Berit Kristine Andersen Guvsám: Nuvtaga

Samene har fra gammelt av brukt materialer fra naturen. Leggskinn har vært brukt til skinnskallesying. Det er ulike måter å sy skinnskaller på.

I denne læreboka på lulesamisk lærer man hvordan velge materiale, tilberede det og hvordan sy tradisjonelle lulesamiske skinnskaller.

Boka er skrevet for elever på videregående skole, men passer også for andre som er interessert i å lære å sy tradisjonelle lulesamiske skinnskaller.

Gitt ut i serien Duodje.

Sáme li dålutjis ávkástallam ábnnaijt luondos. Gábmasijt li aneduvvam nuvtagassán. Juohkka guovlon Sámen li sierralágasj vuoge nuvtagijt goarrot.

Duodjegirjen åhpa gåktu ábnnasijt válljit, merustallat ja dilkkot, ja gåktu goarrot julevsáme árbbedábálasj nuvtagijt.

Duodjegirje l vuostatjin dunji gut la duodjeåhpadusán joarkkaskåvlån, valla aj hiehpá iehtjádijda gudi berusti ja sihti julevsámij árbbedábálásj nuvtagijt goarrot.

ISBN: 978-82-329-0047-3. Davvi girji, 2022. 58 s. Innb. 250.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Religions around the Arctic: Source Criticism and Comparisons

På et seminar avviklet ved universitetet i Bergen i 2018 var lærde fra Danmark, Finland, Norge  og Sverige samlet for å presentere og diskutere forskjellige former for kildekritikk og sammenligninger med eksempler fra Arktis og subarktiske regioner av Eurasia og Nord-Amerika. Et utvalg av foredragene som ble holdt på dette seminaret er nå publisert i dette nummeret.

Håkan Rydving, og Konsta Kaikkonen er redaktører. Engelsk tekst.

At a seminar at the University of Bergen, Norway, in September 2018, scholars from Denmark, Finland, Norway, and Sweden presented and discussed various forms of source criticism and comparison with examples from the Arctic and Sub-Arctic regions of Eurasia and North America. A selection of the papers read at the seminar are published in this volume.

Each of the chapters in the first part compares local phenomena from two or more cultural contexts.

The second part gives examples of different forms of source criticism in the analysis of indigenous Sami religion. The functions of a newly found ritual drum is discussed in relation to contemporary written sources (Dikka Storm & Trude Fonneland), the court proceedings from a witchcraft trial in 1692 is discussed with the help of Gérard Genette’s category ‘voice’ (Liv Helene Willumsen), and a content analysis of an introduction to indigenous Sami religion shows that the editor added text of his own to the original manuscript (Konsta Kaikkonen).

In the third part, the area is widened to other parts of the Arctic. Here, a selection of theoretical perspectives is used to illuminate local empirical material. They give examples of how Native North American bear rituals and sweat bath traditions can be analysed with the help of an ecology of religion model and ritual theories, respectively (Riku Hämäläinen), of how Soviet researchers used the concepts of ‘spirits’ and ‘gods’ when they analysed the world view of the Nganasan (Olle Sundström), and of how representatives of academia have been instrumental in the ‘finding, claiming, and authorizing’ of Sakha religions (Liudmila Nikanorova).

ISBN: 978-91-7635-183-3. Stockholm University Press, 2022. 292 s. Heftet. (kan også kjøpes gjennom Adlibris)/E-pub: 978-91-7635-181-9. PDF: 978-91-7635-180-2

Lena Lindahl: Gáffedorski

Nordsamisk oversettelse av Kaffetorsken (2020).

Tora er 10 år og kan få til hva som helst. Det sier i hvert fall mamma. Tora vil være viktig, like viktig som de voksne. Hvis hun fanger en torsk på over 30 kilo vinner hun heder og ære – og kaffe som er så sterk at den gjør tanken klar som en glassmanet!

Småunger har ikke noe ute på havet å gjøre, sier fiskerne, men Tora fnyser. Når startskuddet går for Lofotfisket, kjemper alle om å dra i land den største torsken. Tora tar lillebåten, og går for selveste kaffetorsken. Men havet er vilt og hindrene mange.

Kaffetorsken handler om å utfordre seg selv og samtidig innse hvor liten man er i møte med naturen. For kan man få til absolutt hva som helst bare man vil det nok?

Illustrert av Endre Skandfer. Oversatt til nordsamisk av Ellen Sara Buljo Eira.

Tora lea logi jahkásaš ja máhttá vaikko maid. Nu dadjá goit eadni. Tora háliida leat ávkkálaš, nugo ollesolbmot. Jus son goddá dorski mii deaddá badjel 30 gilo, de son eámiduvvo – ja gáfe mii lea nu garas ahte nagoda smiehttat. Čivggain gal ii leat earáin meara alde, dadjet guolásteaddjit, muhto Tora gal ii beroš das. Go lofuohtabivdu álge, de de buohkat gilvalit stuorámus dorski goddit. Tora váldá unna fatnasačča ja vuolgá gáffedorski oaggut. Muhto mearra lea márrá ja hehttehusat leat máŋga.

Gáffedorski lea dan birra ahte duostat hástalit iežas, ja seammás dovddastit ahte luonddu fámut leat gievrrat. Sáhttá go nagodit vaikko maid, jus beare doarvái ollu háliida?

ISBN: 978-82-329-0492-1. Davvi girji, 2022. 60 s. Innb. 249.- (Kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen )

Vanja Torkelsson: Åarjelsaemien voedtegh

Lærebok som gir et kort historisk innblikk i temaet tradisjonelle sørsamiske bånd, fra valg av materialer til hvordan flette både kvinne- og mannsbånd.

Boka er skrevet for elever på videregåendetrinn, men passer også for andre som er interessert i å lære å lære å lage sørsamiske bånd. Tekst på sørsamisk.

Gitt ut i serien Duodje.

ISBN: 978-82-329-0137-1. Davvi girji, 2022. 48 s. Innb. 250.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Lillian Urheim: Julevsáme gáptte

Lillian Urheim har laget denne læreboka som gir et kort historisk innblikk om tradisjonell lulesamisk kofte, og som viser hvordan sy en kvinne- og mannskofte. Den har tema som materialvalg, mønsterlaging og sying steg-for-steg.

Boka er skrevet for elever på videregåendetrinn, men passer også for andre som er interessert i å lære å sy en tradisjonell lulesamisk kofte. Tekst på lulesamisk.

Gitt ut i serien Duodji.

Julevsáme gáphtte duodjegirjen åhpa binnáv nissun- ja álmåj gáphtte birra, man ålov ábnnasijs ja dárbbagijt galga, gåktu skándav hiebadit, vadjat ja goarrot, ja dadnit.

Duodjegirje l vuostatjin dunji gut la duodjeåhpadusán joarkkaskåvlån, valla aj hiehpá iehtjádijda gudi berusti ja sihti julevsámij árbbedábálásj gáphtte goarrot.

978-82-329-0045-9. Davvi girji, 2022. 48 s. Innb. 20.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen )

Arild Torvund Olsen: Gaathoe jïh voerhtje

Sørsamisk oversettelse av Katten og kråka (2021).

Den gangen fjellet eksploderte i et vulkanutbrudd måtte folket flykte fra borgen. Nå leder en trollmann folket tilbake dit. De vet ikke at det har flyttet noe stort og farlig inn i borgen. Det er bare trollmannens katt og kråke som har oppdaget det. Siden trollmannen er ganske udugelig så kan de ikke fortelle det til han. Han bare later som at han skjønner hva de sier. Det blir deres oppgave å redde dagen.

Oversatt til sørsamisk av Helen Blind Brandsfjell. Tegneserie for småskole-/mellomtrinnet. Gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.

Raavmere jïjtse åålmegem bååstide båarkese tjååve, gustie tjoerin baataridh gosse dållevaerie sjuevkiehti. Eah dah daejrieh mij akt stoerre jïh vaarege lea båarken sïjse jåhteme … ajve raavmeren gaahtoe jïh voerhtje dam vueptiestamme. Mohte eah dah maehtieh dam raavmerasse jiehtedh, juktie dïhte ajve dorjehtalla satne dejtie guarka.

Dellie gaahtoe jïh voerhtje dah mah tjurieh biejjiem beerkedh.

ISBN: 978-82-93254-54-6. Überpress, 2022. 74 s. Innb. 299.- (kan kjøpes gjennom Saemien sïjte og Biblioteksentralen)

Yngve Ryd: Snø – reingjeteren Johan Rassa forteller

Norsk oversettelse av Snö – renskötaren Johan Rassa berättar (2020).

En innføring i snøens natur og kultur. Denne boken har samlet et omfattende materiale om samisk snøkunnskap.

Johan Rassa fra Jokmokk i Nord-Sverige har gjennom et langt liv opparbeidet seg grundig kjennskap til det kalde elementet. Gjennom flere år dokumenterte forfatteren Yngve Ryd Johan Rassas kunnskaper. Resultatet er mer enn 300 ord som omhandler snø og is. Som gammel reingjeter har Rassa et særegent øye for snøens beskaffenhet, noe som kommer til uttrykk i denne boken.

Det finnes 300 samiske ord for snø – inkludert for lyden av skistaver (Ferdinand Wagner Lorenz, 17.02.22, Dagens næringsliv)

ISBN:978-82-8265-586-6. Dreyer forlag, 2022. 329 s. Innb. 349.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og haugenbok blant andre)

Maren Uthaug: Og sånn blei det

Maren Uthaugs debutroman Og sådan blev det (2013) er oversatt til nynorsk av Ingvild Holvik.

Risten veks opp i Danmark med sin norske far, Knut, og si danske stemor, Grethe. Heime i Noreg sit Ristens samiske mor, Rihtta. Risten får etter kvart namnet Kirsten og gløymer det meste av livet i nord – bortsett frå forteljingane om dei underjordiske som ho fekk høyre av si læstadianske bestemor, Áhkku.

Kirsten er ofte så redd om kveldane at ho ikkje får sove, og ho ber dei kvenske bønene Áhkku lærte henne. Grethe og Knut er for opptatt med andre ting til å bry seg med Kirstens kvalar – for eksempel har Grethe ein god del hundar ho må mate, og fem vietnamesiske båtflyktningar i kjellaren. Etter kvart finn Kirsten trøyst i venskapen ho utviklar til den vietnamesiske guten Niels. Og som vaksen reiser ho tilbake til Noreg for å finne ut meir om kvar ho kjem frå.

Romanen kom ut i 2014 på norsk bokmål: Sånn ble det (2014). Den er også gitt ut på nordsamisk: Nu dal lei (2016).

Boka er også gitt ut som pocketbok,  e-bok og digital lydbok. Tilgjengelig i Bookbites.

Eksohta­laš leahkit sápme­lažžan Dán­márkkus (Nils Gjerstad, Ávvir, 23.04.22)

Maren Uthaug aktuell med romanen «Og sånn blei det» (Hannah Persen, 28.03.22, Ságat)

ISBN: 978-82-340-0722-4. Samlaget, 2022. 239 s. Innb. 379.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre)

Lydbok: 9788234008818/E-bok: 9788234007231 (ebok.no, bsebok)

Indigenous Research Methodologies in Sámi and Global Contexts

Denne boken tar for seg konseptualisering og praktisering av urfolksforskningsmetodologier, spesielt i samiske og nordeuropeiske akademiske kontekster.

Den undersøker betydningen av samisk forskning og forskningsmetodikk, praktiske nivåer av å gjøre urfolksforskning i dag i ulike kontekster, samt globale debatter innen urfolksforskning.

Pirjo Kristiina Virtanen, Pigga Keskitalo og Torjer Olsen er redaktører. Engelsk tekst. Boka kan også lastes ned gratis som PDF.

This book addresses the conceptualization and practice of Indigenous research methodologies especially in Sámi and North European academic contexts.

It examines the meaning of Sámi research and research methodologies, practical levels of doing Indigenous research today in different contexts, as well as global debates in Indigenous research.

The contributors present place-specific and relational Sámi research approaches as well as reciprocal methodological choices in Indigenous research in North-South relationships. This edited volume is a result of a research collaboration in four countries where Sámi people live. By taking the readers to diverse local discussions, the collection emphasizes communal responsibility and care as a key in doing Indigenous research.

Contributors are: Rauni Äärelä-Vihriälä, Hanna Guttorm, Lea Kantonen, Pigga Keskitalo, Ilona Kivinen, Britt Kramvig, Petter Morottaja, Eljas Niskanen, Torjer Olsen, Marja-Liisa Olthuis, Hanna Outakoski, Attila Paksi, Jelena Porsanger, Aili Pyhälä, Rauna Rahko-Ravantti, Torkel Rasmussen, Erika Katjaana Sarivaara, Irja Seurujärvi-Kari, Trond Trosterud and Pirjo Kristiina Virtanen.

ISBN:ISBN: 978-90-04-42067-0. BRILL, 2021. 274 s. Heftet. (kan kjøpes gjennom Adlibris og Biblioteksentralen)

Veli-Pekka Lehtola: Entiset elävät meissä — Saamelaisten historiat ja Suomi

Samenes historie som minoritet og urfolk tiltrekker seg enkle fortolkninger av samer som et undertrykt folk.  Men kan historien formidles på annen måte enn i lys av kolonialismen?

Like vesentlig i samenes historie er perspektiver som har fått mindre oppmerksomhet. Det er på tide å synliggjøre samspillet og samhandlingen mellom det samiske folket og deres aktive virke for egne rettigheter.

Máttut ellet mis – forfedrene lever i oss.  Utgangspunktet i arbeidet er samenes egen historiebevissthet og fortidens tilstedeværelse i nåtiden. Basert på den identifiseres måtene å huske på som viser seg å være viktige kanaler til fortiden for enkeltpersoner, familier og små samiske samfunn. Egne historier er essensielle når jeg diskuterer for eksempel sannhets- og forsoningsarbeid angående det samiske folk.

Hvorfor er majoritetsbefolkningen så motvillige til å erkjenne fortidens smerter?

Saamelaisten historia vähemmistönä ja alkuperäiskansana houkuttaa usein suoraviivaisiin tulkintoihin alistetusta kansasta. Tätä tukevat monet kehityskulut, mutta voiko historiasta puhua myös muuten kuin kolonialismin valossa?

Yhtä olennaisia saamelaisten historiassa ovat näkökulmat, jotka ovat jääneet vähemmälle huomiolle. On aika nostaa esiin saamelaisten keskinäinen vuorovaikutus ja kanssakäyminen sekä aktiivisuus omien oikeuksiensa puolesta.

Máttut ellet mis – entiset elävät meissä. Teoksessa lähtökohtana on saamelaisten oma historiatietoisuus ja menneisyyden läsnäolo nykypäivässä. Esiin pääsee saamelaisten elävä elämä, ”meijän historiat”. Sen pohjalta eritellään muistamisen tapoja, jotka osoittautuvat tärkeiksi kanaviksi henkilöiden, perheiden ja pienten saamelaisyhteisöjen menneisyyteen. Omat kertomukset ovat olennaisia keskusteltaessa esimerkiksi saamelaisia koskevasta totuus- ja sovintotyöstä.

Miksi valtaväestö on edelleen haluton myöntämään menneisyyden kipukohtia?

ISBN: 9789523451674. Gaudeamos, 2022. 383 s. Innb. 242.- (kan kjøpes gjennom Adlibris)