Sametingsvalg – tilhørighet, deltakelse, partipolitikk

Denne boka er den tredje i en rekke av studier av sametingsvalg i Norge. Med utgangspunkt i velgerundersøkelser og kvalitative studier behandler boka ulike sider ved sametingsvalg generelt og valget i 2017 spesielt. Gjennom ni kapitler ser boka både på velgeradferd og valgresultat og på mer grunnleggende spørsmål om samepolitikkens oppbygging.

Boka har fem hovedtemaer. For det første, samisk identitet og forholdet til valgmanntallet. Hva skal til for å oppfatte seg selv eller andre som same? Når er man «samisk nok» til å melde seg inn i valgmanntallet? Disse spørsmålene angår selve grunnlaget for samepolitikken: hvem som skal tillates å velge representanter på vegne av det samiske folket.

For det andre, det samiske sivilsamfunnet. Hvordan forholder organisasjoner som representerer samer og samiske interesser seg til Sametinget?

For det tredje, valgdeltakelse. Hvordan kan man forklare hjemmesitting i et system der man – i motsetning til andre valg i Norge – aktivt må registrere seg på forhånd som velger? Og hva med det faktum at velgere i kommuner med færre enn 30 manntallsførte må forhåndsstemme – bidrar dette til å trekke ned valgdeltakelsen?

For det fjerde, det partipolitiske landskapet. Hva skiller velgerne til de ulike partiene? Er det tydelige forskjeller som gjør det lett for velgerne å se forskjell på partiene?

For det femte, valgkampen og velgernes informasjon. Hvor henter velgerne sin informasjon om valget fra? Vi ser særlig på hvordan partier og velgere finner hverandre i Sør-Norge, en valgkrets der sametingsvalget nesten ikke dekkes i mediene.

Mikkel Berg-Nordlie, Torunn Pettersen og Jo Saglie er redaktører.

Gratis digital utgave (Open Acess)

ISBN: 978-82-02-72735-2. Cappelen Damm, 2021. 266 s. Heftet. 399.-

Finnmarksloven – en milepæl? – samerett i møte med norsk politikk

Moderne samepolitikk knyttes i økende grad til globalt nivå gjennom de internasjonale konvensjonene og deklarasjonene Norge har forpliktet seg til. Hva er handlingsrommet for samepolitikk innenfor enhetsstaten Norge?

Hvorfor og hvordan spiller internasjonal urfolksrett en stadig viktigere rolle i norsk politikk og samfunnsliv? Hvilke institusjonelle og politiske endringene har kommet som følge av samerettens inntog? I denne boka analyseres den nye rettstilstanden i nord og de store politiske konsekvensene denne har.

I del 1- Finnmarkslovens institusjoner og innramming – gis en innføring i bakgrunnen for og virkningene av Finnmarksloven fra 2005. Bokas del 2 er viet Finnmarkseiendommen (FeFo). I del 3 er det Finnmarkskommisjonen og Finnmarksloven som er tema.

Hans-Kristian Hernes og Per Selle er redaktører.

ISBN: 978-82-05-55142-8. Gyldendal, 2021. 411 s. Heftet. 579.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Haugebok blant andre)