Samisk bibliotektjeneste

Stikkord: klær

  • Siv Romsdal: Sápmi strikk 2 – gensere, barnestrikk, skjerf og mye mer

    Siv Romsdal fortsetter reisen på jakt etter samiske mønstre og fortellinger i nord. Dette er hennes andre strikkebok inspirert av samenes rike historie. Denne gangen med mer småstrikk og flere enklere plagg, men fortsatt med flotte farger og mønstre.

    Her finner du oppskrifter på gensere, votter, sokker, skjerf, poncho, pannebånd og pynteputer. Noen av genserne har også barnemønstre med tilhørende luer.

    Boken er spekket med inspirerende bilder og vakker natur, ispedd historier fra Sápmi – om de samiske polfarerne, og om tradisjoner knyttet til fiske, været, overtro og kvinnefellesskap.

    Oppfølger til Sápmi strikk – en reise i garn og farger (2024).

    ISBN: 9788243016828. Spartacus, 2025. 253 sider. Innbunder. 449.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , ,

  • Lena Viltok & Lena Kuoljok Lind: Bivvat – Att hålla sig varm – Báhkolissta

    Bivvat er det lulesamiske ordet for å holde seg varm. Bivvat er også navnet på Lena Viltok og Lena Kuoljok Linds dokumentasjonsprosjekt om tradisjonelle samisk klær og bruksområder for reinskinn, bellinger og pels i lulesamisk område.

    Listen inneholder lulesamiske og svenske ord som har tilknytning til dokumentasjonen. Noen av ordene har flere betydninger enn de som angis i lista. De har tatt med de betydningene som er relatert til emnet. Ordlista inneholder også noen nordsamiske ord.

    ISBN: 978-91-531-3114-4. Lena Viltok och Lena Kuoljok Lind, 2024. 22 sider. Heftet. 179 SEK.

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , ,

  • Siv Romsdal: Sápmi strikk – en reise i garn og farger

    Siv Romsdal kommer fra Nordkapp i Finnmark, med aner i Porsanger. Først i voksen alder har hun blitt bevisst sin egen sjøsamiske identitet. Som i så mange familier har denne delen av historien blitt stuet vekk og delvis glemt i kjølvannet av fornorskningspolitikken.

    Men på mange loft kan man finne spor etter samiske håndverkstradisjoner i gamle plagg eller eldre fotografier. Siv tar utgangspunkt i arbeidet kvinner før henne har lagt ned for å bevare og bringe videre arven fra deres formødre.

    På sin reise i garn og farger har hun utviklet strikkeplagg som tar opp i seg detaljer fra gamle samiske mønstre. Og hun har latt seg inspirere av naturen og kulturen hun er vokst opp i til å lage nye strikkedesign. Reisen går gjennom mørketid og nordlys, moltemyr og sommervidde, til Karesuando, Máze, Varanger, Jukkasjärvi, Billefjord og Kautokeino.

    Resultatet er en fest i farger og mønstre som passer like godt på vidda som i byen. Boka inneholder strikkeoppskrifter på både gensere, kofter, sokker og votter.

    ISBN:  978-82-430-1439-8. Spartacus, 2024. 242 sider. Innbundet. 449.- (kan kjøpes gjennom blant andre Biblioteksentralen og Adlibris)

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , ,

  • Ragnhild Enoksen: Kråkesølv – mineralrikets forglemmegei – om kråkesølv i samisk tradisjon

    Glimmer er et mineral som kan glimre og skinne som gull eller sølv, men det kan ikke smeltes og formes som edelt metall. Blant samer har det vært brukt som det er, delt opp i glinsende flak og lagt inn som pynt på klær. Skikken kan stamme fra øst, men i litteraturen ble den først kjent fra kysten i vest. I nyere tid har den blitt et uttrykk for sjøsamisk tilknytning.

    Kråkesølv, eller glimmer, har flere forskjellige navn på samisk som riebangolli (revegull), rievdnjágolli (revegull) eller riebansilba (revesølv). Slik er det på flere europeiske språk; i folkelig tale har mineralet et navn som minner om at dette ikke er gull for storkarer.

    På svensk heter det kattguld, på engelsk kalles det for fool’s gold.Kråkesølv egner seg ikke til stor og prangende pynt, men heller som små glinsende speil på et belte eller en koftekrave. Det er som en liten blomst som er lett å overse, det er mineralrikets forglemmegei.

    Ragnhild Enoksen undersøker hvor den samiske skikken med bruk av kråkesølv kommer fra, og hvordan den har spredd seg. Hun forklarer hva slags mineral kråkesølv er, hvordan samer har brukt det og hvordan og hvorfor de fortsatt bruker det på klær og tilbehør. Har du som leser lyst å bruke kråkesølv selv, avsluttes boka med en mønsterdel.

    ISBN: 978-82-8263-525-7. ČálliidLágšdus, 2023. Innb. 236.- (Kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , , ,

  • Hanne-Lena Wilks: Boengeskuvmie åarjelsaepmesne

    Bok om sørsamiske barmkleder.

    Den gir et kort historisk innblikk om tradisjonelle sørsamiske barmkleder, og hvordan sy et barmklede. Omvalg av materiale,  mønsterlaging og syinga steg-for-steg.

    Boka er skrevet for elever på videregåendetrinn, men passer også for andre som er interessert i å lære å sy boengeskuvmie.

    Sørsamisk tekst.

    Boengeskuvmie åarjelsaepmesne åadtjoeh åenehks histovrijes goerkelimmie aerpievuekien åarjelsaemien boengeskuvmie bïjre, jïh guktie maahtah boengeskuvmie gåarodh; maallh darjodh jïh gåarodh, sïlleste sïllese. Gærjam learoehkidie jåarhkeskuvlesne sjeahta, mohte aaj gaajhkesidie gieh sijhtieh lïeredh guktie åarjelsaemien boengeskuvmie maahtah gåarodh.

    ISBN: 978-82-329-0134-0. Davvi girji, 2023. 68 s. Innb. 250.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralenog Gavpi)

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , , , , ,

  • Marie Birgitte Utsi, Magnhild Mathisen, Liv Nilsen, Jane Juuso: Unjárgga gákti

    Ny og revidert utgave av Unjárgga gákti (2005). Boka har fyldige presentasjoner, mønstre og beskrivelse av Nessebykofta og hvordan den skal sys, både kvinnekofta og mannekofta og luer. Boka formidler historien til kofta fra 1800-tallet og fram til i dag. Tekst på nordsamisk.

    Girjjis leat minsttarat ja goarrunrávvagat, sihke nisson- ja almmáiolbmo gáktái ja gahpirii. Girji govvida Unjárgga gávtti historjjá 1800-logu rájes otnážii. Govaiguin ja sániiguin oaidnit gávtti hámi ja geavaheami árgabeaivve biktasis čikŋabiktasii.

    ISBN: 9788299724289. Isak Saba guovddáš, 2021. 160 s. Innb. 300.-(kan kjøpes gjennom Gavpi)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , , ,

  • Unni Steinfjell: Tjohp åarjelsaepmesne

    Boka gir et kort historisk innblikk om den tradisjonelle sørsamiske lua, og hvordan man syr en kvinne- og mannslue med materialvalg, mønsterlaging og sying steg-for-steg.

    Boka er skrevet for elever på videregåendetrinn, men passer også for andre som er interessert i å lære å sy tjohpe, en sørsamisk lue. Sørsamisk tekst.

    Tjohpe lea vihkelis aesnie åarjelsaemien gaptese. Gaejhkh dovnes, gaarmanæjja, nyjsenæjja jih maana tjohpem nuhtijieh. Gærjesne vuesiehte maam tjohpese daarpesje, guktie möölegem vaeltedh, guktie vïjjedh jïh tjohpem gåarodh. Annetje tjaaleme ovmessie årjelsaemien tjohpij bïjre. Tjohp åarjelsaepmesne duedtiegærja lea learovierhtie jåarhkeskuvlese, aaj viehkine jeatjabidie gïeh sæjhta tjohpem lïeredh gåarodh.

    ISBN: 978-82-329-0133-3. Davvi girji, 2021. 48 s. innb. 250.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen )

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , ,

  • Ann Majbritt Eriksen: Njálfáhtta

    Njálfáhtta er et samisk kvinneplagg som ligner på luhkka. I boka får man innblikk i det og dets historie, om materialvalg, mønsterlaging og sying steg-for-steg. Njálfáhtta- duodjibok er skrevet for elever på videregående trinn, men passer også for andre som er interessert i å lære å sy njálfáhtta.

    Njálfáhtta lea dolos bivttas mii sulastahttá luhka. Dán duodjegirjjis govviduvvo njálfáhttaduddjon: mat ávdnasat ja reaiddut dárbbasuvvojit, mihtuid váldin ja vadjan, duddjon ja njálfáhta historjá. Njálfáhtta-duodjegirji heive oahpponeavvun joatkkaskuvlla oahpahussii ja lea doarjjan sidjiide geat berostit njálfáhttaduddjomis.

    ISBN: 978-82-329-0042-8. Davvi girji, 2021. 48 s. Innb. (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen )

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , ,

  • Lilian Urheim: Sliehppá – julevsáme gápptáj

    Boka gir innblikk i hvordan tradisjonell lulesamisk kvinne- og mannsbarmklede har endret seg, men samtidig bevart det grunnleggende, og om materialvalg, mønsterlaging og sying steg-for-steg.

    For elever på videregåendetrinn, men passer også for andre som er interessert i å lære å sy en tradisjonell lulesamisk barmklede.

    Lulesamisk tekst.

    Sliehppá l ájgij tjadá rievddam, valla hábme l huoman bissum. Dålen gávnnujin duola degu ållu álkkes sliehpá, jur tydjas goarodum ja hervaj dagá. Duodjegirjen åhpa binnáv nissun- ja álmåj sliehpá birra, man ålov ábnnasijs galga, gåktu skándav hiebadit, vadjat ja goarrot, ja dadnit.

    Sliehppá duodjegirje l vuostatjin dunji gut la duodjeåhpadusán joarkkaskåvlån, valla aj hiehpá iehtjádijda gudi berusti ja sihti julevsámij árbbedábálásj sliehpáv goarrot.

    ISBN: 978-82-329-0046-6. Davvi girji, 2021. 48 s. Innb. 220.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , , , ,

  • Lilian Urheim: Árbbedábálasj julevsáme gahper

    Bok om tradisjonell lulesamisk lue hvor får man et kort historisk innblikk om luen, og hvordan sy en kvinne- og mannslue.  Om materialvalg, mønsterlaging og sying steg-for-steg.

    Boka er skrevet for elever på videregåendetrinn, men passer også for andre som er interessert i å lære å sy en tradisjonell lulesamisk lue.

    Árbbedábálaj julevsáme gahper duodjegirjen åhpa binnáv nissun- ja álmåj gahpera birra, man ålov ábnnasijs ja dárbbagijt galga, gåktu skándav hiebadit, vadjat ja goarrot, ja dadnit.

    Duodjegirje l vuostatjin dunji gut la duodjeåhpadusán joarkkaskåvlån, valla aj hiehpá iehtjádijda gudi berusti ja sihti julevsámij árbbedábálásj gahperav goarrot.

    ISBN: 978-82-329-0048-0. Davvi girji, 2021. 48 s. Innb. 220.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , ,