Rolf Inge Karlsen har skrevet en doktoravhandling om forholdet mellom læstadianismen og statskirken i Norge sett i lys av norske myndigheters fiendebilde av kvenene og læstadianismen. Undersøkelsen er avgrenset til tidsrommet 1870–1940 og geografisk til prestegjeldene Lyngen og Vadsø som lå i sikkerhetspolitiske pressområder, og som hadde betydelig kvensk bosetting samtidig som læstadianismen stod sterkt begge steder.
Avhandlingen viser at norske myndigheters fiendebilde av kvener og læstadianere gjennom undersøkelsesperioden var tredelt. Først og fremst ble fiendebildet knyttet til den sikkerhetspolitiske trussel omtalt som “den finske fare”, videre til en religiøs trussel av annerledes troende og til sist til en etnisk trussel mot den kulturnasjonen myndighetene ville bygge. I avhandlingen er det særlig den religiøse dimensjonen som er drøftet.
Elektronisk tilgang via Munin: Religion og fiendebilder: læstadianismen, statskirken og kvenene 1870-1940
Universitetet i Tromsø, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, Institutt for historie og religionsvitenskap, 2013. 356 s.
Kategori: E-bøker/E-girjjit
-
Rolf Inge Larsen: Religion og fiendebilder – læstadianismen, statskirken og kvenene 1870-1940
-
Sámi-dáru sátnegirji / Samisk-norsk ordbok og Norsk-samisk ordbok / Dáru-sámi sátnegirji – digital versjon
Davvi girji har nå gjort Samisk-norsk-samisk ordbok tilgjengelig digitalt. Ordboka er digitalisert utgave av «Sámi-dáru sátnegirji / Samisk-norsk ordbok» (1995) og «Norsk-samisk ordbok /Dáru-sámi sátnegirji» (2000). Den digitale ordboka finner du her: http://533.davvi.no
Du finner den også under fanen «Nettprodukter» øverst på forsiden til Davvi Girjis nettsider.
Sámi-Dáru-Sámi digitála sátnegirji lea almmuhuvvon. Dán sátnegirjji vuođđun lea «Sámi-dáru sátnegirji / Samisk-norsk ordbok» (1995) ja «Norsk-samisk ordbok /Dáru-sámi sátnegirji» (2000), mat dat leat digitaliserejuvvon.Digitála sátnegirjji gávnnat dáppe: http://533.davvi.no
Gávnnat dan maiddái «Neahttabuktagat»-leavgga vuolde Davvi Girjji neahttasiiddu bajimuččas.
-
Silja Skjelnes-Mattila & Sven Mannela: Nybegynnerkurs i samisk
Storfjord språksenter har gitt en et flott kurshefte i nordsamisk etter samme mal som deres nybegynnerkurs i kvensk/finsk. Kursopplegget er beregnet på både nybegynnere og passive språkbrukere og legger stor vekt på muntlige øvelser i stedet for grammatikk.ISBN 978-82-998673-3-7. Storfjord språksenter, 2012. 47 s.
Nybegynnerkurs i finsk & kvensk: ISBN 978-82-998673-2-0. 43 s.
Heftene er også tilgjengelig elektronisk via http://www.spraaksenter.no
-
Samisk språkundersøkelse 2012
Det er store variasjoner i språkferdigheter og profilen på denne mellom nord-, lule- og sørsamisk. I samiske kjerneområder brukes samisk i mange ulike samhandlingssituasjoner. I lulesamisk område er språkferdighetene ennå relativt sterke, men språket brukes på færre arenaer. I småkommuner fra Finnmark til nordre Nordland er det i dag få som behersker samisk. For sørsamisk språk har en tidlig fornorskning til en viss grad blitt snudd til en revitalisering, men dette har ført til et mer skriftbasert språk. Økt bruk av samisk språk følger der kommuner og samiske miljø samarbeider. Tilgang til opplæring i samisk på skolen er ennå mangelfull. Også voksne har interesse av opplæringstilbud i samisk. Rapporten danner et godt empirisk grunnlag for videre arbeid for å styrke de samiske språkene i Norge.
Tekstene er skrevet av Karl Jan Solstad, Aila Marge Varsi Balto, Vigdis Nygaard, Eva Josefsen og Marit Solstad. Karl Jan Solstad er redaktør.
Elektronisk versjon: Samisk språkundersøkelse 2012 (PDF)
ISBN: 978-827321-629-8. Nordlandsforskning, rapport 7/2012. 224 s. 250.-
-
Samisk statistikk – Sámi statistihkka 2012
Samisk statistikk 2012 inneholder statistikk om sametingsvalget, befolkningens størrelse og sammensetning, utdanningsforhold, bruk av samisk språk i barnehage og skole, inntekt og personlig økonomi, arbeidsliv, reindrift, jordbruk og fiske og fangst. Det er lagt vekt på samiske bosettingsområder nord for Saltfjellet. Publikasjonen er en videreutvikling av tilsvarende publikasjoner fra 2006, 2008 og 2010, og er skrevet på både norsk og nordsamisk.Samisk statistikk 2012 – sámi statistihkka 2012 (pdf)
Rapport 2012/3. Statistisk sentralbyrå, 2012. 162 s. 260.-
-
Samisk statistikk – Sámi statistihkka 2012
Samisk statistikk 2012 inneholder statistikk om sametingsvalget, befolkningens størrelse og sammensetning, utdanningsforhold, bruk av samisk språk i barnehage og skole, inntekt og personlig økonomi, arbeidsliv, reindrift, jordbruk og fiske og fangst. Det er lagt vekt på samiske bosettingsområder nord for Saltfjellet. Publikasjonen er en videreutvikling av tilsvarende publikasjoner fra 2006, 2008 og 2010, og er skrevet på både norsk og nordsamisk.Samisk statistikk 2012 – sámi statistihkka 2012 (pdf)
Rapport 2012/3. Statistisk sentralbyrå, 2012. 162 s. 260.-
-
Matauk og gortto – noen fugler og fuglenavn
Fugleboka Matauk og gortto er laget av Storfjord språksenter. Den er resultatet av et dokumentasjonsprosjekt av lokale fuglenavn som Storfjord språksenter har gjennomført i samarbeid med elever ved småtrinnet i kommunen. Boka inneholder informasjon om 36 fuglearter og deres navn på latin, norsk, nordsamisk, kvensk og finsk. Fuglene er illustrert av 2. klasselever ved Skibotn skole og Hatteng skole 2010 og 2011.Boka har også kulturhistoriske fortellinger knyttet til hver enkelt fugleart. De er inndelt i matauk-fugl: fugler som var spist før i tiden, gortto-fugl: overtro tilknyttet disse fuglene og bøla-fugl: de som vi skal være litt forsiktige med. Prosjektet har vært med på å øke bevisstheten rundt fuglearter, fuglenavn og språk generelt blant de deltagende skoleelevene i Storfjord.
Elektronisk tilgang: Matauk og gortto
ISBN: 978-82-998673-1-3. Storfjord språksenter, 2011. 43 s. 100.- (kan bestilles fra: silja.mattila@storfjord.kommune.no)
-
Matauk og gortto – noen fugler og fuglenavn
Fugleboka Matauk og gortto er laget av Storfjord språksenter. Den er resultatet av et dokumentasjonsprosjekt av lokale fuglenavn som Storfjord språksenter har gjennomført i samarbeid med elever ved småtrinnet i kommunen. Boka inneholder informasjon om 36 fuglearter og deres navn på latin, norsk, nordsamisk, kvensk og finsk. Fuglene er illustrert av 2. klasselever ved Skibotn skole og Hatteng skole 2010 og 2011.Boka har også kulturhistoriske fortellinger knyttet til hver enkelt fugleart. De er inndelt i matauk-fugl: fugler som var spist før i tiden, gortto-fugl: overtro tilknyttet disse fuglene og bøla-fugl: de som vi skal være litt forsiktige med. Prosjektet har vært med på å øke bevisstheten rundt fuglearter, fuglenavn og språk generelt blant de deltagende skoleelevene i Storfjord.
Elektronisk tilgang: Matauk og gortto
ISBN: 978-82-998673-1-3. Storfjord språksenter, 2011. 43 s. 100.- (kan bestilles fra: silja.mattila@storfjord.kommune.no)
-
Inger Ravna Eira: Mor gråt over mine skjørt
Diktsamlingen Mor gråt over mine skjørt er en gjendikting til norsk av Eadni ganjaldii mu fuolppuid (2009) gjort av forfatteren selv sammen med Kari Wattne.I boka skildrer forfatteren vakkert og poetisk om hvordan det er å leve i to samfunn, i et samisk samfunn i endring og i det norske samfunnet. Boka handler om jeg-personens utvikling fra barndom til voksen. Leseren følger jeg-personens oppvekst i et flyttasamemiljø, erfaringer fra internatet og skolen der hun møter norsk kultur, hennes skjøre ungdommelige kjærlighetsfølelser, utdanning på fremmed sted, utvikling fra ung jente til voksen kvinne med det hun lykkes i og det hun mislykkes i.
Boka er også gitt ut som e-bok: Inga Ravna Eira: Mor gråt over mine skjørt
978-82-7374-525-5 . Davvi girji, 2011. 85 s. 145.- (kan kjøpes fra bl.a. haugenbok.no)/E-bok: ISBN: 978-82-329-0422-8. Davvi girji, 2021. (kan kjøpes gjennom ebok.no og bsebok)
-
Inger Ravna Eira: Mor gråt over mine skjørt
Diktsamlingen Mor gråt over mine skjørt er en gjendikting til norsk av Eadni ganjaldii mu fuolppuid (2009) gjort av forfatteren selv sammen med Kari Wattne.I boka skildrer forfatteren vakkert og poetisk om hvordan det er å leve i to samfunn, i et samisk samfunn i endring og i det norske samfunnet. Boka handler om jeg-personens utvikling fra barndom til voksen. Leseren følger jeg-personens oppvekst i et flyttasamemiljø, erfaringer fra internatet og skolen der hun møter norsk kultur, hennes skjøre ungdommelige kjærlighetsfølelser, utdanning på fremmed sted, utvikling fra ung jente til voksen kvinne med det hun lykkes i og det hun mislykkes i.
Boka er også gitt ut som e-bok: Inga Ravna Eira: Mor gråt over mine skjørt
978-82-7374-525-5 . Davvi girji, 2011. 85 s. 145.- (kan kjøpes fra bl.a. haugenbok.no)/E-bok: ISBN: 978-82-329-0422-8. Davvi girji, 2021. (kan kjøpes gjennom ebok.no og bsebok)
