Rolf Inge Karlsen har skrevet en doktoravhandling om forholdet mellom læstadianismen og statskirken i Norge sett i lys av norske myndigheters fiendebilde av kvenene og læstadianismen. Undersøkelsen er avgrenset til tidsrommet 1870–1940 og geografisk til prestegjeldene Lyngen og Vadsø som lå i sikkerhetspolitiske pressområder, og som hadde betydelig kvensk bosetting samtidig som læstadianismen stod sterkt begge steder.
Avhandlingen viser at norske myndigheters fiendebilde av kvener og læstadianere gjennom undersøkelsesperioden var tredelt. Først og fremst ble fiendebildet knyttet til den sikkerhetspolitiske trussel omtalt som “den finske fare”, videre til en religiøs trussel av annerledes troende og til sist til en etnisk trussel mot den kulturnasjonen myndighetene ville bygge. I avhandlingen er det særlig den religiøse dimensjonen som er drøftet.
Elektronisk tilgang via Munin: Religion og fiendebilder: læstadianismen, statskirken og kvenene 1870-1940
Universitetet i Tromsø, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, Institutt for historie og religionsvitenskap, 2013. 356 s.
Stikkord: religion
-
Rolf Inge Larsen: Religion og fiendebilder – læstadianismen, statskirken og kvenene 1870-1940
-
Rune Blix Hagen: The Sami – Sorcerers in Norwegian History – Sorcery Persecutions of the Sami
I 1692 ble noaidien og reindriftssamen Anders Poulsen fra Utsjok dømt til døden i Vadsø. Saken mot Poulsen er den siste alvorlige trolldomsprosessen blant de mange noaidi-sakene mot samer i Finnmark på 1600-tallet. Hagen setter lys på dette mørke mørke kapitlet i norsk historie.Hagen er historiker og har skrevet en rekke artikler og kronikker om hekseforfølgelsene i Norge og Europa.
Heftet er engelsk oversettelse av Samer er trollmenn i norsk historie – trolldomsforfølgelsene av samer (2005).
At the court session in Vadsø in February 1692, the noaidi and reindeer-herding Sami Anders Poulsen – Poala-Ánde – from Utsjok-Varanger was sentenced to death and to be «burned alive at the stake» for having «practiced the wicked and ungodly art of sorcery». The trial of Poulsen is the last serious legal proceeding for witchcraft among the many noaidi cases of Sami in Finnmark in the 1600s. This is the dark chapter in Norwegian and Sami history examined by Rune Blix Hagen in this account.
ISBN: 978-82-8263-114-3. CálliidLágádus, 2012. 140.-
-
Håkan Rydving: Tracing sami traditions – in search of the indigenous religion among the western sami during the 17th and 18th centuries
Boka har samenes naturreligion på 1600 og 1700-tallet som tema. Den foreslår en terminologi for offerstedene og argumenterer for at enhver tolkning av figurene på de samiske trommene må baseres på de bevarte forklaringene til eierne. Rydving presenterer en hypotese om sammenhenger mellom og geografisk fordeling av beretninger skrevet av misjonærene og gir eksempler på hvordan terminologier, dialektgeografi og stedsnavn kan brukes som supplement til andre kilder. Engelsk tekst.
Håkan Rydving er professor ved institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen.
This book is about indigenous religion of the Western Sami during the 17th and 18th century. It proposes a terminology for the places of sacrifice, argues that any interpretation of the figures on Sami drums must be based on the preserved explanations of the owners, presents a hypothesis concerning the interrelations and geographical distribution of the accounts written by missionaries, and gives examples of how terminologies, dialect geography, and place names can be used to supplement other sources. With references.
ISBN: 9788270995431. Novus: The institute for comparative research in human culture, 2010. Innb. 168 s. (kan kjøpes gjennom bl.a. gjennom haugenbok.no eller bokkilden.no)
-
Håkan Rydving: Tracing sami traditions – in search of the indigenous religion among the western sami during the 17th and 18th centuries
Boka har samenes naturreligion på 1600 og 1700-tallet som tema. Den foreslår en terminologi for offerstedene og argumenterer for at enhver tolkning av figurene på de samiske trommene må baseres på de bevarte forklaringene til eierne. Rydving presenterer en hypotese om sammenhenger mellom og geografisk fordeling av beretninger skrevet av misjonærene og gir eksempler på hvordan terminologier, dialektgeografi og stedsnavn kan brukes som supplement til andre kilder. Engelsk tekst.
Håkan Rydving er professor ved institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen.
This book is about indigenous religion of the Western Sami during the 17th and 18th century. It proposes a terminology for the places of sacrifice, argues that any interpretation of the figures on Sami drums must be based on the preserved explanations of the owners, presents a hypothesis concerning the interrelations and geographical distribution of the accounts written by missionaries, and gives examples of how terminologies, dialect geography, and place names can be used to supplement other sources. With references.
ISBN: 9788270995431. Novus: The institute for comparative research in human culture, 2010. Innb. 168 s. (kan kjøpes gjennom bl.a. gjennom haugenbok.no eller bokkilden.no)
-
Johan Turi: Min bok om samene
Endelig har Johan Turis kjente klassiker Muitalus sámiid birra fra 1910 kommet ut på norsk, 101 år etter at den først utkom på nordsamisk og dansk. Den er kjent som den første samiskspråklige boka skrevet av en same og er oversatt til tysk, svensk, engelsk, fransk, finsk, ungarsk, italiensk og japansk. Boka er oversatt til norsk språkdrakt av Harald O. Lindbach.Johan Turi var født i Kautokeino i 1854, men flyttet med familien til Sverige på 1870-tallet. Flyttingen var et resultat av grensestengningen mellom Norge og Finland, som førte til at norsk rein ikke lenger fikk bruke tidligere vinterbeiter i Finland. Grensestengningen var en av årsakene til Kautokeino-opprøret i 1852, der Johan Turis far stod på motsatt side av opprørerne. Boka har et eget kapittel om opprøret og skjebnen til de som tilbrakte mange år i fengsel.
Her skildres reindriftssamenes liv på begynnelsen av 1900-tallet med utgangspunkt i den frodige muntlige beretterkunsten blant samene. Den gir verdifulle innblikk i samiske skikker, jakt, tro, sagn og fortellinger, joik og folkemedisin. Boka inneholder også flotte illustrasjoner av Turi selv. Muitalus samiid birra ble til gjennom et unikt samarbeidsprosjekt mellom Turi og den danske kunstneren og folkelivsforskeren Emilie Demant som var den som oppmuntret han til å skrive boka. Emilie oversatte Johans tekst til dansk. Gruvedirektør Hjalmar Lundbohm ved LKAB finansierte utgivelsen av boka.
Min bok til samene er norsk oversettelse av den versjonen av Muitalus Sámiid birra som ble gitt ut i praktutgave av ČálliidLágádus i 2010, i forbindelse med 100-markeringen av bokens utgivelse. Forord er skrevet av Harald Gaski.
ISBN: 978-82-8263-062-7. ČálliidLágádus, 2011. 395.- (kan også kjøpes gjennom haugenbok.no)
-
Johan Turi: Min bok om samene
Endelig har Johan Turis kjente klassiker Muitalus sámiid birra fra 1910 kommet ut på norsk, 101 år etter at den først utkom på nordsamisk og dansk. Den er kjent som den første samiskspråklige boka skrevet av en same og er oversatt til tysk, svensk, engelsk, fransk, finsk, ungarsk, italiensk og japansk. Boka er oversatt til norsk språkdrakt av Harald O. Lindbach.Johan Turi var født i Kautokeino i 1854, men flyttet med familien til Sverige på 1870-tallet. Flyttingen var et resultat av grensestengningen mellom Norge og Finland, som førte til at norsk rein ikke lenger fikk bruke tidligere vinterbeiter i Finland. Grensestengningen var en av årsakene til Kautokeino-opprøret i 1852, der Johan Turis far stod på motsatt side av opprørerne. Boka har et eget kapittel om opprøret og skjebnen til de som tilbrakte mange år i fengsel.
Her skildres reindriftssamenes liv på begynnelsen av 1900-tallet med utgangspunkt i den frodige muntlige beretterkunsten blant samene. Den gir verdifulle innblikk i samiske skikker, jakt, tro, sagn og fortellinger, joik og folkemedisin. Boka inneholder også flotte illustrasjoner av Turi selv. Muitalus samiid birra ble til gjennom et unikt samarbeidsprosjekt mellom Turi og den danske kunstneren og folkelivsforskeren Emilie Demant som var den som oppmuntret han til å skrive boka. Emilie oversatte Johans tekst til dansk. Gruvedirektør Hjalmar Lundbohm ved LKAB finansierte utgivelsen av boka.
Min bok til samene er norsk oversettelse av den versjonen av Muitalus Sámiid birra som ble gitt ut i praktutgave av ČálliidLágádus i 2010, i forbindelse med 100-markeringen av bokens utgivelse. Forord er skrevet av Harald Gaski.
ISBN: 978-82-8263-062-7. ČálliidLágádus, 2011. 395.- (kan også kjøpes gjennom haugenbok.no)
-
Kerttu Vuolab: Paradisets stjärna
Paradisets stjärna er en svensk oversettelse av Kerttu Vuolabs eventyrroman Bárbmoáirras fra 2008. Forfatteren hun har flettet sammen eventyrromanen med tre tids-tråder. Ved hjelp av fiksjonen vil hun formidle myter, eventyr og fortellinger fra fortid og nåtid til kommende generasjoner, slik at også de får del i forfedrenes rike fortellertradisjon.Vi følger barna, Siggá, Duommá og Sáriggá, som blir veiledet av mytene, eventyrene og fortellingene, men blir også hjulpet av Gieddegašgálgu, en allvitende skytsånd som gir råd til menneskene. Kerttu Vuolab har selv illustrert boka.
Boka var nominert til Nordisk råds litteraturpris 2011 for det samiske språkområdet: Kerttu Vuolab (Det samiske språkområdet) (norden.org)
Paradistes stjärna lea máinnasromána. Son dáhtošii dáinna fikšuvnnain gaskkustit doložiid ja dálážiid, vai boahttebuolvvat maid besset muosáhit sámiid rikkis máinnasárbbi. Myhtat, máidnasat ja muitalusat dolvot lohkki sámiid eamioskku ipmiliid máilbmái. Dát bagadit ja rávvejit mánáid, Sikká, Duommá ja Sárikká. Gieddegašgálgu, gii diehtá buot, veahkeha maiddái sin.Vuolab lea illustreren girjji.
ISBN: 978-82-7374-482-1. Davvi girji, 2011. 315 s. 298.- (kan også kjøpes fra haugenbok.no)
-
Kerttu Vuolab: Paradisets stjärna
Paradisets stjärna er en svensk oversettelse av Kerttu Vuolabs eventyrroman Bárbmoáirras fra 2008. Forfatteren hun har flettet sammen eventyrromanen med tre tids-tråder. Ved hjelp av fiksjonen vil hun formidle myter, eventyr og fortellinger fra fortid og nåtid til kommende generasjoner, slik at også de får del i forfedrenes rike fortellertradisjon.Vi følger barna, Siggá, Duommá og Sáriggá, som blir veiledet av mytene, eventyrene og fortellingene, men blir også hjulpet av Gieddegašgálgu, en allvitende skytsånd som gir råd til menneskene. Kerttu Vuolab har selv illustrert boka.
Boka var nominert til Nordisk råds litteraturpris 2011 for det samiske språkområdet: Kerttu Vuolab (Det samiske språkområdet) (norden.org)
Paradistes stjärna lea máinnasromána. Son dáhtošii dáinna fikšuvnnain gaskkustit doložiid ja dálážiid, vai boahttebuolvvat maid besset muosáhit sámiid rikkis máinnasárbbi. Myhtat, máidnasat ja muitalusat dolvot lohkki sámiid eamioskku ipmiliid máilbmái. Dát bagadit ja rávvejit mánáid, Sikká, Duommá ja Sárikká. Gieddegašgálgu, gii diehtá buot, veahkeha maiddái sin.Vuolab lea illustreren girjji.
ISBN: 978-82-7374-482-1. Davvi girji, 2011. 315 s. 298.- (kan også kjøpes fra haugenbok.no)
-
Marit Myrvoll: Bare gudsordet duger: om kontinuitet og brudd i samisk virkelighetsforståelse
Doktoravhandling levert ved Universitetet i Tromsø, Institutt for arkeologi og sosialantropologi høsten 2010.Avhandlingen er en studie av religiøsitet og tro i et samisk lokalsamfunn i dag, og er resultat av åtte måneders feltopphold i Måsske i Tysfjord i 1999. Myrvoll undersøker i hvilken forstand kontinuitet og brudd preger folks virkelighetsforståelse, avgrenset til religiøsitet og tro, og noen av de konsekvenser dette har for livet i dag. Pietistisk kristendom står sterkt i lokalsamfunnet, og den læstadianske førstefødte forsamlings troslære og verdigrunnlag preger livet. Forsamlingshuset er sentrum i det kristne fellesskapet.
Mange har sammenlignet læstadianernes rørelse med sjamanens transe i samisk religion. Myrvoll er uenig i dette synspunktet og konkluderer med at læstadianernes rørelse ikke er en videreførelse av sjamanens transe. Det finnes ikke noe bindeledd mellom disse religiøse fenomenene.
Sammendrag: http://www.ub.uit.no/munin/handle/10037/2967
Avhandlingen: http://www.ub.uit.no/munin/bitstream/handle/10037/2967/thesis.pdf?sequence=4
Samisk religion er død (NRK 08.03.11)
Universitetet i Tromsø, Institutt for arkeologi og sosialantropologi. September 2010. XII + 263 s.
-
Marit Myrvoll: Bare gudsordet duger: om kontinuitet og brudd i samisk virkelighetsforståelse
Doktoravhandling levert ved Universitetet i Tromsø, Institutt for arkeologi og sosialantropologi høsten 2010.Avhandlingen er en studie av religiøsitet og tro i et samisk lokalsamfunn i dag, og er resultat av åtte måneders feltopphold i Måsske i Tysfjord i 1999. Myrvoll undersøker i hvilken forstand kontinuitet og brudd preger folks virkelighetsforståelse, avgrenset til religiøsitet og tro, og noen av de konsekvenser dette har for livet i dag. Pietistisk kristendom står sterkt i lokalsamfunnet, og den læstadianske førstefødte forsamlings troslære og verdigrunnlag preger livet. Forsamlingshuset er sentrum i det kristne fellesskapet.
Mange har sammenlignet læstadianernes rørelse med sjamanens transe i samisk religion. Myrvoll er uenig i dette synspunktet og konkluderer med at læstadianernes rørelse ikke er en videreførelse av sjamanens transe. Det finnes ikke noe bindeledd mellom disse religiøse fenomenene.
Sammendrag: http://www.ub.uit.no/munin/handle/10037/2967
Avhandlingen: http://www.ub.uit.no/munin/bitstream/handle/10037/2967/thesis.pdf?sequence=4
Samisk religion er død (NRK 08.03.11)
Universitetet i Tromsø, Institutt for arkeologi og sosialantropologi. September 2010. XII + 263 s.
