Lina Maria Viitala: Ingán gïjrebiejjie jïh giesie

Sørsamisk oversettelse av bildebøkene En vårdag med Ingá og Ingas sommar som utkom på svensk og nordsamisk i 2020.

Forfatteren og illustratør Lina Maria Viitala bor i Kiruna, og ga ut Ingá-bøkene på eget forlag. Les mer om bøkene på hennes hjemmeside: https://ingacompany.com/inga-bockerna

Gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek. Oversatt til sørsamisk av Sigbritt Persson.

En vårdag med Inga – Storfiskaren Ingá. En varm berättelse om ett samiskt vardagsliv. Vad gör Ingá på våren? Vem har gjort en liten eld som ryker så förskräckligt och varför svider det så i Ingás ögon? Följ med upp till fjälls en sväng.

Ingas sommar – En vardaglig berättelse som utspelar sig på sommaren. Hur ser Ingás sommar ut? Hur låter kallkällan och varför ställer Ingá alltid till med trassel? Följ med ut till myggen och sommaren och se vad Ingá hittar på.

«Gïjrebiejjie Ingine ektine – Joekoen soptseste saemiej aarkebiejjien bïjre. Maam Ingá gïjren dorje? Gie jis dålletjem beajeme mij dan berkeste jïh mannasinie Ingán tjelmieh svijrieh? Dåeredh vaeresne mïnnedh.

Ingán giesie – Aarkebeajjetje soptsese giesege. Guktie Ingán giesie? Guktie gaaltije tjuaja jïh mannasinie Ingá iktegisth mejnie joem speatjede? Dåeredh olkese giesien jïh tjoejki gåajkoe åadtjoeh vuejnedh mejnie Ingá jis..»

ISBN: 978-82-93402-63-3. Gïelem nastedh, 2022. 64 s. 100.-(kan kjøpes hos Saemien sijte)

Mariann Aikio, Kristina Aikio: Mondiet piegah mäccit ain/Miksi tuulet aina palaavat

Diktbok på enaresamisk og finsk med fotografier.

Boka handler om livet: om sorg, håp og til slutt gleden når den varme våren, lyset og sola kommer tilbake med vindene.

Illustrasjonene i boka er laget av fotokunstneren Kristina-Anne Aikio.

Mondiet piegah mäccih ain – Miksi tuulet aina palaavat» – runoteos valokuvin, on kaksikielinen; inarinsaame/ suomi.

Kirja kertoo elämästä, surusta, toivosta ja viimein ilosta, kun lämpimän kevään myötä palaavat valo ja aurinko myötätuulten kera.

Kirjan kuvitus on valokuvataiteilija Kristina-Anne Aikion tuotantoa.

«Mondiet piegah mäccih ain – Miksi tuulet aina palaavat» lii tihtâkirje.

Kirje lii kyevtikielâlâš: puoh tiivtah láá čallum sehe anarâškielân já suomâkielân.

Kirje lii kuvvim kovvejeijee, taaidâr Kristina-Anne Aikio.

ISBN: 9789529431700. 63 s. 30 €.  Mariann Aikio, 2020. Can be ordered from mariann.aikio8@gmail.com

Ragnhild Nilsson: Att bearkadidh – om samiskt självbestämmande och samisk självkonstituering

Ragnhild Nilsson har skrevet doktoravhandling i statsvitenskap om samisk selvbestemmelse. Svensk tekst.

Avhandlingens utgangspunkt er de ideer samer i Sverige har formulert om hva samisk selvbestemmelse er og hvordan den kan implementeres – hvilke organisatoriske løsninger eller forslag som foreslås  og hva som konstituerer den samiske gruppen som skal ta del i denne selvbestemmelsen.

I tillegg til teori om urfolks juridiske og politiske rett til selvbestemmelse, så anvender avhandlingen seg om samiske begrep som (laahkoe, maadtoe, bearkadidh, dajve, maahtoe, vuekie) for å analysere samiske idéer om selvbestemmelse og selvkonstituering og for å kontrastere rådende juridisk og politisk teori.

Open Access i DiVA: Ragnhild Nilsson: Att bearkadidh – om samisk självbestämmande och samisk självkonstituering (PDF)

ISBN: 978-91-7912-612-5. Statsvetenskapliga institutionen, Stockholms universitet, 2021. 247 s. Heftet. 116.- (kan kjøpes gjennom Adlibris)

Nils Roger Duna: Sørsamisk reindrift gjennom ett år : med noen historiske tilbakeblikk, samerett og reindriftsrett

Det sørsamiske området er et stort areal som streker seg fra Saltfjellet og Umeälv i nord til Engerdal/Idre i sør. Den norsk/svenske riksgrensen deler området i to, men for den sørsamiske befolkningen eksisterer ikke grensen. De er ett folk, med felles språk, kultur og historie.

I denne boka setter Nils Roger Duna fokus på reindrifta og dagens utfordringer i det sørsamiske området. Det gis blant annet innblikk i reinen som dyreart, reindrifta og reindriftas rettsgrunnlag. Han belyser de utfordringer reindrifta i dag opplever grunnet arealtap og arealforringelse av alle slag. Dette er ikke bare en trussel mot den sørsamiske reindrifta, men også møt det sørsamiske språket og kulturen.

Gjennom boka blir du tatt med på en reise gjennom reindriftas «åtte årstider» i en natur som er både gavmild og krevende. Det hele er rikt illustrert med relevante bilder.

ISBN: 978-82-7129-424-3. John Grieg, 2022. 224 s. Innb. 320.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Haugenbok blant andre)

Britta Héden: Arktiska portalen – den samiska kraften från norr

Arktiska portalen – den samiska kraften från norr er andre del i Britta Hédens romanserien De glömda tidsportalarna. Svensk tekst.

Annika er tilbake i egen tid etter omveltende opplevelser i 1500-tallets Inkarike. Den rolige tilværelsen i Gøteborg blir snart brutt og hun flyr opp til Nord-Norge. Gjennom nye venner blir hun kjent med den samiske kulturen. På en samisk sjamanfestival møter hun den kraftfulle noaiden Balt med de intense, mørke øynene.

Med hjelp fra Aila tar hun seg gjennom den arktiske portalen tilbake til en tid da den gamle samiske kunnskapen ennå var levende. Hun får oppleve det samene har blitt utsatt for. Kommer hun til å klare det harde livets prøvelser på fjellet? Hvorfor finnes Balt også i denne tiden? Hvilken kunnskap er det meningen hun skal ta med herfra? Annika oppdager en plass og en tid da den samiske kulturen var sterk og gjør en reise dypt inn i noaidenes mysterier.

Britta Hedén har studert kjemi og adferdsvitenskap. Hun har en dyp interesse for urfolk og gamle kulturer verden over.

ISBN:9789198660975. Lassbo förlag, 2021. 228 s. Heftet. 181.- (kan kjøpes gjennom Adlibris)

Sametingsvalg – tilhørighet, deltakelse, partipolitikk

Denne boka er den tredje i en rekke av studier av sametingsvalg i Norge. Med utgangspunkt i velgerundersøkelser og kvalitative studier behandler boka ulike sider ved sametingsvalg generelt og valget i 2017 spesielt. Gjennom ni kapitler ser boka både på velgeradferd og valgresultat og på mer grunnleggende spørsmål om samepolitikkens oppbygging.

Boka har fem hovedtemaer. For det første, samisk identitet og forholdet til valgmanntallet. Hva skal til for å oppfatte seg selv eller andre som same? Når er man «samisk nok» til å melde seg inn i valgmanntallet? Disse spørsmålene angår selve grunnlaget for samepolitikken: hvem som skal tillates å velge representanter på vegne av det samiske folket.

For det andre, det samiske sivilsamfunnet. Hvordan forholder organisasjoner som representerer samer og samiske interesser seg til Sametinget?

For det tredje, valgdeltakelse. Hvordan kan man forklare hjemmesitting i et system der man – i motsetning til andre valg i Norge – aktivt må registrere seg på forhånd som velger? Og hva med det faktum at velgere i kommuner med færre enn 30 manntallsførte må forhåndsstemme – bidrar dette til å trekke ned valgdeltakelsen?

For det fjerde, det partipolitiske landskapet. Hva skiller velgerne til de ulike partiene? Er det tydelige forskjeller som gjør det lett for velgerne å se forskjell på partiene?

For det femte, valgkampen og velgernes informasjon. Hvor henter velgerne sin informasjon om valget fra? Vi ser særlig på hvordan partier og velgere finner hverandre i Sør-Norge, en valgkrets der sametingsvalget nesten ikke dekkes i mediene.

Mikkel Berg-Nordlie, Torunn Pettersen og Jo Saglie er redaktører.

Gratis digital utgave (Open Acess)

ISBN: 978-82-02-72735-2. Cappelen Damm, 2021. 266 s. Heftet. 399.-

Finnmarksloven – en milepæl? – samerett i møte med norsk politikk

Moderne samepolitikk knyttes i økende grad til globalt nivå gjennom de internasjonale konvensjonene og deklarasjonene Norge har forpliktet seg til. Hva er handlingsrommet for samepolitikk innenfor enhetsstaten Norge?

Hvorfor og hvordan spiller internasjonal urfolksrett en stadig viktigere rolle i norsk politikk og samfunnsliv? Hvilke institusjonelle og politiske endringene har kommet som følge av samerettens inntog? I denne boka analyseres den nye rettstilstanden i nord og de store politiske konsekvensene denne har.

I del 1- Finnmarkslovens institusjoner og innramming – gis en innføring i bakgrunnen for og virkningene av Finnmarksloven fra 2005. Bokas del 2 er viet Finnmarkseiendommen (FeFo). I del 3 er det Finnmarkskommisjonen og Finnmarksloven som er tema.

Hans-Kristian Hernes og Per Selle er redaktører.

ISBN: 978-82-05-55142-8. Gyldendal, 2021. 411 s. Heftet. 579.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Haugebok blant andre)

Anna Fiske: Gaajhke mij urresth lea

Sørsamisk oversettelse av Anna Fiskes Alt som er nytt (2020).

Bildebok som handler om å flytte og etablere seg på et nytt sted.

Hovedpersonen er ei småbarnsmor med mann og et barnehagebarn. Vi følger dem gjennom pakking, flyttelass, utpakking, etablering på nytt sted, og små og store familierutiner.

Boka kan fungere for mange målgrupper; og kan være spesielt interessant for unge voksne som er i ferd med å lære seg sørsamisk.

Oversatt til sørsamisk av Jonhild Joma. Boka er gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek. Den norske versjonen av denne bildeboka for voksne ble gitt ut i samarbeid med Leser søker bok.

Manne aeskede tjåanghkan teeipedem. Manne tjaalam: åeremetjïehtjele, ståapa, tjööke. Manne vuartesjem stovhlide buertien bïjre, dïhte daabloe dealoe. Manne måjhtelem mijjieh golmesh byöpmedeminie, mijjen tjöökesne, Mijjien gåetesne.Dallegh edtjebe gaajhke daestie juhtedh.

ISBN: 978-82-93402-62-6. Gïelen nastedh, 2022. 104 s. Innb. 100.- (kan kjøpes gjennom Saemien sijte)

Arvvas: Dás Dál (CD)

Arvvas er en duo som består av den samiske joikeren Sara Marielle Gaup og den norske bassisten og sangeren Steinar Raknes. Arvvas blander Joik og Americana i sin musikk, og sammen skaper de et unikt musikalsk univers. De skriver låtene sammen, med tekster på samisk og engelsk.

Duoen har nå gitt ut sitt andre album, Dás Dál, som betyr Her Nå. Plata inneholder store kontraster, både musikalsk og tekstlig. Den veksler mellom lyriske, vakre stemninger til intense og rocka groover, og mellom humor og vemod.

Tilgjengelig i Spotify: Dás dál (2022)

Deres debutalbum Remembrance ble gitt ut i 2015.

Arvvas lea gárven ođđa skearru, mas leat oktiibuot ovcci šuoŋa.

Arvvas lea duo mas gulat juoigi/vokalista Sara Marielle Gaupa ja bassista/vokalista Steinar Raknesa. “Arvvas” lea dáiddalaš veršuvdna sánis “arvvahas” ja lea seaguhus ođđaáigasaš luođis ja musihkkašlájas americanas. Dajahusat ja teavsttat leat sihke davvisámegillii ja eŋgelasgillii.

Skearru lea ráhkaduvvon go servvodat lei giddejuvvon koronaáiggis ja earenoamažit šuoŋas “Manne go? – You Ask Me” gullo dat.

DATCD-101. DAT, 2022. 1 CD (34 min.) 170.- (kan kjøpes gjennom Gavpi)

Anne Solfrid Nymo Olli: Mu diktagirji

Poeten Anna Solfrid Nymo Olli fra Karasjok  bokdebuterer på Rauni Magga Lukkaris forlag Gollegiella i en alder av 70 år.

Hun har skrevet dikt i mange år. Flere av diktene er skrevet så langt tilbake som 1980-tallet. Diktene har mange temaer som lengsel, gledelige hendelser, undringer og kanskje handler noen av diktene om sladder også.

Olli våger å skrive om hvordan følelse av mindreverdighet svekker mennesker i hverdagen og hvordan misunnelse tærer på mennesker og påvirker helsen.

Nordsamisk tekst.

Ánnes (70) ilbmá vuosttaš dikta­girji (Biret Inger Eira, Ávvir, 07.05.22)

Soapmásat leat vásihan goavisvuođa ja dovdan iežaset čuoldásan soga ja lagaš servodaga oajus. Dát ii oro dáhpahuvvamin dušše fal vártnuhemiide ja stáhkkáriidda. Poehta Anna Solfrid Nymo OlliI roahkkadit čállá mo udnuhisvuohta goarida olbmuid árgabeaieallima ja mo gáđašvuohta loaktá olbmuid ja čuohcá dearvvasvuhtti.

ISBN: 9788292473405. Gollegiella, 2022. 72 s. Innb. 310.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi)