Søk:
-
Katalog til utstillingen Dekolonisering og revitalisering i Sápmi – Ola Røe fotografier 1979-2019. Utstillinga formidler samtidshistorie i Sápmi. Den er en dokumentasjon av den kulturpolitiske utviklinga i samiske samfunn, som startet med Alta kampen på 70-tallet som resulterte i at samenes status som folk ble styrket. Med dette begynte også dekoloniseringen i samiske samfunn, som…
-
Aage Solbakk har tidligere gitt ut Buodo buodu (2022) om Tanadalssamenes tradisjoner. Denne utgivelsen er spesielt tilegnet ungdommen. Det samiske fiskefagspråket i Tanadalen er helt unikt, og ordene som beskriver garnfisket i elva, kan være 4000-5000 år gamle. Disse ordene og uttrykkene er så presise og av slik nøyaktig-het at dette fagspråket må kunne betegnes…
-
Vi har mange sterke kvinnestemmer i Sapmi, og i anledning dagen ønsker vi å fokusere på noen av disse stemmene. Vi anbefaler: Samiske kvinner av Harrieth Aira er et forskningsprosjekt på samiske kvinners samfunnsdeltagelse i lulesamisk område. I boka drøftes viktige spørsmål som likestilling, demokrati og innflytelse. ISBN: 978-82-8104-539-2. Orkana, 2023. 379 s. Innb. 399.- I…
-
Camilla Tranås Kristiansen fra Helgeland debuterer med denne boka som er et kampskrift for samisk rettferdighet. Tekstene tematiserer fornorskning, undertrykkelse, (ny)kolonialisme, diskriminering, rasisme, skam, fattigdom, alkoholisme, overgrep, ubehag og angst. Men også kjærlighet, hyllest til naturen og fremtidstro rettet mot neste generasjon samer. Sjangermessig er boken en hybrid mellom lyrikk og sakprosa. Dikt er satt…
-
Det er ikke bare bare å ha barn. Som om det ikke er krevende nok å håndtere seg selv! Hva gjør man med sine egne nevroser og behov når man i tillegg skal dekke avkommets behov og prøve å være et godt forbilde – eller i hvert fall framstå som et? Mødre» er tredje bok…
-
Leŋges hearggi Sáhčal fatnasa girjjis Fredrik Prost dieđut sámi árvvuid ja vásáhusaid birra mannet máŋgačuohte jagi maŋosguvlui áiggis. Su váldoberoštupmi lea sámi noaidegáriid, goavdáid, dutkat ja ođđasit dahkat. Su dutkamuš lea persovnnalaš muitalus mas oahpásmuvvat noaidegáriid historjái, ja mo dat čatnasa sápmelaš máilbmeoidnui ja luondduálbmoga áddejupmái. Govat ja dáiddalaš hábmen: Inga-Wiktoria Påve. Fredrik Prost har…