Kalle Urheim fra Tysfjord platedebuterer med det stemningsfulle albumet Ruodjo, som inneholder 9 låter, noen egenskrevne, fem salmer og en coverlåt av Bjørn Skifs. Urheims musikk er inspirert av blant annet salmene han har hørt i sin oppvekst og den lulesamiske joiken – vuolle. Ruodjo inneholder stemningsfulle ballader med smak og jazz og rock. Tekstene er på lulesamisk.
Albumet er utgitt Alvvat Records i Tromsø og er produsert av Svein Schultz. Med seg har han musikerne Martin Lien (trommer), Kristoffer Juel (piano og keyboard), Dag Okstad (bass) og Frank Cock (gitar).
Synger ut om håp (UiT, 16.07.16)
Kalle Urheim presenterer «Ruodjo» (Avisa Nordland)
Tilgang i Spotify: Ruodjo – Sacred breath from the Tundra
ALVVCD002. Alvvat Records, 2016. I CD (37 min.). Kan kjøpes gjennom Stoorstålka
Stikkord: Tysfjord
-
Kalle Urheim: Ruodjo – Sacred breath from the Tundra (CD)
-
Sáme biebbmo vuorrasijda / Samisk mat for eldre
Árran lulesamisk senter har utgitt matheftet Sáme biebbmo vuorrasijda/Samisk mat for eldre, som er laget av Demensforeningen i Tysfjord. Heftet er resultat av et prosjekt der vi laget tradisjonell mat etter ulike årstider og basert på naturlige råvarer som er typisk for det samiske kostholdet (blodmat, gáhkko, fisk og rein osv.). Heftet er en viktig kilde til overføring av tradisjonskunnskap. Norsk og lulesamisk tekst.Árran, 2012. 110.- (kan bestilles fra Árran – lulesamiske senter i Tysfjord)
-
Sáme biebbmo vuorrasijda / Samisk mat for eldre
Árran lulesamisk senter har utgitt matheftet Sáme biebbmo vuorrasijda/Samisk mat for eldre, som er laget av Demensforeningen i Tysfjord. Heftet er resultat av et prosjekt der vi laget tradisjonell mat etter ulike årstider og basert på naturlige råvarer som er typisk for det samiske kostholdet (blodmat, gáhkko, fisk og rein osv.). Heftet er en viktig kilde til overføring av tradisjonskunnskap. Norsk og lulesamisk tekst.Árran, 2012. 110.- (kan bestilles fra Árran – lulesamiske senter i Tysfjord)
-
Marit Myrvoll: Bare gudsordet duger: om kontinuitet og brudd i samisk virkelighetsforståelse
Doktoravhandling levert ved Universitetet i Tromsø, Institutt for arkeologi og sosialantropologi høsten 2010.Avhandlingen er en studie av religiøsitet og tro i et samisk lokalsamfunn i dag, og er resultat av åtte måneders feltopphold i Måsske i Tysfjord i 1999. Myrvoll undersøker i hvilken forstand kontinuitet og brudd preger folks virkelighetsforståelse, avgrenset til religiøsitet og tro, og noen av de konsekvenser dette har for livet i dag. Pietistisk kristendom står sterkt i lokalsamfunnet, og den læstadianske førstefødte forsamlings troslære og verdigrunnlag preger livet. Forsamlingshuset er sentrum i det kristne fellesskapet.
Mange har sammenlignet læstadianernes rørelse med sjamanens transe i samisk religion. Myrvoll er uenig i dette synspunktet og konkluderer med at læstadianernes rørelse ikke er en videreførelse av sjamanens transe. Det finnes ikke noe bindeledd mellom disse religiøse fenomenene.
Sammendrag: http://www.ub.uit.no/munin/handle/10037/2967
Avhandlingen: http://www.ub.uit.no/munin/bitstream/handle/10037/2967/thesis.pdf?sequence=4
Samisk religion er død (NRK 08.03.11)
Universitetet i Tromsø, Institutt for arkeologi og sosialantropologi. September 2010. XII + 263 s.
-
Marit Myrvoll: Bare gudsordet duger: om kontinuitet og brudd i samisk virkelighetsforståelse
Doktoravhandling levert ved Universitetet i Tromsø, Institutt for arkeologi og sosialantropologi høsten 2010.Avhandlingen er en studie av religiøsitet og tro i et samisk lokalsamfunn i dag, og er resultat av åtte måneders feltopphold i Måsske i Tysfjord i 1999. Myrvoll undersøker i hvilken forstand kontinuitet og brudd preger folks virkelighetsforståelse, avgrenset til religiøsitet og tro, og noen av de konsekvenser dette har for livet i dag. Pietistisk kristendom står sterkt i lokalsamfunnet, og den læstadianske førstefødte forsamlings troslære og verdigrunnlag preger livet. Forsamlingshuset er sentrum i det kristne fellesskapet.
Mange har sammenlignet læstadianernes rørelse med sjamanens transe i samisk religion. Myrvoll er uenig i dette synspunktet og konkluderer med at læstadianernes rørelse ikke er en videreførelse av sjamanens transe. Det finnes ikke noe bindeledd mellom disse religiøse fenomenene.
Sammendrag: http://www.ub.uit.no/munin/handle/10037/2967
Avhandlingen: http://www.ub.uit.no/munin/bitstream/handle/10037/2967/thesis.pdf?sequence=4
Samisk religion er død (NRK 08.03.11)
Universitetet i Tromsø, Institutt for arkeologi og sosialantropologi. September 2010. XII + 263 s.
-
Bårjås 2010: Kultuvrra ja luonndoárbbe/Kultur og natur
Bårjås er et lulesamisk populærvitskaplig tidsskrift som gis ut av Árran – det lulesamiske museet og kultursenteret på Drag i Tysfjord. Tidsskriftet er gitt ut siden 1999 og kommer med et nummer i året.Årets Bårjås er viet temaet kultur og natur og Lars Magne Andreassen er redaktør. I artiklene til Jon Petter Gintal og Viktor Solbakken fokuseres det på hvordan naturen er det materielle grunnlaget for kulturen. Som urfolk og etnisk minoritet i Norge, har samene krav pa et materielt kulturvern. Sigmund Elgaroys artikkel om samisk psykisk helsevern stiller spørsmål om Samisk nasjonalt kompetansesenter-psykisk helse (SANKS), skal arbeide utradisjonelt og inkludere kollektive problemstillinger som for eksempel fornorskningspolitikkens konsekvenser og språktap og presset mange opplever i forbindelse med reindød langs Nordlandsbanen. Han mener at psykisk helsevern tilpasset den samiske befolkningen, bør utvikles i dialog med de samiske lokalsamfunn det gjelder. Ronny Nergard og Linda van der Spa har skrevet en artikkel om samiske bygninger. Bygninger er ikke bare rammer for livet, noe vi bor i, de er kulturminner i seg selv.
Árran, 2010. 110.-
-
Bårjås 2010: Kultuvrra ja luonndoárbbe/Kultur og natur
Bårjås er et lulesamisk populærvitskaplig tidsskrift som gis ut av Árran – det lulesamiske museet og kultursenteret på Drag i Tysfjord. Tidsskriftet er gitt ut siden 1999 og kommer med et nummer i året.Årets Bårjås er viet temaet kultur og natur og Lars Magne Andreassen er redaktør. I artiklene til Jon Petter Gintal og Viktor Solbakken fokuseres det på hvordan naturen er det materielle grunnlaget for kulturen. Som urfolk og etnisk minoritet i Norge, har samene krav pa et materielt kulturvern. Sigmund Elgaroys artikkel om samisk psykisk helsevern stiller spørsmål om Samisk nasjonalt kompetansesenter-psykisk helse (SANKS), skal arbeide utradisjonelt og inkludere kollektive problemstillinger som for eksempel fornorskningspolitikkens konsekvenser og språktap og presset mange opplever i forbindelse med reindød langs Nordlandsbanen. Han mener at psykisk helsevern tilpasset den samiske befolkningen, bør utvikles i dialog med de samiske lokalsamfunn det gjelder. Ronny Nergard og Linda van der Spa har skrevet en artikkel om samiske bygninger. Bygninger er ikke bare rammer for livet, noe vi bor i, de er kulturminner i seg selv.
Árran, 2010. 110.-
