Stikkord: tradisjoner

  • Marit Mikkelsdatter Eira Murud: Jahki Sámis – luondduolbmo birgen

    Forlaget skriver: Jahki Sámis forteller hvordan samene har utnyttet naturressursene i sine områder. Boka forteller om merkedager og tegn knyttet til myter, mye om naturens og dyrenes tilstand etter årstidene, og om hva i naturen og hvordan disse ressursene er blitt utnyttet. Her kan du lese om vekster, hva man kan bruke til mat og hvilke vekster som er ment å ha medisinsk effekt. Merkedager og særlig værtegn er interessant lesning. I dag mener vi at disse ikke er til å stole, da klimaendringene har innvirkning på naturen og menneskene som er avhengig av den. De fleste opplysninger i boka er fra det nordligste Sápmi. Boka er blitt en spesiell dokumentasjon om samiske tradisjoner. Forfatteren Marit Mikkelsdatter Eira er fra Kautokeino i Finnmark. Nordsamisk tekst.

    Dá lea girji mii muitala mo sámit leat birgen ja mo leat birgejumi viežžan luonddus. Girjjis leat mearkabeaivvit ja diiddat, luonddu ja luonddu elliid rievdan áigodagaid mielde, ja muitala mo luondduin sáhttá ávkkástallat biepmu ja birgejumi dáfus. Dieđut leat čállojuvvon juohke beaivái miehtá jagi. Girjjis logat šattuid birra, makkáriid sáhttá borrat ja makkár šattuid fas dálkkasin geavahit. Mearkabeivviid ja erenoamážit dálkediiddaid birra dieđut leat miellagiddevaččat. Odne mii oaivvildat diet eai šat doala deaivása nu mo ovdal, go dálkkádatrievdan váikkuha lundui, ja olbmo eallimii Sámis.  Eanaš dieđut dán girjái leat vižžon davimus Sámis. Girji lea šaddan erenoamáš sámi árbevieruid dokumentašuvdnan

    Avslører samenes hemmeligheter  (NRK Nordnytt 09.02.12)

    ISBN: 978-82-8263-047-4. CálliidLágádus, 2012. Innb. 259.-

  • Marit Mikkelsdatter Eira Murud: Jahki Sámis – luondduolbmo birgen

    Forlaget skriver: Jahki Sámis forteller hvordan samene har utnyttet naturressursene i sine områder. Boka forteller om merkedager og tegn knyttet til myter, mye om naturens og dyrenes tilstand etter årstidene, og om hva i naturen og hvordan disse ressursene er blitt utnyttet. Her kan du lese om vekster, hva man kan bruke til mat og hvilke vekster som er ment å ha medisinsk effekt. Merkedager og særlig værtegn er interessant lesning. I dag mener vi at disse ikke er til å stole, da klimaendringene har innvirkning på naturen og menneskene som er avhengig av den. De fleste opplysninger i boka er fra det nordligste Sápmi. Boka er blitt en spesiell dokumentasjon om samiske tradisjoner. Forfatteren Marit Mikkelsdatter Eira er fra Kautokeino i Finnmark. Nordsamisk tekst.

    Dá lea girji mii muitala mo sámit leat birgen ja mo leat birgejumi viežžan luonddus. Girjjis leat mearkabeaivvit ja diiddat, luonddu ja luonddu elliid rievdan áigodagaid mielde, ja muitala mo luondduin sáhttá ávkkástallat biepmu ja birgejumi dáfus. Dieđut leat čállojuvvon juohke beaivái miehtá jagi. Girjjis logat šattuid birra, makkáriid sáhttá borrat ja makkár šattuid fas dálkkasin geavahit. Mearkabeivviid ja erenoamážit dálkediiddaid birra dieđut leat miellagiddevaččat. Odne mii oaivvildat diet eai šat doala deaivása nu mo ovdal, go dálkkádatrievdan váikkuha lundui, ja olbmo eallimii Sámis.  Eanaš dieđut dán girjái leat vižžon davimus Sámis. Girji lea šaddan erenoamáš sámi árbevieruid dokumentašuvdnan

    Avslører samenes hemmeligheter  (NRK Nordnytt 09.02.12)

    ISBN: 978-82-8263-047-4. CálliidLágádus, 2012. Innb. 259.-

  • Johan Turi: Min bok om samene

    Endelig har Johan Turis kjente klassiker Muitalus sámiid birra fra 1910 kommet ut på norsk, 101 år etter at den først utkom på nordsamisk og dansk.  Den er kjent som den første samiskspråklige boka skrevet av en same og  er oversatt til tysk, svensk, engelsk, fransk, finsk, ungarsk, italiensk og japansk. Boka er oversatt til norsk språkdrakt av Harald O. Lindbach.

    Johan Turi var født i Kautokeino i 1854, men flyttet med familien til Sverige på 1870-tallet. Flyttingen var et resultat av grensestengningen mellom Norge og Finland, som førte til at norsk rein ikke lenger fikk bruke tidligere vinterbeiter i Finland. Grensestengningen var en av årsakene til Kautokeino-opprøret i 1852, der Johan Turis far stod på motsatt side av opprørerne. Boka har et eget kapittel om opprøret og skjebnen til de som tilbrakte mange år i fengsel.

    Her skildres reindriftssamenes liv på begynnelsen av 1900-tallet med utgangspunkt i den frodige muntlige beretterkunsten blant samene. Den gir verdifulle innblikk i samiske skikker, jakt, tro, sagn og fortellinger, joik og folkemedisin. Boka inneholder også flotte illustrasjoner av Turi selv. Muitalus samiid birra ble til gjennom et unikt samarbeidsprosjekt mellom Turi og den danske kunstneren og folkelivsforskeren Emilie Demant som var den som oppmuntret han til å skrive boka. Emilie oversatte Johans tekst til dansk.  Gruvedirektør Hjalmar Lundbohm ved LKAB finansierte utgivelsen av boka.

    Min bok til samene er norsk oversettelse av den versjonen av Muitalus Sámiid birra som ble gitt ut i praktutgave av ČálliidLágádus i 2010, i forbindelse med 100-markeringen av bokens utgivelse. Forord er skrevet av Harald Gaski.

    ISBN: 978-82-8263-062-7. ČálliidLágádus, 2011. 395.- (kan også kjøpes gjennom haugenbok.no)

  • Johan Turi: Min bok om samene

    Endelig har Johan Turis kjente klassiker Muitalus sámiid birra fra 1910 kommet ut på norsk, 101 år etter at den først utkom på nordsamisk og dansk.  Den er kjent som den første samiskspråklige boka skrevet av en same og  er oversatt til tysk, svensk, engelsk, fransk, finsk, ungarsk, italiensk og japansk. Boka er oversatt til norsk språkdrakt av Harald O. Lindbach.

    Johan Turi var født i Kautokeino i 1854, men flyttet med familien til Sverige på 1870-tallet. Flyttingen var et resultat av grensestengningen mellom Norge og Finland, som førte til at norsk rein ikke lenger fikk bruke tidligere vinterbeiter i Finland. Grensestengningen var en av årsakene til Kautokeino-opprøret i 1852, der Johan Turis far stod på motsatt side av opprørerne. Boka har et eget kapittel om opprøret og skjebnen til de som tilbrakte mange år i fengsel.

    Her skildres reindriftssamenes liv på begynnelsen av 1900-tallet med utgangspunkt i den frodige muntlige beretterkunsten blant samene. Den gir verdifulle innblikk i samiske skikker, jakt, tro, sagn og fortellinger, joik og folkemedisin. Boka inneholder også flotte illustrasjoner av Turi selv. Muitalus samiid birra ble til gjennom et unikt samarbeidsprosjekt mellom Turi og den danske kunstneren og folkelivsforskeren Emilie Demant som var den som oppmuntret han til å skrive boka. Emilie oversatte Johans tekst til dansk.  Gruvedirektør Hjalmar Lundbohm ved LKAB finansierte utgivelsen av boka.

    Min bok til samene er norsk oversettelse av den versjonen av Muitalus Sámiid birra som ble gitt ut i praktutgave av ČálliidLágádus i 2010, i forbindelse med 100-markeringen av bokens utgivelse. Forord er skrevet av Harald Gaski.

    ISBN: 978-82-8263-062-7. ČálliidLágádus, 2011. 395.- (kan også kjøpes gjennom haugenbok.no)

  • Sara H. Hætta: Árbedieđut, muittut ja vásáhusat

    Boka inneholder fortellinger om jordbrukerens liv i Kautokeino før 2.verdenskrig og er tredelt. Første del forteller om internat-og skoleliv og hva jordbrukeren gjorde for å klare å brødfø familien sin. I andre del fortelles det om de forskjellige gjøremål i de forskjellige årstider. I tredje del får vi høre om barnas lek, påsketradisjoner, giftermål og bryllupsfeiring. Nordsamisk tekst.

    Girji muitala dálusámiid eallimis Guovdageainnus ovddeš áiggi, ovdal nuppi máilmmisoađi. Girji lea golmma oasis. Vuosttas oasis muitaluvvo mo lei internáhtas ja skuvllas dan áiggi. Dálusámiid bargguid ja birgevugiid birra, ja mo nagodedje birgejumi háhkat bearrašii. Nuppi oasis čálli joatká čilget maid guđege jagiáiggi ferteje bargat. Goalmmát oasis muitaluvvo ee. mánáid stoahkamiid birra, beassašmeassuid, náitaleami ja heajastaddama birra.

    ISBN: 978-82-7374-784-6. Davvi girji, 2010. 240 s. 210.-

  • Sara H. Hætta: Árbedieđut, muittut ja vásáhusat

    Boka inneholder fortellinger om jordbrukerens liv i Kautokeino før 2.verdenskrig og er tredelt. Første del forteller om internat-og skoleliv og hva jordbrukeren gjorde for å klare å brødfø familien sin. I andre del fortelles det om de forskjellige gjøremål i de forskjellige årstider. I tredje del får vi høre om barnas lek, påsketradisjoner, giftermål og bryllupsfeiring. Nordsamisk tekst.

    Girji muitala dálusámiid eallimis Guovdageainnus ovddeš áiggi, ovdal nuppi máilmmisoađi. Girji lea golmma oasis. Vuosttas oasis muitaluvvo mo lei internáhtas ja skuvllas dan áiggi. Dálusámiid bargguid ja birgevugiid birra, ja mo nagodedje birgejumi háhkat bearrašii. Nuppi oasis čálli joatká čilget maid guđege jagiáiggi ferteje bargat. Goalmmát oasis muitaluvvo ee. mánáid stoahkamiid birra, beassašmeassuid, náitaleami ja heajastaddama birra.

    ISBN: 978-82-7374-784-6. Davvi girji, 2010. 240 s. 210.-

  • Johan Turi: Muitalus sámiid birra

    Det samiske forlaget ČálliidLágádus feirer at det er 100 år siden Johan Turi ga ut denne boka, som er den første ikke-religiøse samiske orginalboka. Utgivelsen er en praktutgave og inneholder over tredve av Turis egne illustrasjoner. Mange av dem er ikke publisert tidligere. Boka er en samisk klassiker og den er en verdifull kilde til samisk tradisjonskunnkap og samiske verdier. Nyutgivelsen av boka kommer ut i serien Sámi academica som litteraturviter Harald Gaski er redaktør for.

    Våren 2011 blir boka gitt ut i norsk oversettelse for aller første gang og det kommer også en ny engelsk oversettelse av boka. Begge utgivelsene blir i samme praktversjon som den nordsamiske.

    2010:s lea čuohte jagi áigi dassá go Johan Turi girji Muitalus sámiid birra ilmmai vuosttas geardde. Girji lea sámi klassihkar, ja almmuhuvvo dál ođđasit ávvugirjin. Girji ilbmá Sámi academica-ráiddus gudnejahttin dihtii Johan Turi dehálaš saji ja mearkkašumi sámi kulturhistorjjás, ja maiddá dan dihtii go Muitalus-girji lea guovddáš ja árra sámi čilgehus sámi diliid hárrái, mii heive hui bures oktii otná álgoálbmotdutkama eavttuiguin.
    Girjjis leat mielde Johan Turi sárgumat, main lea iežaset árvu lassidiehtun dasa maid čála muitala.

    ISBN: 978-82-8263-019-1. ČálliidLágádus, 2010. 198 s. 395.- (kan også bestilles gjennom Akademisk kvarter, Tromsø)

  • Johan Turi: Muitalus sámiid birra

    Det samiske forlaget ČálliidLágádus feirer at det er 100 år siden Johan Turi ga ut denne boka, som er den første ikke-religiøse samiske orginalboka. Utgivelsen er en praktutgave og inneholder over tredve av Turis egne illustrasjoner. Mange av dem er ikke publisert tidligere. Boka er en samisk klassiker og den er en verdifull kilde til samisk tradisjonskunnkap og samiske verdier. Nyutgivelsen av boka kommer ut i serien Sámi academica som litteraturviter Harald Gaski er redaktør for.

    Våren 2011 blir boka gitt ut i norsk oversettelse for aller første gang og det kommer også en ny engelsk oversettelse av boka. Begge utgivelsene blir i samme praktversjon som den nordsamiske.

    2010:s lea čuohte jagi áigi dassá go Johan Turi girji Muitalus sámiid birra ilmmai vuosttas geardde. Girji lea sámi klassihkar, ja almmuhuvvo dál ođđasit ávvugirjin. Girji ilbmá Sámi academica-ráiddus gudnejahttin dihtii Johan Turi dehálaš saji ja mearkkašumi sámi kulturhistorjjás, ja maiddá dan dihtii go Muitalus-girji lea guovddáš ja árra sámi čilgehus sámi diliid hárrái, mii heive hui bures oktii otná álgoálbmotdutkama eavttuiguin.
    Girjjis leat mielde Johan Turi sárgumat, main lea iežaset árvu lassidiehtun dasa maid čála muitala.

    ISBN: 978-82-8263-019-1. ČálliidLágádus, 2010. 198 s. 395.- (kan også bestilles gjennom Akademisk kvarter, Tromsø)

  • Øyemor- fødselsfortellinger fra Sápmi/Čalbmeeadni – riegadahttinmuitalusat Sámis/Eyemother – birth stories from Sápmi

    Denne boka inneholder fødselsfortellinger fra tiden rundt svangerskap og fødsel.  Gjennom fortellinger møter du kvinner som har født barn i Sápmi i løpet av de siste hundre årene. Kvinnene forteller om sine gleder og sorger, og du kan lese om hjemmefødsler, navnedrømmer, dåpstradisjoner, folketro og hvordan kulturen rammer inn menneskelige relasjoner. Fortellingene gir utttrykk for holdninger, verdier og praksiser som er sentrale i kvinners verden og i samisk kultur.  Boka inneholder også en fotografiserie av Mari Karlstad som viser kvinneportretter fra Sápmi.

    Boka er redigert og utgitt av SaraNord DA, en interesseorganisasjon som ble stiftet i 2005 og har som formål å støtte prosjektutvikling og formidling av fødselskultur og fødetradisjoner i nord. Øyemor er rettet mot et bredt publikum og spesielt mot de som studerer og arbeider med kvinnehistorie, kvinnehelse og jordmorfag i et kulturelt perspektiv eller i et urfolksperspektiv.

    Alle tekstene er i norsk, nordsamisk og engelsk versjon.

    ISBN: 978-82-303-1119-6. SaraNord DA, 2010. 347 s. 400.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen)

  • Øyemor- fødselsfortellinger fra Sápmi/Čalbmeeadni – riegadahttinmuitalusat Sámis/Eyemother – birth stories from Sápmi

    Denne boka inneholder fødselsfortellinger fra tiden rundt svangerskap og fødsel.  Gjennom fortellinger møter du kvinner som har født barn i Sápmi i løpet av de siste hundre årene. Kvinnene forteller om sine gleder og sorger, og du kan lese om hjemmefødsler, navnedrømmer, dåpstradisjoner, folketro og hvordan kulturen rammer inn menneskelige relasjoner. Fortellingene gir utttrykk for holdninger, verdier og praksiser som er sentrale i kvinners verden og i samisk kultur.  Boka inneholder også en fotografiserie av Mari Karlstad som viser kvinneportretter fra Sápmi.

    Boka er redigert og utgitt av SaraNord DA, en interesseorganisasjon som ble stiftet i 2005 og har som formål å støtte prosjektutvikling og formidling av fødselskultur og fødetradisjoner i nord. Øyemor er rettet mot et bredt publikum og spesielt mot de som studerer og arbeider med kvinnehistorie, kvinnehelse og jordmorfag i et kulturelt perspektiv eller i et urfolksperspektiv.

    Alle tekstene er i norsk, nordsamisk og engelsk versjon.

    ISBN: 978-82-303-1119-6. SaraNord DA, 2010. 347 s. 400.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen)