Stikkord: Grønland

  • Niviaq Korneliussen: Lieđđevággi

    Niviaq Korneliussens roman Naasuliardarpi (2020) i nordsamisk oversettelse. Norsk oversettelse – Blomsterdalen – kom ut i 2021.

    Hva heter jeg? Jeg har ikke noe navn, jeg er bare et tall.

    Hun opplevde det første selvmordet da hun var bare tretten år gammel. Selv vil hun begraves mellom de høye fjellene i den østgrønlandske byen Tasiilaq, hvor de navnløse gravene på kirkegården i Blomsterdalen er dekket med blå, røde og rosa plastblomster som stille skrik i den hvite snøen.

    Hun har en kjæreste hun elsker, en omsorgsfull familie, og hun er nettopp kommet inn på universitetet i Århus. Verden ligger åpen for hennes føtter, men ingenting føles riktig. Den lukker seg stadig tettere rundt henne, og en nedtelling begynner.

    Blomsterdalen er en hardtslående og fandenivoldsk, men også gripende og poetisk roman om tilhørighet, kjærlighet, vennskap og sorg – og om å leve i et samfunn hvor ingen snakker om de døde.

    Niviaq Korneliussen ble tildelt Nordisk råds litteraturpris for denne romanen i 2021.

    Oversatt til nordsamisk av Karin M. Utsi.

    Mii mu namma lea? Mus ii leat namma, lean dušše lohku.

    Son vásihii vuosttaš iešsorbmema go lei golbmanuppelohkái jagi. Ieš háliida hávdáduvvot Tasiilaqa alla váriid gaskii, gos Lieđđevákki hávdeeatnama namahis hávddit leat gokčojuvvon alit, rukses ja guvgesrukses plástihkkaliđiiguin, mat vilges muohttagis bastet čalbmái. Sus lea moarsi gean ráhkista, fuolalaš bearáš ja son lea easka álgán Århusa universitehtii. Máilbmi lea su vuordimin, muhto ii mihkkege oro nugo galgá, ja daðistaga birastišgoahtá seavdnjadas su.

    Lieđđevággi lea garra, muhto maiddái guoskkahahtti ja poehtalaš romána ráhkisvuođa, olmmáivuođa ja morraša birra – ja movt lea eallit servodagas gos ii oktage huma sin birra geat leat vádjolan.

    ISBN:  978-82-329-0582-9. Davvi girji, 2024. 301 sider. Heftet.

  • Visualizing Arctic Voices – Exhibition Catalogue

    Katalog til utstillingen Visualizing Arctic Voices. Utstillingen ble satt opp i forbindelse med Riddu Riđđu 2024 og sto på Senter for nordlige folk i perioden 10.07.24-01.10.24.

    Den presenterer og inviterer til dialoger med noen glemte eller nesten ukjente historier fra Arktis fra ca. 1750-1930. Disse historiene er knyttet til malerier, tegninger, fotografier og illustrasjoner som er samlet eller reprodusert til denne utstillingen fra museer, biblioteker og arkiver rundt om i verden. Disse bildene er av urfolk, kulturer, landskap og dyr i Sápmi, Kalaallit Nunaat, Inuit Nunangat (Nord-Canada) og Alaska.

    Bildene ble skapt i en periode med økt kolonial kontakt og press. De er laget av både utfolk og koloniale agenter. Det som forbinder disse bildene er at de har sitt opphav i møter mellom mennesker fra forskjellige kulturer og med ulike agendaer og forståelser av relasjoner til andre mennesker, dyr og det naturkulturelle miljøet.

    Kurator for utstillingen og redaktør for katalogen er Ingenborg Høvik. Utstillingen er et samarbeid mellom Arctic Voices Project, Riddu Riđđu Festivala, Senter for nordlige folk og RiddoDuottarMuseat. Medvirkende kunstnere er Outi Pieski, Anders Sunna, Raisa Porsanger, og Bolotta-Silis-Høegh, Aage Gaup og Nils-Aslak Valkeapää.

    Tekst på nordsamisk og engelsk.

    Tekstene i katalogen er skrevet av Ingeborg Høvik, Svein Aamold, Ulrikke Marie Strandli, Sigfrid Kjeldaas, Per Asle Sara og Silje Gaupseth med flere.

    Katalogen er også tilgjengelig som PDF: Publications — Arctic Voices (engelsk og nordsamisk utgaver)

    Unik utstilling om skjult arktisk historie (UIT, 04.07.24)

    ISBN: 978.82-693162-1-6. Senter for nordlige folk, 2024. 139 + 139 sider. Heftet. 250.- (kan bestille via epost til: post@nordligefolk.no)

  • Juaaka Lyberth: Máilmmi čábbámus juovlamuorra

    Nordsamisk oversettelse fra grønlandsk av Juaaka Lyberths Orpilissat nunarsuarmi kusanarnersaat (2019), en julekalenderfortelling som minner oss om at julen er mer enn bare gaver og forbruk.

    I den sjarmerende byen Uummannaq på Kalaallit Nunaat er julens skjebne i fare, alt takket være den lunefulle kolonibestyreren som har glemt å bestille juletrær.

    Historien følger en ung og modig gutt, den eneste i familien som fremdeles tror på nisser og selveste julenissen.

    Han inngår en usannsynlig allianse med den sjarmerende nissen Bealgi, for å redde julen for lokalsamfunnet sitt.

    Men julenissen og hans hjelpere er ikke alene i dette eventyret! Den uhyggelige trollfamlien Šluppot setter alle krefter inn for å forhindre julens ankomst. Kidnapping, dramatikk, og magi vever seg sammen i en historie som vil holde barns nysgjerrighet i livet.

    Illustrert av Maja-Lisa Kehlet. oversatt til nordsamisk av Ánne Márjá Guttorm Graven. For aldergruppe 3-9 år. Boka var nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris i 2020.

     ISBN: 978-82-560-2949-5. Solum, 2023. 63 s. Innb. 299.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, og AdLibris blant andre)

  • Kim Leine: Nïejte mij meehti bïenjigujmie soptsestidh

    Sørsamisk oversettelse av Kim Leines barnebok  Jenta som kunne snakke med hunder (2017). Vi møter vi Sofie/Sööfe som bor på Grønland. I bursdagen til Nuka får hun hilse på de fire nyfødte valpene. Men hundemamma liker det ikke, og plutselig skjer det noe fælt!

    Kim Leine er dansk-norsk, og har vunnet nordisk råds litteraturpris for en av sine romaner fra grønlandsk historie. Han har skrevet tre barnebøker fra Grønland også. Dette er den første som er oversatt til et samisk språk.

    Illustrert av Peter Bay Alexandersen. Oversatt til sørsamisk av Åse Klemmenson. Gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.

    Ikth lij nyöjtetje man nomme Sööfe. Dan lij stoerrevïelle Anta, jïh tjidtjie gon aehtjieh. Dah voenesne Kruanalaantesne årroejin gusnie almetjh jïh bïenjh aaj. Såemies biejjieh gaajeh værtoe, jeatjah biejjieh tjåetskeme simmi. Såemies jïjjh vearolden ålmah dan jeenje lopme voenen bijjelen baelin ahte gåetieh mahte gaarvanin. Maanah mah dej sisnie årroejin tjoerin klaasi tjïrrh olkese goegkerdidh juktie skuvlese båetedh.

    Retnoe Sööfen reakedsbiejjie, jïh dan barre akte vaajtelimmie: skoerhtje – jallh eeremosth njieljie. Sööfen eejhtegh idtjigan sïemes. Juktie Kruanalaantesne bïenjh eah barre tjaebpies gåetiejuvrh. Dah maehtieh aaj ståålelihks jïh vaarege årrodh. Men dellie håagkh Sööfen sjïere maahtoem… Soptsese guktie lea Kruanalaantesne årrodh, slærrabïenji gïelem soptsestidh, jïh fuemtiejgujmie gæmhpodh.

    ISBN:978-82-9340-61-9. Gïelem nastedh. 61 s. Innb. (Kan kjøpes fra Saemien sijte, )

  • Beate Heide: Nammalávlla/Navnesangen

    Beate Heide har gitt ut  bildebok om isbjørnungen som kommer vekk fra moren sin.

    Isbjørnmamma og ungen hennes vandrer mot havet. De skal på seljakt, men ved et uhell kommer de bort fra hverandre. Isbjørnungen roper fortvilet på mora, men får ikke svar. Han er helt alene i isødet. Han kjenner ikke navnet sitt, bare sangen mamma bruker å synge for han.

    Barn på Grønland får ofte en liten sang som synges for dem som et ekstra navn, slik som samiske barn får en joik. Det har også denne bjørnungen. Sangen i boken kan søkes opp med en QR-kode.

    Tekst på nordsamisk og norsk. Illustrert av Nina Marie Andersen og oversatt til nordsamisk av Thomas Hansen. Bok for aldersgruppen 3-9 år.

    ISBN 978-82-7601-252-1. Iđut, 2019. 64 s. Innb. 269.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og adlibris blant andre)

  • Lana Hansen: Sila – muitalus dálkkádatnuppástusaid birra

    Nordsamisk oversettelse av Lana Hansens Sila – et eventyr om klimaforandringer (2009) som er en moderne og utradisjonell fortelling. Den forbinder Grønlandsk mytologi og inuittenes tradisjonelle natursyn med dagens klimaproblemer. For aldersgruppen 9-13 år.

    Gutten Tulugaq (som betyr ravn) er lei av å gå på skole og fantaserer at han flyr som en ekte ravn. Han møter Innlandsisens Ånd som ber ham om å bidra til å redde naturen fra forurensning, global oppvarming og dens konsekvenser.
    Han sendes på en ekspedisjon til isbjørnen, ørnen, hvalen og andre dyr, og fra hver av dem mottar han en gave som han vil formidle til havets mor. Som i den berømte grønlandske sagn om havets mor, er det henne som skal blidgjøres når menneskene har opptrådt tankeløst og sløst med ressursene.

    Oversatt til nordsamisk av Marit Kirsten Guttorm.

    Sila lea ođđaáigásaš ja ođđahámat, mii ovttastahttá Ruonáeatnama mytologiija ja inuihtaid árbevirolaš luondduoainnu dálá áiggi dálkkádatváttisvuođaiguin.

    Tulugaq-gánda (namma mearkkaša gáranas) lea dolkan skuvllas ja niegadallá iežas girddašeamen dego albma gáranas. Son deaivvada Naniiehki Vuoiŋŋain, guhte dáhttu sus veahki gádjut luonddu nuoskkideamis, máilmmi liegganeamis ja dan váikkuhusain.

    ISBN:9788232900824. Davvi girji, 2017. 64 s. 165.- (kan bestilles fra Biblioteksentralen)

  • Odd Mattis Hætta: Samisk reindrift på Grønland – fra utvikling til avvikling (1952-1978

    samisk_reindrift_omslagBoka gir en framstilling av det som skjedde da rein fra Finnmark ble innført til Godthåbsfjorden på Grønland i 1952, og om årene med reindrift der. Historien avsluttes med at grønlenderne selv overtok i 1978.

    Med bidrag og bilder av Isak Thomas Triumf.

    ISBN: 978- 82 8263 – 059 – 7. ČálliidLágádus, 2012. 144 s. 200.-

  • Naja Lund: Friddjagoartil

    friddjagoartilFortelling om ungjenta Mari som har kjærlighetssorg og gutten Kunuk som sørger over foreldrenes skillesmisse. da Kunuk på grunn av sin sorg vil begå selvmord kommer Mari han til unnsetning. Boka er illustrert av Nils Motzfeldt og oversatt til nordsamisk av Issát Sámmol Heatta.

    Friddjagoartil (Frikvarteret) er den grønlandske vinneren av konkurransen «Nye barnebøker på færøysk, grønlandsk og samisk».

    ISBN: 978-82-7374-740-2. Davvi girji, 2007. 38 s. 150.- (utsolgt fra forlaget)