Artiklarna i Vid foten av fjället berör två tematiska områden som är mycket angelägna för det samiska samhället. Det handlar om rättigheter och kunskapsöverföring. Idag tvingas rennäringen att ändra sin verksamhet i takt med att externa krafter i form av jord- och skogsbruk, gruvnäring, vind- och vattenkraft, vägbyggen, järnvägar, rovdjuroch turistverksamhet försvårar deras möjligheter att bedriva sitt värv.
Tre av texterna behandlar den historiska bakgrunden till dessa konflikter, svårigheterna att komma överens med Norge om beteslanden och Sveriges underlåtenhet att underteckna konventionen ILO 169 om urfolks rättigheter. Ett av de viktigaste argumenten för väsentligheten av samisk forskning är att det saknas kunskap. Det gäller inte minst den breda allmänheten. Det finns två viktiga sammanhang att erbjuda en bättre och mer nyanserad kunskapom det samiska samhället. Det ena är skolan som genom sin undervisning har en unik möjlighet att på bred front förändra kunskapsläget, det andra är media. Två texter analyserar den bild av det samiska som ges i svenska läroböcker och av Sveriges Television. Redaktör är Peter Sköld.
ISBN 978-91-7459-498-0. Umeå : Centrum för samisk forskning, Umeå universitet, 2012. 284 s. 275:-
Stikkord: forskning
-
Vid foten av fjället – forskning om samernas historia och samhälle
-
Bårjås 2012: Iellemvuoge – boatsojæládus, varresvuohta ja dutkametihkka / Livsmønster – reindrift, helse og forskningsetikk
Bårjås er et populærvitenskapelig tidsskrift utgitt av det lulesamiske senteret Árran på Drag i Tysfjord. Tidsskriftet er gitt ut siden 1999, og kommer med ett nummer i året.Årets Bårjås omhandler tre hovedtemaer; reindrift, helse og forskningsetikk. Redaktører er Lars Magne Andreassen og Line Merete Skarvik. I årets Bårjås-utgave er femti prosent av artiklene trykt med parallell norsk/svensk og lulesamisk tekst.
ISBN: 978-82-7943-043-8. Báhko, 2012.110.- ( kan bestilles fra Árran – lulesamisk senter.)
-
Sámi giellagaskadeapmi 2012
Det er store variasjoner i språkferdigheter og profilen på denne mellom nord-, lule- og sørsamisk. I samiske kjerneområder brukes samisk i mange ulike samhandlingssituasjoner. I lulesamisk område er språkferdighetene ennå relativt sterke, men språket brukes på færre arenaer. I småkommuner fra Finnmark til nordre Nordland er det i dag få som behersker samisk. For sørsamisk språk har en tidlig fornorskning til en viss grad blitt snudd til en revitalisering, men dette har ført til et mer skriftbasert språk. Økt bruk av samisk språk følger der kommuner og samiske miljø samarbeider. Tilgang til opplæring i samisk på skolen er ennå mangelfull. Også voksne har interesse av opplæringstilbud i samisk. Rapporten danner et godt empirisk grunnlag for videre arbeid for å styrke de samiske språkene i Norge.
Tekstene er skrevet av Karl Jan Solstad, Aila Marge Varsi Balto, Vigdis Nygaard, Eva Josefsen og Marit Solstad. Karl Jan Solstad er redaktør.
Nordsamisk versjon av Samisk språkundersøklse 2012 (NF-rapport nr. 7/2012)
Raporta kárte makkár dilis sámegiella lea. Kártemis leat iskkadan vissis meari olbmuid indiviidadásis ja čađahan kasusiskkademiid 12 suohkanis. Davvi-, julev- ja lullisámi guovlluin leat stuora erohusat sihke giellamáhtu ja profiilla dáfus. Guovddáš sámi guovlluin geavahit sámegiela máŋggalágan servvoštallamiin. Julevsámi guovllus lea ain oalle buorre giellamáhttu, muhto sámegiella ii geavahuvvo nu ollu arenain. Smávvasuohkaniin Finnmárkkus gitta Davvi-Nordlándii máhttet unnán olbmot sámegiela. Lullisámis lea dáruiduhttin muhtun muddui jorgaluvvon giela ealáskahttemii, muhto giella lea šaddan eanet čállingiellan. Sámegiella adno eambbo dain báikkiin gos suohkanat ja sámi birrasat ovttasbarget. Eai leat doarvái buorit vejolašvuođatoahppat sámegiela skuvllain. Máiddái rávisolbmuin lea beroštupmi oahppat sámegiela. Raporta lea buorre empiralaš vuođđu viidásit bargui nannet samegielaid Norggas.
Čállit leat: Karl Jan Solstad, Áila Márge Varsi Balto, Vigdis Nygaard, Eva Josefsen jaMarit Solstad.
Sámi giellagaskadeapmi 2012 (PDF)
ISBN: 978-82-7321-631-1. 238 s. Nordlandsforskning, rapport nr. 9/2012. 250.-
-
Samisk språkundersøkelse 2012
Det er store variasjoner i språkferdigheter og profilen på denne mellom nord-, lule- og sørsamisk. I samiske kjerneområder brukes samisk i mange ulike samhandlingssituasjoner. I lulesamisk område er språkferdighetene ennå relativt sterke, men språket brukes på færre arenaer. I småkommuner fra Finnmark til nordre Nordland er det i dag få som behersker samisk. For sørsamisk språk har en tidlig fornorskning til en viss grad blitt snudd til en revitalisering, men dette har ført til et mer skriftbasert språk. Økt bruk av samisk språk følger der kommuner og samiske miljø samarbeider. Tilgang til opplæring i samisk på skolen er ennå mangelfull. Også voksne har interesse av opplæringstilbud i samisk. Rapporten danner et godt empirisk grunnlag for videre arbeid for å styrke de samiske språkene i Norge.
Tekstene er skrevet av Karl Jan Solstad, Aila Marge Varsi Balto, Vigdis Nygaard, Eva Josefsen og Marit Solstad. Karl Jan Solstad er redaktør.
Elektronisk versjon: Samisk språkundersøkelse 2012 (PDF)
ISBN: 978-827321-629-8. Nordlandsforskning, rapport 7/2012. 224 s. 250.-
-
Uppsala mitt i Sápmi
Rapport från ett symposium arrangerat av Föreningen för samisk-relaterad forskning i Uppsala, Upplandsmuseet 4-5 maj 2011.
ISBN 978-91-89232-67-9. Uppsala : Centrum för biologisk mångfald, 2012. 80 s. Pdf-fil med rapporten i full-text finns här
-
Uppsala mitt i Sápmi
Rapport från ett symposium arrangerat av Föreningen för samisk-relaterad forskning i Uppsala, Upplandsmuseet 4-5 maj 2011.
ISBN 978-91-89232-67-9. Uppsala : Centrum för biologisk mångfald, 2012. 80 s. Pdf-fil med rapporten i full-text finns här
-
Samiske tall forteller 4 – kommentert statistikk 2011/Sámi logut muitalit 4 – čielggaduvvon sámi statistihkka 2011
Samisk tall forteller 4 er den fjerde i rekken av rapporter som faglig analysegruppe for samisk statistikk gir ut årlig. Rapporten skal bidra til økt kunnskap som kan brukes av regjeringen og Sametinget i det samepolitiske arbeidet.Temaer i Samiske tall forteller 4 er den alvorlige nedgangen for faget samisk som andrespråk i norske skoler, miljø- og ressursforvaltningen i de samiske områdene, den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen ved Universitetet i Tromsø, samisk statistikk i et kjønnsperspektiv og Sametingets bevilgninger til kulturformål i perioden 2006-2010. Norsk og nordsamisk tekst.
Samiske tall forteller 4 – kommentert statistikk 2011 (elektronisk versjon)
ISBN: 978-82-7367-029-8. Sámi allaskuvla, 2011. 133 s. (norsk)/141 s. (nordsamisk)
-
Samiske tall forteller 4 – kommentert statistikk 2011/Sámi logut muitalit 4 – čielggaduvvon sámi statistihkka 2011
Samisk tall forteller 4 er den fjerde i rekken av rapporter som faglig analysegruppe for samisk statistikk gir ut årlig. Rapporten skal bidra til økt kunnskap som kan brukes av regjeringen og Sametinget i det samepolitiske arbeidet.Temaer i Samiske tall forteller 4 er den alvorlige nedgangen for faget samisk som andrespråk i norske skoler, miljø- og ressursforvaltningen i de samiske områdene, den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen ved Universitetet i Tromsø, samisk statistikk i et kjønnsperspektiv og Sametingets bevilgninger til kulturformål i perioden 2006-2010. Norsk og nordsamisk tekst.
Samiske tall forteller 4 – kommentert statistikk 2011 (elektronisk versjon)
ISBN: 978-82-7367-029-8. Sámi allaskuvla, 2011. 133 s. (norsk)/141 s. (nordsamisk)
-
Kaisa Johanna Maliniemi: Arkivdokumentene forteller – to kommuner – to typer minoritetspolitikk
Prosjektet «Minoriteter i offentlige arkiver – en undersøkelse av minoritetskulturers plass i offentlige arkiver», har hatt som mål å undersøke samer og kveners møte med myndighetene i Nordreisa og Kistrand (Porsanger), og hvordan dette møtet nedfeller seg i skriftlige dokumenter i kommunenes arkiver spesielt. Prosjektet er finansiert av ABM-utvikling, som er gjennomført av Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP) med Kaisa Maliniemi som prosjektleder og forsker.
Publikasjonen er en kortversjon av den fullstendige rapporten fra prosjektet: Hva arkivene skjulte – en undersøkelse av kvensk og samisk i offentlige arkiver i Kistrand (Porsanger) og Nordreisa 1865-1984.
Arkivdokumentene forteller – to kommuner – to typer minoritetspolitikk (elektronisk versjon)
ISBN: 978-82-8105-084-6. ABM-utvikling, 2010. ABM-skrift #65. 114 s.
-
Kaisa Johanna Maliniemi: Arkivdokumentene forteller – to kommuner – to typer minoritetspolitikk
Prosjektet «Minoriteter i offentlige arkiver – en undersøkelse av minoritetskulturers plass i offentlige arkiver», har hatt som mål å undersøke samer og kveners møte med myndighetene i Nordreisa og Kistrand (Porsanger), og hvordan dette møtet nedfeller seg i skriftlige dokumenter i kommunenes arkiver spesielt. Prosjektet er finansiert av ABM-utvikling, som er gjennomført av Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP) med Kaisa Maliniemi som prosjektleder og forsker.
Publikasjonen er en kortversjon av den fullstendige rapporten fra prosjektet: Hva arkivene skjulte – en undersøkelse av kvensk og samisk i offentlige arkiver i Kistrand (Porsanger) og Nordreisa 1865-1984.
Arkivdokumentene forteller – to kommuner – to typer minoritetspolitikk (elektronisk versjon)
ISBN: 978-82-8105-084-6. ABM-utvikling, 2010. ABM-skrift #65. 114 s.
