Ingen gikk i kofte da Beate Bursta vokste opp i et norsk fiskevær ytterst på finnmarkskysten på 1970- og 80-tallet. Foreldrene hennes snakket samisk kun dersom noe skulle holdes hemmelig for henne, eller hvis eldre slektninger var på besøk.
Men gradvis endres fortellingene om hvem familien er, og er egentlig stedet så norsk som det framsto da hun vokste opp?
Forfatteren begynner selv å lengte etter å bære kofta. Gjennom å lære seg å sy kofte nøster hun også opp i sin egen historie og identitet.
I denne boken undersøker forfatteren fortielsen, tausheten og skammen, men hun tar også et oppgjør med graderingen av «samiskhet», der samer som har drevet med reindrift og opprettholdt språk har rang som «mest samiske».
Kofta og jeg er en sterk og personlig sakprosa, svært aktuell i dag, også sett i lys av rapporten som ble levert Stortingets presidentskap i juni 2023, fra Sannhets- og forsoningskommisjonen (Kommisjonen for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner).
ISBN: 978-82-93688-35-8. Utenfor Allfarvei Forlag, 2023. 232 s. Innb. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)
Lillian Urheim har laget denne læreboka som gir et kort historisk innblikk i tradisjonelle lulesamiske kofter, og som viser hvordan sy en kvinne- og mannskofte. Den har tema som materialvalg, mønsterlaging og sying steg-for-steg.
Ny og revidert utgave av 
Samer har brukt koften daglig både som arbeids- og stasplagg. Koften viser stedstilhørighet og læreboka på nordsamisk er om Karasjoks kofte, dets historie og hvordan den har forandret seg.
Boka gir innblikk i hvordan tradisjonell lulesamisk kvinne- og mannsbarmklede har endret seg, men samtidig bevart det grunnleggende, og om materialvalg, mønsterlaging og sying steg-for-steg.
Samedraktens historie illustrert for perioden 1500-1900. Boken er på samisk, mens tekstene til illustrasjonene også er på norsk. Boka har en fyldig ordliste der samiske begreper er oversatt eller gitt en forklaring på norsk.