Senter for nordlige folk har gitt ut katalog til den kjente samiske billedkunstneren og poeten Synnøve Persens utstilling Terra incognita som ble åpnet under årets Riddu Riđđufestival.
I denne utstillingen utforsker Persen det ikke-gjenkjennelige i begrepet terra incognita. Gjennom bruk av et poetisk-abstrakt kunstnerisk språk gir hun oss sine forestillinger om det ukjente landet, landet som ikke er. Utstillingen er også en markering av Stortingets grunnlovsjubileum 2014 og har et spesielt fokus på den samiske nasjonsbyggingen hvor samiske kunstuttrykk og samiske kunstnerorganisasjoner spilte en veldig sentral rolle.
Katalogen inneholder artikler om Synnøve Persen og hennes kunst skrevet av museumsleder Kjellaug Isaksen og kurator Jan-Erik Lundström i nordsamisk, norsk og engelsk versjon.
Senter for nordlige folk, 2014. Cop. Synnøve Persen. 44 s. 100.- (kan kjøpes gjennom savedesign.no)
Stikkord: kunst
-
Synnøve Persen: Terra incognita
-
Sámi Stories – Art and Identity of an Arctic People
Denne sommeren vises utstillingen Sámi Stories: Art and Identity of an Arctic People i New York. Den formidler samisk historie, samfunn og kunst, og er produsert i forbindelse med den norske Grunnlovens 200-års jubileum.I den anledning har Orkana akademisk har gitt ut to bind i samarbeid med Nordnorsk Kunstmuseum og Tromsø Museum som har laget utstillingen. Dette bindet er laget i samarbeid med Nordnorsk kunstmuseum og Charis Gullickson og Sandra Lorentzen er redaktører. Forord av Nordnorsk kunstmuseums direktør Knut Ljøgodt. Engelsk tekst.
Nordnorsk Kunstmuseums del av utstillingen presenterer samisk historie og samfunn gjennom et utvalg arbeider fordelt på tre hovedtemaer: historie, myte og religion og identitetslandskap. Temaene utdypes i boka fra forskjellige perspektiver gjennom fire artikler: filosofi, kunsthistorie, politikk og kunstnere som historiefortellere.
Boka inneholder følgende artikler:
Charis Gullickson: The artist as noaidi
Sandra Lorsentzen: Catalogue and artist biographies
Monica Grini: Historical reflections on Sámi art and the paradigm of the national in Norwegian art history
Anniken Greve: Reopening our original openness – reflections on landscape, perception and art
Hanna Horsberg Hansen: Sámi artist group 1978-1983 – a story about Sámi traditions in transition.
ISBN: 978-82-8104-238-4. Orkana akademisk, 2014. 109 s. Innb. 325.- (kan bl.a kjøpes gjennom haugenbok.no) -
Sámi Stories – Art and Identity of an Arctic People
Denne sommeren vises utstillingen Sámi Stories: Art and Identity of an Arctic People i New York. Den formidler samisk historie, samfunn og kunst, og er produsert i forbindelse med den norske Grunnlovens 200-års jubileum.
I den anledning har Orkana akademisk har gitt ut to bind i samarbeid med Nordnorsk Kunstmuseum og Tromsø Museum som har laget utstillingen. Dette bindet er laget i samarbeid med Tromsø museum og Marit Anne Hauan er redaktør. Engelsk tekst.
Utstillingsdelen som Tromsø Museum presenterer har som hovedtema medborgeridentitet og identitets- forvaltning og er produsert i samarbeid med Senter for nordlige folk og Institutt for statsvitenskap, UiO.
Boka inneholder følgende artikler:
Marit Anne Hauan: Sámi stories – identity of an arctic people
Ole Henrik Magga: Policy and the Sámi language
Anne Julie Semb: The bicentenary, Sámi fellow citizens and dual public sphere
Terje Brantenberg: Politics of belonging
Lill Tove Fredriksen: Sámi literature in motion
Ola Graff: Yoik – The traditional folk music of the Sámi people
Nils Oskal: The character of the milk bowl as a separate world
Dikka Storm and Kjellaug Isaksen: Duodji – Dáidda
Dikka Storm: Object catalogue
ISBN 978-82-8104-237-7. Orkana akademisk, 2014. 108 s. innb. 325.- (kan bl.a. kjøpes gjennom haugenbok.no og adlibris.com) -
Monica L. Edmondson: 100 migratory – a local and world-wide art project dealing with the notion of origin and migration
Boka forteller i ord og bilder om et flerårig kunstprosjekt som omfavner hele verden. Hundre glasskåler begir seg på en verdensomspennende tur og retur reise ut fra deres hjem i et vidstrakt og vinterhvit fjellandskap i Sápmi.
Kunstneren Monica L. Edmundson fra Gällivarre i Sverige har flettet sammen samisk tradisjon, glass og kunsthåndverk til et kunstnerisk uttrykk. Skålen som form og glass som material agerer budbærer for spørsmål om tilhørighet, identitet, opprinnelse og migrasjon. Glasskårene blir til en metafor mennesket og belyser viktigheten av trygghet og varme i livet. Samtidig vises betydningen av at man våger å reise ut fra denne trygghetssonen for å øke forståelsen og respekten for det fremmede. Kunstboka viser fotografier av skålenes reiser i verden.
Tekst er på lulesamisk og engelsk, med et utvalg i svensk oversetting.
ISBN: 978-82-90625-73-8. DAT, 2014. 157 s. Innb. 250.- (kan kjøpes gjennom bl.a. haugenbok.no) -
Govadasa govat – girjái – govvás máilbmi – ávvudancájáhus 2013, Nils-Aslak Valkeapää 1943-2001/Trommens bilder – mangfold – underlig verden – jubileumsutstilling 2013, Nils-Aslak Valkeapää 1943-2001
Katalog laget til jubileumsutstillingen fra 2013 om Áillohaš laget av Stiftelsen Lásságámmi og Davvi álbmogiid guovvdáš/Senter for nordlige folk. Den inneholder foredragene av Ingunn Utsi, Harald Gaski og Per Kristian Olsen som ble holdt ved åpningen av utstillingen i mars 2013.
Katalogen har tekst på nordsamisk, engelsk og norsk.
Nettutstilling:Ávvudančájáhus 2013: govadasa – girjái – govvas máilbmi/Jubileumsutstilling 2013: trommens bilde – mangfoldig – underlige verden
Stiftelsen Lásságámmi/Dávvi álbmogiid gouvddáš, 2014. 56 s. Heftet. Gratis -
Inghild Karlsen: Kristians hus/Kristiana viessu/Kristian's house
I året 2000 gjorde kunstneren Inghild Karlsen en reise langs kysten av Troms og Finnmark. I Rotsund i Nord-Troms oppdaget hun et merkverdig hus i fjæra. Hun stoppet opp og fotograferte huset innvendig og utvendig og kontaktet senere Marit Anne Hauan på Tromsø Museum. Sammen har de forsket på og dokumentert huset, stedet og mannen bak byggverket, sjøsamen Kristian Andersen. Han var opprinnelig fra Repparfjord utenfor Hammerfest og var pasient ved Rotsund gård, som var et stort gårdsbruk og pleieinstitusjon for psykiatriske pasienter med behov for langvarig opphold. Huset er nå revet, men resultatet av prosjektet er denne flotte boka og en kunstutstilling med samme navn, Kristians hus, som vises på Senter for nordlige folk i Manndalen i august og september 2013.
I tillegg til fotografier inneholder boka 4 artikler med forskjellig vinkling skrevet av Inghild Karlsen, Marit Anne Hauan, Jens Ivar Nergård og Kjellaug Isaksen. Sammen gir de et interessant innblikk kulturelle og psykologiske aspekter tilknyttet mannen Kristian, hans byggverk, Rotsund gård og psykiatrihistorie fra Troms. Parallelltekster på norsk, nordsamisk og engelsk.
Karlsen, født i Tromsø, bor og virker i Tromsø og Oslo, er en av Norges fremste internasjonale samtidskunstnere. Hun er en kunstner med en mangfoldig kunstproduksjon, som med sine særpregede prosjekter og objekter stiller meningsbærende spørsmål som angår mennesker og kulturer.
Shizofrene Kristian bygde dette huset (Nordlys, 15.07.2013)
Kunstnerisk konstruksjon – utstillingen Kristians hus åpner til helgen i Mannndalen (Framtid i nord, 29.07.13)
ISBN: 978-82-8263-129-7. ČálliidLágádus, 2013. 124 s. 250.- (kan bl.a kjøpes gjennom haugenbok.no) -
Áillohaš – Nils-Aslak Valkeapää – kaleanddar/calendar 2013
Flott kalender med malerier og dikt av den kjente samiske multikunstneren Nils-Aslak Valkeapää gitt ut av Lássagámmi og DAT forlag. Nordsamisk og engelsk tekst. Måneds- og ukedagene er også oppgitt på andre samiske språk som lulesamisk, sørsamisk og østsamisk.
Áillohačča málemat ja divttat. Davvisáme- ja engelasgillii. Mánu- ja vahkkunamat maiddái julev-, åarjel-, nuortalaš- ja anársámegillii.
Beautiful calendar with paintings and poems by the famous Sami multi artist Nils-Aslak Valkeapää published by Lássagámmi and DAT. Text in northern sami and english.
DAT, 2012. 140.- (kan også kjøpes gjennom Lásságámmi og Sáve design)
-
Hanna Horsberg Hansen: Fluktlinjer – forståelser av samisk samtidskunst
Doktoravhandling om forståelser av samisk samtidskunst av Hanna Horsberg Hansen.
Første kapittel peker på utfordringer som tradisjonell, vestlig kunsthistorie og urfolksmetodologi byr på i møte med samisk kunst. Konklusjonen er at for å skrive fram forståelser for samisk samtidskunst som et kunsthistorisk felt, må det gjøres fra heterogene perspektiver.
Kapittel 2 stiller spørsmålet om deres teori om den mindre litteraturen, omskrevet til en mindre kunst, kan få fram det kritiske potensial i samisk kunst og samtidig være et dekonstruktivt redskap i forhold til kunsthistorien. Kriteriene for en mindre litteratur, eller en mindre kunst, er at den deterritorialiserer den store kunstens språk gjennom fluktlinjer skapt av energi, til et mindre språk. Den har en politisk latens og uttrykker seg kollektivt. Et viktig prinsipp i urfolksmetodologien er at all forskning skal skje i samarbeid med og tilbakeføres til urfolksgruppa det forskes i.
Ut fra dette prinsippet baserer kapittel 3 seg på dialoger med de fire kunstnerne; Aage Gaup, Synnøve Persen, Stein Erik Wouthi og Kristin Tårnesvik. 4 kapittel omhandler verk av de fire kunstnerne. Fluktlinjer og energier som oppstår når verkene settes inn i kunsthistoriske kontekster eksperimenterer jeg med å forstå med begreper fra Deleuze og Guattaris tankeunivers. Eksperimentet viser at samisk samtidskunst ikke uten videre lar seg kategorisere innefor kunsthistoirens begreper om stil, sjanger og nasjon, men utfordrer faget som en form for indre kritikk.
Elektronisk tilgang i Munin: Fluktlinjer: forståelser av samisk samtidskunst
Universitetet i Tromsø, fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, August, 2010. 229 s.
-
Hanna Horsberg Hansen: Fluktlinjer – forståelser av samisk samtidskunst
Doktoravhandling om forståelser av samisk samtidskunst av Hanna Horsberg Hansen.
Første kapittel peker på utfordringer som tradisjonell, vestlig kunsthistorie og urfolksmetodologi byr på i møte med samisk kunst. Konklusjonen er at for å skrive fram forståelser for samisk samtidskunst som et kunsthistorisk felt, må det gjøres fra heterogene perspektiver.
Kapittel 2 stiller spørsmålet om deres teori om den mindre litteraturen, omskrevet til en mindre kunst, kan få fram det kritiske potensial i samisk kunst og samtidig være et dekonstruktivt redskap i forhold til kunsthistorien. Kriteriene for en mindre litteratur, eller en mindre kunst, er at den deterritorialiserer den store kunstens språk gjennom fluktlinjer skapt av energi, til et mindre språk. Den har en politisk latens og uttrykker seg kollektivt. Et viktig prinsipp i urfolksmetodologien er at all forskning skal skje i samarbeid med og tilbakeføres til urfolksgruppa det forskes i.
Ut fra dette prinsippet baserer kapittel 3 seg på dialoger med de fire kunstnerne; Aage Gaup, Synnøve Persen, Stein Erik Wouthi og Kristin Tårnesvik. 4 kapittel omhandler verk av de fire kunstnerne. Fluktlinjer og energier som oppstår når verkene settes inn i kunsthistoriske kontekster eksperimenterer jeg med å forstå med begreper fra Deleuze og Guattaris tankeunivers. Eksperimentet viser at samisk samtidskunst ikke uten videre lar seg kategorisere innefor kunsthistoirens begreper om stil, sjanger og nasjon, men utfordrer faget som en form for indre kritikk.
Elektronisk tilgang i Munin: Fluktlinjer: forståelser av samisk samtidskunst
Universitetet i Tromsø, fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, August, 2010. 229 s.
-
Britta Marakatt-Labba: Broderade berättelser/Embroidered stories/Sággon muitalusat
Britta Marakatt-Labbas bilder er miniatyrverdener formet med nål og tråd. De inneholder scener fra hverdagen, politiske refleksjoner og fortellinger om samisk kultur og historie.Broderade berättelserer er illustrert med mer enn 80 fotografier av hennes arbeider og er den første fullverdige presentasjonen av hennes kunstnerskap.
Boka har et forord av Bitta Marakatt-Labba selv og innholder også noen artikler om hennes kunst blant annet skrevet av Jan Erik Lundström som er redaktør for boken. Tekst på svensk, nordsamisk, engelsk og norsk.
ISBN: 978-91-633-7248-3. Koncentrat, 2010. 169 s. 330.-
