Fantasy på nordsamisk med barn i alderen 10-14 år som målgruppe. Fortellingen tar utgangspunkt i samisk mytologi og eventyr. Dette er den første boka i serien «Čuovgga suotnjarat» (Lysets stråler) som er illustrert av Jens Martin Mienna selv.
I begynnelsen er livet harmonisk og fredfullt. Så skjer det noe som utfordrer både menneskets eksistens og forhold mellom mennesker. Noen barn fra forskjellige siidaer får et felles kall. De reiser ut for å finne svar på hvorfor sollyset forsvinner gradvis, og hvorfor mørket forandrer jorda til et uhyggelig og farlig sted.Underveis oppdager de at de alle sammen har ukjente evner.
Fántasiijaromána 10-14 jahkásaččaide, davvisámegillii. Muitalus váldá vuođu sámi mytologiijas ja máinnasteamis. «Seavdnjadasa hástalusat» lea vuosttaš girji «Čuovgga suotnjarat» ráiddus. Jens Martin Mienna lea sárgon govaid girjái.
Álggos lei eallin harmonalaš ja ráfálaš, muhto de dáhpáhuvvá juoga! Dakkár mii hástala olbmuid gaskavuođaid ja birgejumi. Moadde máná iešguđetge siiddain, ožžot oktasaš gohččuma. Sii vulget mátkái ohcat čovdosa manin beaivečuovga dađistaga hedjona ja manin seavdnjadas rievdada eatnama issoras ja váralaš báikin. Mátkis fuobmájit ahte juohkehaččas leat čihkkon attáldagat.
ISBN: 978-82-7374-635-1. Davvi girji, 2009. 192 s.-Pris/Haddi: 280.- Finnes også som lydbok (mp3-spiller): 978-82-7374-742-6
I Oaivvvehis olmmoš (Den hodeløse) byr på skumle hendelser når Juffá forfølges av et hodeløst menneske, døper en utburd og finner en gravskatt på sankthansaften. Ánte Mikkel Gaup forteller og joiker.
I Mearragoaskin (Havørnen) oppklarer Juffá et mysterium når han kikker ned i et vannglass og han arbeider også som dreng for en uvanlig mann. Han får hjelp fra sin magiske stav når hunden hans blir borte og når reinkalver begynner å forsvinne.
I Juffá šaddá garján (blir til en kråke) får vi være med når Juffá flyr sammen med en kråkeflokk, når han ser en underlig raide, når han ser budbringer-huldra og hvordan det går når han finner en kjepp som kan finne penger.
Ifølge markesamisk tradisjon har alle dyr sin egen urmor – máddu. Dyret kan være liten og forsvarsløs, men har en máddu som er sterkere enn den som urettvist plager et lite dyr. Čuoppomáddu ser ut som en frosk og er all froskers mor. Hun lever i dype kulper, i elvedyp, i bunnløse myrer og i vann. Hun kommer om man uroer henne eller hennes små. Fortellinger om froskemora har vært brukt for å holde barn unna steder man ikke ønsket at de skulle ferdes.
