Samisk bibliotektjeneste

Stikkord: læstadianisme

  • Elling Vatne: Som et merke i min hånd – fortellinger fra en kvensk og sjøsamisk bygd

    Som et merkeElling Vatne fra Manndalen i Nord-Troms gir oss en fortelling om hvordan det var å vokse opp i en kvensk og sjøsamisk bygd i årene etter 2. verdenskrig. Vatne skildrer livet i et relativt isolert bygdesamfunn sterkt preget av læstadianismen, hvor folk var avhengig av naturen og hverandre for å overleve. Gufset av armod var aldri langt unna.

    De naturgitte forutsetningene var grunnlaget, men med en hverdag hvor tro og mellomfolkelig samspill var bærende for at dagene skulle få mening, enten det nå gjaldt maten på bordet eller i åndelige spørsmål. Inn i dette bildet var humoren og fortellingene viktige ingredienser i samhandlingen.

    Elling Vatne har tidligere gitt ut boka Lyngshesten – historie og kultur i nord (1995).

    ISBN: 978-82-300-1731-9. Kolofon, 2017. 154 s. Innb. 290.- (Kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok, tanum og adlibris)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , , , ,

  • Mikael Niemi: Koka björn

    kokabjorn-inb.jpgMikael Niemis nyeste roman Koka björn är en historisk kriminalroman som er satt til Kengis i Pajala, Norbotten i 1852 og handler om prosten Lars Levi Laestadius (1800-1861) som hadde og fortsatt har en sterk religiøs innflytelse over folket i hele Nordkalotten.

    Sommeren 1852 i  Kengis i Pajala har prostens åndelige vekkelse truffet samer og tornedalinger med uant kraft. Samtidig forsvinner en jente i de dype skogene. Folk drar ut på jakt etter en slagbjørn de tror herjer. Prosten frykter det er en langt verre drapsmann som går løs. Sammen med sin samiske pleiesønn Jussi, finner prosten spor av den ondskap som nærmer seg prosten selv og snart truer med å ødelegge hele vekkelsen hans.
    Niemi gir en levende skildring av store hendelser som rammer en liten verden og hvordan Laestadius vinner folkets støtte på tross av myndighetenes motstand.

    Hur smakar egentligen kokt björn? Mikael Niemi om nya romanen som just heter så, Koka björn. (Mikael Niemi i samtale med Marie Lundström i Lundströms Bokradio, 23.09.17)

    Laestadius löser mord i Mikael Niemis nya roman (Eva Åström, 08.09.17, Norrbottens Kuriren)

    Läsaren är utvald – Petter Lindgren om en icke oäven deckarintrig i Niemis nya roman (Petter Lindgren, 29.09.17, Aftonbladet)

     Laestadius blev Niemis egen deckare (HD, 22.09.17)

    Tilgjengelig som nedlastbar lydbok lest inn av Niemi selv og som e-bok.

    ISBN: 978-91-642-0518-6. Piratforlaget, 2017. 450 s. Innb. 185.- (Kan kjøpes fra Biblioteksentralen og Adlibris)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , , , , ,

  • Gerd Mikalsen: Farsmålet

    farsmaletGerd Mikalsen (f. 1957) fra bygda Manndalen i Nord-Troms debuterer med romanen Farsmålet. Mikalsens motivasjon for å skrive boka er sorgen over et tapt språk og en far som tilsynelatende var en annen.

    Boka skildrer oppvekst i en bygd i Nord-Troms preget av fornorskning og læstadianisme. Vi følger jenta Alma fra førskolealder til hun er godt voksen. Forholdet mellom Alma og hennes far er en sentral del av skildringen.

    Mikalsen forteller at det var to ting som var strengt forbudt for barn i Manndalen. Det ene var det å snakke samisk og det andre å snakke om noe som hadde med kjønnsdrift å gjøre. Lenge trodde hun at det var samme sak, slik at når de voksne snakket samisk så trodde hun at de snakket om det tabubelagte temaet sex.

    Boka er også gitt ut i nordsamisk oversettelse – Áhcigiella (2017)

    Gerd Mikalsen i Datoen – 4. episode (NRK)

    Farsmålet – om tap av språk og egenverd (Torun Olsen, Sjøsamene, Senter for nordlige folk)

    Kåfjordforfatter får støtte til debutroman – utgir viktig bok om fornorskningsprosessen  (Kristina Båtnes Hestdahl, Framtid i Nord 15.12.16)

    ISBN: 978-82-92473-26-9. Gollegiella, 2016. 143 s. Heftet. 260.-  (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , , , , ,

  • Daniel Lindmark (Red.): Gränsöverskridande kyrkohistoria

     
    Det nordliga områdets kyrkohistoria är till stora delar en gränsöverskridande historia, särskilt med tanke på de språkliga minoriteterna. De samiska och finska språken har bundit samman människor över nationsgränserna, inte minst inom den laestadianska väckelsen som är stark i Norge, Sverige och Finland. Alla artiklar i antologin berör på ett eller annat sätt förhållanden i mer än ett av de tre länderna och laestadianismen är ett återkommande tema.
    Antologin inleder den nya skriftserien Studies on the Religious History of the North, som vill berika forskningen om den norrländska kyrkohistorien genom att föra in mer av transnationella perspektiv på religiösa företeelser i det nordliga områdets historia. Boken utgör även volym 5 i serien Skrifter från Luleå stiftshistoriska sällskap.
    Artikelförfattarna kommer från Sverige, Norge och Finland, och antologins redaktör är verksam vid Umeå universitet.
    Antologien er tilgjengelig elektronisk via Diva: http://umu.diva-portal.org/smash/get/diva2:913323/FULLTEXT01.pdf
    Kostnad: 100 kr (135kr inkl frakt).

    Beställning

    FD Kjell Söderberg
    Backenvägen 107
    903 62 Umeå
    090-324 87, 070-648 67 56
    ISSN: 2002-1984
    ISBN: 978-91-7601-437-0
     

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , ,

  • Rolf Inge Larsen: Religion og fiendebilder – læstadianismen, statskirken og kvenene 1870-1940

    Rolf Inge Karlsen har skrevet en doktoravhandling om forholdet mellom læstadianismen og statskirken i Norge sett i lys av norske myndigheters fiendebilde av kvenene og læstadianismen. Undersøkelsen er avgrenset til tidsrommet 1870–1940 og geografisk til prestegjeldene Lyngen og Vadsø som lå i sikkerhetspolitiske pressområder, og som hadde betydelig kvensk bosetting samtidig som læstadianismen stod sterkt begge steder.
    Avhandlingen viser at norske myndigheters fiendebilde av kvener og læstadianere gjennom undersøkelsesperioden var tredelt. Først og fremst ble fiendebildet knyttet til den sikkerhetspolitiske trussel omtalt som “den finske fare”, videre til en religiøs trussel av annerledes troende og til sist til en etnisk trussel mot den kulturnasjonen myndighetene ville bygge. I avhandlingen er det særlig den religiøse dimensjonen som er drøftet.
    Elektronisk tilgang via Munin: Religion og fiendebilder: læstadianismen, statskirken og kvenene 1870-1940
    Universitetet i Tromsø, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, Institutt for historie og religionsvitenskap, 2013. 356 s.

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , ,

  • Marit Myrvoll: Bare gudsordet duger: om kontinuitet og brudd i samisk virkelighetsforståelse

    Doktoravhandling levert ved Universitetet i Tromsø, Institutt for arkeologi og sosialantropologi høsten 2010.

    Avhandlingen er en studie av religiøsitet og tro i et samisk lokalsamfunn i dag, og er resultat av åtte måneders feltopphold i Måsske  i Tysfjord i 1999. Myrvoll undersøker i hvilken forstand kontinuitet og brudd preger folks virkelighetsforståelse, avgrenset til religiøsitet og tro, og noen av de konsekvenser dette har for livet i dag. Pietistisk kristendom står sterkt i lokalsamfunnet, og den læstadianske førstefødte forsamlings troslære og verdigrunnlag preger livet. Forsamlingshuset er sentrum i det kristne fellesskapet.

    Mange har sammenlignet læstadianernes rørelse med sjamanens transe i samisk religion. Myrvoll er uenig i dette synspunktet og konkluderer med at læstadianernes rørelse ikke er en videreførelse av sjamanens transe. Det finnes ikke noe bindeledd mellom disse religiøse fenomenene.

    Sammendrag: http://www.ub.uit.no/munin/handle/10037/2967

    Avhandlingen: http://www.ub.uit.no/munin/bitstream/handle/10037/2967/thesis.pdf?sequence=4

    Samisk religion er død (NRK 08.03.11)

    Universitetet i Tromsø, Institutt for arkeologi og sosialantropologi. September 2010. XII + 263 s.

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , ,

  • Marit Myrvoll: Bare gudsordet duger: om kontinuitet og brudd i samisk virkelighetsforståelse

    Doktoravhandling levert ved Universitetet i Tromsø, Institutt for arkeologi og sosialantropologi høsten 2010.

    Avhandlingen er en studie av religiøsitet og tro i et samisk lokalsamfunn i dag, og er resultat av åtte måneders feltopphold i Måsske  i Tysfjord i 1999. Myrvoll undersøker i hvilken forstand kontinuitet og brudd preger folks virkelighetsforståelse, avgrenset til religiøsitet og tro, og noen av de konsekvenser dette har for livet i dag. Pietistisk kristendom står sterkt i lokalsamfunnet, og den læstadianske førstefødte forsamlings troslære og verdigrunnlag preger livet. Forsamlingshuset er sentrum i det kristne fellesskapet.

    Mange har sammenlignet læstadianernes rørelse med sjamanens transe i samisk religion. Myrvoll er uenig i dette synspunktet og konkluderer med at læstadianernes rørelse ikke er en videreførelse av sjamanens transe. Det finnes ikke noe bindeledd mellom disse religiøse fenomenene.

    Sammendrag: http://www.ub.uit.no/munin/handle/10037/2967

    Avhandlingen: http://www.ub.uit.no/munin/bitstream/handle/10037/2967/thesis.pdf?sequence=4

    Samisk religion er død (NRK 08.03.11)

    Universitetet i Tromsø, Institutt for arkeologi og sosialantropologi. September 2010. XII + 263 s.

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , ,

  • Minde, Gunn Tove: Å leve sin sjel

    Vitenskapelig bok om helse og livskraft blant samiske og kvenske kvinner i Nord-Troms. Minde ønsker med denne utgivelsen å gi et mer helhetlig bilde av helsesituasjonen i nord og betydningen av den åndelige dimensjonen. Størsteparten av bokas innhold består av livsfortellingene til ni kvinnelige informanter i alderen 56 til 85 år. Fortellingene er et vitnesbyrd om at samisk og kvensk kultur også innbefatter en åndelig dimensjon den dag i dag.  Kvinnene bak fortellingene er anonymiserte. De forteller om sitt liv, sin tro og læstadiansk livssyn, helbredere, krigsårene, evakueringen, psykiske plager, vold i nære relasjoner, motgang og medgang.

    Å ha god helse innebærer noe mer enn bare fravær av sykdom. God helse er også å føle psykisk velvære, kunne opprettholde sin arbeidsevne og å være mest mulig aktiv langt opp i årene. Livskrafta får de i møte med elementene, naturen, dyr, Gud og mennesker.

    Gunn-Tove Minde er utdannet sosiolog fra Universitetet i Tromsø i 1995. Nå arbeider hun ved Høgskolen i Harstad som førstelektor ved vernepleierutdanningen.

    Å leve sin sjel (artikkel på Høgskolen i Harstads nettsider)

    ISBN: 9788282580106. Licentia, 2010. 200.- (kan kjøpes bl.a. gjennom haugenbok.no)

    •

    Edel Olsen

    •

    , , , ,

  • Minde, Gunn Tove: Å leve sin sjel

    Vitenskapelig bok om helse og livskraft blant samiske og kvenske kvinner i Nord-Troms. Minde ønsker med denne utgivelsen å gi et mer helhetlig bilde av helsesituasjonen i nord og betydningen av den åndelige dimensjonen. Størsteparten av bokas innhold består av livsfortellingene til ni kvinnelige informanter i alderen 56 til 85 år. Fortellingene er et vitnesbyrd om at samisk og kvensk kultur også innbefatter en åndelig dimensjon den dag i dag.  Kvinnene bak fortellingene er anonymiserte. De forteller om sitt liv, sin tro og læstadiansk livssyn, helbredere, krigsårene, evakueringen, psykiske plager, vold i nære relasjoner, motgang og medgang.

    Å ha god helse innebærer noe mer enn bare fravær av sykdom. God helse er også å føle psykisk velvære, kunne opprettholde sin arbeidsevne og å være mest mulig aktiv langt opp i årene. Livskrafta får de i møte med elementene, naturen, dyr, Gud og mennesker.

    Gunn-Tove Minde er utdannet sosiolog fra Universitetet i Tromsø i 1995. Nå arbeider hun ved Høgskolen i Harstad som førstelektor ved vernepleierutdanningen.

    Å leve sin sjel (artikkel på Høgskolen i Harstads nettsider)

    ISBN: 9788282580106. Licentia, 2010. 200.- (kan kjøpes bl.a. gjennom haugenbok.no)

    •

    Edel Olsen

    •

    , , , ,

  • Odd Sivertsen besøker Troms i desember

    sivertsen_kafjord_bibliotek_1Forfatteren og billedkunstneren Odd Sivertsen besøker bibliotekene i Nord-Troms og Tromsø i perioden 9.-15. desember. Odd Sivertsen er fra Kåfjord i Nord-Troms. I dag er han bosatt i Nannestad. Han er mest kjent som billedkunstner. Denne høsten debuterte han som forfatter da Gyldendal ga ut romanen hans «Med havet i hånden». Romanen forteller om oppvekst i et strengt læstadiansk og flerkulturelt miljø i Nord-Troms. Romanen gir et mangfoldig innblikk i den læstadianske kulturen på godt og vondt. Opplevelsene hans fra den harde oppveksten i Kåfjord har også satt sitt tydelige preg på han som billedkunstner.

     

    sivertsen_kafjord_bibliotek_29. desember besøkte han Kåfjord bibliotek. De 20 besøkende fikk et interessant og innsiktsfullt møte med forfatteren og billedkunstneren og han tanker om læstadianismen og oppveksten i Nord-Troms på 50 og 60-tallet. Odd Sivertsen hadde også med seg en del flotte malerier i tillegg til akvareller. Disse var også for salg.

    •

    Edel Olsen

    •

    , , ,