Søk:
-
Thomas Marainen: Čiehká
Publisert:
Per har begynt på skolen. Barna får lov å komme hjem i helgene. De blir kjørt hjem og hentet tilbake til internatet med drosje. Per synes ikke det er like artig å være på skolen og internatet som det er hjemme. Derfor er han lei seg når han må være med drosjen tilbake til skolen
-
Hva er det som koker over og som må ut, i meg og i hundrevis av unge samer? (…) La meg prøve å skrive meg gjennom det. La meg fortelle dere om hvordan arven fra fornorskingspolitikken definerer livene våre. Hvordan fornedrelsen og tapet definerte våre familiers historier, og med det vår historie. Aslak Heika Hætta
-
Fortelling om reinen Hilbbán som ønsker å være ulv. Hilbbán blir så hoppende glad når den oppdager ulveflokken. Plutselig springer den avgårde mot ulveflokken, hopper, viser tenner og prøver å knusse slik som ulvene. Hvordan vil det gå med reinen Hilbbán i ulveflokken? Nordsamisk tekst. Illustrert av Laila Labba. For aldersgruppen 7-9 år. Thomas Marainen
-
Marit Kirsten Anti Gaup: Skireáhkku
Publisert:
Marit Kirsten Anti Gaup har gitt ut sin fjerde barnebok på nordsamisk. Elle Májjá åpner ytterdøra og ser ut på gårdsplassen. –Oi!! Hva i all verden? Det er vårflom, hele gårdsplassen er fylt med vann, nesten helt opptil trappa. Hun ser at skjæra masjerer utenfor uthuset, der det ikke var flom enda. Hvordan skal vi
-
Nordsamisk oversettelse av Verdens verste venn (2018). Kent og Ruben har vært bestevenner lenge, og det skal de fortsatt være, tenker Ruben. Men så begynner det en ny gutt i klassen som heter Stig. Den nye gutten kan både rape høyt, utføre skateboardtriks, er morsom og alle i klassen elsker ham, særlig Kent. Ruben føler
-
Denne boken forteller Nordnorsk forfatterlags historie, og er samtidig en presentasjon av nyere nordnorsk litteraturhistorie. Da Nordnorsk forfatterlag ble stiftet på Kjerringøy nord for Bodø sommeren 1972, var det i opprør mot forfatterorganisasjoner og kulturredaksjoner i Oslo. Nesten ingen stipender eller oppdrag fant veien nordover. Hensikten med etableringen var å samle forfatterne i landsdelen for
-
Anna i Markvatnet (1883–1969) vokste opp på et samisk småbruk i Hamarøy. Da hun var lita snakket alle rundt henne samisk, men da hun døde gjorde ingen det – etter et langt liv under fornorskning og utradering av samisk språk og kultur. Anna opplevde også den industrielle revolusjonen slå inn over landsdelen. En havneby skjøt
-
Jovnna-Ánde Vest: Astrida gilvvagárdi
Publisert:
Roman på nordsamisk av Jovnna-Ande Vest. Astrida gilvvagárdi (Astrids hage) er delt i to deler ; Astrid og Anton og Anton og Álgen. I første del blir vi kjent med Soldahl-familien. Astrid, som er inngift i Soldahl-slekten, er veldig stolt av dette etternavnet. Sin egen slekt snakker hun ikke om. Astrids og Anders`liv blir endret når deres
-
Den 17. utgaven av publikasjonen Samiske tall forteller, en årlig rapport som gir innsikt i samiske samfunnsforhold basert på statistikk og forskning. Årets utgave har et særlig aktuelt og samfunnskritisk tema, nemlig Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid og rapport. Den viser hvordan spørsmål om mangfold og makt behandles, hvordan mediene påvirker offentligheten, hvem som har delt sine
-
Åsa Gælok, Paul Gælok: Ássá gadnihij lunna
Publisert:
En fortelling om jenta Ássá sitt møte med huldrefolket, de underjordiske. Inspirert av samiske myter og sagn. Ássá bor på et småbruk ved fjorden. Hun er ofte med foreldrene i fjøset, og ellers leker hun for seg selv. Noen ganger leker hun litt lenger unna, ved steinura. Foreldrene har advart barna mot å være så
