i anledning Sametingets 25-årsfeiring 9. oktober 2014. Marit Myrvoll har skrevet om Sametingets åpning i 1989. Deretter følger artikler skrevet av sametingspresidentene Ole Henrik Magga, Sven-Roald Nystø, Egil Olli og Aili Keskitalo.
Boka har også fagartikler om ulike temaer skrevet av blant andre Bård A. Berg (Sametinget og reindriften), Ann Ragnhild Broderstad og Else Grethe Broderstad (Flytting og urbanisering: Sápmi i forandring), Eva Josefsen (Likestilling på Sametinget gjennom 25 år), Gunvor Guttorm (Duodji – kultur- og identitetsbærer og næring), Steinar Pedersen (Sametinget og fiskeriene 1989-2013), Jon Todal (Samisk språkpolitikk – nyttar det?) og Ragnhild Nystad (Likestilling i samisk ånd).
Vedlagt en oversikt med bilder og navn på medlemmene av de syv forskjellige sametingene i perioden 1989-2017 og Carten Smiths 13 teser lagt fram ved Sametingets samling 27. februar 1996.
Boka har parallelltekst på nordsamisk og norsk.
ISBN: 978-82-91200-19-4. Sámediggi, 2014. 307 s. Innb. 300.-
Stikkord: minoritetspolitikk
-
Sámediggi 25 jagi/Sametinget 25 år : 1989-2014
-
Sámi Stories – Art and Identity of an Arctic People
Denne sommeren vises utstillingen Sámi Stories: Art and Identity of an Arctic People i New York. Den formidler samisk historie, samfunn og kunst, og er produsert i forbindelse med den norske Grunnlovens 200-års jubileum.
I den anledning har Orkana akademisk har gitt ut to bind i samarbeid med Nordnorsk Kunstmuseum og Tromsø Museum som har laget utstillingen. Dette bindet er laget i samarbeid med Tromsø museum og Marit Anne Hauan er redaktør. Engelsk tekst.
Utstillingsdelen som Tromsø Museum presenterer har som hovedtema medborgeridentitet og identitets- forvaltning og er produsert i samarbeid med Senter for nordlige folk og Institutt for statsvitenskap, UiO.
Boka inneholder følgende artikler:
Marit Anne Hauan: Sámi stories – identity of an arctic people
Ole Henrik Magga: Policy and the Sámi language
Anne Julie Semb: The bicentenary, Sámi fellow citizens and dual public sphere
Terje Brantenberg: Politics of belonging
Lill Tove Fredriksen: Sámi literature in motion
Ola Graff: Yoik – The traditional folk music of the Sámi people
Nils Oskal: The character of the milk bowl as a separate world
Dikka Storm and Kjellaug Isaksen: Duodji – Dáidda
Dikka Storm: Object catalogue
ISBN 978-82-8104-237-7. Orkana akademisk, 2014. 108 s. innb. 325.- (kan bl.a. kjøpes gjennom haugenbok.no og adlibris.com) -
Ketil Zachariassen: Samiske nasjonale strategar – samepolitikk og nasjonsbygging 1900–1940, Isak Saba, Anders Larsen og Per Fokstad
Samiske nasjonale strategar er den første samlede framstillingen av den politiske kampen for samisk språk og kultur på første halvdel av 1900-tallet. Den er basert på omfattende ny forsking om den samiske opposisjonens deltakelse i det samiske og norske ordskiftet, både lokalt og nasjonalt. Den utfordret den norske skole- og fornorskingspolitikken, synet på forholdet mellom folk, nasjon og kultur og forestillingen om Norge som en homogen stat.Boka presenterer ny kunnskap om de fremste samiske strategene – Isak Saba, Anders Larsen og Per Fokstad, samisk og norsk politisk historie, om statsråd J. K. Qvigstad, fornorskingspolitikken, arbeiderbevegelsen i Nord- Norge og om norsk minoritetspolitikk.
Boka er basert på Ketil Zachariasens doktoravhandling fra 2011 ved Universitetet i Tromsø – Samiske nasjonale strategar – den samepolitiske opposisjonen i Finnmark, ca. 1900-1940
Samiske nasjonale strategar (forskning.no, 30.03.12)
Norsk kulturråd kjøper inn Samiske nasjonale strategar (CálliidLágádus)
ISBN: 978-82-8263-117-4. ČálliidLágádus, 2012. 368 s. 300.-
-
Gunnar E. Kristiansen: han Larsen – sjøsamisk lærer, redaktør, forfatter og forsker
Várdobáiki samisk senter i Evenes har lansert sin egen skriftserie. Det første bidraget i skriftserien er skrevet av Gunnar E. Kristiansen og skildrer historien om sjøsamen Anders Larsen, lærer og forfatter som kjempet en livslang kamp mot assimilerings- og fornorskningenspolitikken rettet mot samene. Anders Larsen var opprinnelig fra Segelvik i Kvænangen, men giftet seg med tiden til Sørvik i Harstad kommune. Larsen er mest kjent for å ha skrevet den første samiske romanen Bæivve-alggo, som kom ut i 1912. Han var også redaktør av den første samiske avisa Sagai muitalægje (1904-1911). Framstillingen fokuserer spesielt på hans samepolitiske virke i Sør-Troms.Monsens bestefar likte denne avisa (NRK Sámi Radio)
Várdobáiki, 2010. 110.- (bestilles via e-post: post@vardobaiki.no eller tlf: 76 98 50 20)
-
Gunnar E. Kristiansen: han Larsen – sjøsamisk lærer, redaktør, forfatter og forsker
Várdobáiki samisk senter i Evenes har lansert sin egen skriftserie. Det første bidraget i skriftserien er skrevet av Gunnar E. Kristiansen og skildrer historien om sjøsamen Anders Larsen, lærer og forfatter som kjempet en livslang kamp mot assimilerings- og fornorskningenspolitikken rettet mot samene. Anders Larsen var opprinnelig fra Segelvik i Kvænangen, men giftet seg med tiden til Sørvik i Harstad kommune. Larsen er mest kjent for å ha skrevet den første samiske romanen Bæivve-alggo, som kom ut i 1912. Han var også redaktør av den første samiske avisa Sagai muitalægje (1904-1911). Framstillingen fokuserer spesielt på hans samepolitiske virke i Sør-Troms.Monsens bestefar likte denne avisa (NRK Sámi Radio)
Várdobáiki, 2010. 110.- (bestilles via e-post: post@vardobaiki.no eller tlf: 76 98 50 20)
-
Kaisa Johanna Maliniemi: Arkivdokumentene forteller – to kommuner – to typer minoritetspolitikk
Prosjektet «Minoriteter i offentlige arkiver – en undersøkelse av minoritetskulturers plass i offentlige arkiver», har hatt som mål å undersøke samer og kveners møte med myndighetene i Nordreisa og Kistrand (Porsanger), og hvordan dette møtet nedfeller seg i skriftlige dokumenter i kommunenes arkiver spesielt. Prosjektet er finansiert av ABM-utvikling, som er gjennomført av Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP) med Kaisa Maliniemi som prosjektleder og forsker.
Publikasjonen er en kortversjon av den fullstendige rapporten fra prosjektet: Hva arkivene skjulte – en undersøkelse av kvensk og samisk i offentlige arkiver i Kistrand (Porsanger) og Nordreisa 1865-1984.
Arkivdokumentene forteller – to kommuner – to typer minoritetspolitikk (elektronisk versjon)
ISBN: 978-82-8105-084-6. ABM-utvikling, 2010. ABM-skrift #65. 114 s.
-
Kaisa Johanna Maliniemi: Arkivdokumentene forteller – to kommuner – to typer minoritetspolitikk
Prosjektet «Minoriteter i offentlige arkiver – en undersøkelse av minoritetskulturers plass i offentlige arkiver», har hatt som mål å undersøke samer og kveners møte med myndighetene i Nordreisa og Kistrand (Porsanger), og hvordan dette møtet nedfeller seg i skriftlige dokumenter i kommunenes arkiver spesielt. Prosjektet er finansiert av ABM-utvikling, som er gjennomført av Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP) med Kaisa Maliniemi som prosjektleder og forsker.
Publikasjonen er en kortversjon av den fullstendige rapporten fra prosjektet: Hva arkivene skjulte – en undersøkelse av kvensk og samisk i offentlige arkiver i Kistrand (Porsanger) og Nordreisa 1865-1984.
Arkivdokumentene forteller – to kommuner – to typer minoritetspolitikk (elektronisk versjon)
ISBN: 978-82-8105-084-6. ABM-utvikling, 2010. ABM-skrift #65. 114 s.
-
Kaisa Johanna Maliniemi: Hva arkivene skjulte – en undersøkelse av kvensk og samisk i offentlige arkiver i Kistrand (Porsanger) og Nordreisa 1865-1948
Boka er den endelige rapporten fra et forskningsprosjekt om minoriteter i offentlige arkiv, utført av Kaisa Johanna Maliniemi på oppdrag fra Landslaget for lokal- og privatarkiv. Prosjektet ble finasiert av ABM-utvikling og Norsk kulturråd. Maliniemi har gjennomført systematiske undesøkelser av arkivene i Nordreisa og Kistrand (Porsanger), som har resultert i ny informasjon om om samers og kveners relasjoner til lokalforvaltningen i disse to kommunene.
Dokumentene fra de to undersøkte kommunene viser at fornorskingens strenghet, hvordan den rammet forskjellige folkegrupper,og variasjoner fra kommune til kommune. I Nordreisa ble det drevet streng språkpolitikk der det ikke ble gjort noen forskjell mellom samer og kvener. I Kistrand, derimot, var det flere smutthull i den nasjonale språkpolitikken og i hvordan den ble iverksatt i kommunen. Kistrand kommunes arkiv inneholder en stor mengde samisk- og kvenskspråklige dokumenter.
Se omtale i Bok og bibliotek: http://www.bokogbibliotek.no/index.php?option=com_content&task=view&id=1020Omtale i tidsskiftet Arkiv: Gudmund Valderhaug: En milepæl
ISBN: 978-82-997932-3-0. AMB-Media, 2010. 291 s. Kr. 275,-. (bestilles fra: post@abm-media.no)
-
Kaisa Johanna Maliniemi: Hva arkivene skjulte – en undersøkelse av kvensk og samisk i offentlige arkiver i Kistrand (Porsanger) og Nordreisa 1865-1948
Boka er den endelige rapporten fra et forskningsprosjekt om minoriteter i offentlige arkiv, utført av Kaisa Johanna Maliniemi på oppdrag fra Landslaget for lokal- og privatarkiv. Prosjektet ble finasiert av ABM-utvikling og Norsk kulturråd. Maliniemi har gjennomført systematiske undesøkelser av arkivene i Nordreisa og Kistrand (Porsanger), som har resultert i ny informasjon om om samers og kveners relasjoner til lokalforvaltningen i disse to kommunene.
Dokumentene fra de to undersøkte kommunene viser at fornorskingens strenghet, hvordan den rammet forskjellige folkegrupper,og variasjoner fra kommune til kommune. I Nordreisa ble det drevet streng språkpolitikk der det ikke ble gjort noen forskjell mellom samer og kvener. I Kistrand, derimot, var det flere smutthull i den nasjonale språkpolitikken og i hvordan den ble iverksatt i kommunen. Kistrand kommunes arkiv inneholder en stor mengde samisk- og kvenskspråklige dokumenter.
Se omtale i Bok og bibliotek: http://www.bokogbibliotek.no/index.php?option=com_content&task=view&id=1020Omtale i tidsskiftet Arkiv: Gudmund Valderhaug: En milepæl
ISBN: 978-82-997932-3-0. AMB-Media, 2010. 291 s. Kr. 275,-. (bestilles fra: post@abm-media.no)
