Sari Saxholm, Minna Moshnikoff ja Mari Gauriloff: Sevettijärven kolttakatrilli / Če’vetjääu’r ka’dre’l

Bok om Sevettijärvis skoltesamiske dans som  inneholder danseinstruksjoner med trinnmønstre og øyeblikksbilder.

Katrilli er en skoltesamisk dans som nesten ble glemt. Tidligere ble kunnskapen ført videre fra en generasjon til den neste i Petsamo.  Så ble det skoltesamiske samfunnet mer fragmentert og tradisjonen holdt på å forsvinne.

På 1990-tallet ble gamle kunnskaper revitalisert og Sevettijärvis innbyggere begynte å danse igjen. I dag ønsker skoltesamer bosatt over hele Finland å vite hvordan man danser katrilli. Derfor er denne boken laget.

Skrevet av Sari Saxholm, Minna Moshnikoff ja Mari Gauriloff. Finsk tekst.

Sevettijärven kolttakatrilli -kirja sisältää katrillin tanssiohjeet askelkuvioineen ja tilannekuvineen.

Katrilli on kolttasaamelaisten tanssi, joka lähes pääsi unohtumaan. Aikoinaan Petsamossa tanssitaito siirtyi sukupolvelta toiselle perimätietona. Sevettijärvelle asettumisen jälkeen kolttasaamelaisten yhteiskunta muuttui tiiviistä yhteisöstä hajanaisemmaksi ja kolttakatrillin tanssiminen väheni. 1990-luvulla katrillia innostuttiin muistelemaan ja kyläläiset alkoivat jälleen tanssia sitä.

Tänä päivänä katrillitaito ei enää siirry eteenpäin entiseen tapaan. Siksi on syntynyt Sevettijärven kolttakatrilli -kirja.

ISBN: 978-952-94-5814-1. Sari Saxholm, 2022. 96 s. Innb. 32,40 € (kan kjøpes gjennom duodjishop.fi)

Risten Sokki: Searaid fearánat – divttat mánáide ja eará searaide

Dikt på nordsamisk for barn og andre driftige.

Den starter med et dikt om den morgenkvikke og glade  Iđitsearra som er klar for dagen og leking, sang og hopping. Her er dikt til hverdagslige ting og hendelser som rosinbolla, grøt, tannbørsting og regn. Her er også dikt om ukedagene og timer, takk-for- maten og god-natt-dikt.

Maj Elen Eriksen Sara har laget bokas glade og humørfulle illustrasjoner.

Risten Sokki er fra Kautokeino og har gitt ut flere bøker for barn og voksne på nordsamisk.

Divttat mánáide ja eará searaide. Dán girjjis čuovvut mii iđitseara movtta ja rusenbollá rusiinna, mii velohallá litna dáigeseaŋggas. Doppe lea unnavieljaš, gii muohttaga gállá ja bállá, ja Márjá, geas ii galbmo njunni, vaikko lea ge unni.

Divttat govvidit eallima árgabeaivvi fearániid. Soames háve leat bárttit, nu movt muohtastálus, go ribaha rušpenjuni garjái. Eará háve lea olmmoš ges duhtavaš, go gallás buvročovjjiin velohallá vielpá bálddas ja ráfis beassá luoitilit buvrobuoskasa. Ja go nagirčohkka lahkona, de besset mánát, lottážat, skiret ja garjját viimmat nohkkat. Dalle lea buorre diehtit, ahte nástenieida fákte sin.

ISBN: 978-82-329-0292-7. Davvi girji, 2022. 48 s. Innb. 240.- (kan kjøpes gjennom haugenbok, Gavpi og Biblioteksentralen)

Marius Horn Molaug: Veartenen vïerremes reakedsbiejjie

Sørsamisk oversettelse av Verdens verste bursdag (2016).

Radarparet Kent og Ruben er tilbake. Ruben fyller år og planlegger å arrangere en bursdagsfest. Utfordringen blir å få folk til å komme, og spesielt jentene i klassen. Derfor må Ruben og Kent sørge for å bli populære på en, to, tre, men som vanlig går ikke alt helt som planlagt. Sørsamisk tekst. Humor for mellomtrinnet.

Oversatt til sørsamisk av Ajlin Jonassen Kråik.

Reakedsbiejjie luste! Men ij munnjien. Manne gujht seekere ij guhte mov reakedsbeajjan båetieh, bielelen tjidtjebe jïh mov bööremes voelpe Kent, … Ajve naakede mij maahta biejjiem beerkedh: Tjoerem eensi lyjhkedihks sjïdtedh!

ISBN: 978-82-329-0496-9. Davvi girji, 2022. 105 s. Innb. 249.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, )

Janosch: Panama-girjje : gålmmå subttsasa Tijggarattjas ja Biernatjis

Gålmmå subttsasa guovtet guojmes, gudi duovva-dávva gávnadibá. Tjuovvola sunnuv manon Panamaj, boanndudagáv åtsåtjit, ja påvståv gávnadittjat!

Dujskagielas jårggålam julevsábmáj  Are Tjihkkom.

Her er tre bildebøker samlet mellom to permer om den trofaste, godhjertede bjørnen og den mer selvopptatte, krevende tigeren. Boka inneholder disse tre fortellingene: Med tigeren og bjørnen til Panama, Kom la oss finne ein skatt, Tigerpost. Lulesamisk tekst.. Bildebok for førskolebarn/mellomtrinnet.

Oversatt fra tysk på lulesamisk av Are Tjihkkom.

ISBN 978-82-692239-3-4. Tjihkkom Almmudahka, 2022. 141 s. Kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen.

Rauna Paadar-Leivo: Popo-bearraša fearánat álget

Familien Popovitz har flyktet fra Kola-halvøya der merkelige skapninger forstyrret familien med sin brautende oppførsel. Familien klarer å komme seg over grenseelva til vestsiden i smug, og nå har de bosatt seg ved innsjøen der det er mye røye. De må forandre navnene sine slik at de ikke blir oppdaget. De blir familen Popo og stedet blir hetende Popo-bygda.

Da barna Miko og Riina er på fisketur blir de kjent med jenta Sivi som bor under jorda. Hun forteller at de merkelige skapningene har flyttet til deres område også, men hennes familie vet hvordan de skal jage bort skapningene. Plutselig forsvinner Sivvi under jorda igjen. Miko og Riina forteller ikke om henne til de voksne, fordi de veldig gjerne vil møte henne igjen.

Rauna Padaar-Leivo er fra finske side og har tidligere gitt ut flere bøker for barn på nordsamisk. Nordsamisk tekst. For småtrinn og mellomtrinn.

Popo bearaš lea báhtaran Guoládatnjárggas gos ártegis Guržot muosehuhttet sin alla jienaineaset. Bearaš beassá suoli rádjejoga oarjjabeallái ja ássá Rávdojávregáddái. Sii fertejit rievdadit namaideaset vai eai gávnnahala. Sii šaddet Popo-bearaš ja gili namma Popo-gilli.

Oaggunmátkkis Miko ja Riina oahpásnuvvaba imaš nieiddažii Siivi gii orru balssa siste. Siivi muitala Guržot leat johtán sin báikkiin maid, muhto sii máhttet vuojehit daid eret. Siivi jávkkiha fas balsii. Miko ja Riina eaba muital su birra ollesolbmuide, go soai háliidivččiiga fas oaidnalit suinna.

ISBN: 978-82-329-0121-0. Davvi girji, 2022. 46 s. Innb. 240.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Kirsten Ahlburg: Jïengesne geerehtallame

Sørsamisk oversettelse av Kirsten  Ahlburgs Fanget på isen (2009).

Emile og Jaahke har skolefri og går ned til sjøen i snøværet. Plutselig løsner et isflak og driver av sted med de to guttene. Ingen hører at de roper om hjelp. Hva skal de gjøre?

Emile jïh Jaahke jïenge-bliehkesne gïerehtalleme. Dah guaktah mearoen gåajkoe gabpeldeminie. Dah guaktah viehkien mietie tjåårveminie. Menh ij guhte dejtie govlh. Mejtie sååjhtoe beerkesovvedh?

Oversatt til sørsamisk av Åse Klemensson. For aldersgruppen 10-14 år. Gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.

ISBN: 978-82-93403-65-7. Gïelem nasedh, 2022. 58 s. Heftet.

Booby Peers: Orbuláhtorageanta

Nordsamisk oversettelse av Orbulatoragenten (2017), tredje bok i serien om William Wenton.

Da Big Ben plutselig forsvinner, skjønner William at noe er på ferde. Men han aner ikke hva han skal gjøre når Big Ben plutselig dukker opp igjen på Instituttet, krympet til størrelsen av en melkekartong, adressert til ham. Det er åpenbart at det er noen som prøver å fortelle ham noe, men han skjønner ikke hva og hvem det kan være.

Ryktene begynner å gå om at det er selveste Orbulatoragenten som har sendt klokka til William. Og at Big Ben på ingen måte er en vanlig klokke.

Oversatt til nordsamisk av Lill Hege Anti. Nordsamisk tekst. Spenning for mellomtrinnet.

Tidligere bøker i serien: Luridiumsuola (2020) og Kryptálaportála (2021).

Máinnas máilmmi buoremus kodačoavdi birra joatkašuvvá.

Vuos heaitá Big Ben vázzimis. Ja de ihtá imašlaš Orbuláhtorageanta. Manne son háliida Williama ságaide? Ja mii lea rievtti mielde orbuláhtor?

Váralaš čiegusvuođat ja gosii veadjemeahttun kodat doalvvuhit Williama fas váralaš mátkái.

ISBN: 978-82-329-0491-4. Davvi girji, 2022. 192 s. Innb. 262.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen )

Berit Kristine Andersen Guvsám: Nuvtaga

Samene har fra gammelt av brukt materialer fra naturen. Leggskinn har vært brukt til skinnskallesying. Det er ulike måter å sy skinnskaller på.

I denne læreboka på lulesamisk lærer man hvordan velge materiale, tilberede det og hvordan sy tradisjonelle lulesamiske skinnskaller.

Boka er skrevet for elever på videregående skole, men passer også for andre som er interessert i å lære å sy tradisjonelle lulesamiske skinnskaller.

Gitt ut i serien Duodje.

Sáme li dålutjis ávkástallam ábnnaijt luondos. Gábmasijt li aneduvvam nuvtagassán. Juohkka guovlon Sámen li sierralágasj vuoge nuvtagijt goarrot.

Duodjegirjen åhpa gåktu ábnnasijt válljit, merustallat ja dilkkot, ja gåktu goarrot julevsáme árbbedábálasj nuvtagijt.

Duodjegirje l vuostatjin dunji gut la duodjeåhpadusán joarkkaskåvlån, valla aj hiehpá iehtjádijda gudi berusti ja sihti julevsámij árbbedábálásj nuvtagijt goarrot.

ISBN: 978-82-329-0047-3. Davvi girji, 2022. 58 s. Innb. 250.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Religions around the Arctic: Source Criticism and Comparisons

På et seminar avviklet ved universitetet i Bergen i 2018 var lærde fra Danmark, Finland, Norge  og Sverige samlet for å presentere og diskutere forskjellige former for kildekritikk og sammenligninger med eksempler fra Arktis og subarktiske regioner av Eurasia og Nord-Amerika. Et utvalg av foredragene som ble holdt på dette seminaret er nå publisert i dette nummeret.

Håkan Rydving, og Konsta Kaikkonen er redaktører. Engelsk tekst.

At a seminar at the University of Bergen, Norway, in September 2018, scholars from Denmark, Finland, Norway, and Sweden presented and discussed various forms of source criticism and comparison with examples from the Arctic and Sub-Arctic regions of Eurasia and North America. A selection of the papers read at the seminar are published in this volume.

Each of the chapters in the first part compares local phenomena from two or more cultural contexts.

The second part gives examples of different forms of source criticism in the analysis of indigenous Sami religion. The functions of a newly found ritual drum is discussed in relation to contemporary written sources (Dikka Storm & Trude Fonneland), the court proceedings from a witchcraft trial in 1692 is discussed with the help of Gérard Genette’s category ‘voice’ (Liv Helene Willumsen), and a content analysis of an introduction to indigenous Sami religion shows that the editor added text of his own to the original manuscript (Konsta Kaikkonen).

In the third part, the area is widened to other parts of the Arctic. Here, a selection of theoretical perspectives is used to illuminate local empirical material. They give examples of how Native North American bear rituals and sweat bath traditions can be analysed with the help of an ecology of religion model and ritual theories, respectively (Riku Hämäläinen), of how Soviet researchers used the concepts of ‘spirits’ and ‘gods’ when they analysed the world view of the Nganasan (Olle Sundström), and of how representatives of academia have been instrumental in the ‘finding, claiming, and authorizing’ of Sakha religions (Liudmila Nikanorova).

ISBN: 978-91-7635-183-3. Stockholm University Press, 2022. 292 s. Heftet. (kan også kjøpes gjennom Adlibris)/E-pub: 978-91-7635-181-9. PDF: 978-91-7635-180-2

Lena Lindahl: Gáffedorski

Nordsamisk oversettelse av Kaffetorsken (2020).

Tora er 10 år og kan få til hva som helst. Det sier i hvert fall mamma. Tora vil være viktig, like viktig som de voksne. Hvis hun fanger en torsk på over 30 kilo vinner hun heder og ære – og kaffe som er så sterk at den gjør tanken klar som en glassmanet!

Småunger har ikke noe ute på havet å gjøre, sier fiskerne, men Tora fnyser. Når startskuddet går for Lofotfisket, kjemper alle om å dra i land den største torsken. Tora tar lillebåten, og går for selveste kaffetorsken. Men havet er vilt og hindrene mange.

Kaffetorsken handler om å utfordre seg selv og samtidig innse hvor liten man er i møte med naturen. For kan man få til absolutt hva som helst bare man vil det nok?

Illustrert av Endre Skandfer. Oversatt til nordsamisk av Ellen Sara Buljo Eira.

Tora lea logi jahkásaš ja máhttá vaikko maid. Nu dadjá goit eadni. Tora háliida leat ávkkálaš, nugo ollesolbmot. Jus son goddá dorski mii deaddá badjel 30 gilo, de son eámiduvvo – ja gáfe mii lea nu garas ahte nagoda smiehttat. Čivggain gal ii leat earáin meara alde, dadjet guolásteaddjit, muhto Tora gal ii beroš das. Go lofuohtabivdu álge, de de buohkat gilvalit stuorámus dorski goddit. Tora váldá unna fatnasačča ja vuolgá gáffedorski oaggut. Muhto mearra lea márrá ja hehttehusat leat máŋga.

Gáffedorski lea dan birra ahte duostat hástalit iežas, ja seammás dovddastit ahte luonddu fámut leat gievrrat. Sáhttá go nagodit vaikko maid, jus beare doarvái ollu háliida?

ISBN: 978-82-329-0492-1. Davvi girji, 2022. 60 s. Innb. 249.- (Kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen )