Stikkord: klær

  • Siv Romsdal: Sápmi strikk – en reise i garn og farger

    Siv Romsdal kommer fra Nordkapp i Finnmark, med aner i Porsanger. Først i voksen alder har hun blitt bevisst sin egen sjøsamiske identitet. Som i så mange familier har denne delen av historien blitt stuet vekk og delvis glemt i kjølvannet av fornorskningspolitikken.

    Men på mange loft kan man finne spor etter samiske håndverkstradisjoner i gamle plagg eller eldre fotografier. Siv tar utgangspunkt i arbeidet kvinner før henne har lagt ned for å bevare og bringe videre arven fra deres formødre.

    På sin reise i garn og farger har hun utviklet strikkeplagg som tar opp i seg detaljer fra gamle samiske mønstre. Og hun har latt seg inspirere av naturen og kulturen hun er vokst opp i til å lage nye strikkedesign. Reisen går gjennom mørketid og nordlys, moltemyr og sommervidde, til Karesuando, Máze, Varanger, Jukkasjärvi, Billefjord og Kautokeino.

    Resultatet er en fest i farger og mønstre som passer like godt på vidda som i byen. Boka inneholder strikkeoppskrifter på både gensere, kofter, sokker og votter.

    ISBN:  978-82-430-1439-8. Spartacus, 2024. 242 sider. Innbundet. 449.- (kan kjøpes gjennom blant andre Biblioteksentralen og Adlibris)

  • Ragnhild Enoksen: Kråkesølv – mineralrikets forglemmegei – om kråkesølv i samisk tradisjon

    Glimmer er et mineral som kan glimre og skinne som gull eller sølv, men det kan ikke smeltes og formes som edelt metall. Blant samer har det vært brukt som det er, delt opp i glinsende flak og lagt inn som pynt på klær. Skikken kan stamme fra øst, men i litteraturen ble den først kjent fra kysten i vest. I nyere tid har den blitt et uttrykk for sjøsamisk tilknytning.

    Kråkesølv, eller glimmer, har flere forskjellige navn på samisk som riebangolli (revegull), rievdnjágolli (revegull) eller riebansilba (revesølv). Slik er det på flere europeiske språk; i folkelig tale har mineralet et navn som minner om at dette ikke er gull for storkarer.

    På svensk heter det kattguld, på engelsk kalles det for fool’s gold.Kråkesølv egner seg ikke til stor og prangende pynt, men heller som små glinsende speil på et belte eller en koftekrave. Det er som en liten blomst som er lett å overse, det er mineralrikets forglemmegei.

    Ragnhild Enoksen undersøker hvor den samiske skikken med bruk av kråkesølv kommer fra, og hvordan den har spredd seg. Hun forklarer hva slags mineral kråkesølv er, hvordan samer har brukt det og hvordan og hvorfor de fortsatt bruker det på klær og tilbehør. Har du som leser lyst å bruke kråkesølv selv, avsluttes boka med en mønsterdel.

    ISBN: 978-82-8263-525-7. ČálliidLágšdus, 2023. Innb. 236.- (Kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen blant andre)

  • Hanne-Lena Wilks: Boengeskuvmie åarjelsaepmesne

    Bok om sørsamiske barmkleder.

    Den gir et kort historisk innblikk om tradisjonelle sørsamiske barmkleder, og hvordan sy et barmklede. Omvalg av materiale,  mønsterlaging og syinga steg-for-steg.

    Boka er skrevet for elever på videregåendetrinn, men passer også for andre som er interessert i å lære å sy boengeskuvmie.

    Sørsamisk tekst.

    Boengeskuvmie åarjelsaepmesne åadtjoeh åenehks histovrijes goerkelimmie aerpievuekien åarjelsaemien boengeskuvmie bïjre, jïh guktie maahtah boengeskuvmie gåarodh; maallh darjodh jïh gåarodh, sïlleste sïllese. Gærjam learoehkidie jåarhkeskuvlesne sjeahta, mohte aaj gaajhkesidie gieh sijhtieh lïeredh guktie åarjelsaemien boengeskuvmie maahtah gåarodh.

    ISBN: 978-82-329-0134-0. Davvi girji, 2023. 68 s. Innb. 250.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralenog Gavpi)

  • Marie Birgitte Utse, Magnhild Mathisen, Liv Nilsen, Jane Juuso: Unjárgga gákti

    Ny og revidert utgave av Unjárgga gákti (2005). Boka har fyldige presentasjoner, mønstre og beskrivelse av Nessebykofta og hvordan den skal sys, både kvinnekofta og mannekofta og luer. Boka formidler historien til kofta fra 1800-tallet og fram til i dag. Tekst på nordsamisk.

    Girjjis leat minsttarat ja goarrunrávvagat, sihke nisson- ja almmáiolbmo gáktái ja gahpirii. Girji govvida Unjárgga gávtti historjjá 1800-logu rájes otnážii. Govaiguin ja sániiguin oaidnit gávtti hámi ja geavaheami árgabeaivve biktasis čikŋabiktasii.

    ISBN: 9788299724289. Isak Saba guovddáš, 2021. 160 s. Innb. 300.-(kan kjøpes gjennom Gavpi)

  • Unni Steinfjell: Tjohp åarjelsaepmesne

    Boka gir et kort historisk innblikk om den tradisjonelle sørsamiske lua, og hvordan man syr en kvinne- og mannslue med materialvalg, mønsterlaging og sying steg-for-steg.

    Boka er skrevet for elever på videregåendetrinn, men passer også for andre som er interessert i å lære å sy tjohpe, en sørsamisk lue. Sørsamisk tekst.

    Tjohpe lea vihkelis aesnie åarjelsaemien gaptese. Gaejhkh dovnes, gaarmanæjja, nyjsenæjja jih maana tjohpem nuhtijieh. Gærjesne vuesiehte maam tjohpese daarpesje, guktie möölegem vaeltedh, guktie vïjjedh jïh tjohpem gåarodh. Annetje tjaaleme ovmessie årjelsaemien tjohpij bïjre. Tjohp åarjelsaepmesne duedtiegærja lea learovierhtie jåarhkeskuvlese, aaj viehkine jeatjabidie gïeh sæjhta tjohpem lïeredh gåarodh.

    ISBN: 978-82-329-0133-3. Davvi girji, 2021. 48 s. innb. 250.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen )

  • Ann Majbritt Eriksen: Njálfáhtta

    Njálfáhtta er et samisk kvinneplagg som ligner på luhkka. I boka får man innblikk i det og dets historie, om materialvalg, mønsterlaging og sying steg-for-steg. Njálfáhtta- duodjibok er skrevet for elever på videregående trinn, men passer også for andre som er interessert i å lære å sy njálfáhtta.

    Njálfáhtta lea dolos bivttas mii sulastahttá luhka. Dán duodjegirjjis govviduvvo njálfáhttaduddjon: mat ávdnasat ja reaiddut dárbbasuvvojit, mihtuid váldin ja vadjan, duddjon ja njálfáhta historjá. Njálfáhtta-duodjegirji heive oahpponeavvun joatkkaskuvlla oahpahussii ja lea doarjjan sidjiide geat berostit njálfáhttaduddjomis.

    ISBN: 978-82-329-0042-8. Davvi girji, 2021. 48 s. Innb. (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen )

  • Lilian Urheim: Sliehppá – julevsáme gápptáj

    Boka gir innblikk i hvordan tradisjonell lulesamisk kvinne- og mannsbarmklede har endret seg, men samtidig bevart det grunnleggende, og om materialvalg, mønsterlaging og sying steg-for-steg.

    For elever på videregåendetrinn, men passer også for andre som er interessert i å lære å sy en tradisjonell lulesamisk barmklede.

    Lulesamisk tekst.

    Sliehppá l ájgij tjadá rievddam, valla hábme l huoman bissum. Dålen gávnnujin duola degu ållu álkkes sliehpá, jur tydjas goarodum ja hervaj dagá. Duodjegirjen åhpa binnáv nissun- ja álmåj sliehpá birra, man ålov ábnnasijs galga, gåktu skándav hiebadit, vadjat ja goarrot, ja dadnit.

    Sliehppá duodjegirje l vuostatjin dunji gut la duodjeåhpadusán joarkkaskåvlån, valla aj hiehpá iehtjádijda gudi berusti ja sihti julevsámij árbbedábálásj sliehpáv goarrot.

    ISBN: 978-82-329-0046-6. Davvi girji, 2021. 48 s. Innb. 220.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

  • Lilian Urheim: Árbbedábálasj julevsáme gahper

    Bok om tradisjonell lulesamisk lue hvor får man et kort historisk innblikk om luen, og hvordan sy en kvinne- og mannslue.  Om materialvalg, mønsterlaging og sying steg-for-steg.

    Boka er skrevet for elever på videregåendetrinn, men passer også for andre som er interessert i å lære å sy en tradisjonell lulesamisk lue.

    Árbbedábálaj julevsáme gahper duodjegirjen åhpa binnáv nissun- ja álmåj gahpera birra, man ålov ábnnasijs ja dárbbagijt galga, gåktu skándav hiebadit, vadjat ja goarrot, ja dadnit.

    Duodjegirje l vuostatjin dunji gut la duodjeåhpadusán joarkkaskåvlån, valla aj hiehpá iehtjádijda gudi berusti ja sihti julevsámij árbbedábálásj gahperav goarrot.

    ISBN: 978-82-329-0048-0. Davvi girji, 2021. 48 s. Innb. 220.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

  • Eeva-Kristiina Harlin & Outi Pieski: Ládjogahpir – Máttaráhkuid gábagahpir/The Ládjogahpir – The Foremothers` Hat of Pride

    Boka er laget til utstillingen Rematriation of a Ládjogahpir – Return to Máttaráhkká. Den er del av et kunst- og forskningsprosjekt  hvor kunstneren Outi Pieski og den finske forskeren Eeva-Kristiina Harlin samarbeider om å formidle historien til den samiske kvinnehodeplagget ládjogahpir – eller hornlua som den heter på norsk.

    Den grasiøse, majestetiske og iøyefallende hornlua ble brukt av samiske kvinner frem til slutten av 1800-tallet i det området av Sápmi som i dag er Nord-Norge og Finland. Pietistiske læstadianere fordømte denne «unødig» pyntede kvinnelua med sitt «djevelske horn». Lua ble forbudt, glemt og forsvant ut av bruk på slutten av 1800 og 1900-tallet.  Den ble revitalisert og tatt i bruk igjen på 2000-tallet.  Boka forteller historien til ládjogahpir i fortid, nåtid og fremtid; formidlet gjennom tekster, kunstverk, fotografier og andre bilder.

    Tekst på nordsamisk og engelsk.

    Sámi nissoniid bivnnut ja čalbmáičuohcci gahpir 1700- ja 1800-loguin; gildojuvvon, vajáldahttojuv- von ja jávkan 1800- ja 1900-loguin; ealáskahttojuv- von ja fámuid alde 2000-logus. Dát lea ládjogahpira muitalus, dan historjá, dan máŋga eallima—dološ áiggi, dálá áiggi ja boahtte áiggi; muitaluvvon teavst- tain, dáiddabargguin, foto- ja eará govain.

    A popular and arresting Sámi women’s hat in the 18th and 19th centuries; forbidden, forgotten and disappeared in the 19th and 20th centuries, revived and revitalised in the 21st: Here is the story of the ládjo- gahpir, its history, its many lives—past, present, and future; told in texts, art works, photographs, and other images.

    ISBN: 978-82-329-0171-5. Davvi girji, 2020. 150 s. Innb. 325.- (kan bestilles gjennom  gavpi, adlibris og Biblioteksentralen)

  • Kim Hyun: Gárvvunit

    garvvunit.jpgLulesamisk oversettelse av Kim Hyuns Getting dressed (2016). Pekebok for de minste for å prate om klærne de har på seg og hvordan de tar dem på seg. Boka har søte og artige dyrekarakterer som bruker ord barna hører i hverdagen.
    Utgitt av Árran i samarbeid med Nord-Trøndelag fylkesbibliotek. Boka er også utgitt i sørsamisk utgave.
    ISBN: 978-82-7943-054-4. Árran, 2016. 22 s. 50.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)