Berit Kristine Andersen Guvsám: Nuvtaga

Samene har fra gammelt av brukt materialer fra naturen. Leggskinn har vært brukt til skinnskallesying. Det er ulike måter å sy skinnskaller på.

I denne læreboka på lulesamisk lærer man hvordan velge materiale, tilberede det og hvordan sy tradisjonelle lulesamiske skinnskaller.

Boka er skrevet for elever på videregående skole, men passer også for andre som er interessert i å lære å sy tradisjonelle lulesamiske skinnskaller.

Gitt ut i serien Duodje.

Sáme li dålutjis ávkástallam ábnnaijt luondos. Gábmasijt li aneduvvam nuvtagassán. Juohkka guovlon Sámen li sierralágasj vuoge nuvtagijt goarrot.

Duodjegirjen åhpa gåktu ábnnasijt válljit, merustallat ja dilkkot, ja gåktu goarrot julevsáme árbbedábálasj nuvtagijt.

Duodjegirje l vuostatjin dunji gut la duodjeåhpadusán joarkkaskåvlån, valla aj hiehpá iehtjádijda gudi berusti ja sihti julevsámij árbbedábálásj nuvtagijt goarrot.

ISBN: 978-82-329-0047-3. Davvi girji, 2022. 58 s. Innb. 250.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Vanja Torkelsson: Åarjelsaemien voedtegh

Lærebok som gir et kort historisk innblikk i temaet tradisjonelle sørsamiske bånd, fra valg av materialer til hvordan flette både kvinne- og mannsbånd.

Boka er skrevet for elever på videregåendetrinn, men passer også for andre som er interessert i å lære å lære å lage sørsamiske bånd. Tekst på sørsamisk.

Gitt ut i serien Duodje.

ISBN: 978-82-329-0137-1. Davvi girji, 2022. 48 s. Innb. 250.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Ellen Marit N. Eira: Kárášjot gákti

Samer har brukt koften daglig både som arbeids- og stasplagg. Koften viser stedstilhørighet og læreboka på nordsamisk er om Karasjoks kofte, dets historie og hvordan den har forandret seg.

I boka får man et kort historisk innblikk om tradisjonell Karasjok kofte, og hvordan sy en kvinne- og mannkofte; materialvalg, mønsterlaging og sying steg-for-steg.

Boka er skrevet for elever på videregåendetrinn, men passer også for andre som er interessert i å lære å sy en tradisjonell Karasjok kofte.

Sápmelaččat leat atnán gávtti beaivválaččat árgabeaibivttasin ja čiŋadan dainna. Gákti muitala gullevašvuođa ja dát duodjegirji lea Kárášjot gávtti birra, mo dan historjá lea ja mo gákteatnin lea earáhuvvan ovddežis dálážii.

Gávtti olbmot gorrot máŋggaláhkái ja dán girjjis leat rávvagat mo vadjat, mihtuid váldit, ja goarrut sihke Kárášjot almmáiolbmo- ja nissonolbmogávtti.

Kárášjot gákti-girji heive oahpponeavvun joatkkaskuvlla oahpahussii ja lea doarjjan sidjiide geat beroštit gákteduddjomis.

ISBN:978-82-329-0039-8. Davvi girji, 2021. 108 s. Innb. 340.-

Ann Majbritt Eriksen: Njálfáhtta

Njálfáhtta er et samisk kvinneplagg som ligner på luhkka. I boka får man innblikk i det og dets historie, om materialvalg, mønsterlaging og sying steg-for-steg. Njálfáhtta- duodjibok er skrevet for elever på videregående trinn, men passer også for andre som er interessert i å lære å sy njálfáhtta.

Njálfáhtta lea dolos bivttas mii sulastahttá luhka. Dán duodjegirjjis govviduvvo njálfáhttaduddjon: mat ávdnasat ja reaiddut dárbbasuvvojit, mihtuid váldin ja vadjan, duddjon ja njálfáhta historjá. Njálfáhtta-duodjegirji heive oahpponeavvun joatkkaskuvlla oahpahussii ja lea doarjjan sidjiide geat berostit njálfáhttaduddjomis.

ISBN: 978-82-329-0042-8. Davvi girji, 2021. 48 s. Innb. (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen )

Meerke Krihke Leine Bientie: Svætnoe

Svætnoe duedtiegærja  er en lærebok på sørsamisk som viser hvordan man syr  trinntrådbeltet til den sørsamiske kofta.

For elever i videregående opplæring. Boka kan også være til glede for andre som ønsker å lære å sy et sørsamisk tinnbelte og for alle som ønsker å styrke sitt sørsamiske morsmål.

Svætnoe gærjetje edtja viehkievierhtine learoehkidie jåarhkeskuvlesne årrodh. Gærjetjisnie gellie guvvieh mah ovmessie svætnoeh vuesiehtidh, dovne dejpeli jih daelie. Mejtie daate gærjetje hijven dejtie gieh sijhtieh ietnien gieline lohkedh guktie ditnie-svætnoem gåaroddh.

ISBN:978-82-329-0136-4. Davvi girji, 2021. 108 s. Innb. 340.-(kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Lilian Urheim: Sliehppá – julevsáme gápptáj

Boka gir innblikk i hvordan tradisjonell lulesamisk kvinne- og mannsbarmklede har endret seg, men samtidig bevart det grunnleggende, og om materialvalg, mønsterlaging og sying steg-for-steg.

For elever på videregåendetrinn, men passer også for andre som er interessert i å lære å sy en tradisjonell lulesamisk barmklede.

Lulesamisk tekst.

Sliehppá l ájgij tjadá rievddam, valla hábme l huoman bissum. Dålen gávnnujin duola degu ållu álkkes sliehpá, jur tydjas goarodum ja hervaj dagá. Duodjegirjen åhpa binnáv nissun- ja álmåj sliehpá birra, man ålov ábnnasijs galga, gåktu skándav hiebadit, vadjat ja goarrot, ja dadnit.

Sliehppá duodjegirje l vuostatjin dunji gut la duodjeåhpadusán joarkkaskåvlån, valla aj hiehpá iehtjádijda gudi berusti ja sihti julevsámij árbbedábálásj sliehpáv goarrot.

ISBN: 978-82-329-0046-6. Davvi girji, 2021. 48 s. Innb. 220.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Lilian Urheim: Árbbedábálasj julevsáme gahper

Bok om tradisjonell lulesamisk lue hvor får man et kort historisk innblikk om luen, og hvordan sy en kvinne- og mannslue.  Om materialvalg, mønsterlaging og sying steg-for-steg.

Boka er skrevet for elever på videregåendetrinn, men passer også for andre som er interessert i å lære å sy en tradisjonell lulesamisk lue.

Árbbedábálaj julevsáme gahper duodjegirjen åhpa binnáv nissun- ja álmåj gahpera birra, man ålov ábnnasijs ja dárbbagijt galga, gåktu skándav hiebadit, vadjat ja goarrot, ja dadnit.

Duodjegirje l vuostatjin dunji gut la duodjeåhpadusán joarkkaskåvlån, valla aj hiehpá iehtjádijda gudi berusti ja sihti julevsámij árbbedábálásj gahperav goarrot.

ISBN: 978-82-329-0048-0. Davvi girji, 2021. 48 s. Innb. 220.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Máret Hætta: Vuodjaskáhppu

Samene har i generasjoner brukt smøreske og laget det selv. I boka er det beskrevet håndarbeid av nordsamisk smøreske: skaffe materiale til sløyden, håndarbeidsprosessen og hvordan ta vare på smøreska, samt en kort historie om smøreska.

Vuodjaskáhppu er skrevet for elever på videregåendetrinn, men passer også for andre som er interessert i. Nordsamsk tekst.

Sápmelaccat leat mánggaid buolvvaid atnán vuodjaskáhpu ja ieza duddjon dan. Dán girjjis govviduvvo davvisámi vuodjaskáhpu duddjon: ávnnasteapmi, duddjon ja áimmahussan lassin oanehaccat vuodjaskáhpu historjá. Vuodjaskáhppu heive oahpponeavvun joatkkaskuvlla oahpahussii ja lea doarjjan sidjiide geat berostit sisteráhkadeamis.

ISBN:978-82-329-0044-2. Davvi girji, 2021. 28 s. Innb. 220.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)

Máret Hætta: Niibi ja dohppa

Samene har i generasjoner brukt samekniven som arbeidsredskap og laget det selv. I boka er det beskrevet hvordan lage en samekniv med slire av skinn. Fra arbeidet med å skaffe materiale til håndarbeidet, håndarbeidsprosessen og hvordan ta vare på kniven og slira, samt en kort historie om kniven og slira.

Niibi ja dohppa er skrevet for elever på videregåendetrinn, men passer også for andre som er interessert i .

Sápmelaccat leat mánggaid buolvvaid atnán niibbi bargoneavvun ja ieza duddjon dan. Dán girjjis govviduvvo niibeduddjon riehttdohpain: ávnnasteapmi, duddjon ja áimmahussan lassin oanehaccat niibbi historjá. Niibi ja dohppa heive oahpponeavvun joatkkaskuvlla oahpahussii ja lea doarjjan sidjiide geat berostit sisteráhkadeamis.

ISBN: 978-82-329-0043-5. Davvi girji, 2021. 48 s. Innb. 220.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Nina Ødegaard: «Hvis vi ikke har litteratur på samisk, så har vi vel egentlig tapt» – en studie av lesevanene til åtte elever i videregående skole med nordsamisk som førstespråk

Ødegaard har i mange år arbeidet som bibliotekar i videregående skole i et samiskspråklig område.  I denne masteroppgaven fra 2020 undersøker hun lesevanene til elever i videregående skole med nordsamisk som førstespråk. Bakgrunnen for oppgaven er at hun ønsker å sette søkelys på tilgangen på samisk litteratur for ungdom i alderen 16–20 år, og deres mulighet til å velge samiskspråklig litteratur fremfor litteratur på andre språk.

Metoden som ble brukt var kvalitative samtaleintervju med fem enkeltelever og en gruppe på tre elever, med utgangspunkt i et spørreskjema informantene fikk i forkant. Undersøkelsen viste at elevene snakket på samisk, blandet språk når de chattet og de som leste mye, valgte å lese på engelsk fremfor på samisk eller norsk. Favorittsjangeren var fantasy. De fleste elevene var negative til oversettelser, og de foretrakk å lese litteratur på originalspråket.

Alle mente det var viktig at det kom ut mer litteratur skrevet originalt på samisk, og de var positive til at det ble oversatt mer til samisk. Elevene ville ikke nødvendigvis selv lese samisk litteratur, men de ønsket at det var tilgjengelig for andre.

Masteroppgaven er tilgjengelig digitalt: https://oda.oslomet.no/bitstream/handle/10642/9178/%c3%98degaard_mbib2020.pdf?sequence=2&isAllowed=y

OsloMet – Storbyuniversitetet, Institutt for Arkiv- bibliotek- og informasjonsfag, 2020. 98 s.