Kategori: Oppslagsverk/Ohcangirjjit

  • Norsk-samisk lommeparlør

    norsk samisk lommeparlørI forbindelse med Sametingets språkkampanje ”Snakk samisk te mæ” er det gitt ut en lommeparlør med hverdagslige ord og fraser både på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk.

    Lommeparløren er spesielt rettet mot ungdom og er delt inn etter temaer – første steg, første møte, på skolen, hjemme hos mor, sammen med kamerater, i naturen, på fest og flørting.

    Bestill lommeparløren gratis fra: http://www.sametinget.no/Snakk-samisk-te-mae/Bestill-gratis-lommeparloer-armbaand-og-buttons

    Parløren er også mulig å laste ned i pdf-versjon: Samisk_Parlør

    Samediggi, 2014. 31 s. Heftet.

  • Inger Marie Gaup Eira & Maaren Palismaa: Hás čálát! Sámegiela veahkkegirjjáš

    has calatHás čálát! (kom igjen, skriv) omhandler morfologi og syntaks og er ment som en hjelp for de som studerer nordsamisk. Boken I tillegg er det et kapittel om aksent-a (á). Bakerst i boken fins en ordliste med noen sentrale grammatiske begrep.
    ISBN: 978-82-7601-200-2. Iđut, 2014. 144 s. 390.- (kan kjøpes bl.a gjennom haugenbok.no)

  • Victoria Harnesk: Smak på Sápmi

    smak på sapmiSamiske mat-tradisjoner og oppskrifter har tradisjonelt vært muntlige. Denne boken samler de på en ny måte, som ikke tidligere har vært gjort i Sverige. Med boken ønsker forfatteren å spre kunnskap om samisk mat og at den skal fungere som en inspirasjonskilde for de som ønsker å lage den. Innholdet er laget i samarbeid med samiske matprosjekt og produsenter fra svensk Sápmi. Svensk tekst.
    ISBN: 9789198163605. Slow Food Sápmi, 2014. 126 s. Innb. 138.- (fra adlibris.com)

  • Harry Solhaug: Gáiski – luondu ja ealáhus

    gaiskiTemaordliste med ord tilknyttet natur og næring brukt i Manndalen i Nord-Troms. Heftet er delt inn i under temaene natur og næring, landbruk og næring, fiske, leker og om tro. Til slutt følger en ordliste med alle ordene fra nordsamisk til norsk. Nordsamisk tekst.
    I mange samiske områder merker man daglig hvordan samiske ord innen landbruk og utmark blir mindre og mindre brukt. Blant den yngre generasjonen hører man nesten bare norske ord, når de skal utrykke seg om landbruk og utmark, og dette gjelder også den samisktalende befolkningen. Mange av de norske termene blir ofte brukt både i offentlig og privat sammenheng, som igjen gjør at det er disse termene som blir ”samisk” på en måte.
    Avdøde Ivar Vangen og Harry Solhaug, har samlet inn og bearbeidet mer enn 1100 ord og uttrykk, innenfor faget landbruk og utmark i perioden 2000 – 2002. Etter at Ivar Vangen døde har Harry Solhaug sammen med Samisk språksenter i Kåfjord gjort ferdig dette arbeidet.
    Mearragátti olbmot leat dološ áiggiid rájis eallán das maid luondu sáhtii sidjiide addit, go sii meahcástedje ja čogge borramušaid meahcis ja bivde vuona. Go ássamat ja eallinvuogit nuppástuvve, de olbmot ohppe eatnandoalu ja návetdoalu. Eatnandoallu ja guollebivdu, ealuid várreguohtumat ja meahccedoallu ledje gittalagaid.
    Ivar Vangen rohkki ja Harry Solhaug leaba jagis 2000 jahkái 2002 čoaggán ja válmmastan badjel 1100 sáni ja dajaldaga mat gullet eatnandollui ja meahci ávkin atnimii. Go Ivar Vangen jámii, de Harry Solhaug lea ovttasráđiid Sámi Giellaguovddážiin válmmastan dáid giellaávdnasiid.
    Gáivuona suohkan – Sámi giellaguovddáš/Dávvi Álbmogiid Guovddáš, 2013. 30 s. Heftet. 50.-

  • Máret-Ánne Magga, Ristenrávdná Magga: Borramušat bohccos

    BORRAMUSAT-BOHCCOS
    I boken Borramušat bohccos er reindriftssamenes tradisjonelle levemåte med slakting av rein og matlaging beskrevet. Boken er ment som kildemateriell og som lærebok for ungdoms- og videregående skole, men den kan også brukes som håndbok i hjemme. Nordsamisk tekst.
    Borramušat bohccos – girjái leat govvejuvvon boazosámiid árbevirolaš láhttenvuogit bohcco njuovvamis ja borramuša ráhkadeamis. Girji lea oaivvilduvvon gáldun ja oahppogirjin badjedássái ja ámmátskuvllaide, muhto heive bures giehtagirjin maiddái ruoktot.
    ISBN:  978-95-2441-114-1. Samediggi, 2013 149.- (kan kjøpes gjennom karabok.no)

  • Mikael Svonni: Davvisámegiela – ruoŧagiela, ruoŧagiela – davvisámegiela sátnegirji/Nordsamisk – svensk, svensk – nordsamisk ordbok

    satnegirji-ordbokFor første gang gis det en en stor nordsamisk-svensk/Svensk-nordsamisk ordbok.
    Ordboken inneholder mer en 15 000 samiske søkeord med både tradisjonelle og nye samiske ord. I den samisk-svenske delen er det for noen ord eksempler på hvordan de kan anvendes. Innbundet.
    Lea vuosttas geardde goassege go stuorit davvisámegiela-ruoŧagiela sátnegirji addojuvvo olggos. Norgga ja Suoma bealde gal leat boahtan olggos stuorit davvisámegiela sátnegirjjit, main sámi sánit leat jorgaluvvon dáru- dahje suomagillii.
    Svonni sátnegirjjis leat badjel 15 000 ohcansáni. Sátnegirjjis leat sihke árbevirolaš ja ođđa sámi sánit. Sámi-ruoŧa oasis leat muhtin sániide addojuvvon ovdamearkkat, got dat sáhttet geavahuvvot. Sátnegirjjis leat maiddá ruoŧagielsániin sojahangehčosat.
    ISBN 978-82-8263-122-8. ČálliidLágádus, 2013. 405 s. 400.-

  • Sámi-dáru sátnegirji / Samisk-norsk ordbok og Norsk-samisk ordbok / Dáru-sámi sátnegirji – digital versjon

    ordbok-200x150

    Davvi girji har nå gjort Samisk-norsk-samisk ordbok tilgjengelig digitalt. Ordboka er digitalisert utgave av «Sámi-dáru sátnegirji / Samisk-norsk ordbok» (1995) og «Norsk-samisk ordbok /Dáru-sámi sátnegirji» (2000). Den digitale ordboka finner du her: http://533.davvi.no

    Du finner den også under fanen «Nettprodukter» øverst på forsiden til Davvi Girjis nettsider.

    Sámi-Dáru-Sámi digitála sátnegirji lea almmuhuvvon. Dán sátnegirjji vuođđun lea «Sámi-dáru sátnegirji / Samisk-norsk ordbok» (1995) ja «Norsk-samisk ordbok /Dáru-sámi sátnegirji» (2000), mat dat leat digitaliserejuvvon.Digitála sátnegirjji gávnnat dáppe: http://533.davvi.no

    Gávnnat dan maiddái «Neahttabuktagat»-leavgga vuolde Davvi Girjji neahttasiiddu bajimuččas.

  • Ole Henrik Magga, Lajla Mattsson Magga: Sørsamisk grammatikk

    sørsamisk grammatikk Grammatikkbok for alle som er interessert i sørsamisk språk, som bruker språket, som vil lære språket, eller som arbeider med språket.  Boka har fem kapitler som tar for seg lydlære, bøyningslære, ordavledning, setningslære og bruken av ordformer i setninger. Det er lagt stor vekt på ordavledninger – hvordan lage nye ord av eksisterende ord.

    ISBN: 978-82-7374-855-3. Davvi girji, 2012. 235 s. 295. (kan kjøpes fra bl.a. haugenbok.no)

  • Heather Amry: Mu vuosttaš duhat sani

    Bilde-ordbok på nordsamisk. Boka inneholder tusen enkle ord med tilhørende illustrasjoner som viser ordenes betydning i praksis. Ordene er delt inn etter emne. Med stikkordregister. Boka vil derfor passe godt for barn og for de som lærer seg nordsamisk. Det er også en stimulerende bildebok for dem som ikke kan lese, og en levende kilde for nybegynnere når de skal finne ut hvorledes ord skal skrives. Illustrert av Stephen Cartwright. 2. oppl.

    Mu vuosttaš duhát sáni lea mánáide sátnebumbá. Girjjis leat beaivválaš sánit mat mánáide leat áigeguovdilat go leat oahpahallamen giela. Girji lea  dainna lágiin ahte govaid geahčadettiin lea álki ságastallat dáhpáhusaid birra, go stuorra ivdnegovain leat ollu detáljat. Dasto leat unnit govat main lea teaksta vuolde. Girji heive ge bures sihke mánáide vuollil skuvlaagi ja maiddá stuoribuidda geat leat hárjehallamen lohkat. Girjjis leat somás tevnnegat mat geasuhit unnimusaid. Girji addá sihke váhnemiidda ja oahppaheddjiide somás ja oahpalaš bottuid ovttas mánáiguin.

    Lulesamisk versjon: Muv vuostasj tuvsán bágo (2011)

    Sørsamisk versjon: Mov voestes 1000 baakoeh (2011)

    ISBN: 978-82- 513-0138-1. Fonna forl, 2011. 63 s. 180.- (kan kjøpes gjennom bl.a. haugenbok.no)

  • Heather Amry: Mu vuosttaš duhat sani

    Bilde-ordbok på nordsamisk. Boka inneholder tusen enkle ord med tilhørende illustrasjoner som viser ordenes betydning i praksis. Ordene er delt inn etter emne. Med stikkordregister. Boka vil derfor passe godt for barn og for de som lærer seg nordsamisk. Det er også en stimulerende bildebok for dem som ikke kan lese, og en levende kilde for nybegynnere når de skal finne ut hvorledes ord skal skrives. Illustrert av Stephen Cartwright. 2. oppl.

    Mu vuosttaš duhát sáni lea mánáide sátnebumbá. Girjjis leat beaivválaš sánit mat mánáide leat áigeguovdilat go leat oahpahallamen giela. Girji lea  dainna lágiin ahte govaid geahčadettiin lea álki ságastallat dáhpáhusaid birra, go stuorra ivdnegovain leat ollu detáljat. Dasto leat unnit govat main lea teaksta vuolde. Girji heive ge bures sihke mánáide vuollil skuvlaagi ja maiddá stuoribuidda geat leat hárjehallamen lohkat. Girjjis leat somás tevnnegat mat geasuhit unnimusaid. Girji addá sihke váhnemiidda ja oahppaheddjiide somás ja oahpalaš bottuid ovttas mánáiguin.

    Lulesamisk versjon: Muv vuostasj tuvsán bágo (2011)

    Sørsamisk versjon: Mov voestes 1000 baakoeh (2011)

    ISBN: 978-82- 513-0138-1. Fonna forl, 2011. 63 s. 180.- (kan kjøpes gjennom bl.a. haugenbok.no)